Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr ISSN

Transkript

1 Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 23 Rapport nr ISSN Arendal 24

2 2

3 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside: E-post: postmottak@fmaa.no Adresse: Serviceboks 66, 489 ARENDAL Telefon: Telefaks: Rapport nummer: 1-24 Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 23 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket med nordiske oversiktsgarn i Gjevden, Gjøv og Onevatn (Åmli kommune) og Ærekilen og Lona (Evje og Hornnes kommune). I tillegg er det fisket med elektrisk fiskeapparat i aktuelle gytebekker. For å karakterisere aurebestandene er det brukt et forslag til metode fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), basert på vekstforhold og bestandsttthet. Gjevden hadde en tett bestand av middelsstor aure. Reproduksjonen var god i én gytebekk. Det var god balanse mellom reproduksjon og næringstilgang. I Gjøv var det svært tett og småvokst aurebestand i de midtre partiene der elva flyter rolig. Årsaken er sannsynligvis liten produksjon av næringsdyr. I Sandnessjøen lenger nede var forholdene mer balansert og kvaliteten på auren var bedre. Her var også noe bekkerøye. I Onevatn var tettheten og størrelsen på auren middels. Her var sannsynligvis noe konkurranse med bekkerøye. Begge arter reproduserte i Teinebekken. Ærekilen hadde bestander av aure og abbor. Begge bestandene var småvokste, typiske for vann der begge artene forekommer sammen og konkurrerer. Lona hadde fin aure, men disse var utsatt. Det ble ikke påvist yngel i elva ovenfor. Utlegging av gytegrus kombinert med skjellsandkalking kan gi egenreproduksjon av aure. Det ble bare funnet forsuringstolerante bunndyrarter, typiske for rennende vann. Emneord: kalking, prøvefiske, aure, bekkerøye, bunndyr ISSN

4 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 198-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt eller helikopter, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. I de senere år er kalkingens betydning vridd mer fra fisk til å omfatte hele det biologiske mangfoldet. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil 1999 besto det meste av overvåkningen av jevnlige vannprøver, men også noen vann var prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode var det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 23, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Vi retter takk til Torill Anita Tveit og Ivar Kristoffersen for lån av båt og hytte ved Gjevden, Jon Torgeir Lunden og Kåre Seland for hjelp med båt og fiske i Gjøv, Odd Einar Jørundland for lån av båt i Onevatn, Søren Hodne for lån av båt og hjelp med fiske i Ærekilen. Anne Marie Simonsen hjalp med gjennomføring av undersøkelsen. Arendal, 24. oktober 24 4

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG...6 LOKALITETSBESKRIVELSER...7 GJØV...7 GJEVDEN...8 ONEVATN...8 ÆREKILEN OG LONA...1 METODIKK...11 FELTARBEID...11 PRØVETAKING AV FISK...11 ALDERSBESTEMMELSE...11 VEKST...12 KONDISJON...12 FETT RUNDT INNVOLLER...12 BEREGNING AV YNGELTETTHET MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT...12 RESULTATER...13 GJEVDEN...13 Aure...13 Elfiske i gytebekk til Gjevden...16 GJØV...17 Aure...18 Bekkerøye...24 Elfiske i Gjøv og tilliggende gytebekk...25 ONEVATN...26 Aure...26 Bekkerøye...29 Elfiske i gytebekk (Teinebekken)...31 ÆREKILEN OG LONA...33 Aure...33 Abbor...36 VURDERINGER...38 GJEVDEN...38 GJØV...39 ONEVATN...39 ÆREKILEN OG LONA...39 BUNNDYR...41 LITTERATUR

6 Sammendrag Det er prøvefisket med nordiske oversiktsgarn i Gjevden, Gjøv og Onevatn (Åmli kommune) og Ærekilen og Lona (Evje og Hornnes kommune). I tillegg er det fisket med elektrisk fiskeapparat i aktuelle gytebekker. For å karakterisere aurebestandene er det brukt et forslag til metode fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), basert på vekstforhold og bestandsttthet. Gjevden hadde en tett bestand av middelsstor aure. Reproduksjonen var god i én gytebekk. Det var god balanse mellom reproduksjon og næringstilgang. I Gjøv var det svært tett og småvokst aurebestand i de midtre partiene der elva flyter rolig. Årsaken er sannsynligvis liten produksjon av næringsdyr. I Sandnessjøen lenger nede var forholdene mer balansert og kvaliteten på auren var bedre. Her var også noe bekkerøye. I Onevatn var tettheten og størrelsen på auren middels. Her var sannsynligvis noe konkurranse med bekkerøye. Begge arter reproduserte i Teinebekken. Ærekilen hadde bestander av aure og abbor. Begge bestandene var småvokste, typiske for vann der begge artene forekommer sammen og konkurrerer. Lona hadde fine aurer, men disse var utsatt. Det ble ikke påvist yngel i elva ovenfor. Utlegging av gytegrus kombinert med skjellsandkalking kan gi egenreproduksjon av aure. Det ble bare funnet forsuringstolerante bunndyrarter, typiske for rennende vann. 6

7 Lokalitetsbeskrivelser Figur 1. Oversiktskart over Gjøvdal med Garnfiskestasjoner og elfiskestasjoner. Gjøv Vassdragsnummer (NVE) : Vassdrag: 19.CZ Kartblad (M711): Gjøv er en sideelv til Nidelva. Den ligger i sin helhet i Åmli kommune. Fra Gjevden til Jørundland er det relativt mye fosser og stryk. Videre ned gjennom dalen renner den rolig og delvis meandrerende til Sandnessjøen. Herfra er det noe mer fall. Fra 2 til 22 varierte ph mellom 5,1 og 6,28. Normalt lå den mellom 5,5 og 6,. Kalking skjer med skjellsand, både i hovedelva og i sidebekker. Den sidebekken som ble elfisket var kalket med skjellsand. Prøvefisket ble gjort i Sandnessjøen og en større kulp/høl i Gjøv like vest for Gjøvdal sentrum. Sandnessjøen er regulert, og gamle røtter og trær var et problem for fisket. Fiskebestanden er aure og noe bekkerøye. 7

8 Figur 2. Gjevden. Elfiskestasjoner er markert med sirkler. Gjevden Innsjønummer (NVE) : 7863 Vassdrag: 19.CC Hoh: 44 m Areal:,66 km² Kartblad (M711): Gjevden ligger øverst i Gjøvdal kommune, nær grensen mot Telemark. Den har opprinnelig hovedtilførsel av vann fra Nesvatn gjennom Espeliåni. Nesvatn er imidlertid regulert, med kraftverkstunnel til et kraftverki fjell ovenfor Jørundland. Vannet tilføres nå gjennom flere mindre bekker rundt vannet. Det er bare aure i Gjevden. Vannkvaliteten er noe variabel. Ph ligger nå normalt rundt 5,5, men var under flommen høsten 2 nede i 4,73. Det er noe kalking i bekkesystemet som renner inn fra SV midt i vannet (merket med sirkel på kartet). Onevatn Innsjønummer (NVE) : 8797 Vassdrag: 19.CA Hoh: 211 m Areal:,37 km² Kartblad (M711):

9 Figur 3. Gjøv med kulpen (hølen) der det ble fisket. Figur 4. Gjøv med Sandnessjøen og Onevatn. Elfiskestasjon i Teinebekken inn til Onevatn er merket med sirkel. 9

10 Onevatn ligger langs hovedveien oppover Gjøvdal, like nedenfor Homdrom. Det er lite bebyggelse rundt vannet, et par bolighus og noen hytter. Hovedinnløpsbekk er Teinebekken som renner inn fra nordøst. Denne bekken er kalket med skjellsand. Fra lå ph i Onevatn under 5,. Laveste verdi var 4,56 (1983). Nyere verdier er ikke registrert. Fiskebestanden er nå aure og bekkerøye. Begge artene reproduserer i Teinebekken. Her er det gode gyte og oppvekstforhold. Ærekilen og Lona Figur 5. Ærekilen og Lona. Elfiskestasjon er markert med sirkel. Innsjønummer (NVE) : (Ærekilen) Vassdrag: 21.B Hoh: 32 m Areal: Ca.,5 km² Kartblad (M711): Ærekilen er utposning på Otra omtrent 1 km syd for Evje. Det er forbindelse til hovedelva under en bru på Rv.9. Ærekilen får også tilførsel av vann gjennom Lindåna. Denne er kalket med skjellsand. I Lindåna ligger Lona som en større kulp. Det meste arealet i Lona er svært grunt. Fiskebestanden i Ærekilen er abbor samt litt aure og bekkerøye. PH i perioden har variert mellom 4,7 og 5,6. 1

11 Metodikk Feltarbeid Prøvefiske er gjort september 23. Garn trukket Antall garn Personer som fisket Ærekilen JHS + Søren Hodne Lona JHS + Søren Hodne Onevatn JHS + Anne Marie Simonsen Gjevden JHS + Anne Marie Simonsen Gjøv, Sandneskilen JHS + Anne Marie Simonsen Gjøv, kulp v. Gjøvdal JHS + Anne Marie Simonsen Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle fisk. Mageinnhold er ikke analysert. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling ble anslått etter Dahls metode. Kjøttfarge, ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra til 3. Parasitter, ble anmerket dersom det var synlig. Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. 11

12 Hos bekkerøye er alder avlest på otolitter på samme måte som for aure. Hos abbor er alder lest på gjellelokk etter koking og fjerning av hud og muskulatur. Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen er : K = w * 1 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 3, der er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Beregning av yngeltetthet med elektrisk fiskeapparat Ved å fiske tre ganger etter hverandre på samme areal kan tettheten av yngel beregnes. En får også et mål på usikkerheten i tellingen, konfidensintervall, og et mål på den praktiske nytte av undersøkelsen, variasjonskoeffisient (se tabell 1). Tabell 1. Sammenheng mellom variasjonskoeffisient og praktisk nytte av en undersøkelse (etter Bohlin 1984). Klasse Var.koeff. (%) Type undersøkelse Hva kan oppdages 1 ca. 5 % Grundigere sammenligning Økning/minking med en faktor rundt 1,2 2 ca. 1 % Inndeling (god middels dårlig) Økning/minking med en faktor rundt 1,5. 3 ca. 2 % Grov inndeling (god dårlig) Fordobling / halvering av bestanden 4 mer enn 2 % Oversikt, som regel ikke brukbar ved kvantitative sammenligningr 12

13 Resultater Gjevden Garna ble satt spredt langs syd- og vestsiden i vannet. Det ble fanget 54 aure (se tabeller nedenfor). Flest aure satt i 16 og 24 mm maskevidder, mens størst samlet vekt var i 24 mm. Tabell 2. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Gjevden Aure Tabell 3. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Gjevden Aure Aure Lengdefordeling aure, Gjevden 5 antall lengde (mm) Figur 6. Lengdefordeling av aure i Gjevden september 23. Lengdefordelingskurven viser en topp fra cm, en og en fra cm. Dette tilsvarer aldersgruppene 1+ og 3-4+ (se aldersfordelingen figur 7). Lengste aure var 29,9 cm. 13

14 Aldersfordeling aure Gjevden antall alder (fødselsår) Figur 7. Aldersfordeling hos aure i Gjevden september lengde (mm) empirisk Tilbakeberegnet alder (vintre) Vekst aure Gjevden 23 Figur 8. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Gjevden 23. De observerte verdiene for årsyngel fra 22 er hentet fra el-fiskematerialet. Veksten er god de første par årene. Etter første sommeren er lengden ca. 5 cm, og etter andre sommeren er lengden rundt 15 cm. Etter kjønnsmodning ved 2-3 års alder (figur 11) avtar veksten, dette er som normalt. 14

15 1+ 2+ alder (vintre) ,8,85,9,95 1 1,5 1,1 1,15 1,2 K-faktor Figur 9. K-faktor hos aure i Gjevden høsten 23. Standardavvik er markert. Kondisjonsfaktoren (K-faktor) skal være omtrent 1, hos en normalt feit aure. De yngste fiskene har gjerne en lavere faktor. Vi ser at K-faktoren i Gjevden er noe under 1 for 1+ fisk, ellers ligger den over. Dette er fisk i god kondisjon. 1 2 alder (vintre) 3 4 5,2,4,6,8 1 1,2 1,4 fettverdi rundt innvoller Figur 1. Fett rundt innvoller hos aure, Gjevden høsten 23. Fettverdi for innvoller er størst hos de umodne fiskene. Etter kjønnsmodning går det meste av energien til å produsere egg og melke, ikke til å lagre fett. Kjøttfargen var hvit hos 67 % av aurene, lyserød hos 33 %. 15

16 1 8 % kjønnsmodne 6 4 hunner hanner alder (vintre) Figur 11. Prosent kjønnsmodne aure ved ulik alder i Gjevden. Omtrent halvparten av fisken er kjønnsmodne etter 2,5 år. Etter 3,5 år er alle modne. Det er en tendens til at hunnene modner før hannene, vanligvis er dette motsatt. Elfiske i gytebekk til Gjevden Tabell 4. Tetthet av årsyngel (+) og 1,5 åringer (1+) i den lille bekken midt i Gjevden fra sydvest. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarhet er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var. koeff. betyr høy sikkerhet, se tabell 1. Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /1m² densintervall Aure Gjevden, inn ,5 56,8 4,9-72,7 14, Gjevden, inn ,9 9,4 9,-9,8 1,9 Tabell 5. Gjennomsnittslengde for aureyngel i bekken midt i Gjevden fra SV. Lokalitet Art Gjennomsnitt (mm) antall Standardavvik Gjevden, inn Aure + 48,2 36 5,2 Gjevden, inn Aure 1+ 9,9 7 5,5 Den viktigste gytebekken så ut til å være den som munnet ut i vannet innerst i vika øst for den store sandhalvøya. Bunnsubstratet var mye sand og grus. Kantene var delvis overhengende, oppvekstforholdene var bra. Tettheten på yngel var absolutt brukbar, med over 5 /1 m². Gjennomsnittslengde på årsyngel var 48,2 mm, og på ettåringene ca. 91 mm (figur 12). Sammenligner en dette med vekstkurven (fig. 8) ser det ut til at endel yngel vandrer ut fra bekken etter ett år og dermed får en bedre vekst i selve vannet. Det ble også fanget 9 årsyngel i bekken fra Nesvatn (gjennomsnittslengde 6 mm), samt tre eldre fisk. 16

17 Bekk til Gjevden, aureyngel 23 1 antall lengde (mm) Figur 12. Lengdefordeling av aureyngel i bekken til Gjevden. Gjøv Det ble fisket på to lokaliteter i selve elva, Sandnessjøen nederst og en større kulp i elva rett vest for Gjøvdal kirke. Samlet ble det fanget 98 aure og 1 bekkerøye. Tabell 6. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Sandnessjøen Aure Kulp v. Gjøvdal Aure Sandnessjøen Bekkerøye Kulp v. Gjøvdal Bekkerøye 1 1 Tabell 7. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Sandnessjøen Aure Kulp v. Gjøvdal Aure Sandnessjøen Bekkerøye Kulp v. Gjøvdal Bekkerøye I Sandnessjøen var det flest aure i maskeviddene mm, i kulpen var det flest i mm. Samlet vekt var størst i mm i Sandnessjøen, i 19 mm i kulpen. For bekkerøye var det flest i maskevidden 19 mm i Sandnessjøen, bare en i 16 mm i kulpen. Vekten av bekkerøyene i Sandnessjøen var fordelt på maskeviddene mm. 17

18 Aure 12 1 Aure Sandnessjøen-Gjøv, lengdefordeling 8 antall > lengde (mm) 12 1 Aure, kulp i Gjøv, lengdefordeling 8 antall > lengde (mm) Figur 13. Lengdefordeling av aure på de to stasjonene i Gjøv, Sandnessjøen øverst og kulpen vest for kirka nederst. I Sandnessjøen lå de fleste aurene mellom 2 og 3 cm, mens de fleste i kulpen lå mellom 1 og 2 cm. På begge steder var største aure 3,8 cm. Aldersgruppen 1+ finner vi i Sandnessjøen som en topp rundt 15 cm, mens samme aldersgruppe i kulpen ligger rundt 11 cm. På samme måte ligger aldersgruppene 2+ og 3+ fra 21 til 31 cm i Sandnessjøen, mens de ligger fra 14 til 21 cm i kulpen. Veksten er altså tydelig best i de nedre deler av elva. 18

19 3 25 Aure Sandnessjøen-Gjøv, aldersfordeling 2 antall alder (fødselsår) Aure kulp i Gjøv, aldersfordeling antall alder (fødselsår) Figur 14. Aldersfordeling av aure på de to stasjonene i Gjøv, Sandnessjøen øverst og kulpen vest for kirka nederst. Aldersfordelingen er omtrent lik på de to stasjonene. Det er gruppene 1+ til 3+ som dominerer, med 3+ (2-årsklassen) som den største gruppen begge steder. I tillegg er det noen eldre fisk i kulpen, men dette kan komme av at det ble fanget flere fisk her slik at disse årsklassene kom med. 19

20 3 25 empirisk lengde (mm) tilbakeberegnet 5 Vekst, aure fra Sandnessjøen i Gjøv alder (vintre) 3 25 Tilbakeberegnet lengde (mm) Empirisk 5 Vekst, aure fra hølen i Gjøv alder (vintre) Figur 15. Vekst hos aure på de to stasjonene i Gjøv, Sandnessjøen øverst og kulpen vest for kirka nederst. Det er tydelig forskjell på veksten på de to lokalitetene. Både de empiriske (observerte) og de tilbakeberegnede verdiene viser dette. I Sandnessjøen er veksten svært god, allerede etter 2,5 år er lengden opp mot 25 cm, mens tilsvarende i kulpen er 17 cm. Dette ses også tydelig på lengdefordelingskurvene (figur 13). Veksten er påfallende jevn også etter kjønnsmodning, normalt flater kurvene mer ut. 2

21 alder (vintre) Sandnessjøen, Gjøv,8,85,9,95 1 1,5 1,1 1,15 1,2 K-faktor alder (vintre) kulpen, Gjøv,8,85,9,95 1 1,5 1,1 1,15 1,2 K-faktor Figur 16. K-faktor hos aure på de to stasjonene i Gjøv, Sandnessjøen øverst og kulpen vest for kirka nederst. Stort sett ligger kondisjonsfaktoren (K-faktoren) mellom,85 og 1, på begge lokalitetene. I snitt ligger den på,92 i Sandnessjøen og på,95 i kulpen. Dette er noe mager fisk. Forskjeller mellom aldersgruppene er ikke tydelige. Ofte har eldre fisk høyere K-faktor enn yngre. 21

22 alder (vintre) Sandnessjøen, Gjøv,2,4,6,8 1 1,2 1,4 fettverdi rundt innvoller alder (vintre) kulpen, Gjøv,2,4,6,8 1 1,2 1,4 fettverdi rundt innvoller Figur 17. Fettverdi for innvoller hos aure på de to stasjonene i Gjøv, Sandnessjøen øverst og kulpen vest for kirka nederst. Fettverdiene viser store forskjeller på Sandnessjøen og kulpen. I Sandnessjøen er den gjennomsnittlige fettverdi 1,27, mens den i kulpen er,14. Det var imidlertid endel modne fisk i kulpen, disse har normalt lite fett og trekker gjennomsnittet ned. Likevel ser vi at aldersklasse for aldersklasse har mer fett i Sandnessjøen. Både vekstkurver og fettverdier viser at det er bedre næringsforhold i Sandnessjøen enn i kulpen. Bestanden er i tillegg mye tettere i kulpen. 22

23 1 9 8 % kjønnsmodne aure, Gjøv-Sandnessjøen % kjønnsmodne hunner 2 1 hanner alder (vintre) % kjønnsmodne hunner hanner alder (vintre) % kjønnsmodne aure, Gjøv-kulpen Figur 18. Prosent kjønnsmodne aure ved ulike aldre på de to stasjonene i Gjøv, Sandnessjøen øverst og kulpen vest for kirka nederst. Kjønnsmodningskurvene viser at modning for de fleste aurene inntrer i 3-års alderen. Dette er normalt. 23

24 Bekkerøye Bekkerøye Sandnessjøen-Gjøv, lengdefordeling 7 6 antall > lengde (mm) Figur 19. Lengdefordeling hos bekkerøye i Sandnessjøen, Gjøv Bekkerøye Sandnessjøen-Gjøv, aldersfordeling 5 antall alder (fødselsår) Figur 2. Aldersfordeling hos bekkerøye i Sandnessjøen, Gjøv. Det var lite bekkerøye i Gjøv, flest i Sandnessjøen. Lengden lå her mellom 19 og 29 cm, alderen var 2,5 3,5 år. Veksten var god, etter 2,5 år var gjennomsnittslengden 22,2 cm, etter 3,5 år 26,9 cm. K-faktoren lå i snitt på,99 og fettverdien på,89. I kulpen ble det bare fanget en bekkerøye med lengde 14,8 cm. Denne var 2,5 år og hadde en K-faktor på,86 og ikke fett rundt innvollene. Det var altså en mager fisk. 24

25 Elfiske i Gjøv og tilliggende gytebekk Det ble fisket på to stasjoner i selve Gjøv. Den ene var langs vestsiden av elva like ovenfor brua med veien inn til Mjåland. Den andre var like ved Kåsa, ca. 6 meter ovenfor tunnelutløpet fra Nesvatn. I tillegg ble det fisket i en sidebekk fra øst mellom Jørundland og Smeland, like ovenfor Grenenesodden. Det var særlig på den første stasjonen at det var yngel. Her ble det tatt 3 individer over et areal på 25 x 4 meter. Av disse var 28 årsyngel, noe som gir en tetthet på ca. 29 / 1 m². Gjennomsnittslengden var 57,7 mm for + yngel, 117,5 mm for 1+. På stasjonen ved Kåsa ble det bare tatt 6 individer, herav 4 årsyngel (gjennomsnittslengde 64,8 mm, stdav. 5,3). I sidebekken var det ikke årsyngel, men 4 eldre fisk. Tabell 8. Tetthet av årsyngel (+) og 1,5 åringer (1+) i Gjøv på stasjonen ved brua inn til Mjåland. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarhet er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet, se tabell 1. Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /1m² densintervall Aure Gjøv, v. brua ,7 28,6 26,6 3,6 3,6 Gjøv, v. brua , 2, 2, 2, Tabell 9. Gjennomsnittslengde for aureyngel i Gjøv v. brua inn til Mjåland. Lokalitet Art Gjennomsnitt (mm) antall Standardavvik Gjøv, v. brua Aure + 57,7 28 5,7 Gjøv, v. brua Aure ,5 2 9, Gjøv v. Bru til Mjåland, aureyngel antall lengde (m m ) Figur 21. Lengdefordeling av aureyngel i Gjøv v. brua inn til Mjåland. 25

26 Onevatn Garna ble satt langs nord-øst bredden i vannet. Totalt ble det fanget 14 aure og 3 bekkerøye. Flest aure satt i 16 mm maskevidde, mens størst samlet vekt var i 24 mm. Av bekkerøye satt flest i 16 og 24 mm, mens størst samlet vekt var i 24 mm. Tabell 1. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Onevatn Aure Onevatn Bekkerøye Tabell 11. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Onevatn Aure Onevatn Bekkerøye Aure 5 4 Lengdefordeling aure, Onevatn 3 antall 2 1 > lengde (mm) Figur 22. Lengdefordeling av aure i Onevatn høsten 23. På lengdefordelingskurven er det en samling mellom 11 og 19 cm. Dette er 1+ (1,5 år gammel) fisk. Resten er 2+ og 3+ fisk (se også figurene på neste side). Lengste aure var 35,5 cm. 26

27 Aldersfordeling aure, Onevatn 23 8 antall alder (fødselsår) Figur 23. Aldersfordeling av aure i Onevatn høsten 23. Det var 1,5 år gammel aure som dominerte i Onevatn. Ellers var det noen få 2,5 og 3,5 år gamle fisk lengde (mm) tilbakeberegnet empirisk alder (vintre) Vekst aure Onevatn 23 Figur 24. Vekst hos aure i Onevatn høsten 23. Verdier for første året er hentet fra materiale tatt med elektrisk fiskeapparat i bekken som renner inn i NØ. Veksten hos auren var meget god, med lengder i overkant av 15 cm allerede etter 1,5 år og over 25 cm etter 3,5 år. 27

28 1+ 2+ alder (vintre) ,8,85,9,95 1 1,5 1,1 1,15 1,2 K-faktor Figur 25. K-faktor hos aure i Onevatn høsten alder (vintre) ,2,4,6,8 1 1,2 1,4 fettverdi rundt innvoller Figur 26. Fettverdi for innvoller hos aure i Onevatn høsten 23. K-faktoren var i underkant av 1, for alle aldersgrupper. Dette er noe magert. Ellers var det fett rundt innvollene på flertallet av umodne fisk. De eneste to modne aurene manglet derimot fett. Det var for lite data til å tegne kurve for kjønnsmodning. Imidlertid var begge de to 3,5 år gamle hunnene kjønnsmodne, mens den 3,5 år gamle hannen ikke var det. 28

29 Bekkerøye 6 5 Onevatn, bekkerøye antall lengde (mm) Figur 27. Lengdefordeling hos bekkerøye i Onevatn høsten Aldersfordeling bekkerøye, Onevatn antall alder (fødselsår) Figur 28. Aldersfordeling hos bekkerøye i Onevatn høsten 23. Lengdefordelingen (figur 27) av bekkerøye i Onevatn viser tre små topper, et rundt 15 cm, et rundt 2 cm og et rundt 25 cm. Dette tilsvarer 1+, 2+ og 3+ fisk Se aldersfordelingen (figur 28) og vekstkurven (figur 29). 29

30 35 3 lengde (mm) empirisk alder (vintre) Vekst bekkerøye, Onevetn 23 Figur 29. Vekst hos bekkerøye i Onevatn høsten 23. Verdier for første året er hentet fra materiale tatt med elektrisk fiskeapparat i bekken som renner inn i NØ. Veksten hos bekkerøya var god, særlig første sommeren. Årets yngel hadde en gjennomsnittslengde på litt over 7 cm (se også avsnittet om yngeltelling med elektrisk fiskeapparat). Etter 1,5 år var lengden gjennomsnittlig 15 cm og etter 2,5 år ca 2 cm. K-faktoren var god, særlig hos eldre fisk. Derimot var fettverdien for innvoller bare,3 i snitt for hele fangsten. Faktisk var det bare en bekkerøye som hadde noe fett rundt innvollene. Årsaken til dette var at de fleste var gytefisk. Bare tre individer (1%) var umodne Alder (vintre) ,8,85,9,95 1 1,5 1,1 1,15 1,2 K-faktor Figur 3. K-faktor hos bekkerøye i Onevatn høsten 23. 3

31 1 9 8 % kjønnsmodne hanner hunner alder (vintre) % kjønnsmodne bekkerøye, Onevatn Figur 31. Prosent kjønnsmodne ved ulik alder hos bekkerøye i Onevatn høsten 23. Som vi ser var over halvparten av bekkerøyene i Onevatn kjønnsmodne etter bare 1,5 år. Dette er svært tidlig, men normalt for arten (Pethon 1985). Etter 2,5 år var alle kjønnsmodne. Elfiske i gytebekk (Teinebekken) Det var yngel av både aure og bekkerøye i denne bekken, omtrent like mye av hvert. Tetthetene var imidlertid lave, mellom 5 og 1 årsyngel (+) av begge arter pr. 1 m² og de samme verdiene for 1,5-åringer (1+). Usikkerheten var stor for verdiene av årsyngel når det gjaldt begge arter, mye mindre for de eldre fiskene. Tabell 12. Tetthet av årsyngel (+) og 1,5-åringer (1+) av aure i Teinebekken, Onevatn. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarhet er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet, se tabell 1. Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /1m² densintervall Aure Teinebekken ,3 9,3 3,8 116,1 Teinebekken ,9 8,9 8,6 9,2 1,4 Tabell 13. Gjennomsnittslengde for aureyngel i Teinebekken, Onevatn. Lokalitet Art Gjennomsnitt (mm) antall Standardavvik Teinebekken Aure + 56, 5 3, Teinebekken Aure 1+ 14,3 8 4,8 31

32 Gjennomsnittslengden var størrre for årsyngel av bekkerøye enn for aure, henholdsvis 7,6 mm mot 56, mm. Etter ett år var denne forskjellen borte, og 1+ fisk av begge arter var omtrent like store. Gyte og oppvekstforholdene i denne bekken var gode. Tabell 14. Tetthet av årsyngel (+) og 1,5 åringer (1+) av bekkerøye i Teinebekken, Onevatn. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarhet er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet, se tabell 1. Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /1m² densintervall Aure Teinebekken ,3 9,3 3,8 116,1 Teinebekken ,8 5,6 5,2 6, 3,8 Tabell 15. Gjennomsnittslengde for bekkerøyeyngel i Teinebekken, Onevatn. Lokalitet Art Gjennomsnitt antall Standardavvik (mm) Teinebekken Bekkerøye + 7,6 5 6,4 Teinebekken Bekkerøye 1+ 15,2 5 7, 32

33 Ærekilen og Lona Det ble satt 6 garn i selve Ærekilen, fire i hovedbassenget og to innover i den smale kilen mot utløpet av Lindåna. Lona er en større kulp/tjern noen hundre meter opp i Lindåna. Her ble det satt 3 garn. I Ærekilen var det 19 og 24 mm maskevidder som fanget flest aure, mens det i Lona var 29 mm. Størst samlet vekt i Ærekilen var i 24 mm, mens det i Lona var i 29 mm. Det var flest abbor i 19 og 24 mm maskevidder. Her var det også størst samlet vekt. Det ble bare tatt én bekkerøye i Ærekilen i et 19 mm garn. Tabell 16. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Ærekilen Aure Lona Aure Ærekilen Abbor Ærekilen Bekkerøye 1 1 Tabell 17. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Ærekilen Aure Lona Aure Ærekilen Abbor Ærekilen Bekkerøye Aure Aure lengdefordeling, Ærekilen 23 antall lengde (mm) Figur 32. Lengdefordeling hos aure i Ærekilen høsten

34 7 6 Aure lengdefordeling, Lona 23 5 antall lengde (mm) Figur 33. Lengdefordeling hos aure i Lona høsten 23. Lengdefordelingskurvene viser aure mellom 23 og 31 cm i Ærekilen og mellom 29 og 35 cm i Lona. Det var altså klart størst aure i Lona. Lengste aure var 34,8 cm. I begge lokalitetene var det 3,5 år gammel fisk (3+) som dominerte. Det var også litt 4,5 år gammel fisk. Mangelen på yngre fisk var tydelig. Det ble heller ikke påvist yngel i Lindåna ovenfor Lona Aure aldersfordeling, Ærekilen og Lona Ærekilen = lyse søyler Lona = mørke søyler antall alder (fødselsår) Figur 34. Aldersfordeling hos aure i Ærekilen og Lona høsten

35 empirisk lengde (mm) 2 15 tilbakeberegnet alder (vintre) Vekst hos aure, Ærekilen empirisk lengde (mm) 2 15 tilbakeberegnet alder (vintre) Vekst hos aure, Lona Figur 35. Vekst hos aure i Ærekilen (øverst) og Lona (nederst). Veksten hos auren var normalt god i Ærekilen og meget god i Lona. Yngelen har det samme utgangspunktet begge steder, med en førsteårsvekst på ca. 5 cm. Etter dette utvikler auren seg best i Lona. Gjennomsnittlig K-faktor var,98 i Ærekilen og 1,14 i Lona. Dette tilsvarer henholdsvis normal og feit fisk. Fettverdi for innvoller var 1,4 i Ærekilen og 2,1 i Lona. Dette gjenspeiler K- faktorene. Gjennomsnittlig fettverdi på 2,1 er meget bra. På grunn av lite materiale er det ikke beregnet kurve for kjønnsmodning. 35

36 Abbor Abbor lengdefordeling, Ærekilen 23 antall lengde (mm) Figur 36. Lengdefordeling hos abbor i Ærekilen høsten 23. Lengdefordelingskurven viser at det er flest abbor mellom 15 og 19 cm. Lengste fisk var 23,5 cm Dette er en typisk småvokst, tett abborbestand. Det var aldersgruppene 1,5 og 2,5 år som dominerte. I tillegg var det en fisk på 8,5 år Abbor aldersfordeling, Ærekilen antall alder (fødselsår) Figur 37. Aldersfordeling hos abbor i Ærekilen høsten

37 25 lengde (mm) empirisk tilbakeberegnet 5 Abbor vekst, Ærekilen alder (vintre) Figur 38. Vekst hos abbor i Ærekilen høsten 23. Veksten hos abboren var god de to første årene, for deretter å avta. Denne reduksjonen i vekst faller sammen med kjønnsmodning som for hannenes vedkommende skjedde etter 1,5 år, mens det for hunnene var etter 2,5 år (se figur nedenfor) hanner % kjønnsmodne hunner 2 1 Prosent kjønnsmodne abbor, Ærekilen alder (vintre) Figur 39. Prosent kjønnsmodne abbor i Ærekilen høsten 23. K-faktoren var gjennomsnittlig 1,12 og fettverdi for innvoller var 1,9. Dette er en normal K-faktor for abbor, men fettverdien er meget god. 37

38 Vurderinger For å vurdere aurebestander ut fra prøvefiske, har Norsk institutt for naturforskning (NINA) laget et forslag til klassifisering basert på bestandstetthet og vekstforhold (Ugedal m.fl. 24). Som mål på bestandstetthet brukes antall aure større enn 15 cm pr 1 m² garnflate med maskevidde 16 mm eller større. Som mål på vekstforhold brukes gjennomsnittslengde av kjønnsmodne hunner. Verdiene for disse to størrelsene kan så plottes i et diagram (se nedenfor). Aurebestandene kan da grupperes i et system fra A til I. Figur 4. Diagram for vurdering av aurebestander (etter Ugedal m. fl. 24). Verdiene for aure (fylte sirkler) og bekkerøye (åpne sirkler ) i de undersøkte vannene er plottet inn. I kulpen i Gjøv var bestandstettheten hele 65 aure / 1 m² og punktet ligger langt utenfor diagrammet. Verdiene for vekstforhold er noe usikre for enkelte lokaliteter på grunn av lite materiale (særlig Sandnessjøen og Lona der n=1). Merk at diagrammet ikke er beregnet for å klassifisere bestander av bekkerøye, selv om også denne arten er plottet her for sammenligningens skyld. Gjevden Ut fra diagrammet klassifiseres bestanden her som F, det vil si tett bestand av fisk med middels størrelse. Dette er gjerne lokaliteter der rekrutteringsforholdene er gode og det er god balanse mellom fisk og tilgjengelig næring. Dette kan stemme, da det var rikelig yngel i gytebekken som ble elfisket. Høsten 24 ble det også sett store mengder gytefisk i denne bekken (oppl. fra Jon Rustand). 38

39 PH i Gjevden er akseptabel selv om det kan forekomme sure episoder. Kalking i bekkesystemet sikrer reproduksjonen. Det må ikke settes ut mer fisk. Alt i alt ser auren ut til å ha det godt i Gjevden. Gjøv Det var en klar forskjell mellom aurebestandene i Sandnessjøen og lengre oppe i kulpen vest for sentrum i Gjøvdal. I Sandnessjøen var auren større, og bestanden var ikke på langt nær så tett som i kulpen lenger oppe. Også veksten og fettlagrene rundt innvollene var bedre. Ut fra diagrammet i figur 4 ser vi at bestanden i Sandnessjøen er klassifisert som F på samme måte som i Gjevden. Det vil si at bestanden er i balanse, både rekruttering og næringstilgang er bra. Konkurranse med bekkerøye er ikke noe problem. I kulpen vest for Gjøvdal sentrum var bestanden så tett at den faller utenfor diagrammet i figur 4. Den får klassifiseringen I, altså en tett, småvokst bestand. Dette er typisk når rekrutteringen blir for stor i forhold til tilgjengelig næring. Det ser altså ut til å være for mye fisk i de midtre delene av Gjøv. Her renner elva rolig og det er mye sandbunn. Slik bunn produserer lite næringsdyr. Lenger opp, der det er mer strykpartier og mer variert bunnsubstrat, vil produksjonen av næringsdyr være større. Her vil sannsynligvis bestanden være mer i balanse. Onevatn I følge figur 4 klassifiseres aurebestanden i Onevatn som E, altså middels tett med middels størrelse på fisken. Dette er en vanlig tilstand i norske aurevann. Reproduksjon og næringstilgang er tilstrekkelig. Konkurranse med bekkerøye kan muligens begrense veksten, en noe lav K-faktor hos auren kan tyde på dette. Både aure og bekkerøye reproduserer i Teinebekken. Tettheten av yngel for begge artene var imidlertid lav. Aldersfordelingskurven for aure (figur 23) tyder på en ustabil årsproduksjon av aure. Kurven for bekkerøye (figur 28) viser at dette ikke er tilfelle her. Ærekilen og Lona I Ærekilen var aurebestanden småvokst og middels tett. Klassifiseringen var H. Forholdene for aure er brukbare, men konkurransen med abbor er betydelig. Dette fører til småvokst fisk. 39

40 I Lona var klassifiseringen E, altså middels vekst og tetthet. Dette var imidlertid utsatt fisk, reproduksjon ble ikke påvist i elva ovenfor. I denne elva var det lite gytemuligheter. Utlegging av gytegrus på gunstige plasser kombinert med skjellsandkalking vil sannsynligvis føre til noe egenreproduksjon i denne delen av vassdraget. Abborbestanden i Ærekilen var typisk tett og småvokst. Her var kommersielt rusefiske av abbor, men dette er for lite til å redusere bestanden. Sannsynligvis er bestandene av abbor og aure i Ærekilen normale for denne type vann. 4

41 Bunndyr Bunndyrsamfunn kan ofte fortelle noe om de vannkjemiske forhold på en lokalitet. Særlig er det undersøkt mye hvordan bunndyr reagerer på forsuring, og der laget et klassifiserings-system for norske forhold (Bækken og Aanes 199, Bækken og Kjellberg). Mange arter krever også spesielle fysiske forhold, for eksempel når det gjelder bunnsubstrat eller strømforhold. Resultater av undersøkelsen er vist nedenfor. Alle lokalitetene har bare svært forsuringstolerante arter typiske for rennende vann i. Med unntak av steinflua S. burmeisteri som krever ph opp mot 5, for å overleve, tåler resten av artene ph rundt 4,5 over lengre tid. Det ble ikke funnet sjeldne eller truede arter. Tabell 18. Resultater fra bunndyrundersøkelser, september 23 Gjøv, sidebekk Gjøv v. Kåsa Teine bekk Gjøv v. Bru til Mjåland Onevatn, Ærekilen, Lindåna Lona opp Steinfluer Siphonoperla burmeisteri 3 Taeniopteryx nebulosa 1 Protonemura meyeri 1 Nemoura cinerea 2 4 N. avicularis Leuctra digitata Døgnfluer Leptophlebia vespertina / marginata Vårfluer Rhyacophila nubila 1 Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa Limnephilus sp. 1 4 Hydroptilidae 1 Øyenstikkere Somatochlora metallica 3 Mudderfluer Sialis lutaria 1 Tovinger Knott (Simulidae) 5 1 Fjærmygg (Chironomidae) Stankelbein (Tipulidae) 16 7 Småstankelbein (Limonidae, Dicranota sp.) 4 Sviknott (Ceratopogonidae) 1 Fåbørstemark Oligochaeta Midd 1 41

42 Litteratur BOHLIN, T Kvantitativt fiske etter lax og öring synspunkter och rekommendationer. Informasjon från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Nr s. BÆKKEN, T. OG KJELLBERG, G. Klassifisering av surhetsgrad i rennende vann basert på forekomst av bunndyr. no/diverse_fagartikler/baekken_suredyr.htm. BÆKKEN, T. OG AANES, K.J Bruk av vassdragets bunnfauna i vannkvalitetsklassifiseringen. Nr 2A. Forsuring. NIVA-rapport O / E s. PETHON, P Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). 447 s. UGEDAL, O., FORSETH, T. OG HESTHAGEN, T. 24. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. Trondheim, januar