Oversikt over innholdet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt over innholdet"

Transkript

1

2 Oversikt over innholdet Innledning side 3 Fiskearter heftet omtaler side 4 Leveområder side 6 Vassdrag side 8 Forbedring av leveområdene side 10 Utsetting side 12 Utfisking side 14 Vandringshindre side 16 Gyteplasser side 17 Her kan du få hjelp side 18 Aktuelle bøker å lese side 19 Sjekkliste for arbeid med fiskestell side 20 Heftet er et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonene Norske 4H og Norges Jeger- og Fiskerforbund, og er produsert med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er i første rekke ment å være et idehefte for arbeid med fi skestell i lokalområder. Til fi skestellheftet er det også laget en veileder. Veilederen er ment som et hjelpemiddel for de som skal arbeide med barn og unge som er interesserte i å arbeide med fi skestell. Copyright : Norske 4H og Norges Jeger- og Fiskerforbund Manus ved: Svein Åge Jakobsen, Norske 4H Tor Danielsen, Norske 4H Øyvind Fjeldseth, NJFF Illustratør: Tommy Gustavson Layout: Svein Åge Jakobsen, Norske 4H Trykk: Lobo Grafiske Opplag: eks. ISBN Side 2

3 Å fiske er spennende, men noen ganger må vi gjøre noe for at vi skal få fisk - både store og små Hei du fiskeinteresserte ungdom. Vi håper at heftet skal kunne skape interesse for å arbeide med fiskestell! Heftet er ikke en lærebok, men et lite tipshefte. Heftet beskriver en del fisketiltak som kan være med å bøte på problemer og øke fiskeproduksjonen. Det finnes mange gode bøker om fisk og fiskestell, der kan du finne mer inngående fagstoff. Men vi håper at du, etter å ha lest dette heftet, blir inspirert til å være med på å ta vare på bekker, elver og fiskevann. Har du lyst til å arbeid med fiskestell? Flott! Å drive fiskestell krever kunnskap og erfaring. Har du ikke det, kan du få det ved å bli med på andres fiskestellprosjekter. Kontakt kommunen, den lokale jeger- og fiskerforeningen, utmarkslaget eller grunneierlaget, kanskje har de prosjekter du kan bli med i. Fiskestell er et mangfoldig begrep. Alt fra store prosjekter innen biotopforbedringer i elver der en benytter gravemaskiner og lignende, til rydding av søppel og skitt i bekken. Vi har ikke tatt for oss alle mulige fiskestelltiltak som kan gjøres, men du vil finne noen av de vanligste metodene her. Vi har også laget en sjekkliste som kan være grei å følge i arbeidet med fiskestell (siste side). Bak i heftet (side 18) finner du adresseliste til begge organisasjonene, også i fylket der du bor. Vi har også lagt ved viktige adresser som du kanskje må kontakte før du starter arbeidet med fiskestell. Fiskestell går ut på å finne ut hva minimumsfaktoren i fiskeproduksjonen er, og sette inn tiltak som bedrer forholdene. Enten det er utfisking i overbefolkede vann, utsetting av fisk eller fjerning av vandringshindringer i gytebekken. Side 3

4 I Norge har vi 41 arter i ferskvann. Av disse er det 39 som gyter i ferskvann, og 2 som gyter i saltvann. I dette heftet er det ikke plass til å omtale alle, men viktige arter med stor utbredelse er tatt med. Viktige fritids-fiskearter som ørret, røye, harr og abbor er med. Disse finnes i store deler av landet vårt, og er de artene som det kanskje er mest aktuelt å drive fiskestell for. Av de nevnte arter er ørret den aller viktigste. Vi har i tillegg tatt med ørekyte, en art som er en stor konkurrent til de mer matnyttige fiskearter. Vil du vite mer om de ulike artene kan du se om du finner en bok om fisk på biblioteket eller i bokhandelen. Fire aktuelle fiskearter å drive fiskestell for ØRRET - vår vanligste ferskvannsfisk (Salmo trutta) Ørret forekommer i de fleste norske elver og vann. Den forekommer i forskjellige former, ofte med store variasjoner i utseende, størrelse og levevis. Vi skiller mellom fire hovedtyper: bekkeørret, innsjøørret, elveørret og sjøørret. De tre første typene lever hele livet i ferskvann, mens den fjerde er anadrom dvs. fødes i ferskvann og tilbringer mye av livet i saltvann. Ørreten vandrer om høsten opp i elver og bekker for å gyte. Yngelen tilbringer ofte to til fem år i rennende vann, før den går ut i vannet eller innsjøen hvor den vokser seg større. Sjøørreten vandrer ut i saltvann i stedet for ferskvann. Både ferskvannsørret og sjøørret vender som kjønnsmoden fisk tilbake til sitt fødested for å gyte. Ørreten lever av insekter, snegler og krepsdyr, men stor ørret er en utpreget rovfisk. Tiden for gyting varier mye. Avhengig av hvor i landet en befinner seg, gyter ørret fra begynnelsen av september og utover høsten, men det finnes også bestander som gyter etter jul. Ørreten i Mjøsa kan bli opptil 18 kg. Ørreten kan bli over 20 år. Ørret fiskes med flue, sluk og agn. ABBOR - markfiskernes spesielle venn (Perca fl uviatilis) Abboren er lett å kjenne på sine karakteristiske fargetegninger, piggete ryggfinne og sin høye kroppsform. Den finnes på Østlandet sørover mot Lindesnes, i enkelte vann i Nordland og Troms og det meste av Finnmark. Den stiller små krav, og finnes i nesten alle typer vann. Abboren er en relativt stasjonær stimfisk. Den legger mange egg som overlever godt. Dette gjør at abboren i mange vann danner svært småvokste bestander, «tusenbrødrebestander», pga. at det overlever for mange yngel i forhold til mattilgangen. Abboren lever som regel i tilknytning til strandsonen. Den er en god matfisk. Abboren lever av mange forskjellige næringsdyr, både insekter og andre fisker. Abbor fiskes med agn og sluk, sporadisk også med flue. Side 4

5 RØYE - fjellets fisk (Salvelinus alpinus) Røya er vår mest fargerike laksefisk, med utbredelse i det meste av landet. Den forekommer i flere former, bl.a. som dvergrøye, innsjørøye og sjørøye. Valg av livsstrategi (med livsstrategi menes det om røya velger å bli kjønnsmoden som relativt småvokst eller stor, om den skal leve hele livet i ferskvann eller om den skal tilbringe noen uker i sjøvann) i vassdrag er komplisert, men mattilgangen i de to til tre første leveårene er nok avgjørende for valg av strategi. Sjørøye tilbringe om lag fire - syv uker om sommeren i saltvann, før de vender tilbake til elva. Alle vender tilbake, også de som ikke er kjønnsmodne. Innlandsrøye har en tilbøyelighet til å danne såkalte «tusenbrødrebestander» om det er stor næringskonkurranse (mange røyer og lite mat). Om røya lever i vann der også ørret finnes, forsterkes forholdet om det fiskes for hardt etter stor ørret. Stor ørret er ofte en effektiv bestandsregulator ved at den spiser mindre fisk. Røya lever av bunndyr, men stor røye kan også ta små fisk. Røya gyter som oftest i innsjøer, men gyting i elver og bekker forekommer også. Den gyter seint på høsten. Røya fiskes med flue, sluk og agn. HARR (Thymallus thymallus) Harren hører til laksefiskene og er blant de ferskvannsfisker som kom først til Norge etter issmeltingen. Den har etablert seg i de østlige delene av landet vårt og er en populær sportsfisk. Harren er lett gjenkjennelig pga. sin høye ryggfinne og sine relativt store skjell. Den er først og fremst en elvefisk, men forekommer også i innsjøer. Det har vist seg at harr er følsom i forhold til vassdragsregulering og kan mer eller mindre forsvinne fra de store vannmagasinene. Dette skyldes i hovedsak at harren gyter på veldig grunt vann og at gytestrekningene blir gjort utilgjengelig gjennom reguleringen. Harr lever av bunndyr, plankton og landinsekter. Harr fiskes med flue, sluk og agn. Og en å drive fiskestell «mot» ØREKYT - liten, men farlig (Phoxinus phoxinus) Ørekyta er vår minste karpefisk. Den finnes i Sørøst- Norge til Dovre, noen steder i Nord-Trøndelag og i Troms og Finnmark. Den gjør ofte stor skade, fordden kan beite ned næringsgrunnlaget for de andre fiskeartene. Den gyter i juni - juli og blir opptil 15 cm. Den har blitt spredd til mange nye vann, fordi sportsfiskere har brukt ørekyta som agn og har sluppet de gjenværende levende ut etter fisketuren. I enkelte tilfeller har det under utsetting av ørret fulgt ørekyte med på lasten. Side 5

6 Leveområdene De forskjellige artene har ulike krav til leveområdene sine. Innenfor en art kan fisk i ulik alder ha ulike krav til leveområde. Eks. når ørretyngelen lever på bekken har den andre krav til leveområde, enn den har når den har gått ut i innsjøen for å vokse. Fiskestell Fiskestell går ut på å bedre leveområdene slik at fisk i alle aldre skal få oppfylt sine krav til leveområde. Det er derfor viktig at den som skal arbeide med fiskestell setter seg godt inn i fiskens krav til leveområde, og hvordan disse kravene er oppfylt. Jo flere arter, dess mer komplisert blir arbeidet med fiskestell. Side 6

7 Mange arter ulike krav til leveområdet De forskjellige fiskeartene har ulike krav til leveområde. Noen trives i rennende vann, andre i tjern og innsjøer. Noen krever krystallklart vann, mens andre ikke er så nøye på det. Likt for alle er det at de trives best der det er rent vann, mye mat og gode gjemmeplasser. Selv om ikke alle fiskens krav til leveområde er helt oppfylt, kan fisken leve der. Den blir kanskje ikke så stor, og det er kanskje ikke så mange som det kunne ha vært der. Dette kan vi gjøre noe med! Vi kan hjelpe fisken til å få det bedre på disse stedene dette kalles å drive fiskestell! Side 7

8 Plass til liten og stor Målet med de fleste tiltakene er å gjenskape gode leveområder for fisk i alle størrelser. Du vil finne flere forslag på aktuelle ting å gjøre bak i heftet. Det kan ofte være så enkelt som å legge ut noen større steiner i bekken, eller flytte litt på de som allerede er der (biotopjusteringer). Dette gjøres for å skape mer variasjon, med flere skjuleplasser og mer gunstige vannstrømninger der fisken kan oppholde seg. Slike tiltak krever tillatelse og nøye planlegging, så det lønner seg å få litt hjelp av noen voksne. Fisk er viktig for sitt miljø! Fisk er viktige organismer i naturen slik vi kjenner den. Blir fisken borte vil dette få betydning for det miljøet som blir igjen. Fisk blir spist av andre, (øyenstikkernymfer, gjedde, hegre og mink). Samtidig som fisk selv spiser andre, både insekter, krepsdyr og annen fisk. Noen karpefisk spiser til og med planter. Siden de er nokså store i forhold til annet dyreliv i vannet er det vanligst at de spiser andre, snarere enn at de blir spist selv. Fisk holder ofte andre dyregrupper i sjakk. Forbedring av leveområdene Dårlige leveområder kan vi kanskje gjøre noe med! Først må vi finne ut om det er dårlige forhold fra naturens side, eller om det skyldes noe vi mennesker har påført naturen. Er det noe vi mennesker har påført naturen, bør vi vurdere om det er mulig å tilbakeføre bekken/innsjøen til slik den var før ødeleggelsen. Dette må planlegges! Husk at det ikke uten videre er lov til å grave eller foreta andre endringer. Vi må ha tillatelse fra den som eier retten til vannet, og vanligvis også tillatelse fra høyere hold. Kontakt fiskeforvalteren i fylket ditt og spør. Fiskeforvalteren holder til på Fylkesmannens miljøvernavdeling. Side 8

9 Fisken er der du bor Renner det en elv eller ligger det en innsjø i nærheten av der du bor, er det som oftest fisk der også. Der det er fisk kan vi som oftest fiske. Fiske er en av de viktigste fritidssyslene vi har. I tillegg til at det er moro, høster vi samtidig av naturens overskudd. Side 9

10 Strømknusere Både ved bygging av terskler, strømkonsentratorer og strømstyrere vil det oppstå sterkere strømmer på stedet der mesteparten av vannet renner ut. For å unngå at elvas graving får utilsiktet virkning, bør gravingen begrenses. Dette kan gjøres ved å sette ut grupper av stor stein. Steingruppen vil smuldre opp vannet og redusere graveeffekten. Steingruppen gir også mange fine skjule- og standplasser. Terskler Terskler skaper større vannflate i bekken, og senker vannhastigheten i kulpen som dannes. Dette liker spesielt mindre ørret. Dette kan være et godt tiltak i strie bekker med liten vannstand, slik at ørretungene har leveområder selv når det går svært lite vann i bekken. Strømkonsentratorer og strømstyrere I mange bekker er vannstrømmen lite variert og elveløpet rett. Strømkonsentratorer bryter opp dette mønsteret og skaper variasjon. Strømstyrerne har som oppgave å styre strømmen fra en elvebredde til den andre. Setter en ut flere slike, vil en kunne styre strømmen fra side til side. Begge disse tiltakene skaper bakevjer, kulper og overheng og derigjennom nye stand- og skjuleplasser for fisk. Side 10

11 Forurensning Forurensning har gjort at det i mange bekker er dårlige kår både for småørreter og gytefisk. Her kan utsetting være et tiltak for å få fisk tilbake i bekken, men vi bør først prøve å få slutt på den forurensningen som foregår. Utslipp av kloakk, silosaft og annen forurensning er skadelig for det naturlige miljøet i vannet. Det er derfor viktig å være observant og ikke godta at det naturlige livet i vannet drepes, fordi noen ikke vil sende kloakk og andre forurensningskilder til rensing. Søppel Et av de enkleste tiltakene vi kan gjøre langs bekker og innsjøer er å plukke søppel som ligger i eller ved vannet. Dette er fint dugnadsarbeid en forsommerkveld, med kakao og pølser til. Side 11

12 Sur nedbør Sur nedbør har gjort at det mange steder ikke er god nok vannkvalitet, noe som igjen medfører at elva/bekken ikke kan brukes som gytested. I sure bekker og innsjøer blir det i dag i mange tilfeller kalket for å gjøre det levelig for fisk. Dessverre er det relativt få bekker som kalkes selv om innsjøen kalkes. I slike tilfeller er eneste mulighet å sette ut fisk i innsjøen. I den sener tid har en lagt større vekt på å kalke hele vassdraget. Elfiske Elektrisk fiskeapparat bruker vi for å sjekke om det er tilstrekkelig med yngel og småfisk til stede i bekken. Vi bruker også elektrisk fiskeapparat for å sjekke om de utførte tiltakene har gitt ønsket effekt. For å bruke elektrisk fiskeapparat må en ha tillatelse fra fiskeforvalteren. Å bruke elektrisk fiskeapparat er forbundet med fare, derfor må en alltid være minst to når en bruker apparatet. Elfiske er bare for voksne. Om dere trenger å elfiske som en del av prosjektet deres, må dere kontakte noen som har tillatelse til å drive elfiske. Side 12

13 Utsetting Det kan være mange årsaker til at vi vurderer å sette ut fisk. Uansett må vi vurdere nøye om det faktisk er behov for det, eller om det er andre tiltak vi kan gjøre. For å sette ut fisk kreves det tillatelse fra både grunneiere og Fylkesmannen. Ta kontakt og forhør deg med fiskeforvalteren i fylket ditt. Stamfiske Å fiske stamfisk vil si at vi fanger fisk fra en bestemt lokalitet, tar vare på rogn i klekkeri, og setter fisken tilbake til den samme lokaliteten, som en-, to- eller treåringer. Stamfiske drives for at vi i så stor grad som mulig skal få stedegen settefisk fra vassdraget, og dermed slippe å innføre «fremmed» fisk. Er du heldig kan du kanskje få være med noen voksne for å fiske opp de kjønnsmodne fiskene som gir opphavet til den fisken som siden skal settes ut. Da tar de opp fisk og klemmer ut rogn fra hunner og befrukter det med melke fra hannene. Siden blir eggene lagt inn i klekkeriet, der eggene klekker og yngelen vokser opp til den settes ut i naturen igjen. Side 13

14 Utfisking Det er vanlig at det kan bli for mange fisk i en bekk eller en innsjø. Det kan være mange årsaker til det, men ofte skyldes det at det er veldig gode gytemuligheter og oppvekstforhold i bekken eller i selve innsjøen. Derfor ser vi at abbor og røye som gyter i innsjøene danner tette bestander (tusenbrødrebestander). For å bedre på denne situasjonen kan vi drive med utfisking. Det vi ønsker med utfiskingen er å få færre, men større fisk. Tynningsfiske må vi ofte fortsette med for å opprettholde den ønskede størrelsen på fisken. Mange ganger opplever vi allikevel at det etter utfisking blir flere ganske store fisker som spiser sine mindre slektninger i så stort omfang at de selv står for «uttynningen». Uansett må vi følge situasjonen i innsjøen nøye, slik at bestanden ikke faller tilbake til det nivået den lå på før utfiskingen startet. Abbor For å redusere antallet abbor er den vanligste metoden å bruke ruser og/eller oppsuging/fjerning av rogn. Rusefisket foregår fra isen går og om lag en måned fremover. Alt du trenger er hønsenetting og ståltråd. Inni rusa henger du litt blank aluminiumsfolie for å vekke abborens nysgjerrighet. Side 14

15 Røye Utfisking av røye gjøres best med teiner/ruser, men finmasket garn kan også benyttes. Ved teinefiske benyttes det fôr inni. Best fungerer kasein (ostestoff) eller torskerogn. Teinefiske etter røye kan også foregå om vinteren. Dersom dere vurderer garnfiske, husk at det er mye jobb med å ta ut fisken. Et godt tips er å benytte en stor heklenål eller en syl når fisken skal tas ut av garnene. Best resultat oppnås ved fiske på gytegrunnene. Ørret Utfisking av ørret skjer best med bruk av finmaska garn. Husk heklenål eller syl til hjelp under uttaking av fisk. Effektivt er det også å redusere gytemulighetene for fisken. Det kan gjøres ved å stenge hele eller deler av gytebekken med et vandringshinder. Ørekyte Ørekyte fiskes best ut ved bruk av teiner/ruser egnet med for eksempel loff. Husk at ørekyta er liten, du trenger derfor fine masker i nettingen. En fin ruse lager du av et helt plastrør (som synker) med trakt og ende av fin netting. Inni det svarte røret føler ørekyta seg trygg og har derfor lettere for å gå inn. Side 15

16 Vandringshindre og gyteplasser Fisk svømmer den flyr ikke selv om både ørret og laks kan ta seg ett og annet lufsprang på sin vandringsvei. Flere arter vandrer, og er i stor grad avhengig av det for å opprettholde en god bestand. Først og fremst vandrer de når de skal gyte, eller når de vil vandre til eller fra et sted med mye mat. Hvor langt de kommer oppover i bekker og elver avhenger av størrelsen på de hindringer de møter underveis. Vi kaller dette for vandringshindre. Det kan dreie seg om en foss, men det kan også være et rør som er klønete plassert under veien som krysser bekken. Kulverter Kulvert er et av de inngrepene som har ødelagt flest vandringsveier for fisk. Spesielt gjelder det de kulvertene hvor vannet har fått fritt fall i utløpet. Disse er det nesten umulig for en ørret å komme seg gjennom. Dersom fallet ikke er for høyt, kan vi bøte på problemet ved å lage en terskeldemning slik at vannspeilet under kulverter heves tilstrekkelig. Dette kan også gjøres der det ligger store steiner osv. som hindrer at fisken kan passere. Gjengroing Gjengrodde bekker kan være et alvorlig hinder for fiskens vandring. Det er relativt enkelt å rette på dette problemet, men det er tungt arbeide som kanskje til og med krever at det brukes maskiner. Side 16

17 Gytegrus Mange arter, slik som ørret, røye og harr, graver ned eggene sine i grusen på elvebunnen. For at for eksempel ørreten skal lykkes med gytingen er den avhengig av at det er egnede gytesteder, og at egg og yngel overlever. I bekker der det er mangel på gytegrus, kan vi legge ut grus og stein av passelig størrelse. For ørret er grus på størrelse med valnøtter fint. Det er en fordel at det er stor variasjon i grusstørrelse, gjerne fra grov sand og opp til steiner på fem til ti cm i diameter. Har du mistanke om at det er for få gyteplasser i bekken, må du få noen som har greie på dette til å vurdere om dine antakelser er riktig. Du må søke om tillatelse til å legge ut gytegrus. Det skal ganske mye grus til, så det er best å alliere seg med flere. Kantvegetasjon Plantene langs bekken er med på å binde jordsmonnet sammen, slik at vannets krefter i mindre grad får anledning til å grave i kantene. Viktigst er det imidlertid at plantene indirekte gir liv i bekken. Både fordi løv og annet biologisk materiell som faller i vannet gir næring til fiskens byttedyr, og fordi trær og høyt gras gir skygge til bekken og skjul for fisken. Skygge gjør at bekken holder jevnere temperatur over døgnet det liker fisken. Der det ikke finnes kantvegetasjon må vi sørge for at det får vokse opp nye trær og busker. Side 17

18 Her kan du få hjelp Vi har flere ganger henvist til fylkeskontorene til våre organisasjoner. Der vil du få både hjelp og kontaktpersoner. Kanskje vet de om pågående prosjekter som dere kan bli med i, eller prosjekter som er under planlegging. Kommunen har som regel også god oversikt over hva som skal til i prosjekter innen fiskestell, og oversikt over prosjekter som er under planlegging eller som allerede er igangsatt. Du vil kunne få både hjelp og veiledning videre. Nedenfor har vi laget ei liste med aktuelle kontakter. Egen kommune miljøvernsjefen, teknisk etat Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkesmennenes landbruksavdeling Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Vassdragsavdelingen Ulike organisasjoner, lokalt, regionalt: Fylkesveterinær Ulike konsulentfirmaer Utmarkskontorene Norges bondelag Norges Skogeierforbund Organisasjonsopplysninger Norske 4H Norges Jeger- og Fiskerforbund Hjemmesider: Tlf.: sekretariatene Fylke 4H-kontorer NJFF-kontorer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Side 18

19 Aktuelle bøker å lese De ulike fiskeartene Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN Vannkjemi/forurensning Økland, J Våre innsjøer og elver. Universitetsforlaget, Oslo. Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN Norges Jeger- og Fiskerforbund Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Analyse av fiskebestanden Økland, J Våre innsjøer og elver. Universitetsforlaget, Oslo. Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN Norges Jeger- og Fiskerforbund Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Utfisking Red. Borgstrøm, R., Jonsson, B. og L`Abée-Lund, J. H Ferskvannsfisk. Norges forskningsråd. Norges Jeger- og Fiskerforbund Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Utsetting Borgstrøm, R., Jonsson, B. og L`Abée-Lund, J. H Ferskvannsfisk. Norges forskningsråd. Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN Norges Jeger- og Fiskerforbund Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Biotopjusteringer Norges Jeger- og Fiskerforbund Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Vandringshindre Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN Norges Jeger- og Fiskerforbund Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. Tilrettelegging Red. Borgstrøm, R. og Hansen, L. P Fisk i ferskvann. Landbruksforlaget, Oslo. ISBN Norges Jeger- og Fiskerforbund Fiskepermen. Fås kjøp hos NJFF. E. Degersman, P. Nyberg, I. Næslund, D. Johanson. Ekologisk Fiskevård. Sportsfiskarna ISBN (Bestilles fra Sveriges Sportsfiske. och Fiskevårdsforbund) Side 19

20 Sjekkliste for fiskestellarbeid - har du husket å... Sjekklista er laget for å være et hjelpemiddel for arbeid med fiskestell Sjekklista vil sikkert ikke inneholde alle spørsmål som en i arbeidet med fiskestell kan komme bort i, men de viktigste elementene finner dere her. Bruk dette som et utgangspunkt. Type prosjekt: Fiskestellarbeidet planlegges i: Vann/innsjø Bekk Elv Vann m. gytebekk Prosjektet: Prosjektbeskrivelse og samarbeidspartnere: Kreves det planlagte arbeidet en prosjektbeskrivelse: Trenges det hjelp fra andre til prosjektet: Ja Nei Må finne ut Tillatelser: Prosjektet krever tillatelser og følgende skal motta søknad om slike: Søknad til Sendt Fått tillatelse Grunneier: Kommunen: NVE: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Gjennomføring av prosjektet: Nødvendig utstyr: Samarbeidspartnere: Ja Nei Må låne Har fått låne Må leie inn Dokumentasjon: Å dokumentere det arbeidet som blir gjort er både fornuftig, morsomt og i mange tilfeller vil det bli stilt krav om det. Før tilstand dokumentert i søknad: Dokumentasjon underveis i prosjektet: Dokumentasjon av det ferdige prosjektet: Ja Nei Bilder Tegning/skisse

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

FISKE I ALASKA. XXL Adventure AS adventure@xxl.no Tlf: 24 08 40 34 eller 23 17 70 33 Mobil 918 24 405 Pb. 353 Alna 0614 Oslo www.xxladventure.

FISKE I ALASKA. XXL Adventure AS adventure@xxl.no Tlf: 24 08 40 34 eller 23 17 70 33 Mobil 918 24 405 Pb. 353 Alna 0614 Oslo www.xxladventure. FISKE I ALASKA Reis med oss til Chunilna Creek, en av de beste elvene i hele Alaska! Denne elven er vår Alaskaguide s favorittelv. Vi har fått lov til å ta med våre kunder til guidens hytte langt oppe

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Informasjon om naturstien

Informasjon om naturstien Informasjon om naturstien Velkommen til natursti med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Gjennom denne løypa håper vi du kommer på mange poster du finner passe utfordrende. Opplegget er laget med to

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

Rapport El-fiske

Rapport El-fiske Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende

Detaljer

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Restaurering av vassdrag Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Bakgrunn fra biotoptiltak til helhetlige planer og restaurering Hvordan noen eksempler Erfaringer Litt reklame for Vassdragshåndboka

Detaljer

Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF

Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF NAF - Norges Automobil-Forbund 02.11.2010 1 Undersøkelse om salting NAF har over 500.000 medlemmer Ca.

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold

Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørret og sjørøye konferanse i Tromsø 25 og 26 mai 2018 Fra forskning til verdiskapning Forskning og

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE

KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE KJFF Fritidsfiske / Sportsfiske Fiske med stang eller håndsnøre ANTALL FRITIDSFISKERE Antall fritidsfiskere

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Vann i rør Ford Fulkerson method

Vann i rør Ford Fulkerson method Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp

Detaljer

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes

Detaljer

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland Miljøkoordinator Region midt Fagtreff 04.11.2014: Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan blir elvemusling fulgt opp i NVEs saksbehandling? Pernille Bruun og Kirsten Marthinsen TBM og KSK Disposisjon Konsesjonsbehandling Undersøkelser Eksempler på

Detaljer

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon Fiskesesongen 2013 Kontaktinformasjon Navn E-mailadresse Telefon Thorleif Brandskogsand, leder t.brand@online.no 916 22 715 Tor Hågbo, nestleder torhagbo@frisurf.no 952 42 120 Johan M. Olsborg, sekretær

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer