7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting"

Transkript

1 7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72

2 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva i Ryfylke. Først i 1920-årene ble fiskedøden satt i sammenheng med surt vann, da det ble meldt om fiskedød i klekkerier på Sørlandet (Dahl 1926). I samme tidsperiode begynte også nedgangen i laksefisket å bli merkbar (Dahl 1927), se figur 1. I og 60- årene ble fiskedøden for alvor et problem (Dannevig 1959). TONN Figur 1. Laksestatistikk for perioden Årlig fangst i tonn for sju sørlandselver er sammenliknet med fangst i 68 andre elver i Norge (Fra: Leivestad et al. 1976) I 1972 ble det startet et omfattende forskningsprosjekt for å studere sur nedbørs virkninger på skog og fiske (SNSF-prosjektet). Prosjektet drev omfattende kartlegging av fiskestatus i Sør-Norge. 73

3 I følge de resultater en kom fram til gjennom SNSF-prosjektet, ser fiskedøden ut til å ha vært relativt beskjeden fram til ca (Sevaldrud og Muniz 1980), se figur 2. I perioden endret dette bildet seg ved at det ble registrert omfattende fiskedød i de 4 sørligste fylker. Fra 1960 og fram til i dag har forsuringen økt i omfang. Av 2800 utvalgte aurebestander var 200 tapt i 1940, mens hele 1450 var tapt i Av de resterende var 760 bestander tynne og i rask tilbakegang. Figur 2. Tap av aurebestander i et utvalg innsjøer i de fire sørligste fylkene i Norge i perioden (Fra: Sevaldrud og Muniz 1980) Et landsareal på km 2 var praktisk talt fisketomt på midten av 1970-tallet, se figur 3. I ytterligere km 2 var bestandene på retur. 74

4 Figur 3. Områder med forsuringsskader pr (Etter: Sevaldrud og Muniz, 1980 og oppdatering) 75

5 Årsaken til at fisk dør i forsurede områder skyldes at surt vann inneholder aluminium i store mengder. Ved sur nedbør løses aluminium fra jordsmonn og berggrunn. Oppløst aluminium er meget giftig i surt vann. Dette ble vist omkring 1980 (Driscoll et al ) Et komplisert element er at aluminium kan bindes til organisk stoff oppløst i vannet (Driscoll et al. 198O, Hindar 1986) slik at det ikke er noen entydig sammenheng mellom surhetsgrad og fiskebestand. Rosseland og Skogheim (1984) viste at smolt av laks er mest sensitiv sammenlignet med forskjellige årsklasser av andre laksefisker. Dødeligheten økte med økende konsentrasjon av aluminiumshydroksider. Etter at SNSF-prosjektet ble avsluttet i 1980, ble det satt i gang et overvåkingsprogram for å holde kontinuerlig oversikt over forsuringsutviklingen og dens skadevirkninger. Dette arbeidet koordineres av Statens forurensningstilsyn (SFT) og omfatter både kjemisk og biologisk overvåking. Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for den vannbiologiske overvåkingen. Likeledes blir transport og nedfal1 av forsurende forbindelser og andre omponenter i luft målt. Ved oppdateringsundersøkelsene i 1982 (SFT 1983) viser det seg at det forsuringsskadde arealet i Buskerud fylke var økt med 20%. Ved oppdateringsundersøkelsene for Aust- og Vest-Agder i 1983 (SFT 1984) var status at 73% av aurebestandene og 43% av abborbestandene var tapt, se figur 4. I perioden 1974/ var 30% av gjenværende aurebestander og 12% av gjenværende abborbestander gått tapt. I 1986 ble det gjennomført en vannkjemisk undersøkelse i regi av NIVA av over ett tusen innsjøer i Norge. Undersøkelsen tar sikte på å vise forsuringsstatus. Rapport fra disse undersøkelsene foreligger ennå ikke. Forsuring og fiskedød viser en klar sammenheng i tid og sted med utslipp av svovelholdige gasser i Øst- og Vest-Europa (Wright 1983). Den eneste måte å stoppe den forsuringen som skyldes luftforurensninger, er en reduksjon i utslippene av slike stoffer. Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å trekke flest mulige land med i forpliktende samarbeid om utslippsreduksjoner. Kalking Det var først på 1980-tallet at kalking av surt vann fikk et visst omfang. Kalk ble imidlertid brukt i klekkerier allerede i 1920-årene (Sunde 1926), da surt vann ble avsyret med filtere av skjellsand. Skjellsand og kalksteinsgrus ble også lagt ned i gytegrusen for å bedre overlevelsen på rogn gjennom den kritiske snøsmeltingsperioden om våren (Dannevig 1938). Kalk avsyrer vannet slik at aluminium ikke lenger virker giftig for fisk. Dessuten tilføres kalsium som reduserer salttapet hos fiske i surt vann. De tidlige kalkingstiltakene viser at en allerede dengang var oppmerksom på at rogn og yngel var sterkt utsatt, I og 70-årene ble de såkalte kalkbrønner introdusert (Kalleberg 1976). Prinsippet her er at kalken males ned til fine korn og løses opp inne i brønnen før den føres ut i bekken. Innsjøkalking med kalkmel ble også introdusert i denne perioden. Flere lag og foreninger har klart å organisere dette kalkingsarbeidet slik at fritidsfisket er opprettholdt. Kalking fra til 1983 var overveiende basert på dugnadsarbeid. Selv om enkelte lag og foreninger brukte maskinelt utstyr til å transportere kalk innover i marka, var stor manuell arbeidsinnsats et typisk trekk. Etter hvert som alvoret i forsuringssituasjonen ble klarlagt kom det krav om stadig innsats for å berge sure vann og elver i Sør-Norge. Den storstilte og vellykkete svenske satsingen på kalkingstiltak på slutten av 1970-åra, gjorde også sitt til å aktualisere vassdragskalking i Norge, og at norske miljøstyresmakter gikk inn for stadige bevilgninger til slike tiltak. I 1979 satte direktoratet igang et forsøks- og forskningsprogram om "kjemiske tiltak for å begrense forsuring av vann og vassdrag" (Kalkingsprosjektet). Prosjektet konkluderte 76

6 med at kalking er et effektivt midlertidig tiltak mot forsuring. I 1983 utarbeidet styringsutvalget for "Kalkingsprosjoktet" en plan for den videre kalkingsvirksomheten. I februar 1984 ga direktoratets styre sin tilslutning til en handlingsplan for kalking av vassdrag for årene Planen gikk ut på en gradvis opptrapping av bevilgningene og det ble etablert en gruppe for administrasjon og rådgiving i forbindelse med stadige tilskudd til kalking. I 1983 ble det første gang gitt tilskudd til kalking over statsbudsjettet. Det var allerede på det tidspunktet klart at en begrenset innsats kunne forsvares på faglig grunnlag. Både i 1983 og 1984 var bevilgningen over statsbudsjettet 1 mill. kroner. I 1990 var den årlige bevilgning kommet opp i 24 mill. kroner. Figur 4. Statlige bevilgninger til kalkingstiltak i vann og vassdrag (i mill. kroner) Det sentrale forvaltningsansvar for vassdragskalking ble lagt til Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (senere Direktoratet for naturforvaltning). Målsetting: Den stadige finansierte kalkingsvirksomhet har hatt to likeverdige hovedmålsettinger. - bedre forholdene for fritidsfisket i de områder som er rammet av forsuring - ta vare på fiskebestander som er truet av forsuring. 77

7 Figur 5. Landareal i km 2 med skader på fiskebestander på grunn av sur nedbør i 12 fylker i Sør- Norge pr. 1969, 1970, 1980 og

8 Figur 6. Områder med skader på fiskebestander i Sør-Norge i 1950-åra (pr. 1960) åra pr (1990). (Hesthagen m.fl. 1994). 79

9 Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider handlingsplan : Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten Gyrodactylus salaris - Virkningen av en Gyrodactylus salaris-infeksjon 80

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag KALKING AV SURT VATN DN-notat 5-2010 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Notat 5-2010 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 2010

Detaljer

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand 11.3.2013 Status kalkingsomfang Ca. 2500 lokaliteter kalkes gjennom lokale kalkingsprosjekter (hovedsakelig innsjø-

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?)

Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?) Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?) Tore Qvenild, Fylkesmannen i Hedmark

Detaljer

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995

Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Kalkingsplan for Askøy kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 185, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Askøy kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

Kalkingsplan for Kvam herad 1995

Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Kalkingsplan for Kvam herad 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 200, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Kvam herad, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

Senario fiskedød. Bjørn Olav Rosseland Professor emeritus, NMBU. TEFA seminar Kristiansand, 12. mars 2015. Foto: B.O. Rosseland

Senario fiskedød. Bjørn Olav Rosseland Professor emeritus, NMBU. TEFA seminar Kristiansand, 12. mars 2015. Foto: B.O. Rosseland Senario fiskedød Bjørn Olav Rosseland Professor emeritus, NMBU TEFA seminar Kristiansand, 12. mars 2015 Foto: B.O. Rosseland B.O. Rosseland: Senario Fiskedød Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus Rotenon Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller med det generelle ordet «lakseparasitten». Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Fjaler kommune, 1997. FORFATTERE: Bjart Are Hellen Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Fjaler kommune, ved Knut David

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010

Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forslag Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 Forord Miljøverndepartementet har i tildelingsbrevet for 2003 bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) om eit dokument med plan for kalking av

Detaljer

Kalkingsplan for Bergen kommune 1995

Kalkingsplan for Bergen kommune 1995 Kalkingsplan for Bergen kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund, Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 170, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Bergen kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt 9/95 13-06-95 08:54 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang 4 2 0 0 8 Årgang 14 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Etter flere års klare forbedringer, har utviklingen de siste årene flatet ut. side

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Forord. Trondheim, desember 2002. Yngve Svarte Direktør Artsavdelingen

Forord. Trondheim, desember 2002. Yngve Svarte Direktør Artsavdelingen Forord Forsuring av vann og vassdrag er fortsatt et av de alvorligste miljøproblemer i Norge. Langtransportert sur nedbør (SO2 og NOx) er den enkeltfaktor som har ført til størst reduksjon av biologisk

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er TEFA for noe? GOOGLE-SØK: Transparent Election Foundation of Afghanistan? Technology Education

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

Rapport Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Aust-Agder

Rapport Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Aust-Agder Rapport 3-2008 Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Aust-Agder Skien 3. juli 2008 Side 2 av 12 Forord Gjennom over 100 år har naturen

Detaljer

Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 347

Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 347 R Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane A P P O R T Rådgivende Biologer AS 347 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Forsuring og fisk i Sogn og Fjordane FORFATTERE: Cand. scient. Annie E. Bjørklund

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Historikk og forvaltningsansvar

Historikk og forvaltningsansvar Miljøvernavdeligen Historikk og forvaltningsansvar Kort om historikk utsetting i Oslo og Akershus Bakgrunn for gjeldene fiskekultiveringsplan 1996 Gjeldene regler fiskeutsett Ansvarsfordeling mellom Fylkesmannen

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Kalkingsplan for Voss kommune 1995

Kalkingsplan for Voss kommune 1995 Kalkingsplan for Voss kommune 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 177, juni 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Voss kommune, 1995. FORFATTERE: Dr.philos.

Detaljer

Kalkingsplan for Fitjar kommune 1995

Kalkingsplan for Fitjar kommune 1995 Kalkingsplan for Fitjar kommune 1995 Steinar Kålås Annie Elisabeth Bjørklund & Geir Helge Johnsen Rapport nr. 192, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Fitjar kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

Vestfold fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking

Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Vannkvalitetog ungfiskav laks og aurei Ogna,Rogaland, før kalking Bjørn Mejdell Larsen Trygve Hesthagen SyverinLierhagen NORSK INSTITUT11FOR NATURFORSKNING Vannkvalitet og ungfisk av laks og aure i Ogna,

Detaljer

6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge

6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge 6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Laksen har alltid vært en fåtallig fiskeart, og med sitt kompliserte livsmønster og oppdeling i lokale stammer, er den særdeles sårbar for beskatning og menneskets

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 1996-23 Del 1: Faktorer med betydning for bestandsstatus R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 751 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal

Detaljer

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring

Detaljer

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene

Detaljer

i 2014 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Febr. 2014 Årgang 20

i 2014 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Febr. 2014 Årgang 20 1 2014 Febr. 2014 Årgang 20 ph-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING Av innholdet: Redaktørens spalte side 2 Bleka i Byglandsfjorden får tilbake noe av sitt opprinnelige leveområde side 3 Lave laksefangster

Detaljer

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Frode Kroglund Våre bekker er en bitteliten brikke i et stort globalt puslespill Vi skal ikke løse globens problem, det holder

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Rapport 4-2010 Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Skien 30. september 2010 Side 2 av 13 Forord Gjennom over 100 år har

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R 1 2 0 0 9 Årgang 15 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R Av innholdet: Forsuringens tidlige fase Forsuringen staret allerede for 150 år siden. Men det tok lang tid før man

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt

Detaljer

Forslag til plan for kalking av vassdrag i Norge høringssvar

Forslag til plan for kalking av vassdrag i Norge høringssvar Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår ref: Deres ref: 2015/5383 Hvalstad, den: 01.10.2015 Forslag til plan for kalking av vassdrag i Norge 2016-2021 - høringssvar Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF)

Detaljer

Av Susanne Schneider, Anders Hobæk og Richard Wright

Av Susanne Schneider, Anders Hobæk og Richard Wright Vann nr. 2/2009 komplett 23.06.09 08:40 Side 12 Ny indeks basert på begroingsalger som kan brukes for å overvåke forsuring og kalking i norske elver. Et eksempel fra Yndesdalsvassdraget i Hordaland og

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RB-RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 249 64 ISBN 82-7658-160-9 OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Desember 1995 Sept. 1996 - mai 1997 10.september 1997 FORORD Fylkesmannens

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Kalkingsplan for Etne kommune 1995

Kalkingsplan for Etne kommune 1995 Kalkingsplan for Etne kommune 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 176, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Etne kommune, 1995. FORFATTERE: Dr.philos.

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

«Skogen og vann, sett med samme blikk». «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger

Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger 81 NINA Fagrapport Laks i kalkede vassdrag i Norge Status og forventninger Bjørn Mejdell Larsen og Trygve Hesthagen L A G S P I L L E N T U S I A S M E I NTEGRITET K V A L I T E T Samarbeid og kunnskap

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid Foto: Jannicke Wiik-Nielsen (Veterinærinsituttet) Introduksjon av G. salaris

Detaljer

Kalkingsplan for Modalen kommune 1995

Kalkingsplan for Modalen kommune 1995 Kalkingsplan for Modalen kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås Rapport nr. 202, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Modalen kommune, 1995. FORFATTERE: Cand.scient.

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Kalkingsplan for Høyanger kommune, A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 308

Kalkingsplan for Høyanger kommune, A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 308 R Kalkingsplan for Høyanger kommune, 1997. A P P O R T Rådgivende Biologer AS 308 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Høyanger kommune, 1997. FORFATTERE: Bjart Are Hellen & Annie

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Av innholdet: F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R

Av innholdet: F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R 3 2 0 0 3 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Resultater fra overvåkningen av sur nedbør. side 3 Svovelutslipp fra skip Europaparlamentet

Detaljer