Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr
|
|
- Ragnhild Brekke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2004 Rapport nr Arendal 2006
2 Rapport nummer: FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2004 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Turid Hagelia Korshavn Ekstrakt: Det er prøvefisket med nordiske oversiktsgarn i Gulspettvatn og Størdalsvatn (Gjevingvassdraget, Risør og Tvedestrand kommune). Bekker rundt Størdalsvatn og Hofsdalsvatn er vurdert som gytebekker for aure. Beislandsvatn (Grimstad kommune) er prøvefisket på samme måte. I tillegg er det fisket med elektrisk fiskeapparat i aktuelle gytebekker. Aurebestand i Reddalsåna, Grimstad er bestandsestimert. Potensielle gytebekker rundt Høvringsvatnet (Evje og Hornnes kommune) er vurdert. Emneord: kalking, prøvefiske, bestandsestimering ISSN
3 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 1980-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt eller helikopter, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. I de senere år er kalkingens betydning vridd mer fra fisk til å omfatte hele det biologiske mangfoldet. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil 1999 besto det meste av overvåkningen av jevnlige vannprøver, men også noen vann var prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode var det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2004, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Vi retter takk til Elling Marcussen for hjelp med båt og fiske i Gjevingvassdraget, Kjell Håbesland for lån av båt og hjelp med fiske i Beislandsvatnet, og Bjørgulf Gautestad for lån av båt i Høvringsvatnet. Anne Marie Simonsen hjalp med gjennomføring av undersøkelsen. Arendal, 1. mars
4 Innhold FORORD...3 INNHOLD...4 SAMMENDRAG...5 METODIKK...6 FELTARBEID...6 PRØVETAKING AV FISK...6 ALDERSBESTEMMELSE...6 VEKST...7 KONDISJON...7 FETT RUNDT INNVOLLER...7 BEREGNING AV YNGELTETTHET MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT...7 GJEVINGVASSDRAGET, FISKEUNDERSØKELSER...8 GULSPETTVANN, BESKRIVELSE...9 STØRDALSVANN OG HOFSDALSVANN, BESKRIVELSE...10 GULSPETTVATNET, PRØVEFISKE...11 STØRDALSVATN, PRØVEFISKE...15 GULSPETTVATN OG STØRDALSVATN, VURDERINGER...18 STØRDALSVATN OG HOFSDALSVATN, POTENSIELLE GYTEBEKKER...19 BEISLANDSVATN, FISKEUNDERSØKELSER...20 BEISLANDSVATN, BESKRIVELSE...20 PRØVEFISKE...21 VURDERING AV GYTEBEKKER...24 KLASSIFISERING AV FISKEBESTAND...26 REDDALSÅNA, BESTANDSVURDERING...27 REDDALSÅNA, BESKRIVELSE...28 BESTANDSVURDERING...28 HØVRINGSVATN, VURDERING AV GYTEBEKKER...30 HØVRINGSVATN, BESKRIVELSE...30 HØVRINGSVATN, BESKRIVELSE AV BEKKER...32 VURDERING...39 LITTERATUR
5 Sammendrag Gulspettvann og Størdalsvann i Risør kommune er prøvefisket med nordisk prøvegarnserie. Det ble bare fanget abbor i begge vann. Bittmerker av gjedde ble sikkert funnet på abboren i Størdalsvann, og muligens i Gulspettvann. Dersom dette stemmer, er gjedde innført til Gulspettvatn. Røye ble ikke påvist. Abborbestandene var tette i begge vann, tettest i Gulspettvatn. Her var også veksten dårligst og kjønnsmodningen raskest. Ellers var det ingen endring i fiskebestandene i disse vannene siden de ble prøvefisket i Mulige gytebekker for aure i Størdalsvatn og Hofsdalsvatn ble vurdert. Det var flere bekker med gode gyte- og oppvekstmuligheter. Beislandsvatn på grensen mellom Grimstad og Birkenes kommune er også prøvefisket med nordisk prøvegarnserie. Her ble det påvist en tett og småvokst aurebestand. Bestanden tåler et hardere fiske. Gytebekker ble fisket med elektrisk fiskeapparat. Innløpsbekken fra Håmyr hadde mye yngel og gode forhold. I utløpsbekken var det noe færre yngel, men også denne var bra. Reddalsåna i Grimstad kommune ble bestandsestmert med elektrisk fiskeapparat. Det ble påvist lite aureyngel. De fysiske forhold var gode, så årsaken må være dårlig vannkvalitet eller gjedde som går opp og beiter på yngelen. Bekker rundt Høvringsvatn i Evje og Hornnes kommune ble vurdert med tanke på gyting hos aure. Det var lite areal som var brukbart med dagens situasjon. Best forhold var det i elva fra Bekkerhusvatn og i Hisåna. Det ble bare påvist èn årsyngel av aure, dette var i elva fra Bekkerhusvatn. Det var denne som før reguleringen ble regnet som den beste gyteplassen. Selv om vannene i nedbørfeltet kalkes er det altså små muligheter for yngelproduksjon. 5
6 Metodikk Feltarbeid Prøvefiske er gjort september Garn trukket Antall garn Personer som fisket Gulspettvatn JHS + Elling N. Marcussen Størdalsvatn JHS + Elling N. Marcussen Beislandsvatn JHS + Kjell Håbesland Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Reddalsåna ble undersøkt Potensielle gytebekker til Høvringsvatnet ble undersøkt Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle fisk. Mageinnhold er ikke analysert. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling ble anslått etter Dahls metode. Kjøttfarge, ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra 0 til 3. Parasitter, ble anmerket dersom det var synlig. Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Hos abbor er alder lest på gjellelokk etter koking og fjerning av hud og muskulatur. 6
7 Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort for aure etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 0 3, der 0 er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Beregning av yngeltetthet med elektrisk fiskeapparat Ved å fiske tre ganger etter hverandre på samme areal kan tettheten av yngel beregnes. En får også et mål på usikkerheten i tellingen, konfidensintervall, og et mål på den praktiske nytte av undersøkelsen, variasjonskoeffisient (se tabell 1). Tabell 1. Sammenheng mellom variasjonskoeffisient og praktisk nytte av en undersøkelse (etter Bohlin 1984). Klasse Var.koeff. (%) Type undersøkelse Hva kan oppdages 1 ca. 5 % Grundigere sammenligning Økning/minking med en faktor rundt 1,2 2 ca. 10 % Inndeling (god middels dårlig) Økning/minking med en faktor rundt 1,5. 3 ca. 20 % Grov inndeling (god dårlig) Fordobling / halvering av bestanden 4 mer enn 20 % Oversikt, som regel ikke brukbar ved kvantitative sammenligningr 7
8 Gjevingvassdraget, fiskeundersøkelser Figur 1. Oversiktskart over den aktuelle delen av Gjevingvassdraget. Det er prøvefisket i Gulspettvann og Størdalsvann. Bekker som er vurdert med tanke på gyting og oppvekst for aure er markert med sirkler og nummerert fra 1 4. Tallet 5 markerer utløpsbekken fra Løvdalsvannet som tidligere var regnet som god gytebekk. Dammen som sperrer for oppvandring av sjøaure fra Gjeving er også markert. 8
9 Gulspettvann, beskrivelse Vassdrag 018.5Z NVE-nr 9682 UTM Hoh 56 m Areal 0,05 (Risør) + 0,25 (Tvedestrand) km² 7 6,5 6 ph 5,5 5 4,5 ph i Gulspettvannet 4 jan.75 jan.77 jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 Figur 1. ph i Gulspettvann Vannet ble fullkalket første gang i Gulspettvann ligger i Gjevingvassdraget, på grensen mellom Risør og Tvedestrand kommuner. Vannet består av to klart adskilte bassenger. Det er noen få hytter i nedbørfeltet, ingen fast bosetting. I området er det mest blandingsskog av eik og furu. Berggrunnen i nedbørfeltet er hovedsakelig øyegneis og noe amfibolitt. Marin grense ligger omtrent 90 meter over havet, men det er så lite løsmasser i området at dette har hatt liten betydning for ph i vannet. Opprinnelig har det vært bestander av aure, abbor, røye og ål i vannet. Røye og aure har vært utdødd. Det er nå tett bestand av abbor i vannet. Antakelig finnes det også noe ål. På 1980-tallet ble det satt ut bekkerøye, men denne var forsvunnet tidlig på 1990-tallet. Etter 1997 er det satt ut røye i flere omganger. Dette var voksne fisk som ble hentet fra Hovdansvann. Status for røya er i øyeblikket usikker. Det er ingen gode gytebekker i vannet. Gulspettvann er fullkalket med båt i 1994, 1997,1999, 2001 og Første gang ble det brukt ca. 48 tonn kalksteinsmel, siden er dette redusert til mellom 10 og 20 tonn. 9
10 Størdalsvann og Hofsdalsvann, beskrivelse Vassdrag 018.5Z NVE-nr 9849 (Størdalsvann) og 9765 (Hofsdalsvann) UTM (Størdalsvann) Hoh 28 m Areal 0,69 km² (Størdalsvann) og 0,76 km² (Hofsdalsvann) 7,0 6,5 6,0 ph 5,5 5,0 4,5 4,0 ph i Størdalsvann 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 jan.73 jan.75 jan.77 jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 jan.73 jan.75 jan.77 jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 jan.01 jan.03 jan.05 ph ph i Hofsdalsvann Figur 3. ph i Størdalsvann og Hofsdalsvann Størdalsvann er ikke kalket, men påvirkes av kalkingene i Gulspettvann og Hofsdalsvann som startet i Størdalsvann er det nederste vannet i Gjevingvassdraget. Det er langstrakt, og ligger i samme høyde over havet som Hofsdalsvann slik at det er fri passasje mellom de to vannene. Det er noen få beboelseshus og hytter i nedbørfeltet. Blandingsskog dominerer. 10
11 Berggrunnen i nedbørfeltet består av diverse gneiser, blant annet øyegneis. Marin grense ligger omtrent 90 meter over havet. Lavere høyde over havet og noe mer løsmasser har ført til en litt bedre forsuringssituasjon her enn i Gulspettvann. Opprinnelig har det vært bestander av aure, abbor, røye og ål. Før 1970 ble det innført gjedde. Røye er nå utdødd. Det er nå abbor, gjedde, ål og muligens noe aure i vannene. Gytebekkene er variable. Vannene ble sist prøvefisket i 1999 (Simonsen 2000). Hofsdalsvann er fullkalket hvert år siden Første gang ble det brukt 68 tonn, i den senere tid rundt 20 tonn årlig. Størdalsvann kalkes ikke, men påvirkes i stor grad fra kalkingene i Gulspettvann og Hofsdalsvann. Nederst er Gjevingvassdraget sjøaureførende, med stor produksjon (Simonsen 2002). En dam sperrer imidlertid slik at sjøauren ikke kan gå lenger opp i vassdraget, denne er tegnet inn på oversiktskartet. Gulspettvatnet, prøvefiske Det ble fanget 248 abbor (se tabeller nedenfor). Flest fisk satt i 19 og 24 mm maskevidder, mens størst samlet vekt var i 24 mm. Et par av abborene hadde merker på kroppen som lignet gjeddebitt. Gjedde skal imidlertid ikke finnes i vannet, men kan være satt ut ulovlig i løpet av de siste par år. Selv om røye er satt ut i flere omganger ble den ikke påvist. Tabell 2. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Gulspettvatn Abbor Tabell 3. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Gulspettvatnet Abbor
12 Abbor, Gulspettvatn antall lengde (mm) Figur 4. Lengdefordeling av abbor i Gulspettvatn september Lengdefordelingskurven viser en topp rundt cm. Det er også noen få på 8-9 cm. Med unntak av fisken på 8-9 cm som er årets yngel, er det ikke lett å se sammenheng mellom topper på lengdefordelingskurven og aldersgrupper. Bestanden er småvokst, bare 4 % av fisken er større enn 22 cm. Lengste abbor var 25,0 cm. Antall Aldersfordeling abbor - Gulspettvatn Alder (fødselsår) Figur 5. Aldersfordeling hos abbor i Gulspettvatn september Alderskurven viser at det er 3,5 år gammel fisk som dominerer. Normalt burde det være mer av årsklassene 1+ og 2+. Årsaken til dette avviket kan være en meget sterk årsklasse fra 2001 som utkonkurrerer de yngre. Det er lite trolig at det er sviktende rekruttering. Årsklassen fra 1997 er også sterk. Den sterke årsklassen fra 1995 som ble påvist i 1999 er det bare rester igjen av. 12
13 Lengde (mm) empirisk tilbakeberegnet Alder (vintre) Abbor - Gulspettvatn Figur 6. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos abbor i Gulspettvatn. Veksten er normalt god de første par årene. Da består føden mye av zooplankton som det vanligvis er nok av. Etter første sommeren er lengden ca cm, og etter andre sommeren er lengden rundt 15 cm. Kjønnsmodning skjer allerede ved 1-2 års alder (figur 9), da avtar veksten, dette er som normalt. alder (vintre) ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 K-faktor Figur 7. K-faktor hos abbor i Gulspettvatn høsten Standardavvik er markert. Kondisjonsfaktoren (K-faktor) er opprinnelig utviklet for aure. Normal aure har K- faktor rundt 1,0. Faktoren kan også brukes for andre arter, men da kan normalverdiene være større eller mindre enn 1,0. Abbor har gjerne K-faktor som aure, eller litt over. Unge fisk har gjerne en lavere faktor enn eldre. K-faktoren i Gulspettvatn er gjennomsnittlig 1,04. Dette er normalt for abbor på Sørlandet. 13
14 Alder (vintre) ,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Fettverdi for innvoller Figur 8. Fett rundt innvoller hos abbor, Gulspettvatn høsten Fettverdi for innvoller er i snitt 0,56. Den er størst i aldersgruppene 1+ til 3+. Etter kjønnsmodning går mer av energien til å produsere egg og melke, ikke til å lagre fett. % kjønnsmodne 100 hanner 80 hunner Gulspettvatn alder (vintre) Figur 9. Prosent kjønnsmodne abbor ved ulik alder i Gulspettvatn Etter ett år er alle hannene-, og etter to år alle hunnene kjønnsmodne. Dette er tidlig, men typisk for tette bestander. 14
15 Størdalsvatn, prøvefiske Det ble fanget 91 abbor (se tabeller nedenfor). Flest fisk satt i 19 og 24 mm maskevidder, mens størst samlet vekt var i 19 mm. Mange av abborene var spist på av gjedde. Gjedde finnes i vannet, men de ble ikke fanget. Det ble heller ikke tatt aure som skal finnes i en svært tynn bestand. Tabell 4. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Størdalsvatn Abbor Tabell 5. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Størdalsvatn Abbor Abbor, Størdalsvatn 2004 antall lengde (mm) Figur 10. Lengdefordeling av abbor i Størdalsvatn september Lengdefordelingskurven har en topp rundt 6-7 cm, ellers er de fleste samlet fra cm. Med unntak av fiskene på 6-7 cm som er årets yngel er det ikke lett å skille ut årsklasser i resten av lengdefordelingskurven. Lengste abbor var 26,1 cm. 10% av fisken var større enn 22 cm, altså en relativt småvokst bestand. 15
16 antall Abbor, Størdalsvatn alder (fødselsår) 6+ Figur 11. Aldersfordeling hos abbor i Størdalsvatn september Alderskurven viser at det er flest 1,5-åringer. Deretter avtar tallet bemerkelsesverdig jevnt ned mot 6,5 åringene. Det er altså ingen tendens til sterke årsklasser. Noe av den samme tendensen fantes også i dette vannet i 1999-undersøkelsen (Simonsen 2000). Det er normalt at det er lite årsyngel i garnfangstene. 300 lengde (mm) tilbakeberegnet empirisk alder (vintre) Vekst abbor, Størdalsvatn 2004 Figur 12. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos abbor i Størdalsvatn Veksten er god de første par årene. Etter første sommeren er lengden ca. 5 cm, og etter andre sommeren er lengden rundt 15 cm. Etter kjønnsmodning ved 2-3 års alder (figur 15) avtar veksten noe, men ikke så mye som i Gulspettvatn. Dette kommer sannsynligvis av at tettheten av abbor ikke er så stor som i Gulspettvatn. 16
17 0+ 1+ alder (vintre) ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 K-faktor Figur 13. K-faktor hos abbor i Størdalsvatn høsten Standardavvik er markert. K-faktoren i Størdalsvatn var i gjennomsnitt 1,01. Dette er så vidt under snittet for abbor på Sørlandet alder (vintre) ,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 fettverdi for innvoller Figur 14. Fett rundt innvoller hos abbor, Størdalsvatn høsten Fettverdi for innvoller var i gjennomsnitt 0,52 dette er omtrent som i Gulspettvatnet. Den var størst hos 2,5- og 3,5-åringer. Etter kjønnsmodning går det meste av energien til å produsere egg og melke, ikke til å lagre fett. 17
18 % kjønnsmodne 100 hanner hunner Størdalsvatn alder (vintre) Figur 15. Prosent kjønnsmodne abbor ved ulik alder i Størdalsvatn. Omtrent 90 % av hannene er kjønnsmodne etter 1,5 år. Hunnene må ha et par år ekstra. Det er normalt at hunnene modnes senere enn hannene. Gulspettvatn og Størdalsvatn, vurderinger Begge vannene ser ut til å ha stabile abborbestander, med innslag av gjedde i Størdalsvatn. Gulspettvatn har en svært tett abborbestand på samme måte som i Vekstkurvene er omtrent de samme som den gang, typisk for tette bestander. Årsklassevariasjon ser ut til å være vanligere her enn i Størdalsvatn. Kjønnsmodningen hos abbor skjer raskest i Gulspettvatn, mest sannsynlig fordi bestanden her er tettere. Det ble heller ikke denne gangen påvist røye i Gulspettvatn. Røya ser ut til å ha vansker med å slå til her. En abbor så ut til å ha bittmerker av gjedde. Gjedde skal ikke finnes her, men det er vanskelig å skjønne hva det ellers er som har laget disse merkene. Er gjedde satt ut ulovlig i Gulspettvatn? Størdalsvatn har en noe tynnere abborbestand enn Gulspettvatn, noe som også vises på vekstkurvene som er bedre. Årsaken er nok gjedda, som tynner ut i yngelen. Det var også flere av abborene som hadde tydelige bittmerker etter gjedde. Gjedda er nok også årsaken til at aure ikke klarer å etablere seg i Størdalsvatn. 18
19 Størdalsvatn og Hofsdalsvatn, potensielle gytebekker Det er i dag svært lite, om noe aure i det hele tatt, i disse vannene. Aure fantes tidligere, men forsuring og i den senere tid gjedde gjorde at forholdene ikke var gunstige for denne arten. Etter flere år med kalking er imidlertid vannkvaliteten god. Ved prøvefiske i 1999 og 2004 ble det ikke påvist aure. Potensielle bekker i dette innsjøsystemet er vurdert med tanke på gyte- og oppvekstforhold for aure. Feltundersøkelsene ble gjort 11.oktober Hofsdalsvannet, bekk fra vest (merket 1 på oversiktskart, NVE-nr ). Denne bekken er kalket med skjellsand ca 300 meter ovenfor vannet. Litt nedenfor dette er en kulvert. Det ble ikke påvist fisk med elektrisk fiskeapparat hverken ovenfor eller nedenfor kulverten. Nedenfor kulverten var det greie gyteforhold og fine oppvekstforhold. Hofsdalsvannet, bekk fra nordvest (merket 2 på oversiktskart, NVE-nr ). Heller ikke her ble det påvist fisk. Bekken hadde imidlertid fine gyte- og oppvekstforhold flere hundre meter oppover. Hofsdalsvannet, bekk fra Litjenn (merket 3 på oversiktskart, NVE-nr ). Bekken har fine gyte- og meget gode oppvekstforhold. Det var noe beveraktivitet og mindre demninger i bekken. Ingen fisk ble påvist med fiskeapparat. Størdalsvannet, bekk fra Svinbutjenn (merket 4 på oversiktskart, NVE-nr ). Denne bekken hadde meget gode forhold det meste av veien. Det ble ikke påvist fisk. Størdalsvannet, bekk fra Løvdalsvann (merket 5 på oversiktskart, NVE-nr ). Denne bekken ble tidligere regnet som en god gytebekk. Potensiell strekning er imidlertid meget kort, og betydningen må være minimal i forhold til de andre bekkene. 19
20 Beislandsvatn, fiskeundersøkelser Beislandsvatn, beskrivelse Vassdrag 020.1Z NVE-nr UTM Hoh 180 m Areal 0,30 km² (0,06 km² i Birkenes og 0,24 km² i Grimstad) Figur 16. Kart over Beislandsvatn med omgivelser. Sirklene markerer elfiskestasjonene: innløpsbekken fra Håmyr samt utløpsbekken. Beislandsvatn ligger i et skogsterreng på grensen mellom Grimstad og Lillesand. På østsiden av vannet er det noe bebyggelse og dyrket mark. Geologisk ligger vannet i et granittområde som har vært sterkt preget av forsuring. Beislandsvatn kalkes ikke direkte, men påvirkes av kalket vann fra Håmyr, samt skjellsandkalking. Håmyr ble kalket med kalkstein tidlig på 1990-tallet som et forsøk på terrengkalking. Siden dengang har vannet ut av myra hatt en bra kvalitet, og bekken nedenfor har vært en god gytebekk for auren. Bekken er også kalket med skjellsand siden Både bekken fra Håmyr og utløpsbekken har meget gode gyte- og oppvekstforhold, og det produseres mye yngel i vannet. 20
21 Prøvefiske Det ble fanget 54 aure med en samlet vekt på gram (se tabeller nedenfor). Flest fisk satt i 19 mm maskevidde, mens størst samlet vekt var i 24 mm. Tabell 6. Antall fisk fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Beislandsvatn Aure Tabell 7. Samlet fiskevekt i gram fordelt på maskevidder. Lokalitet Art Totalt Beislandsvatn Aure Lengdefordelingskurven har en topp rundt cm, dette er 2,5 år gammel fisk (se alders- og vekstkurver). De fleste er samlet fra cm. Lengste aure var 30,5 cm. Dette ser ut til å være en småvokst bestand (se også bestandsvurdering, figur 24) Beislandsvatn - lengdefordeling aure antall lengde (mm) Figur 17. Lengdefordeling av aure i Beislandsvatn september Aldersfordelingskurven viser at flertallet av aurene er 2,5 år gamle, og at det også er en god del 3,5-åringer. Noen fisk er bare 1,5 år gamle, det vil si at de har vandret ut fra bekkene etter bare ett år. Det er lite eldre fisk. 21
22 Beislandsvatn - aldersfordeling 20 antall alder (fødselsår) Figur 18. Aldersfordeling hos aure i Beislandsvatn september Vekstkurvene viser at det er normal lengde på yngelen første året, ca. 5 cm. Andre året er veksten svært god, og etter 1,5 år er fiskene ca. 15 cm. Deretter avtar veksten gradvis som normalt. lengde (mm) 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 empirisk tilbakeberegnet Vekst aure, Beislandsvatn alder (vintre) Figur 19. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Beislandsvatn
23 K-faktoren for auren i Beislandsvatn er i snitt 1,03. Detter er altså aure med normal kondisjon. Ser vi på fettverdien for innvollene er den størst hos unge fisk. Etter kjønnsmodning går energien til å produsere egg og melke, ikke til å lagre fett. Dette er normalt alder (vintre) ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 K-faktor Figur 20. K-faktor hos aure i Beislandsvatn høsten Standardavvik er markert alder (vintre) ,00 0,50 1,00 1,50 fettverdi for innvoller Figur 21. Fett rundt innvoller hos aure, Beislandsvatn høsten Etter 2,5 år er over halvparten av hannene kjønnsmodne, mens hunnene trenger et år ekstra for dette. Etter 4,5 år er alle fiskene modne. 23
24 % kjønnsmodne hanner hunner hann hunn 20 0 Beislandsvatn aure alder (vintre) Figur 22. Prosent kjønnsmodne aure ved ulik alder i Beislandsvatn. Vurdering av gytebekker Fiske med elektrisk apparat viste at tettheten/100 m² av både årsyngel og 1,5-åringer var større i innløpsbekken fra Håmyr enn den var i utløpsbekken, se tabellene nedenfor. Tettheter over 50 yngel / 100 m² regnes som høyt. Gjennomsnittslengden av disse to gruppene var imidlertid størst i utløpsbekken. For årsyngel var den 62,0 mm i utløpet og 50,7 mm i innløpet. For 1,5-åringer var tallene 135,0 mm og 104,3 mm. Se også figur 18. Tabell 8. Tetthet av årsyngel (0+) for inn- og utløpsbekker i Beislandsvatn. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarheten er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet (se tabell 1). Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /100m² densintervall Innløpsbekk ,6 63,1 58,8 67,4 7,8 Utløpsbekk ,5 30,8 22,8 38,8 7,9 Tabell 9. Tetthet av ettåringer (1+) for inn- og utløpsbekker i Beislandsvatn. Opplysninger om de forskjellige parametrene, se tabell 8 ovenfor. Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /100m² densintervall Innløpsbekk ,6 14,9 12,3 17,5 19,6 Utløpsbekk ,0 1,2-0 24
25 Beislandsvatn inn antall lengde (mm) Beislandsvatn ut antall lengde (mm) Figur 23. Lengdefordeling av aureyngel i henholdsvis innløpsbekk og utløpsbekk i Beislandsvatn høsten
26 Klassifisering av fiskebestand For å vurdere aurebestander ut fra prøvefiske, har Norsk institutt for naturforskning (NINA) laget et forslag til klassifisering basert på bestandstetthet og vekstforhold (Ugedal m.fl. 2004). Som mål på bestandstetthet brukes antall aure større enn 15 cm pr 100 m² garnflate med maskevidde 16 mm eller større. Som mål på vekstforhold brukes gjennomsnittslengde av kjønnsmodne hunner. Verdiene for disse to størrelsene kan så plottes i et diagram (se nedenfor). Aurebestandene kan da grupperes i et system fra A til I. Figur 24. Diagram for vurdering av aurebestander (etter Ugedal m. fl. 2004). Verdien for Beislandsvatn (rød sirkel) er plottet inn, og vi ser at det er en småvokst, tett bestand. Ut fra diagrammet har Beislandsvatn en småvokst tett aurebestand. Dette kan godt være en normaltilstand for vannet, men det kan med fordel fiskes mer her. 26
27 Reddalsåna, bestandsvurdering Vassdrag 019.2Z NVE-nr (nederste del, Reddalsåna-1) NVE-nr (undersøkt del, Reddalsåna-5) Figur 25. Kart over de øvre deler av Reddalsåna, hentet fra Simonsen Fisket ble gjort på den nederste halvdelen av strekningen mellom 3 og 4. 27
28 Reddalsåna, beskrivelse Reddalsåna ligger i Grimstad kommune og renner ut i Reddalsvannet. Reddalsvannet og Landvikvannet ligger i flukt med havet og er omgitt av store mengder løsmasser. I disse løsmassene dannet Reddalselva tidligere kraftige meandreringer. I de nederste delene av vassdraget ble disse rettet ut og elva ble kanalisert. Både de gamle meaderne og det kanaliserte løpet kan ses på kartet på forrige side. Ovenfor Lunden renner elva i sitt opprinnelige løp. Områdene innenfor Reddal består av ren granitt og har derfor vært sterkt preget av forsuring. Det er noe kalking i nedbørsfeltet, blant annet er Øvre Rossevatn (NVE-nr ) fullkalket med helikopter siden Elva var tidligere en god sjøaurebekk (Simonsen 1999). Forsuring, kanalisering og gjedde har gjort livet vanskelig for sjøauren. Kalking i nedbørsfeltet kombinert med generelt bedret forsuringstilstand har nå skapt en bedre vannkvalitet. Vannkvaliteten kan imidlertid variere, i perioden 4.juli til 7.november 1995 svingte ph mellom 4,83 og 6,75 (tall fra NIVA). Bestandsvurdering Reddalsåna ble fisket med elektrisk fiskeapparat i området ovenfor grustaket ved Lunden. Stasjonen var 55 m lang og startet i et punkt 100 meter opp for punkt 3 ( jfr kart figur 25). Bredden var i snitt 3 m, altså et areal på 165 m². Stasjonen hadde et substrat av stein og grus, og fin kantvegetasjon. Kantene var flere steder utoverhengende og gav godt skjul (se foto neste side). Det ble bare fanget 4 årsyngel (0+) og 4 ettåringer (1+), se tabell 10. I tillegg ble det tatt 4 gytefisk. Dette er lave tettheter, med verdier mellom 0 og 10 for begge aldersgrupper. Gjennomsnittslengden for 0+ var på 68,8 mm (standardavvik 9,2) og for ,5 mm (standardavvik 11,4). Dette viser at veksten, særlig det første året, er god. Årsaken til så lave tettheter må være periodevis dårlig vannkvalitet, eller at gjedde går opp fra Reddalsvann og beiter hardt på yngelen. For å sikre vannkvaliteten kan det kalkes med skjellsand minst 100 m ovenfor gode gyteområder. Gjedde er det vanskelig å gjøre noe med. Tabell 10. Tetthet av årsyngel (0+) og ettåringer (1+) i Reddalsåna. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarheten er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet (se tabell 1). Stasjon dato F1 F2 F3 Areal Fang Tetthet 95% konfi Var.koeff.% (m²) barhet (p) /100m² densintervall Årsyngel ,3 3,5 0 10,0 92,3 Ettåringer ,3 3,5 0 10,0 92,3 28
29 Reddalsåna på elfiskestasjonen. 29
30 Høvringsvatn, vurdering av gytebekker Høvringsvatn, beskrivelse NVE-nummer: 1326 Vassdrag: 020.BBF UTM: Kart: Hoh: 481 m Areal: 3,89 km² 7 6,5 6 ph i Høvringsvatn 5,5 5 4,5 4 jan. 75 jan. 77 jan. 79 jan. 81 jan. 83 jan. 85 jan. 87 jan. 89 jan. 91 jan. 93 jan. 95 jan. 97 jan. 99 jan. 01 jan. 03 jan. 05 Figur 26. ph i Høvringsvatn etter mai Vannet er kalket årlig fra og med Høringsvatn ligger i Evje og Hornnes kommune. Det renner ut gjennom Klepslandsåna til Prestøygardsvatn, Storøygardsvatn og Vikestølvatnet. Det spredte boliger og mange hytter i nedbørfeltet. Barskog med noe innslag av lauv dominerer. Berggrunnen i nedbørfelt består av gneiser og granitter. Det er lite løsmasser i nedbørfeltet. Vannet er regulert, med en reguleringshøyde på 8 meter. I forbindelse med reguleringen har det vært utsettingspålegg på bekkerøye i året i Høvringsvatn. Opprinnelig har det vært bestand av aure i Høvringsvatn. Denne døde ut før årene. Etter dette er det satt ut store mengder bekkerøye etter utsettingspålegg. Noe aure er også satt ut i de senere år. Vannet ble prøvefisket 1999 (Simonsen 2000). Hensikten med denne undersøkelsen er å vurdere om det er hensiktsmessig å kalke tilløpsbekker og vassdrag til Høvringsvatn for derigjennom å få en egenproduksjon av aure i vannet. De tre største vassdragene i nedbørfeltet er, fra vest og i stigende størrelse: Mørkedalsbekken, bekken fra Bekkerhusvatn og Hisåna. I tillegg er det noen mindre bekker, bl.a. Sandbekken på østsiden. 30
31 Hver bekk er vurdert med tanke på oppgangsmulighet, gytemuligheter og oppvekstmuligheter. Feltarbeidet er gjort Været var overskyet, SØ, noe yr, +6. Figur 27. Oversiktskart over Høvringsvatn-området. Vurderte lokaliteter er merket med nummer. 31
32 Høvringsvatn, beskrivelse av bekker Lokalitet 1. (Syd for Sellandskilen). Denne lokaliteten er bare et myrdrag. Her er nesten ikke vannstrøm, og det meste er gjenvokst med torvmose, gress og starr. Her er ingen muligheter som gytebekk. Bildene nedenfor er tatt henholdsvis mot nordvest og sydøst. Lok. 1, mot NV. Lok. 1 mot SØ. 32
33 Lokalitet. 2. Mørkevann til Selland. Nederst er det en steinete strekning på ca. 20 m der fisk kan vandre. Forholdene er likevel ikke gode her. Så kommer en foss med en høyde på 2-2,5 meter. Denne er svært kronglete. Her må fisketrapp til dersom fisk skal passere. Fiske med elektrisk apparat gav ingen fisk, hverken over eller nedenfor fossen. Ovenfor fossen kommer 200 m steinete og stryk. På denne strekningen er det to fosser, hver på ca. 3 meter. Så kommer 150 meter bra strekning, både med gyte- og oppvekstforhold. Ovenfor dette er en foss på 1,5 m som lett kunne fjernes med en dynamittgubbe. Deretter er det rolig vann opp til Mørkevatn. Det undersøkte området av Mørkedalsbekken. Fossene er markert med streker. Fossen nederst i Mørkedalsbekken. Høyden er 2 2,5 meter. 33
34 Fossen nederst i Mørkedalsbekken. Mørkedalsbekken ovenfor den nederste fossen. 34
35 Lokalitet 3. Elv fra Bekkerhusvatn, det nederste partiet. Her er en meter strekning med noe gyte- og oppvekstforhold. Arealet er imidlertid lite, og det ble ikke påvist fisk med elektrisk apparat. Før Høvringsvannet ble regulert, og før forsuringen tok knekken på auren, var denne elva hovedgyteplass for auren. Det sies at det var områdene (som nå er demt ned) nedenfor det nåværende bekkeoset som var best. Det nederste partiet av elva fra Bekkerhusvatn. Områdene med de nåværende beste forhold er markert med sirkler. Lokalitet 4. Elv fra Bekkerhusvatn, nedenfor fossen. Her er en kort brukbar strekning ca. 20 m, før det ligger 1,5 m høy svabergfoss. Der etter er det svaberg og kulper opp til Bekkerhusvatnet. Helt nederst ble det tatt en 0+ aure (65mm lang) med elektrisk apparat. Dette var den eneste auren som ble tatt ved undersøkelsen av bekkene. Elva fra Bekkerhusvatn, ved fossen. Det beste området er markert med sirkel. 35
36 Lokalitet 5. Hisåna nederst. Her ligger en 1,5 meter høy foss omtrent 25 m fra vannet. Mulig er denne passerbar innerst mot syd. Ca. 100 meter lenger oppe ligger en bratt 10 m høy foss. Ingen fisk ble påvist på noen av strekningene. Substratet var imidlertid brukbart nederst. Mellom de to fossene kommer en liten bekk inn fra øst. Nederste del av Hisåna. Fossene er markert med streker. Det nederste partiet av Hisåna. 36
37 Den nederste fossen i Hisåna. Foss, ca. 10 meter høy lenger oppe i Hisåna. 37
38 Bekken som kommer inn i Hisåna fra øst. Lokalitet 6. Denne bekken var bare synlig på kartet, og er sannsynligvis bare aktiv ved sterk nedbør. Det var ikke noe å se. Lokalitet 7. Sandbekken Strekningen fra vannet og oppover er nokså bratt, og det er ikke stort areal. Substratet er imidlertid bra. Omtrent 100 m oppe ligger en kulvert. Sandbekken. Kulverten er markert med strek. 38
39 Sandbekken opp mot kulverten. Vurdering Slik som situasjonen er i dag er det bare lokalitetene 3-4, 5 og delvis 7 som kan ses på som mulige gytebekker for aure i Høvringsvatn. Arealene er imidlertid små, og det er tvilsomt om det kan produseres mye yngel selv om vannkvaliteten hadde vært god. Best er nok forholdene i den nederste delen av Hisåna, men det produktive arealet er bare rundt 150 m², noe som under gode forhold kan produsere vel 100 yngel. Dette ville knapt være merkbart i Høvringsvatnet. Selv om vannene oppstrøms Høvringsvatnet kalkes, er det altså små mengder aureyngel som kunne produseres uten bygging av fisketrapper. Skjellsandkalking vil ha liten effekt i bekken fra Mørkevann og Hisåna, da vannmengdene her er i største laget. Derimot kan skjellsand brukes i Sandbekken, men her er det ikke mye yngel som kan produseres. Så lenge Høvringsvatnet reguleres er det beste å fortsette med utsetting av aure i vannet. 39
40 Litteratur BOHLIN, T Kvantitativt fiske etter lax og öring synspunkter och rekommendationer. Informasjon från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Nr s. SIMONSEN, J. H Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. SIMONSEN, J. H Prøvefiske i kalkede, eller vurdert kalkede områder i Aust- Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. SIMONSEN, J. H Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. UGEDAL, O., FORSETH, T. OG HESTHAGEN, T Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. Trondheim, januar
Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr
Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2005 Rapport nr. 4-2006 Arendal 2006 1 Rapport nummer: 1-2007 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON
DetaljerPrøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr ISSN
Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 23 Rapport nr. 1-24 ISSN 8.8523 Arendal 24 2 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside: http://fylkesmannen.no/aa E-post: postmottak@fmaa.no
DetaljerFiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,
DetaljerFiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,
DetaljerBonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006
Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerSkjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002
Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON
DetaljerFiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
DetaljerGullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.
Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerUndersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerRapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 2019
Vannområdet Numedalslågen Kommunene i Grønn dal: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Larvik og Sandefjord Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 219 Av Ingar Aasestad Grønn dal Side
DetaljerMyklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.
Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN
DetaljerPrøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede
DetaljerPrøvefiske i Nordre Boksjø
~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerOvervåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerPrøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003
Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
DetaljerFiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerA P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi
R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:
DetaljerRådgivende Biologer AS
Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre
DetaljerRevidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget Fagrådet for innlandsfisk på Agder
Revidert tiltaksdel av Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Mandalsvassdraget 2011 2020 Fagrådet for innlandsfisk på Agder Januar 2016 Innledning Fagrådet for innlandsfisk i Agder er en
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerNINA Minirapport 157. Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005
1 NINA Minirapport 157 Fiskebiologiske undersøkelser i Storevatnet i Njardarheim i Vest- Agder høsten 2005 Trygve Hesthagen Edgar Vegge Ørnulf Haraldstad Dag Matzow NINA Minirapport 157. 10 s. Trondheim,
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerPrøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerUngfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell
DetaljerPrøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur
Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune
DetaljerOvervåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving
DetaljerLeira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012
Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerKontroll av yngeloverlevelse 2008
Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Foto: Andreas Wæhre Tittel: Forfatter: Oppdragsgiver: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 446
Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS R A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser for Sandsmolt AS FORFATTERE: Geir Helge Johnsen
DetaljerPrøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998
Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 998 Sandnes, desember 998 RC Consultants CONSULTANTS as Luramyrveien 23 Miljøavdelingen Boks 37 N-43 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerPrøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024
R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerVarsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner
Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte
DetaljerPrøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000
Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie
DetaljerFiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115
Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser
DetaljerBlefjell Fiskeforening
Blefjell Fiskeforening En omtale av hvert enkelt vann Langevatnet Ørreten i Langevann har en gjennomsnittlig k-faktor rett i overkant av 0,9. Enkelte av fiskene er svært tynne. K-faktor har en sterkt nedadgående
DetaljerElvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014
Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerVegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:
Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det
DetaljerUldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerLivet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerKartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:
DetaljerGARNFISKERAPPORT 1999
GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerNotat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen
Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerOvervåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet
DetaljerBiologisk oppfølging av kalkede lokaliteter
Rapport 1-2008 Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Aust-Agder 2007 Skien 8. februar 2008 Side 2 av 50 Forord Aust-Agder er et av fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser for Eidesvik Settefisk AS FORFATTERE: Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Eidesvik Settefisk AS, ved Magne Eidesvik,
DetaljerE18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November
DetaljerNotat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.
Notat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Fig 1. Sommeren 2018 var en av de tørreste i «manns minne» og det var svært lite vatn i elva. Bildet
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva
NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva Notat nr.: Dato 1 26.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerUtbedring av Fv 287 vei og Øya bro
Utbedring av Fv 287 vei og Øya bro Hensyn til elvemusling i Nedalselva Sigdal kommune, Buskerud fylke 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I
Detaljer