Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr

Transkript

1 Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2005 Rapport nr Arendal

2 Rapport nummer: FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2005 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Turid Hagelia Korshavn Ekstrakt: Det er prøvefisket med nordiske oversiktsgarn i Ydstevatn og Store Olasvatn (Kosånavassdraget, Evje og Hornnes kommune). Ydstevatn hadde en tynn bestand av eldre utsatt aure, Olasvatn hadde en tynn bestand av aure med noe egenreproduksjon. Bekker rundt Ydstevatn, Fossåvatn, Lisle Olasvatn, Store Olasvatn og Ørnelivatn er undersøkt med elektrisk fiskeapparat. Bekken mellom Ørnelivatn og Store Olasvatn var en viktig gytebekk. I bekken fra Olasvannene og ned i Fossåvatn var det endel yngel og mye stor gytefisk. Ellers ble det ikke påvist yngel i bekkene. Ydstevatn er opploddet med ekkolodd og teoretisk oppholdstid beregnet til 26 dager. Emneord: kalking, prøvefiske, aure ISSN

3 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 1980-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt eller helikopter, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. I de senere år er kalkingens betydning vridd mer fra fisk til å omfatte hele det biologiske mangfoldet. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil 1999 besto det meste av overvåkningen av jevnlige vannprøver, men også noen vann var prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode var det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2005, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Vi retter takk til Eivind Hannås for hjelp med båt, transport og overnatting i Store Olasvatn. Helge Fossen takkes for hjelp med prøvefiske og opplodding i Ydstevatn. Bill Abusland takkes for overnatting og opplysninger om fisket i området. Anne Marie Simonsen hjalp med gjennomføring av undersøkelsen. Arendal, 15. november

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 SAMMENDRAG... 5 METODIKK... 6 FELTARBEID... 6 PRØVETAKING AV FISK... 6 ALDERSBESTEMMELSE... 6 VEKST... 7 KONDISJON... 7 FETT RUNDT INNVOLLER... 7 BEREGNING AV YNGELTETTHET MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT... 7 OMRÅDEBESKRIVELSE... 8 RESULTATER YDSTEVATN, GARNFISKE YDSTEVATN, ELFISKE YDSTEVATN, VURDERING AV GYTEBEKK YDSTEVATN, OPPLODDING STORE OLASVATN, GARNFISKE STORE OLASVATN, ELFISKE ØRNELIVATN, ELFISKE LISLE OLASVATN, ELFISKE FOSSÅVATN, ELFISKE VURDERINGER YDSTEVATN STORE OLASVATN, OLASTJØNN OG ØRNELIVATN FOSSÅVATN LITTERATUR

5 Sammendrag Det er prøvefisket i Store Olasvatn og Ydstevatn i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder. Elfiske er gjort i utvalgte bekker i området. Ydstevatn hadde en tynn bestand av eldre utsatt fisk med meget god kvalitet. Det var ingen reproduksjon i noen av de aktuelle gytebekkene. Det må gjøres tiltak for fysisk å forbedre gytebekken fra vest, og terrengkalking må økes dersom man ønsker en selvreproduserende bestand i dette vannet. Vannet ble også opploddet og teoretisk oppholdstid ble beregnet til 26 dager. Dette er for lite til at det er mulig å fullkalke vannet. Store Olasvatn kalkes og hadde en tynn bestand av aure med god kvalitet. Her var noe egenreproduksjon. Viktigste bekken så ut til å være den som går ned fra Ørnelivatn. Her var det endel yngel og noe større fisk. Beverdammer skapte imidlertid problemer for vandring. Ørnelivatn kalkes og aure ble observert. Gyting skjedde på utløpsbekken som får tilførsel av kalket vann. Innløpsbekken hadde ikke fisk. Fossåvatn / Midtvatnet hadde aurebestand, men det ble ikke fisket med garn her. I bekken som renner ned fra Olasvannene var det mye yngel og store gytefisk, sannsynligvis grunnet skjellsandkalking på oversiden av gyteområdene. Det ble ikke påvist fisk i bekken som renner inn i Lisle Olasvatn fra Store Olasvatn. Olastjønn hadde ikke brukbar gytebekk, og fisk må settes ut hvis man vil ha fisk her. Kalkingen ser ut til å fungere i Ørnelivatn og Stor Olasvatn, men i bekken mellom dem må det gjøres tiltak mot bever som hindrer vandring. Kalking i området rundt Ydstevatn må økes og gytebekk forbedres dersom man vil ha en selvreproduserende bestand her. 5

6 Metodikk Feltarbeid Prøvefiske er gjort september Garn trukket Antall garn Personer som fisket Ydstevatn JHS + Helge Fossen Store Olasvatn JHS + Eivind Hannås Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle fisk. Mageinnhold er ikke analysert. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling ble anslått etter Dahls metode. Kjøttfarge, ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra 0 til 3. Parasitter, ble anmerket dersom det var synlig. Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. 6

7 Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 0 3, der 0 er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Beregning av yngeltetthet med elektrisk fiskeapparat Ved å fiske tre ganger etter hverandre på samme areal kan tettheten av yngel beregnes. En får også et mål på usikkerheten i tellingen, konfidensintervall, og et mål på den praktiske nytte av undersøkelsen, variasjonskoeffisient (se tabell 1). Tabell 1. Sammenheng mellom variasjonskoeffisient og praktisk nytte av en undersøkelse (etter Bohlin 1984). Klasse Var.koeff. (%) Type undersøkelse Hva kan oppdages 1 ca. 5 % Grundigere sammenligning Økning/minking med en faktor rundt 1,2 2 ca. 10 % Inndeling (god middels dårlig) Økning/minking med en faktor rundt 1,5. 3 ca. 20 % Grov inndeling (god dårlig) Fordobling / halvering av bestanden 4 mer enn 20 % Oversikt, som regel ikke brukbar ved kvantitative sammenligningr 7

8 Områdebeskrivelse Figur 1. Oversiktskart over det aktuelle området. Det er prøvefisket i Ydstevatn og Store Olasvatn. Bekker som er fisket med elektrisk fiskeapparat er markert med sirkler. Det undersøkte området ligger i Evje og Hornnes kommune, nær grensen mot Vest-Agder. Nedbørfeltet drenerer til Kosåna, som igjen renner ut i Mandalselva. Det er ingen fast bebyggelse i nedbørfeltet, men rundt Olasvannene ligger endel hytter. 8

9 Terrenget fra Fossåvatnet og utover mot Ydstevatn er flatt. Høydeforskjellen mellom disse to vannene er bare en meter selv om avstanden er ca. 1,5 kilometer. Rundt Olasvannene er terrenget noe mer kupert. Vegetasjonen i området er preget av skrinn blandingsskog, med relativt store myrområder. Nordøst for Store Olasvatn ligger myrreservatet Storslåtta. Geologisk er det øyegneis som dominerer i hele området. Kombinert med lite løsmasser gir dette store forsuringsproblemer. Ydstevann NVE-nummer: Vassdrag: 022.CZ (Kosåna) UTM: Kart: Hoh: 390 m Areal: 0,13 km² Største dyp: 5 m Gjennomsnittsdyp: ca. 2 m Nedbørfelt, areal: 2,5 km² Ydstevatnet, innløpsbekk fra vest: NVE-nr Utløpsbekk: NVE-nr Vannet er svært surt og hadde i november 2005 en ph på 4,6. Tidligere var det bestander av aure og abbor, men disse var utdødd. Nå er det en liten bestand av utsatt aure. Vest for Ydstevann er det siden 2000 kalket med 100 tonn skjellsand i terrenget. Midtvatnet og Fossåvatnet NVE-nummer: Vassdrag: 022.CZ (Kosåna) UTM: Kart: Hoh: 389 m Areal: 0,33 km² Fossåvannet utløpsbekk: NVE-nr Fossåvannet innløpsbekk fra Olasvann: NVE-nr Fossåvatnet hadde i 1975 en ph på 4,5. I november 2005 ble det her målt 4,8 på tross av at det er noe tilførsel av kalket vann fra Olasvatnet. Midtvannet er nok derfor enda surere. Vannene hadde tidligere bestander av aure og abbor, men disse var utdødd. Det er nå en bestand av aure i vannet. Auren reproduserer i bekken som kommer fra Olasvannene. 9

10 Store Olasvatnet og Olastjenn NVE-nummer: Vassdrag: 022.CZ (Kosåna) UTM: Kart: Hoh: 460 m Areal: 0,18 km² Innløp fra myra: NVE nr Innløp fra nordvest: NVE nr Lisle Olasvanns innløp fra Store Olasvann: NVE nr Dette er også i utgangspunktet svært forsurede vann, med ph under 5,0. Det har imidlertid vært kalking i vannene siden 1992, både med skjellsand i bekkene og kaksteinsmel i vannet. Ph har derfor vært mellom 5,5 og 6, med enkelte sure perioder. Også her har det vært bestander av aure og abbor som døde ut. Det er nå en bestand av utsatt aure. Olastjenn er i NVE-systemet en del av Store Olasvatnet, men den er i praksis avsnørt fra denne. Her renner en liten bekk inn fra øst der det er en liten kalkmølle for skjellsand. Bekken er imidlertid så liten og gjengrodd at den ikke har noen funksjon som gytebekk. Bekken fungerer derfor bare som en kalkkilde. Fiskebestander i denne tjenna må derfor baseres på utsetting. Ørnelivatnet NVE-nummer: Vassdrag: 022.CZ (Kosåna) UTM: Kart: Hoh: 462 m Areal: 0,06 km² Ørnelivannet innløpsbekk fra nord: NVE-nr Ørnelivannet utløpsbekk: NVE-nr En måling fra 1995 viser en ph på 5,4. Det er litt usikkert når den første kalkingen startet her, men det er sikkert kalket siden Nå ligger ph som regel mellom 6 og 7. Opprinnelig var det aure i vannet, men denne døde ut. Nå er det en bestand av utsatt aure. 10

11 Resultater Ydstevatn, garnfiske Det ble tatt 5 aure av god kvalitet i Ydstevatn. Den minste var 33 cm, den største var 42 cm. Fire av fiskene hadde en alder på 5+, mens en var 6+. Alle var kjønnsmodne, og en hunn hadde tydelig gytt før. K-faktoren var i snitt på 1,20. Dette er meget god kvalitet. Flere av fiskene hadde også mye fett rundt innvollene. 5 4 Lengdefordeling Ydstevatn 2005 Antall Lengde (mm) Figur 2. Lengdefordeling hos aure i Ydstevatn høsten Aldersfordeling Ydstevatn Antall Alder (fødselsår) Figur 3. Aldersfordeling hos aure i Ydstevatn høsten

12 Lengde (mm) Ydstevatn, tilbakeberegnet vekst hos aure Alder (vintre) Figur 4. Tilbakeberegnet vekst hos aure i Ydstevatn høsten Verdien for 5+ er bare beregnet ut fra en fisk. Veksten hos auren i Ydstevatn var meget god. Det er ingen tegn til utflating i vekstkurven de første 5 årene. Normalt gir kjønnsmodning en reduksjon i vekst, men dette ser ut til å bety lite her. Mattilgangen er altså mer enn god nok for den bestanden som nå finnes i vannet. Ydstevatn, elfiske Fiske med elektrisk apparat i bekken som kommer fra det kalkede området gav ingen fisk. Heller ikke i utløpsbekken ble det påvist fisk. En kan derfor regne som sikkert at det ikke forekommer egenreproduksjon hos auren i dette vannet. Dette stemmer også med det lokalkjente kunne fortelle. Ydstevatn, vurdering av gytebekk Bekken som kommer inn fra det området der terrenget er kalket med skjellsand hadde lite eller ingen gytemuligheter. Bunnen besto for det meste av sand med noe planter. Kantene var rette og delvis overhengende. Dersom denne bekken skal fungere som gytebekk må det legges ut grus av passende størrelse på stader der vannstrømmen er sterkest. Strømforholdene kan stedvis økes ved å legge større steiner i bekken. 12

13 Ydstevatn, opplodding Figur 5. Dybdekart over Ydstevatn. Opploddet september 2005 Ydstevatn ble opploddet med ekkolodd. Vannet var dypest på et punkt i det sydvestre bassenget. Her var maksimalt dyp ca. 5 meter. Store deler av vannet hadde dyp fra 0-2 m. Et så grunt vann med et nedbørfelt på 2,5 km² vil ha for lite volum til at kalking i vannet har varig effekt. Volumet av vannet ble beregnet til ca m3, og teoretisk oppholdstid 26 dager. 13

14 Store Olasvatn, garnfiske Det ble tatt 7 aure i Store Olasvatn. Den minste var 19,2 cm, den største var 49 cm. Fire av fiskene hadde en alder på 2+, mens gruppene 4+, 6+ og7+ hver hadde en fisk. Fem fisk var kjønnsmodne. K-faktoren var i snitt på 1,08. Dette er god kvalitet. Fiskene hadde generelt endel fett rundt innvollene, en av de umodne fiskene hadde svært mye fett. 5 4 Lengdefordeling Store Olasvatn 2005 Antall Lengde (mm) Figur 6. Lengdefordeling hos aure i Store Olasvatn høsten Aldersfordeling Store Olasvatn 2005 Antall Alder (fødselsår) Figur 7. Aldersfordeling hos aure i Ydstevatn høsten

15 Lengde (mm) Store Olasvatn, tilbakeberegnet vekst hos aure Alder (vintre) Figur 8. Tilbakeberegnet vekst hos aure i Store Olasvatn høsten Verdien for 6+ er bare beregnet ut fra en fisk. Veksten hos auren i Store Olasvatn var meget god, faktisk en tanke bedre enn i Ydstevatn. Dette har nok sin årsak i bedre vannkvalitet (Borgstrøm og Hansen 1987). Det er heller ingen tegn til utflating i vekstkurven i dette vannet. Normalt gir kjønnsmodning en reduksjon i vekst, men dette ser ut til å bety lite her. Mattilgangen er mer enn god nok for den bestanden som nå finnes i vannet. Store Olasvatn, elfiske Fiske med elektrisk apparat gav bare resultater i den bekken som renner ut fra Ørnelivatn, gjennom noen loner og ned i Olasvatnet. På oversiden av lonene var det endel årsyngel (0+) og 1,5-åringer (1+). Det var også noen større fisk. Bekken hadde noe gyteforhold og stedvis gode oppvekstforhold. Nedenfor lonene var det to beverdammer som effektivt sperret for oppvandring. Nederst i bekken, nær innløpet til Olasvatn var det en aure på ca. 1 kilo. Bekken som kom fra myrområdet Storslåtta ble tidligere regnet som en god gytebekk. Den er kalket med skjellsand, og det er gode gyte- og oppvekstforhold her. Dessverre ble det ikke påvist fisk. Det var heller ikke fisk i den lille bekken inn til Olastjenn. Ørnelivatn, elfiske Som nevnt ovenfor ble det bare tatt fisk i utløpsbekken fra Ørnelivatn. Det var imidlertid en brukbar innløpsbekk med en lengde på ca. 25 meter i den andre enden av vannet. Dessverre var det ikke fisk der. Derimot var det flere vak i selve vannet, og det skal være bra fisk her. 15

16 Lisle Olasvatn, elfiske Det ble elfisket i innløpsbekken som kommer fra Store Olasvatn, men det ble ikke påvist fisk. Den tilgjengelige strekningen hadde imidlertid brukbare forhold. Fossåvatn, elfiske Det ble elfisket i innløpsbekken fra Olasvatnene og i utløpsbekken. Her var mengder av stor gytefisk og endel yngel. Over en strekning på ca. 100 meter var det over 20 gytefisk, flere av disse var over 50 cm. Elfisket ble derfor begrenset utført for ikke å skade disse fiskene. Ingen gytefisk ble fanget. Det ble fanget 14 årsyngel (0+). Disse hadde en gjennomsnittslengde på 76 mm. Dette er stor årsyngel med god vekst. I utløpsbekken fra Fossåvatn ble det påvist mindre mengder ungfisk. Resultatene fra elfisket viser at det må være en brukbar bestand av aure i Fossåvatn og Midtvatnet. 16

17 Vurderinger Ydstevatn Ydstevatn har nå en tynn bestand av eldre individer utsatt aure med meget god kvalitet. Dette er typisk for sure vann med manglende reproduksjon og god næringstilgang. Vannet har meget gode næringsforhold for fisk, men det er svært surt (ph 4,6 nov 2005) og gytebekker er av dårlig kvalitet. Gytebekken fra det terrengkalkede området kan forbedres ved å legge ut passende mengder med gytegrus der vannstrømmen er sterkest. Det er også mulig at det må legges skjellsand direkte i bekken et stykke ovenfor gytegrusen. Vannet er for grunt til at fullkalking er mulig. Teoretisk oppholdstid er bare 26 dager. En må derfor regne med store svingninger i ph i vannet, og tidvis fiskedød kan forkomme. Enten må det settes ut fisk i vannet med jevne mellomrom, eller så må gytebekker forbedres. For å bedre ph i selve vannet må terrengkalkingen økes, men dette kan føre til tettere aurebestand og dermed dårligere kvalitet på fisken Store Olasvatn, Olastjønn og Ørnelivatn Kalking ser ut til å gi brukbare forhold i selve Store Olasvatn og Ørnelivatn, men ser ikke ut til å ha stor innvirkning på vannkvaliteten i Lisle Olasvatn og Fossåvatnet. Best forhold for yngel finnes i bekken mellom Ørnelivatnet og Store Olasvatn. Her er nok vannkvaliteten jevnt bra grunnet kalking i Ørnelivatn og skjellsand i bekken. Dessverre er det beveraktivitet med dammer som sperrer nederst. Disse dammene bør fjernes, eventuelt kan det legges et rør i bunnen av bekken der dammen vanligvis bygges. Dette oppdager ikke beveren, slik at vannet passerer under dammen. Slike rør må imidlertig ikke legges slik at de sperrer for fiskens vandringer. Olastjønn hadde ikke brukbare gytebekker, her må fisk settes ut jevnlig hvis man ønsker en bestand her. Fossåvatn Selve vannet var svært surt, men gytebekken som kommer fra Olasvannene hadde både yngel og mye gytefisk. Årsaken er gunstig skjellsandkalking ovenfor gyteområdet. Denne kalkingen må fortsette. 17

18 Litteratur BOHLIN, T Kvantitativt fiske etter lax og öring synspunkter och rekommendationer. Informasjon från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Nr s. BORGSTRØM, R OG HANSEN, L.P Fisk i ferskvann. Økologi og ressursforvaltning. Landbruksforlaget Oslo. 347 s. 18

19 OVERSIKT OVER UTKOMNE RAPPORTER FRA 1990 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN ISSN År/nr. Tittel Årsmelding Virksomhetsplan Registrering av forurensningskilde ved næringsvirksomhet i Aust-Agder. 3. Spesial-produksjonsavfall og avløp Flerbruksplan i kystskogen av Aust-Agder. 5. Årsrapport. Kloakkrenseanlegg i Aust-Agder Registrering av sjø-ørretvassdrag i Aust-Agder 1988/ Rapport av fangst av sommerfugler. 8. Badevannsundersøkelsen i Aust-Agder Kartlegging av industriprosesser og fyllinger ved Nitriden. 10. Moelva, Natur- og friluftsverdier. 11. Plantearter i Arendal. 12. Kalkingsplan for Aust-Agder Interkommunalt avfallssamarbeid i Østregionen, Aust-Agder. 14. Behandling og disponering av kloakkslam i Aust-Agder Årsmelding Badevannsundersøkelsen i Aust-Agder Arealer med fravær av tyngre tekniske inngrep. Store sammenhengende 4. naturområder i Aust-Agder. (Ikke utgitt). 5. Skjøtselsplan for våtmarksreservatene Skottjern, Reddalsvann, Berse, Bjorsund og Tromlingene. (Ikke utgitt). 6. Årsrapport. Kloakkrenseanlegg i Aust-Agder Kontroll av separate avløpsanlegg i Gjerstad, Vegårshei og Øyestad Ulovlige fyllplasser i Gjerstad. (Utgår). 2. Undersøkelse av olje- og bensinavskillere i Arendal kommune. 3. Elgpåkjørsler i Aust-Agder Veien fram - Fra fiskebase til digitalt fiskeressurskart 2. Urørte naturområder i Aust-Agder 3. Handlingsplan for oppgradering av kommunale fyllplasser i Aust-Agder 4. Landbrukskontrollen i Aust-Agder i Viltområdekart, viltregister og digital kartbase. 6. Undersøkelse av minirenseanlegg i Aust-Agder. 19

20 En gjenomgang av fyllplasser og spesialavfallsordninger i Aust-Agder (1995) Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder Prøvefiske i kalkede, eller vurdert kalkede områder i Aust-Agder Langangsvann, fiskeundersøkelser høsten Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten Kjemisk og biologisk recovery av forsurede innsjøer i Aust-Agder. Kalkede vann og referansevann i 1999 og Genetisk overvåking av sjøørret-populasjoner på Skagerrakkysten Genetisk karakterisering av ørretbestander i utvalgte innlandsvann i Aust-Agder. 2. Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder, Kongeørn i Aust-Agder Oppdatering av bestanden. 4. Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten Ubergsvatn (Vegårshei), prøvefiske høsten 2001, samt resultater fra 1989, 1992, 1997 og Haukomvatn (Birkenes) prøvefiske høsten Kalkingsplan for Aust-Agder Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder Naturtypekartlegging i Bykle kommune. 2. Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i Evje og Hornnes kommune. 3. Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i Grimstad kommune 4. Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i kystområder i Arendal kommune. 5. Naturtypekartlegging i Åmli Biologisk mangfold. Kartlegging av naturtyper i Froland kommune Kartlegging av viktige naturtyper i Vegårshei kommune. 8. Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i Birkenes kommune: lokaliteter i Tovdalsvassdraget. 9. Kartlegging av viktige naturtyper i Gjerstad kommune. 10. Biologisk mangfold i Lillesand. 20

21 11. Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i kystområder i Tvedestrand kommune. 12. Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i Risør kommune. 13. Biologisk mangfold i Bygland kommune. 14. Biologisk mangfold. Iveland kommune. Naturtypekartlegging 15. Naturtypekartlegging i Valle kommune Vurdering og prioritering av terrengkalking i Aust-Agder 2. Undersøkelser av kalkede vann i Aust-Agder høsten Biologiske undersøkelser av 7 tjern i Gjerstad Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten