Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Transkript

1 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder, oppvekstområder, begroing, strømforhold, dyp, aure, bekkerøye, abbor, tiltak Sammendrag: SWECO Grøner har på oppdrag fra Agder Energi gjennomført en forenklet bonitering av gyte- og oppvekstbekker i tilknytning til Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn og Hanefossmagasinet i Evje og Hornes kommune i Aust Agder fylke. Det er også gjort en vurdering av fiskebestandene i de samme vannene, basert på prøvefiske i 26 og tidligere år. I Vågsdalsfjorden er vurderingene av fiskebestanden basert på tidligere undersøkelser. Hensikten har vært å skaffe og sammenfatte kunnskap om oppvekst- og gyteforhold for auren og i de aktuelle vennene og vurdere effekten av utsettingene. Rapporten er ment å gi et bidrag til grunnlaget for vurdering av utsettingspåleggene og peke mulige tiltak for egenrekruttering. Befaringen av bekkene ble gjennomført i overgangen august / september 26 og prøvefiske av vannene i august og september 26. Ved prøvefisket dominerte umerka aure i fangstene i Lislevatnet, Ljosevatnet og Hanefossmagasinet, mens merka aure dominerte i Høvringsvatn og Vikestøvatnet. I tillegg ble det fanget én bekkerøye i Høvringvatnet, fem bekkerøyer i islevatnet og 476 abbor i Hanefossmagasinet. I Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden dominerer abbor. I Lislevatnet, Ljosevatnet og Hanefossmagasinet har ikke utsettinger slått til. I tilknytning til disse vannene er det gode rekrutteringsmuligheter for aure. Usettinger av fisk er derfor ikke nødvendig her. I Høvringsvatn og Vikestøvatnet hvor merka fisk dominerte er rekrutteringsmulighetene for aure dårlig. Både i Høvringvatnet og i Vikestølvatnet har kvaliteten på fisken blitt dårligere siden siste prøvefiske. Gjeldene utsettingspålegg bør derfor reduseres. Skal utsettingene erstattes med mer bærekraftige løsninger må det gjøres tiltak. I Høvringvatenet må det etablerers gyteområder, men vannkvalitet i gytebekker må først og fremst sikres. I tillegg må det i en overgangsperiode settes ut villfisk fra bestander i området. I Vikestølvatnet må det også skapes bedre gyte og oppvekstområder. I tillegg bør vandringsmuligheten utbedres mellom Vikestølvatnet og Storøygardvatnet som ligger rett oppstrøms og har svært tett aurebestand og gode oppvekst og gytemuligheter. I Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden mangler vi data om tilslag på utsatt aure. Selvreproduksjonen er imidlertid svært god og utsetting av fisk unødvendig. Det bør utarbeides en forvaltningsplan som tar sikte på å optimalisere bestanden. Utarbeidet av: Finn R. Gravem og Håkon Gregersen Kontrollert av: Oppdragsansvarlig: Rev.: Dato: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby Finn R. Gravem

2 INNHOLD FORORD INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN METODER BONITERING FISKEUNDERSØKELSER NAVNSETTING DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER HØVRINGSVATN Områdebeskrivelse Fiskebestanden i Høvringsvatnet Oppvekst og gytebekker VIKESTØLVATN Områdebeskrivelse Fiskebestanden i Vikestølvatnet Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker LISLEVATNET Områdebeskrivelse Fiskebestanden i innsjøen Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker til Lislevatnet HANEFOSSMAGASINET Områdebeskrivelse Fiskebestandene i Hanefossmagasinet Innløpsbekker til Hanefossmagasinet LJOSEVATNET Områdebeskrivelse Fiskebestanden i Ljosevatnet Oppvekst og gytebekker VÅGSDALSFJORDEN / MJÅVASSFJORDEN Områdebeskrivelse Fiskebestanden i Vågdalsfjorden / Mjåvassfjorden Fiskebestanden i innløpsbekker til Mjåvassfjorden / Vågdalsfjorden DISKUSJON GENERELT HØVRINGSVATNET VIKESTØLVATNET LISLEVATNET HANEFOSSMAGASINET LJOSEVATNET VÅGDALSFJORDEN / MJÅVASSFJORDEN TILTAK HØVRINGSVATNET VIKESTØLVATNET LISLEVATNET HANEFOSSMAGASINET LJOSEVATNET VÅGDALSFJORDEN / MJÅVASSFJORDEN...52 REFERANSER...52 SWECO Grøner AS Side 2 av 54

3 FORORD SWECO Grøner har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP)gjennomført en enkel bonitering av gyte- og oppvekstbekker i tilknytning til Høvringsvatn, Vikestølvatn, Lislevatn, Ljosevatn, og Hanefossmagasinet i Evje og Hornnes, Birkenes og Froland kommuner i Aust Agder fylke. Det er også gjort en vurdering av fiskebestandene i de samme vannene, basert på prøvefiske i 26 og tidligere år. I tillegg er det gjort en vurdering av fisken i Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden basert på tidligere undersøkelser. Hensikten har vært å skaffe og sammenfatte kunnskap om oppvekst- og gyteforhold for auren i de aktuelle vannene og vurdere effekten av utsettingene. Rapporten er ment å gi et bidrag til grunnlaget for vurdering av utsettingspåleggene og peke mulige tiltak for egenrekruttering. Befaringen av bekkene ble gjennomført i overgangen august / september 26 av Finn R. Gravem (SWECO Grøner AS (SG)) i samarbeid med Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen (begge AEP), som også har bidratt med omfattende opplysninger om vassdraget og ved gjennomlesing av rapporten. Prøvefiske ble gjennomført i Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn og Hanefossmagasinet i slutten av august og i september 26 av Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen. Håkon Gregersen (SG) har lest alder, bestemt mageprøver og bearbeidet datamaterialet fra prøvefisket. Finn Gravem har tatt alle bildene. Martin Lysne, Svein Haugland og Svein Trygve Vaagnes (alle AEP) har vært kontaktpersoner under oppdraget og vært behjelpelig med nyttig informasjon, praktiske løsninger og tilbakespill på rapporten. Ernst Olav Selde (AEP) har tegnet et utmerket oversiktskart. Dag Matzow (Fylkesmannen i Aust-Agder) har gitt verdifull informasjon om fiskebestandene, tidligere undersøkelser i området og tilbakespill på rapporten. Vi takker for oppdraget og uvurderlig hjelp fra alle som har bidratt. Finn R. Gravem Prosjektleder SWECO Grøner AS Side 3 av 54

4 1. INNLEDNING Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden ble regulert på 5 og 6-tallet. Trolig gikk de opprinnelige aure- og delvis abborbestandene tapt på 196-tallet som følge av forsuring og rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere har vært utsatt fisk. Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander. Det har sannsynligvis vært restbestander flere steder i vassdraget til ut på 197-tallet. I noen sidevasssdrag har aure og abbor overlevd gjennom hele forsuringsperioden. Det gjelder spesielt Tveitåna, der det hele tida har vært fisk i Mjålandsvatn og Formuvatn. I Skjeggedalsåna har auren overlevd i en liten sidebekk, Lonebekken ( For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget noe som har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten i vassdraget. Ovenfor kalka områder er vannet mange steder fortsatt svært surt. Alle innsjøene som har pålegg om utsetting blir nå kalket, men i noen av dem mangler fortsatt gytebekker som har god nok vannkvalitet til at auren kan formere seg og opprettholde en bestand (Matzow 24). Det siste tiåret har forsuringssituasjonen forbedret seg og mange steder har dette ført til at selvrekrutteringen av aure har bedret seg betydelig. Et annet spørsmål er om effektene av selve reguleringene har ført til så store skade på rekrutterings- og oppvekstmulighetene for fiskebestandene i vassdraget at det fortsatt bør være pålegg om utsetting. Fylkesmannen i Aust Agder har uttrykt at hvis ikke dette er tilfelle er det aktuelt å redusere påleggene eller avvikle dem helt. En vurdering av dette forutsetter dokumentasjoner gjennom prøvefiske (Matzow 24) Hensikten med denne rapporten er å skaffe og sammenfatte kunnskap om oppvekst- og gyteforhold og dagens fiskebestander i de aktuelle vennene og vurdere effekten av utsettingene. Rapporten er ment å gi et bidrag til grunnlaget for vurdering av utsettingspåleggene og peke mulige tiltak for egenrekruttering. En nærmere beskrivelse er gitt i område og bakgrunnskapitlet. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN Uldalsvassdraget er en del av Tovdalsvassdraget. Det munner ut i Herefossfjorden, der det møter den uregulerte Tovdalsgreina. Uldalsvassdraget representerer ca 53 % av nedbørfeltet til Herefossfjorden. Uldalsvassdraget består av flere grener, som alle er regulerte. Grenene munner ut i et system av elvebassenger; Mjåvassfjorden, Nystølfjorden, Vågsdalsfjorden, Kolstraumfjorden, Skripelandsfjorden og Hanefossmagasinet. Det nederste av disse bassengene, Hanefossmagasinet, er inntaksmagasin for Hanefossen kraftstasjon, som er den eneste kraftstasjonen i vassdraget (Matzow 24) (Figur 1). SWECO Grøner AS Side 4 av 54

5 Figur 1. Oversiktskart over Udalsvassdraget som drenerer til Hanefoss kraftverk (Tegning Ernst Olav Selde). Det tas forbehold om plassering av kalkingstiltak. SWECO Grøner AS Side 5 av 54

6 Lengst i nord kommer Skjeggedalsåna inn i Mjåvassfjorden. Ei sidegrein er Vatnedalselva, som kommer fra et stort reguleringsmagasin, Homstøl- Eptevatn, som ikke inngår i denne vurderingen (Figur 1). Fra vest kommer Hovlandsåna inn i Vågsdalsfjorden. Dette sidevassdraget har regulering i Høvringsvatn og Vikstølsvatn. Fra vest kommer også et mindre sideløp fra reguleringsmagasinet Ljosevatn inn i Skripelandsfjorden i Uldalsåna eller Hanefossmagasinet som det også omtales som (Figur 1). Fra sørvest kommer Rettåna inn i Hanefossmagasinet. Dette sidevassdraget kommer fra den store uregulerte innsjøen Ogge (Figur 1). Tabell 1 Oversikt over reguleringsmagasinene i Uldalsvassdraget (Matzow 24) (Homstøl / Eptevatn er ikke behandlet i denne rapporten) Innsjø H.o.h. Areal Reguleringshøyde (m) Høvringsvatn ha 8 Vikstølvatn Lislevatn Homstøl/Eptevatn Mjåvassfjorden, ,7 Nystølfjorden, Vågsdalsfjorden, Kolstraumfjorden Hanefossmagasinet, Skripelandsfjorden Ljosevatn ,5 Tovdalsvassdraget karakteriseres av ved et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjellandskap i nord (8 1 m.o.h.) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Samla Plan rapport for Tovdalsvassdraget (Samla Plan 1984) gir oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Berggrunnen i området domineres av sure bergarter som for eksempel grovkornet granittisk øyegneis, kvartsrik gneis og båndgneis ( Sammen med grunt jordsmonn og sur nedbør har dette bidratt til at Uldalsvassdraget har vært sterkt forsuret, og de aller fleste naturlige fiskebestandene gikk tapt før 196. Forsuringsproblemene startet sannsynligvis svært tidlig i dette området, sannsynligvis ble flere fiskebestander borte allerede i årene Alf Dannevig beskrev problemet i 1938 i Skardsåna som går fra Byglandsheiene til Tovdalselva, like nord for Skjeggedalsgreina. Dannevig mente at årsaken til tilbakegangen var forsuring. Før vassdraget ble forsuret og regulert var det aure i hele vassdraget. Fiskeundersøkelser som ble utført av Kjell W. Jensen i 1957 viste at de fleste undersøkte vannene var glimrende fiskevann, selv om enkelte (for eksempel Lislevatn og Uldalsåna nedenfor Kolstraumfjorden) var klart overbefolket av aure (Gunnerød m.fl. 1981). Alf Dannevig beskrev Vågsdalsfjorden på samme måte i 1958, men mente at bestanden alt da var sterkt redusert. Det er svært sannsynlig at bestandene på denne tida var reduserte i hele vassdraget, og den gode kvaliteten på fisken var tegn på at det var få fisk igjen til å dele på matfatet. Trolig gikk de opprinnelige bestandene tapt på 196-tallet som følge av rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere har vært utsatt fisk. Utenfor den regulerte del av vassdraget har restbestander overlevd i enkelte sidevassdrag, I flere innsjøer i Tveitåna, som munner ut i Vågsdalsfjorden, har både aure- og abborbestander overlevd gjennom hele forsuringsperioden, ifølge registreringer og SWECO Grøner AS Side 6 av 54

7 intervjuundersøkelser på 197, -8 og 9-tallet. Også i et parti av en sidebekk til Skjeggedalselva (Lonebekken) skal aure ha overlevd ( Før forsuring fantes abbor i Ljosevatn og i innsjøene fra Hanefossen opp til Mjåvassfjorden. For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget (tabell 2). Prestøygard-Storøygardsvatn, som ligger nedstrøms Høvringsvatn og drenerer videre til Vikestølvatnet, er blitt kalket med omfattende lokal innsats siden ca 197. Her ble det satt ut aure, som klarte å etablere seg. I 1996 ble det satt i gang et omfattende kalkingsprosjekt med sikte på å reetablere laks i nedre del av Tovdalselva. Flere tiltak er blitt gjennomført i Uldalsgreina, med store kalkdoserere i Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna nedstrøms Høvringen. I tillegg blir Ogge kalket og en mindre kalkdoserer er satt opp ved Vassvatnet som drenerer til Rettåna. Også Haukomvatnet oppstrøms Ljosevatn, og flere innsjøer med avrenning til Hovlandsåna blir kalket. Alle disse tiltakene har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten i vassdraget. Tabell 2. Oversikt over større kalkingstiltak i Uldalsvassdraget. Dugnadsbasert kalking er ikke tatt med i tabellen (Kilde: Matzow 24). Innsjø/elv Innsjønr Kalkings-metode Første Antall tonn i 26 kalkingsår Lisleøygardsvatnet 9969 Helikopter * Store Stangevatnet 9994 Helikopter Haukomvatnet 1334 Båt Bellandstjørna 1539 Båt * Høvringsvatnet 1326 Båt Førevatnet 1335 Båt Store Hovvatn 1336 Helikopter/terrengkalking 1981 Saurdalsvatnet 18 Båt * Flekevatnet 1164 Båt * Ogge 1322 Båt Skjeggedalsåna Doserer ** Vatnedalsåna Doserer ** Hovlandsåna Doserer ** Kateråsåna Doserer ** * Har vært kalket hvert andre år, siste gang i 25. ** Mengde i 25 Reguleringskonsesjonene for Uldalsvassdraget ble gitt i 1957/58 (Høvringsvatn Vikstølvatn og Ljosevatn) og i 1969 (Homstøl-Eptevatn). Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander (Tabell 3). Fram til 1979/8 ble det satt ut aure, både 1-somrige, 2-somrige og villfisk (fra Tovdalselva). Ved undersøkelsene i 1972 og 1973 var både auren og abboren i sterk tilbakegang og i 1978 om var de nesten helt borte. Utsettingene av aure ble vurdert som helt nytteløse og i 198 ble de omgjort til utsetting av bekkerøye. Bekkerøya tåler surt vann langt bedre enn aure og abbor, og selv om den i første omgang ikke lyktes i å få i gang naturlig formering overlevde de og ga et bra fiske. Overlevelsen var så god at et prøvefiske i 1984 (upublisert) førte til revisjon av påleggene 1985 (Møkkelgjerd og Gunnerød 1985). Mengden settefisk ble betydelig redusert for at fisken skulle ha en god fangstkvalitet. I 1996 ble utsettingspålegget igjen endret, som følge av at vassdraget ble kalket. Med unntak av Høvringsvatn ble alle påleggene omgjort til aure av lokal stamme. I Høvringen, som ikke SWECO Grøner AS Side 7 av 54

8 ble påvirket av kalkingstiltakene ble bekkerøye opprettholdt, med den forutsetningen at det skulle endres til aure i tilfelle vannkvaliteten blir forbedret. Fra og med 22 er Høvringsvatnet fullkalket, og fra samme år er det blitt satt ut aure. Dermed er det slutt på utsetting av bekkerøye i Uldalsvassdraget. All settefisk leveres av K. O. Tveits fiskeanlegg på Øvre Ramse i Tovdal. Anlegget har lagt inn stamfisk av flere lokale aurestammer. Tabell 3. Oversikt over konsesjonspålagte fiskeutsettinger i regulerte vann i Uldalsvassdraget. Pålegget er ikke endret i 25. Innsjø Høvringsvatn 2 2-a 2 v b 55 1-b 55 1-b, (55 1- a i 1997) (1-a fra 22) 55 1-a* Vikstølvatn 15 1-b 1 1-b 1 1-a 1 1-a* Lislevatn 2 2-a 8 1-b 4 1-b 4 1-a 4 1-a* 2 v-a Vågsdalsfjorden 2 2-a 8 1-b 6 1-b 5 1-a 5 1-a* 2 v-a Ljosevatn 1 2-a 5 1-b 3 1-b 3 1-a 3 1-a* 1 v-a Hanefossmagasinet. 3 2-a 3 v-a 5 1-b 2 1-b 2 1-a 2 1-a* 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye 3. METODER 3.1 Bonitering En bonitering av et elvesystem går ut på å kartlegge gyte- og oppvekstforholdene for fiskeartene, basert på en klassifisering av bunnsubstrat, begroing, strømforhold og dyp. Metoden er mye benyttet av fiskeforvaltningen i Nord-Norge og er utviklet der gjennom mange år (Morten Halvorsen pers. medd.). Metoden er spesielt godt egnet i mindre bekker der en lett får oversikt, men lar seg også benyttet i så store elver som Reisaelva i Nord Troms (Halvorsen et al. 1994), og Suldalslågen (Gravem & Jensen 23). Boniteringen av bekkene ble gjennomført i perioden september 26. Det foreligger ikke vannføringsdata fra bekkene og elvene fra befaringsdagene, men kartleggingen lot seg greit gjennomføre. I Håtveitåna (innløpselv til Lislevatn) og Hovlandsåna (utløpsbekk fra Lislevatn) og Rettåna (innløpselv til hanefossmagasinet) var imidlertid vannføringen stor på grunn av vannslipp. De forhold som ble registrert var bunnsubstrat, begroing, strømhastighet, vanndybde og kulper. Bekkene er ikke kartlagt i detalj da dette ikke lå innenfor oppdragets ramme. For å få en oversikt over bekkearealene ble bredden målt med avstandsmåler (laser) på en rekke steder og et gjennomsnitt regnet ut. Lengden av bekkene ble delvis målt i felt med avstandsmåler (laser), delvis med kartmåler på 1:5 kart. På denne bakgrunn ble arealer for bekkene regnet ut. SWECO Grøner AS Side 8 av 54

9 Vurderingen av oppvekstområdene i bekkene baserer seg på den generelle kunnskapen om habitatvalg hos aureunger (Bohlin 1977; Baglinière & Champigneulle 1982; Elliott 1986; Heggenes & Saltveit 199; Bjornn & Reiser 1991; Heggenes 1995a; Bardonnet & Baglinière 2). Det er tatt mest hensyn til eldre fiskeunger, som gjerne oppholder seg på et noe mer grovt substrat enn årsunger (+). Normalt er dype områder lite egnet for yngel, mens de kan være meget gode oppvekstområder for større fisk. Det understrekes også at vurderingene som er gjort gjelder gjennomsnitt for relativt store elveavsnitt. Innenfor en sone kan det derfor forekomme mindre områder som både er bedre og dårligere enn gjennomsnittsverdien som er oppgitt. Ut fra disse kriteriene ble det fortatt en vurdering av gyte- og oppvekstforholdene for aure. Følgende skala ble brukt: Uegnet Dårlig Godt Meget godt (U) (D) (G) (MG) 3.2 Fiskeundersøkelser Garnfisket ble utført med bunngarn av typen nordisk serie (multigarn) i Lislevatn, Ljosevatn, Vikestølvatn, Høvringsvatn og Hanefossmagasinet. Garnfisket ble gjennomført av Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen begge fra AEP. Hvert garn består av flere ulike maskevidder. Bunngarnene er 3 meter lange, 1,5 meter dype og er sammensatt av følgende maskevidder: 5, 6.25, 8, 1, 12, 16, 19, 24, 29, 35, 43 og 55 mm. Det ble benyttet henholdsvis 8, 4, 5, 1 og 12 garn i de ulike vannene. Bunngarnene ble satt vinkelrett ut fra land. Garna ble satt på ettermiddagen og trukket om morgenen og sto ute ca. 16 timer. Fisken tatt på garn er analysert med hensyn på art, lengde, vekt, kjønn, kjønnsmodningsstadium, alder, vekst, ernæring, kjøttfarge, grad av parasittering og fettavleiring. Fiskens lengde ble målt til nærmeste mm på målebrettet (naturlig utstrakt). Vekten ble målt til nærmeste gram på elektronisk vekt av type NJW 3, kapasitet 3g x,1 g. Kjønn og modningsstadium ble vurdert etter en skala fra 1-7 (Dahl, 1917) der 1 og 2 er umoden fisk, 3-5 er fisk som skal gyte inneværende sesong, 6 er gytende fisk og 7 er utgytt fisk. Otolittene ble lest hele under en stereolupe. Otolittene ble klarnet i sprit og aldersbestemt i glyserol. I tillegg ble skjell fra hver fisk lest ved hjelp av en mikrofilmleser. Den årlige empiriske lengdeveksten ble beregnet. Fiskens mageinnhold ble undersøkt i felt og volumet av ulike næringsdyr ble vurdert i prosent. Fyllingsgraden i magene ble notert. Kjøttefargen ble bestemt til hvit, lys rød eller rød. Fiskens kondisjonsfaktor er beregnet etter Fultons formel: K = vekt (gram) x 1 lengde 3 (cm) SWECO Grøner AS Side 9 av 54

10 Kondisjonsfaktoren gir et mål på fiskens kvalitet og kan derfor si noe om næringstilgangen for fisken (Bagenal & Tesh, 1978). Kondisjonsfaktorens sammenheng med fiskens kvalitet kan grovt klassifiseres som vist i tabell 1. Tabell 4 Forholdet mellom kondisjonsfaktor og fiskens kvalitet. Svært mager Mager Middels kvalitet God kvalitet Meget god kvalitet Svært feit Ørret k =,85 k =,9 k =,95 k = 1,- 1,5 Røye k =,75 k =,8 k =,85 k =,9-,95 k = 1,1-1,15 k = 1,- 1,5 k = 1,2 k = 1,1 Fettavleiring på innvollene ble vurdert etter en skala fra -3 der representerer fravær av synlig fett, 1 = noe fett rundt blindtarmene, 2 = delvis dekte blindtarmer og 3 = fullstendig dekking av fett rundt blindtarmregionen. Graden av parasittisme ble vurdert etter en skala fra til 3 og har en tendens til å øke med bl.a. alderen på fisken og bestandstettheten. Ved litt infisering er det kun enkeltcyster på innvollene (spesielt magesekk og tarm) (grad 1). Ved sterk infisering (grad 3) er også bukhuleveggen angrepet og innvollene kan være sammenvokst med bukveggen. 3.3 Navnsetting Ved navnsetting er det som hovedregel brukt navnene på topografisk hovedkartserie Norge M-711 (1:5 ), Evje (1512 III) og Mykland (1512 II). Omtalte navn kan variere i forhold til det som er brukt lokalt. 4. DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER 4.1 Høvringsvatn Områdebeskrivelse Høvringvatn ligger i Evje og Hornnes kommune. Vannet ligger på 481 moh. Innsjøen har et nedbørsfelt på 37,7 km 2, et innsjøareal på 3,89 km2. Høvringvatn ble regulert i og reguleringshøyden er på 8 m (482 HRV og 474 LRV). Reguleringshøyden utnyttes fullt ut og tilsiget medfører at magasinet normalt fylles opp to ganger i året (Svein Trygve Vaagenes pers. medd.). Innsjøen har mange øyer og grunne områder (Figur 2). Bergrunnen i området består av sure bergarter som gneiser og granitter. PH målinger fra viser verdier fra ca. 4,6 5,4. Fra 22 ble Høvringen kalket og målinger av ph de senere årene fram til 25 viser ph-verdier mellom 6,2 6,7 (Simonsen 26). Barskog og noe lauvskog dominerer vegetasjonen. SWECO Grøner AS Side 1 av 54

11 Figur 2. Høvringvatnet har store grunne områder med holmer og skjær Fiskebestanden i Høvringsvatnet I 1957 var fiske godt, med vanlig fiskestørrelse 25-3 gram (Matzow 24). Det er uklart om dette var utsatt fisk eller naturlig bestand. I 1972 og 1978 var auren borte sannsynligvis som følge av forsuring. Utsettingene fram til da var mislykte, selv om det fra 1973 årlig ble satt ut 2 tosomrige og 2 villfangede aurer fram til 198. Fra 198 til 1984 ble det årlig satt ut 1 ensomrige bekkerøye. Mengden bekkerøye ble i 1985 redusert til 55 ensomrige bekkerøye, fordi fisketettheten var i ferd med å bli for stor (Matzow 24). Ved et prøvefiske i 1999 ble det benyttet 5 nordiske garn og fanget 27 aurer og 35 bekkerøyer. Det ble fanget flest aurer på 16 og 19 mm og flest bekkerøyer på 29 og 24 mm maskevidde. Lengden på auren var mellom 15 og 25 cm, og alderen var to år hos 25 individer og tre år hos de to siste. All auren stammer sannsynligvis fra en utsetting i 1997, da bekkerøye ble erstattet med aure (Simonsen 2). K-faktoren var på 1,7. Den gjennomsnittlige mengde fett rundt innvollene var 1,15. Kjøttfargen var rød hos 4 %, lys rød hos 89% og hvit hos 7 % av auren. Auren hadde hovedsakelig spist vårfluer, fjæremygglarver og store planktonarter. Hovedfangsten av bekkerøya i 1999 var mellom 2 og 27 cm, med en alder fra to til tre år (Simonsen 2). Gjennomsnittlig K-faktor og fettdeponering var henholdsvis 1,19 og 1,9 for to og treåringene. Kjøttfargen var rød hos 77 %, lys rød hos 17 % og hvit hos 6 % av bekkerøya. Mageinnholdet var dominert av buksvømmere og vannkalver (Simonsen 2). I 22 ble utsettingspålegget endret til 55 ensomrige aurer. I 25 og 26 ble det satt ut 55 ettårige aurer i mai måned. Ved bunngarnfisket i 26 ble det fanget 83 aurer på 1 nordiske garn. Av disse var 75 individer (vel 9 %) settefisk (fettfinneklippet). I tillegg ble det fanget én bekkerøye. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten var 32,8 aurer pr 1 m 2 / 24 timer. Fangsten av settefisk var vel ni ganger så stor som for umerka aure, henholdsvis 29,6 og 3,2 aurer pr 1 m 2 / 24 timer. Fangstene av settefisken var forholdsvis store på maskeviddene mellom 12 og 24 mm, med største verdi på 16 mm med 96 aurer pr 1 m 2 / 24 timer (Figur 3). Av umerka aure ble det fanget flest på 1 16 mm maskevidde. SWECO Grøner AS Side 11 av 54

12 Settefisk Umerka aure 12, 12, Fangst pr 1m 2 /24 timer 1, 8, 6, 4, 2, N = 75 Fangst pr 1m 2 /24 timer 1, 8, 6, 4, 2, N = 8, 5 6, , 5 6, Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 3. Fangst pr 1 m 2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 26. Lengden på settefisken varierte mellom 11,8 og 34, cm, med et gjennomsnitt på 21, cm. Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 13,5 og 26,6 cm, med et snitt på 17,1 cm. Både hunner og hanner av auren i Høvringsvatnet synes å kjønnsmodne ved en lengde på ca 25 cm (Figur 4). 14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 12 N (settefisk) = N (umerka aure) = Antall 8 6 Antall Lengde cm a) b) Lengde cm Figur 4. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringvatnet 25. august 26. Alderen på den utsatte og umerkede fisken varierte henholdsvis mellom to og syv og tre og syv år (Figur 5). SWECO Grøner AS Side 12 av 54

13 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden N (settefisk) = 75 N (umerka aure) = Antall 15 Antall Alder a) b) Alder Figur 5. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august N = N = 8 Lengde (cm) Lengde (cm) >15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 6. Empirisk vekst hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 26. Den utsatte fisken har en forholdsvis lav veks, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner (Figur 6). Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var,94 og 1, hos umerkede auren. Det synes å være en trend i avtakende kondisjonsfaktor med økende lengde hos den utsatte fisken, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner (Figur 7). 1,4 1,4 1,3 N = 75 1,3 N = 8 Kondisjonsfaktor 1,2 1,1 1,,9 Kondisjonsfaktor 1,2 1,1 1,,9,8,8, >4, >4 Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm) a) b) Figur 7. Gjennomsnittlig k-faktor relatert til lengdeintervaller hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringvatnet 25. august 26. SWECO Grøner AS Side 13 av 54

14 Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte auren var 1,9 og 2,1 hos umerkede auren. Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var i underkant av 4 % hos den utsatte fisken og 3 % hos den umerkede fisken. Kjøttfargen hos den utsatte fisken var rød hos 1,7 %, lys rød hos 6 % og hvit hos 29,3 % av auren. Mer enn halvparten av volumet ( 63%) av de næringsdyrene som auren spiste ble tatt fra bunnære områder (Figur 8). Bunndyrene var dominert av husbyggende vårfluer og fjærmygglarver. Bunnlevende plankton (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus), mens pelagiske plankton var dominert av Bhytothrepes longimanus. Dette gir en indikasjon på at næringstilbudet i strandsona er av en viss betydning. N = 11 Bunndyr (47%) Bentisk plankton (16%) Pelagisk plankton (7%) Overflateinsekter (3%) Figur 8. Gjennomsnittlig diett hos settefisk fanget på bunngarn i Høvringvatnet 25. august Oppvekst og gytebekker I alt 7 bekker i tilknytning til Høvringsvatnet er tidligere karakterisert med hensyn på muligheten for gyting. Bekk syd for Sellandskilen Bekken syd for Sellandkilen er uten navn og renner inn i Høvringsvatnet i nordvest. Bekken ble undersøkt i 24 av Simonsen (26). Bekken ble karakterisert som et myrdrag med lav strømhastighet og uegnet som gytebekk. Bekken ble ikke undersøkt på nytt under befaringen 26. Mørkedalsbekken fra Mørkevatnet Høvringsvatnet Mørkedalsbekken renner inn Høvringsvatnet i nordvest og kommer fra Mørkevatnet (523 moh) (Figur 1). Målt på kartet er avstanden mellom de to vannene ca.,6 km. Fallet mellom Mørkevatnet til Høvringsvatnet er på 31 m eller ca. 5 m / 1 m bekk. PH ble målt til 4,65 august / september 23. Simonsen (26) konkluderte med at i alt fire fosser hindrer fisk i å utnytte bekken i sin helhet. Ovenfor nederste foss er det en steking på ca. 2 m med stryk og to fosser på ca. 3 m hver. Substratet er grovt. Ovenfor den tredje fossen regnet nedenfra er de en strekning på ca. 15 m med brukbare gyte- og oppvekstforhold før en ny foss med et fall på ca. 1,5 m. Resten av strekningen opp til Mørkedalvatnet er uten stryk. På befaringen i 26 ble avstanden fra Høvringvatnet opp til første foss målt til ca. 55 m. Nederst spredte bekken seg ut i en vifte, vel 2 m bred ved utløpet (Figur). Bredden på bekken ovenfor vifta var ca. 5 m. Totalt utgjorde arealet nedenfor første vandringshinder vel SWECO Grøner AS Side 14 av 54

15 35 m 2. Vannføringen på befaringen var forholdsvis stor. Substratet var dominert av stein og blokk med noe innslag av grov grus og grus egnet for gyting. Vanndypet var ca cm og strømhastigheten mellom,2 og,5 m/s i nedre del og noe høyere ovenfor elvevifta. Området ble karakterisert som et godt / dårlig oppvektområde og et dårlig gyteområde. I 23 ble Det foretatt et tre ganger elfiske på et areal på 5 m 2. Det ble fanget 5 merkede + aurer og 4 bekkerøyer > +. Det ble ikke påvist fisk i 24 (Simonsen 26). Figur 9. Mørkedalsbekken nedstrøms første vandringshinder. Mørkedalsbekken nedstrøms første vandringshinder er av liten betydning som oppvekst og gyteområde for fisken i Høvringsvatnet. Fjerning / omforming av fire vandrinshindre i form av fosser kan frigjøre større arealer, men vannkvaliteten i bekken synes marginal. Lav tetthet i 23 og fravær av fisk i 24 tyder også på dårlig vannkvalitet og at forholdene i bekken ennå ikke er de beste for fisk. Bekk fra Bekkerhusvatn Innløpsbekken fra Guddalsvatn / Bekkerhusvatn har, i følge Kile og Martinsen (23), gode fysiske forhold for gyting og oppvekst. Dersom den blir kalket, vil det være grunnlag for at auren kan bli selvreproduserende. Denne bekken hevdes å ha vært den beste gytebekken for auren i Høvringsvatnet før forsuring og regulering (Simonsen 26). Bekken ble befart 3. august 26. Strekningen mellom Høvringen og Bekkerhusvatnet skifter mellom bekkeløp, loner og forholdsvis store vann (Figur 1) og er i underkant av 2 km lang inkludert bekkestrekningene, lonene og småvanna. Lengden av nedre del av bekken før utløp i Høvringsvatnet ble målt til 55 m og en bredde på 7 m. Strekningen var dominert av berg, blokk og stein (Figur 1). Strømhastigheten varierte mellom,5 m/s til noe over 1 m/s i nedre del og midtpartiet. Dypet var i underkant av,5 m og mer enn 1/3 av bunnsubstratet var dekket av moser. Området ble karakterisert som et godt / meget godt oppvekstområde for yngel, men som et dårlig gyteområde pågrunn av for grovt substrat. Under et elfiske i 25 ble det ikke påvist fisk på denne strekningen (Simonsen 26), noe som tyder på at det ikke gytes på denne strekningen i dag. SWECO Grøner AS Side 15 av 54

16 a) b) Figur 1. Bilde a) viser der Bekkerhusbekken renner ut i Høvringsvatn. Bilde b) viser der bekkelona som går over i en kort strykstrekning. I bakgrunnen sees Høvringsvatnet. Ovenfor den nedre bekkestrekningen er det en ca. 2 m lang bekkelone på med gode oppvekstmuligheter for aureunger, men dårlige gytemuligheter (Figur 1). Lona fortsetter i en ny kort bekkestrekning som går over i en lone og fortsetter med en ca. 75 m lang og ca. 7,5 m bred bekkestreking (Figur 11) før den ender i Gudalsvatn (Figur 11). Alle disse områdene ble karakterisert som meget gode oppvekstområder for aureunger. På strekningen nedstrøms vannet ble det påvist én + aure ved elfiske i 25 (Simonsen 26). I 23 ble det påvist 4 merkede + aurer på et areal på 1 m2 nedenfor Gudalsvatnet. a) b) Figur 11. Bekkestrekning nedstrøms Gudalsvatnet a) utløpet fra Gudalsvatnet b). Personen på bildet er Bernt Olaf Martinsen. Strekningen oppstrøms Gudalsvatnet og opp til Bekkerhusvatnet ble ikke befart. Hisåna Vannføringen i bekken var stor da Hisåna ble befart i 26. Området utenfor utløpet ble undersøkt med vannkikkert for å avklare mulige gyteområder. Substratet var svært grovt og lite egnet til gyting. Gyting kan imidlertid ikke utelukkes. Avstanden fra utløpet og opp til en ca. 1,5 m høy foss ble målt til 74 m og en gjennomsnittsbredde på 5 m (37 m2). Bekken var dominert av grovt substrat, høy strømhastighet (> 1 m/s), dyp mellom,3 og,4 m og hadde SWECO Grøner AS Side 16 av 54

17 ingen begroing (Figur 12). På grunn av grovt substrat var strekningen dårlig egnet som gytebekk. Ved lavere vannføringer kan bekken være en god oppvekstlokalitet. a) b) Figur 12. Nedre del av Hisåna. I bakgrunnen skimtes første foss a). Stekningen mellom første og andre foss b). Ovenfor fossen, som fungerer som et potensielt vandringshinder er det en strykstrekning på ca. 85 m og 5 m bred i snitt (425 m2). Også her var det grovt bunnsubstrat. Strømhastigheten var stor (> 1m/s) på grunn av høy vannføring og dypet i underkant av,5 m. Området er dårlig egnet som gyteområde på grunn av for grovt substrat. Ved høy vannføring er området også dårlig egnet som oppvektområde, men er godt egnet ved lav vannføring. Strykstrekningen ender i en ca. 1 m høy foss som er et vandringshinder for fisk (Figur 13). Figur 13. Andre foss i Hisåna som representerer et vandringshinder for fisk. SWECO Grøner AS Side 17 av 54

18 Ovenfor fossen er det et relativt stort vann som ligger 497 moh eller 16 meter høyere enn Høvringsvatn (Figur 14 a). Inn i innsjøen renner Hisåna som på dette strekket har meget gode gyte- og oppvekstmuligheter (Figur 14 b). Det er ikke kjent om det er fisk her, men ingen fisk ble observert på befaringen. Det er ca. 2 km fra vannet opp til Hisvatnet. Bredden på Hisåna var ca. 7 m. Ca. 25 lenger oppe var strømhastigheten i Hisåna større. Strekningen ble ikke befart helt opp til Hisvatnet. I august / september 23 ble ph i Hisåna målt til 4,78. a) b) Figur 14. Vannet oppstrøms fossene i Hisåna a). Hisåna oppstrøms vannet b). Ved elfiske i 23 ble det ikke påvist aure i nedre del av bekken, men 3 bekkerøyer > +. Det ble ikke påvist fisk nedenfor den høye fossen i 25. Liten bekk sydøst for Hisåna For liten ved lav vannføring og derfor uaktuell. Sandbekken Det ble ikke påvist fisk i bekken i 25 (Simonsen 26). I nedre del av Sandbekken (ca. 5 m) var bunnsubstratet dominert av sand, grus og grov grus og ble karakterisert som et meget godt gyteområde (Figur 15). Det ble observert både yngel og eldre fisk av aure og bekkerøye i dette området. Når vannivået i Høvringsvatn er lavere enn under befaringen vil dypet i nedre del bli noe grunnere. Bredden på bekken var 2,5 m og dypet mellom,3 og,6 m. Ovenfor det stilleflytende partiet er det en strykstrekning ca. 95 m lang med en gjennomsnittsbredde på 1 m, som ender i en kulvert. SWECO Grøner AS Side 18 av 54

19 a) b) Figur 15. Utløpet av Sandbekken a) og strykstrekningen nedstrøms kulvert b). Klepplandsåa Høvringsvatn drenerer i dag via en tunnel ut i den tidligere utløpsbekken Klepplandsåa, og videre til Prestøygardsvatnet, Storøygradsvatnet og Vikstølsvatnet. Den tørrlagte strekningen mellom Høvringsvatn og til utløpet i Klaplandsåa kan deles i tre strekninger. Den øverste strekningen der utløpet er stengt av en demning, og følgelig er tørt, har grovt substrat og relativt stort fall (Figur 16). Denne delen av bekken er ikke egnet til gyting. Nedenfor den tidligere strykstrekningen er det ei bekkelone (Figur 17), med gode oppvekstmuligheter for fisk, men ingen gytemuligheter (figur). Bekkelona går så over i en kort tørrlagt strykstrekning som ender i et fall på ca. 2 m og der tunnelvannet kommer ut (Figur 17). Litt lenger nede i elva er det gode oppvekst og gyteforhold. Problemet er at dersom fisk skulle vandre ned for å gyte her vil ikke yngelen kunne komme tilbake til Høvringsvatn. Den tidligere utløpsbekken har derfor sannsynligvis ikke hatt noen betydning som gytebekk for fisken i Høvringsvatn. SWECO Grøner AS Side 19 av 54

20 Figur 16. Bildet viser damkrona i forgrunnen og en del av det tørrlagte bekkefaret i Klepplandsåna. a) b) Figur 17. Lone i Klepplandsåna nedstrøms den tørrlagte strekningen a). Tidligere foss på tørrlagt strekning i Klepplandsåna og område der vann slippes fra Høvringsvatnet. 4.2 Vikestølvatn Områdebeskrivelse Vikestølvatn ligger nedstrøms Høvringsvatn og Storøygardsvatn, som ligger høyere opp i samme vassdrag. Vannet ble regulert i Reguleringshøyden er 16 m og vannet har en HRV på 437 m og LRV på 423 m. Ved høy fyllingsgrad er vannivået i Vikestølvatn omtrent på nivå med Storøygardsvatn. Reguleringen har ført til at strandsonen er temmelig steril. Store mengder løsmasser er vasket ut og ført ut med utløpselva. Det er sannsynlig at mye av næringen som fisken lever av kommer inn via innløpsbekken fra Storøygardsvatn SWECO Grøner AS Side 2 av 54

21 (Matzow 24). De største grunne partiene finnes i lonene mellom Vikestølvatn og Storøygradsvatn (Christensen og Martinsen 22). Det er viktig at fisketettheten i Vikestølvatn holdes lav dersom fisken skal ha god kvalitet (Matzow 24). Før 1996 var vannet svært surt, men vannkvaliteten i dag er god som følge av kalkingen som skjer flere steder oppstrøms i vassdraget, blant annet i Høvringsvatn som har vært fullkalket etter 22. I august / september 25 ble ph målt til 6,65 i Vikestølvatn. Høsten 24 ble ph målt til 5,39, og i oktober 2 ble ph målt til 6,6 i innløpet og utløpet (NIVA). Strandsona er gjennomgående svært bratt med få grunne partier. Tilløpet til Vikestølvatn ble kalket med doserer ved Klepslandsåna (nedstrøms Høvringsvatn) fram til 22. Etter at dosereren ble flyttet ned til Flatelandsåna blir Høvringsvatn fullkalket, og det tilføres kalk flere steder oppstrøms. Vannkvaliteten i Vikestølvatn antas derfor jevnt over å være tilfredsstillende, men kan variere noe Fiskebestanden i Vikestølvatnet I 1957 var auren i Vikestølvatn forholdsvis stor og av god kvalitet. I 1972 var veksten dårligere. Det ble da konkludert at fisken var utsatt villfisk som hadde vandret ned fra innsjøen oppstrøms (Storøygardsvatn). Vannet var svært surt. Fra ble det satt ut 15 ensomrige bekkerøyer (Tabell 5). Pålegget ble redusert til 1 bekkerøyer i perioden 1985 til Fra ble det satt ut 1 ensomrige aurer og i 25 og 26 ble det satt ut 1 ettårige aurer. Tabell 5. Oversikt over utsettinger av fisk i Vikestølvatnet. Innsjø Vikstølvatn 15 1-b 1 1-b 1 1-a 1 1a* 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye I slutten av august 21 ble det foretatt et prøvefiske med to standard Jensen- garnserier. Det ble kun fanget aure, totalt 37 individer. Av disse var seks kjønnsmodne. Eldste fisk var 4+ år gammel. Gjennomsnittlig K-faktor var 1,8, men noe avtakende med økende alder. Hele 57 % av fisken var rød i kjøttet (Christensen og Martinsen 22). Det ble konkludert med at det skjer egenrekruttering i tilknytning til vannet (Christensen og Martinsen 22). Det er sannsynlig at det kan vandre ned fisk fra Storøygardsvatn til Vikestølvatnet. I august /september 26 ble det gjennomført et nytt prøvegarnsfiske i Vikestøvatnet med 5 garn av nordisk serie. Det ble kun fanget aure, totalt 4 individer. Av disse var 3 individer settefisk og 1 umerka aure. Total fangst pr 1 m 2 og 24 timer var 25,1 CPUE og 18,8 CPUE for settefisk og 6,7 CPUE for umerka aure. Det ble fanget aure på alle maskeviddene mellom 12 og 55 mm. Fangstene var størst på 19 og 24 mm både for umerka aure og settefisk (Figur 18). Settefisk Umerka aure 8, 8, 7, 7, Fangst pr 1m 2 /24 timer 6, 5, 4, 3, 2, N = 3 Fangst pr 1m 2 /24 timer 6, 5, 4, 3, 2, N = 1 1, 1,, 5 6, , 5 6, Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) SWECO Grøner AS Side 21 av 54

22 Figur 18. Fangst pr 1 m 2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn) i Vikestølvatn Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden N (settefisk) = 3 1 N (umerka aure) = 1 Antall 8 6 Antall Lengde cm a) b) Lengde cm Figur 19. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatn Lengdefordelingen hos settefisk og umerka aurer varierte henholdsvis mellom 12,4 32,1 cm (gjennomsnitt 22,3 cm) og 13,1 29,2 (Figur 19). Gjennomsnittslengden for de to gruppene var henholdsvis 22,3 og 23,4 cm. Det ble kun fanget 6 kjønnsmodne aurer alle større enn 25 cm (Figur 19). 16 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 16 Kjønnsmoden hunn Umoden N (Settefisk) = 3 12 N (umerka aure) = Antall 8 Antall Alder a) b) >15 Alder Figur 2. Aldersforedeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatn Lengde (cm) N (settefisk) =3 Lengde (cm) N (umerka aure) = > >15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 21. Empirisk vekst hos settefisk a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatn SWECO Grøner AS Side 22 av 54

23 Det var stor variasjon i størrelse innen de ulike aldersgruppene og relativt lav vekst fra tre til fem år. Antall fisk innen de ulike aldersgruppene er imidlertid for lite til å kunne trekke noen klare konklusjoner om vekst. 1,4 1,4 1,3 1,3 Kondisjonsfaktor 1,2 1,1 1,,9 N (settefisk) = 3 Kondisjonsfaktor 1,2 1,1 1,,9 N(umerka aure) = 1,8,8, >4 Lengdeintervaller (cm), >4 Lengdeintervaller (cm) Figur 22. Kondisjonsfaktor i forhold til kroppslengde hos settefisk a) og umerka aure b) fanget i Vikestølvatn Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren både for settefisken og den umerka auren var,99. Største og minste verdi for kondisjonsfaktoren for settefisken var 1,12 og,86. For den umerka auren var tilsvarende verdier 1,8 og,88. Det var ingen klar trend i kondisjonsfaktoren i forhold til kroppslengde hos settefisk, men muligens en nedadgående trend hos umerka aure (Figur 22). Av settefisken var 23,3 % hvit, 63,3 % lys rød og 13,3 % rød i kjøttet. Av den umerka fisken var 2 % og resten lys rød i kjøttet. Total gjennomsnittlig magefyllingsgrad for settefisken og den umerka auren var henholdsvis 36 % og 27 %. Gjennomsnittlig fettdeponering for settefisken og for umerka aure var 2,. Hele 81 volum-% av næringsdyra som auren i Vikestølvatnet spiste stammet fra de frie vannmasser (figur). Det pelagiske planktonet som dominerte med 71 volum-% besto av Bhytotrephes longispina og Dahpnia-arter. Dette er store planktonformer som forekommer i vann der ikke er for stort beitetrykk fra fisk. Den lave andelen av bunnlevende næringsdyr i dietten har sannsynligvis sammenheng med den høye reguleringssona på 16 m og som derfor er lite produktiv. I alt tre individer av auren hadde parasitter (nematoder). N = 1 Bunndyr (15%) Bentisk plankton (4%) Pelagisk plankton (71%) Overflateinsekter (1%) Figur 23. Diett hos aure fanget i Vikestølvatn SWECO Grøner AS Side 23 av 54

24 4.2.3 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker Voylan Voylan kommer fra Storøygadsvatnet og har to større (Figur 24) og et mindre innløp. Når Vikestølvatn ligger på HRV, som under befaringen i august 26 er bekkestreningen svært kort. Det var vanskelig å få et inntrykk av bunnsubstratet og hvor godt bekken er egent som gyte- og oppvestområde. Arealene som kan benyttes om gyte- og oppvestområder på strykstrkeningen er imidlertid små. Det kan ikke utelukkes at det finnes gytesubstrat på noe dypere vann. I hvilken grad strykstreningen fungerer som et vandringshinder for fisk er uklart. Nedenfor strykstreningen utvider Voylan seg til en bred og dyp lone. Bunnsubstratet her synes å være dominert av sand (Figur 25). Fra 2 25 er det gjennomført tre undersøkelser av ungfisk i Voylan. I oktober 2 ble et ukjent areal overfisket én gang. Det ble fanget 12 aurer av liten størrelse (+, 1+ og 2+) (Christensen og Martinsen 22). I 24 ble to stasjoner overfisket 3 ganger, på henholdsvis 2 og 24 m 2. Til sammen ble det fanget 2 umerkede + aurer og 2 umerkede og 6 merkede aurer > +. PH ble målt til 5,39 i august / september (Kile og Martinsen 24). I 25 ble det foretatt et tre ganger overfiske med elektrisk fiskeapparat på to stasjoner i Voylan. Tettheten for umerket + aureyngel pr. 1 m 2 ble beregnet til 9,7 individer. I tillegg ble det fanget 4 eldre fisk hvorav én var umerket (Kile og Martinsen 26). Resultatene fra 25 tyder på at det skjer gyting her (Kile og Martinsen 26). a) b) Figur 24. Østre a) og vestre b) innløp av Voylan SWECO Grøner AS Side 24 av 54

25 Figur 25. Lona i Voylan Innløpet skimtes i bakgrunnen. Innløpsbekk i NØ I nordøstre del av Vikestølvatn renner det inn en liten bekk. Ca. 1 m av bekken er farbar for fisk. Bredden var ca. 2 m ved befaringen (Figur 26). Bunnsubstratet var dominert av stein med noe blokk, grov grus og grus. Gyting kan muligens forekomme, men bekken er av liten betydning. Figur 26. Liten bekk som renner inn i nordøstre del av Vikestølvatn. SWECO Grøner AS Side 25 av 54

26 4.3 Lislevatnet Områdebeskrivelse Lislevatnet ligger nedstrøms Vikestølvatnet, Storøygardsvatnet og Høvringsvatnet som ligger høyere opp i samme vassdrag. Vannet er ca. 1,5 km langt og ca. 3 m på det bredeste. Innsjøarealet er 23 ha. Vannet er uregulert og ligger på 338 moh. Lislevatn har vært sterkt påvirket av utvaskingsmasser fra Vikstølvatn. I 1998 ble det foretatt en omfattende oppmudring av utvaskede masser fra Vikstølvatnet, som hadde blitt avleiret i Lislevatnet. Før 1996 var vannet svært surt, men vannkvaliteten er i dag er god som følge av kalkingen som skjer oppstrøms i vassdraget. I august / september 24 ble ph målt til 5,51 i Klevelandsbekken, 6,2 i innoset og 6,11 i utoset (Kile 24) Fiskebestanden i innsjøen I 1972 og 1978 ble fanget noen få gamle fisk, og det ble konkludert at videre utsetting av aure var nytteløs. I 1996 ble det ikke fanget aure, men det var en forholdsvis tett bestand av bekkerøye. Bekkerøye ble satt ut i perioden Fra 1996 fram til i dag har det blitt satt ut 4 aure årlig, 1-somrig fram til 24 og ettårige i 25 og 26 (Tabell 6). De senere år har andelen av aure i forhold til bekkerøye økt i garnfangstene (Nils Børge Kile pers. medd.). I august 26 ble det prøvefisket med 4 nordiske garn. Det ble fanget 44 aurer, hvorav 4 var umerka aure og 5 bekkerøyer. Total fangs pr innsats for umerka aure og settefisk var henholdsvis 33,3 og 3,3 aurer pr 1 m 2 og 24 timer (CPUE), til sammen 36,6 (CPUE) (Figur 27). Det ble fanget umerka aure på maskevidde 1 35 mm, men flest på 16 (19 CPUE) og 24 mm (8 CPUE). Fangst pr innsats for bekkerøya var 4,2 CPUE. Det ble fanget røye på 19, 24 og 35 mm maskevidde. Gjennomsnittslengden på røya 19,9 cm og største og minste individ var 22, og 18,5 cm. To av individene var kjønnsmodne, begge hanner. Gjennomsnittlig k-faktor, fettdeponering og magefylling på røya var henholdsvis 1,4, 1,6 og 58 %. Tabell 6. Utsettinger av fisk Lislevatnet. Lokalitet / Utsettingsår 198 Lislevatn 2 2-a 8 1-b 4 1-b 4 1-a 4 1-a* 2 v-a 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye Fangst pr 1m2/24 timer Settefisk 2, 18, 16, N = 4 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 5 6, Maskevidde mm a) b) Fangst pr 1m2/24 timer 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Villfisk N = 4 5 6, Maskevidde mm SWECO Grøner AS Side 26 av 54

27 Figur 27. Fangst pr innsats i de ulike maskeviddene av settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Lislevatn 24. august 26. Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden N (settefisk) = 4 1 N (villfisk) = 4 Antall 8 6 Antall Lengde cm a) b) Lengde cm Figur 28. Lengdeforedelingen av fangsten av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Lislevatn i 24. august 26. Lengdefordelingen for umerka aure viste en klar topp rundt 15 cm. Auren i Lislevatn synes å bli kjønnsmoden når den når cm (Figur 28). Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden N (setefisk)= 4 2 N (villfisk)= Antall 1 Antall Alder a) b) >15 Alder Figur 29. Aldersfordeling av fangsten av umoden og kjønnsmoden settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i Lislevatn 24. august 26. Aldersfordelingen av den umerka auren viser en klar dominans av tre år gammel fisk (Figur 29) Lengde (cm) N (settefisk)=4 Lengde (cm) N (villfisk)= > >15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 3. Årlig empirisk veks hos settefisk a) og umerka aure b) fanget i bunngarn i i Lislevatn 24. august 26. SWECO Grøner AS Side 27 av 54