Haukomvatn (Birkenes) prøvefiske høsten Rapport nr

Transkript

1 Haukomvatn (Birkenes) prøvefiske høsten 2002 Rapport nr Arendal 2003

2 Rapport nummer: FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Haukomvatn (Birkenes) prøvefiske høsten 2002 Prosjekt: Overvåking kalking Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Haukomvatn (Birkenes kommune). Vannet er fullkalket siden 1996, og det er noe bekkekalking med skjellsand. PH i vannet ligger nå oftest mellom 6 og 6,5. Vannet hadde tidligere bestand av aure og abbor, men begge artene var dødd ut rundt Utsetting av lokal aurestamme etter kalking har nå ført til en stabil bestand. Lengdefordelingen av aure var normal, med fisk i de fleste aktuelle lengdegrupper. Aldersfordelingen var mer ujevn, med en dårlig 2000-klasse. Årsaken til dette var sannsynligvis sur nedbør høsten Veksten var meget bra. K-faktor og fett rundt innvoller var normalt. Alt tyder på at det foreløpig ikke er matmangel i Haukomvatn. I alle lengdegrupper var mageprøvene dominert av planktonarten Daphnia longispina, men hos eldre fisk ble innslaget av bunndyr større enn hos de yngre. Det er forventet at planktonsamfunnet vil endre seg over tid, vannet er enda ikke i økologisk balanse. Elfiske i Selbekken viste høye tettheter av årsyngel, lite 1,5-åringer. Det ble også påvist betydelig gyting på utløpsbekk. Mye yngel går sannsynligvis ut etter ett år på bekken. Bunndyrfaunaen var som forventet i området. I Selbekken fantes Baetis rhodani, sannsynligvis reetablert etter kalkingen. Emneord: kalking, prøvefiske, aure, bunndyr, zooplankton ISSN

3 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 1980-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt eller helikopter, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. I de senere år er kalkingens betydning vridd mer fra fisk til å omfatte hele det biologiske mangfoldet. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil 1999 besto det meste av overvåkningen av jevnlige vannprøver, men også noen vann var prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode var det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene, men dette er avhengig av statlige bevilgninger. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2002, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Birkenes kommune gjennomførte et prøvefiske i april 2002 i samarbeid med det lokale fiskelaget. Noe data fra dette fisket er også brukt i denne rapporten. Vi retter takk til Trude Engesland og Harald Engesland for hjelp med båt og garnfiske, og Anne Marie Simonsen for hjelp til gjennomføring av undersøkelsen. I tillegg har Anne Mette Hope, Birkenes kommune bidratt med data fra undersøkelsen i april Arendal, 25.februar 2003 Reidar Malm fylkesmiljøvernsjef Dag Matzow fiskeforvalter 3

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 OMRÅDET... 5 HAUKOMVATN... 5 METODIKK... 8 FELTARBEID... 8 PRØVETAKING AV FISK... 8 ALDERSBESTEMMELSE... 9 VEKST... 9 KONDISJON... 9 FETT RUNDT INNVOLLER... 9 BUNNDYR OG ZOOPLANKTON... 9 FISKE MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT... 9 RESULTATER AURE Generelt Lengdefordeling Aldersfordeling Vekst K-faktor og fett rundt innvoller Alder ved kjønnsmodning Mageinnhold Kjøttfarge Elfiske BUNNDYR ZOOPLANKTON VURDERINGER REFERANSER

5 Området Figur 1. Oversiktskart over Aust-Agder, Haukomvatn markert med sirkel. Haukomvatn Vassdrag 020.BB2D (Engelsåna) NVE-nr 1334 UTM Hoh 265 m Gjennomsnittsdyp 16,9 m Maksimumsdyp 60 m Areal 1,48 km² Nedbørfelt 18,5 km² Haukomvatn ligger i Birkenes kommune, like vest for Vegusdal. Området omkring har for det meste skog, med enkelte flekker av dyrket mark. Det er lite bebyggelse i nedbørfeltet. Berggrunnen nordvest for vannet (hovednedbørfeltet) består av granittisk grov øyegneis, mens det i sydøst er båndgneis (NGU). I sydvest ligger et område med amfibolitt, men dette er utenfor vannets nedbørfeltet. Størstedelen av nedbørfeltet er dermed svært kalkfattig. Største innløpsbekk er Lonåna som renner inn fra vest. Utløpsbekken (Engelsåna) renner ned til Ljosevatn, ca 1,2 km lenger nede. Vannet havner til slutt i Tovdalselva. Opprinnelig var det aure og abbor i Haukomvatn. På midten av 1970-tallet var abboren utdødd, mens det var en liten rest av aure tilbake. I 1976 ble det satt ut yngel av bekkerøye. Tidlig på 1990-tallet var all fisk etter sigende utdødd (LIMNOBASE). I 1996 ble det flyttet endel voksen fisk fra Fidjeåna til Haukomvatn, og i 1998 og 1999 ble det satt ut til sammen 2500 yngel fra Are Tveits klekkeri (lokal fiskestamme fra Rettåna). Det er også mulig det er satt ut fisk ukontrollert etter dette. 5

6 Siden 1996 er Haukomvatn kalket med båt (fint kalksteinsmel), og det ble lagt ut skjellsand i gytebekker. Det er båtkalket hvert år siden den gang. Sommeren 2002 ble det kalket med 90 tonn fint kalksteinsmel. Vannet var tidligere svært surt, men ph er nå stabilisert rundt 6. Dette er bra (figur 3). Figur 2. Haukomvatn med omgivelser. Garnsettene sept er markert som svarte streker. Gytebekken i sydvest er markert med sirkel. Utløpet ligger mot syd. 7 6,5 6 ph Haukomvatn ph 5,5 5 4, Figur 3. Utvikling i ph i Haukomvatn fra 1975 til Høsten 2001 kom det store mengder nedbør som førte til generell nedgang i ph i hele landsdelen. Data fra LIMNOBASE. 6

7 Figur 4. Dybdekart Haukomvatn. Innerste dybdekurve er 5 meter, ellers er avstand mellom dybdekurvene 10 meter. Maksimaldyp 60 m, dette er omtrent midt i vannet. 7

8 Metodikk Feltarbeid Feltarbeidet er gjort september Garna ble satt i sydvest-delen av vannet. Garn trukket Antall garn Personer som fisket JHS + Harald og Trude Engesland + A.M. Simonsen Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter I tillegg ble det april 2002 gjort et prøvefiske med 10 garn av samme type. Anne Mette Hope, Birkenes kommune var ansvarlig for dette fisket. Garna sto da spredt over hele vannet. Bunndyrprøver ble samlet inn i gytebekken (Selbekken, én prøve), samt i utløpsbekken (Engelsåna, tre prøver) Det ble brukt sparkemetoden over til sammen ca. 1 m² på hver prøve, og hoven hadde en maskevidde på 0,25 mm. Prøvetaking av fisk Det ble tatt fullstendige prøver av alle aure. Mageprøver er tatt fra et utvalg fisk i forskjellige lengdegrupper. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure og bekkerøye ble anslått etter Dahls metode. Kjøttfarge, hos aure ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra 0 til 3 for et utvalg av fisken. Parasitter, lett synlige, ble vurdert (bendelorm og runsormcyster). Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. De ulike næringsgruppene ble anslått som volumprosent: 8

9 Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort etter Lea Dahls formel : Ln = L * Rn / R der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Rn er avstand fra sentrum til vintersone og R er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Fett rundt innvoller Fett rundt innvoller er klassifisert på en skala fra 0 3, der 0 er ikke synlig fett, 1 er noe fett, 2 er mye fett og 3 er oppdrettsfisk. Bunndyr og zooplankton Bunndyr ble innsamlet med sparkemetoden. Hoven hadde maskevidde 0,25 mm og det ble tatt prøve over ca. 1 m² på hver lokalitet. Prøvene ble konservert på sprit og behandlet senere. Zooplankton ble tatt i vertikalt trekk med hov med diameter 25 cm og maskevidde 90 mikrometer. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. Jens Petter Nilssen og Svein Birger Wærvågen var ansvarlig for innsamling og bestemmelse av disse prøvene. Fiske med elektrisk fiskeapparat Fisketetthet og tilhørende statistiske verdier ble beregnet etter metoder beskrevet i Bohlin (1984) på bakgrunn av Junge og Libosvarsky (1965). 9

10 Resultater Aure Generelt Haukomvatn har nå en ren aurebestand. Både våren og høsten 2002 ble det bare tatt aure. På våren ble det fanget 47 fisk og på høsten 57 fisk. Fiske med elektrisk fiskeapparat i gytebekken i sydvest viste at det var mye årsyngel her, se eget avsnitt om elfiske. I hovedinnløpsbekken (Lonåna) var det dårlige forhold og tilgjengelig strekning var kort. Det ble påvist betydelig gyting i utløpsbekken. Materialet fra april er ikke sortert på maskevidder, og er ikke aldersbestemt. Tabell 1. Antall fisk fordelt på arter og maskevidder (mm) september Art Totalt Aure Det var maskevidden 16 mm som fanget flest aure, men også 19 og 24 mm fanget bra. Gjennomsnittsantall pr. garn-natt i september var 8,1 aure, mens den i april var 4,7 aure. Summert fiskevekt på ulike maskevidder viser at det var 24 og 29 mm som tok mest (tabell 2). Gjennomsnittsvekt pr. garn-natt i september var 894 g, mens den i april var 576 g Tabell 2. Summert vekt (i gram) for de ulike maskevidder (i mm) i september Art Totalt Aure

11 Lengdefordeling antall Haukomvatn, aure april lengde (mm) antall Haukomvatn, aure september lengde (mm) Figur 5. Lengdefordeling av aure i Haukomvatn april og september Vi ser at det våren 2002 var mest fisk i lengdegruppen cm. På høsten var det kommet et betydelig innslag av lengdegruppen cm. Det som har skjedd er at fisk født i 2001 (1+) nå har hatt 2 vekstsesonger og nådd opp i lengde rundt 15 cm. Det at lengdegruppen cm var så liten på våren kommer sannsynligvis av at det var relativt liten produksjon i 2000 (se aldersfordelingen, figur 6), og at de fleste fiskene tatt på våren nok er 3-4 vintre gamle. Et utvalg aldersbestemte fisk fra vårfisket bekrefter også dette. Lengdefordelingskurvene viser imidlertid at det ser ut til å være god reproduksjon i bekkene de siste par år, og at bestanden er sunn. 11

12 Aldersfordeling antall Haukomvatn, aure sept alder (fødselsår) Figur 6. Aldersfordeling av aure i Haukomvatn høsten De fleste aurene var 1 eller 3 vintre gamle, altså 1,5 og 3,5 år. Ingen fisk var eldre enn 4,5 år. Det lave antall aure fra 2000 kan komme av at det denne høsten kom store mengder sur nedbør i Aust-Agder. Dette førte til at denne årsklassen ble sterkt redusert i mange bekker. Vekst lengde (mm) tilbakeberegnet empirisk alder (vintre) Figur 7. Empirisk (observert) og tilbakeberegnet vekst hos aure i Haukomvatn 2002 De loddrette strekene markerer standardavvik, som er et mål for variasjon. De observerte verdiene for årsyngel fra 2002 er hentet fra el-fiskematerialet. Det er godt samsvar mellom beregnet og observert vekst det første året (ca. 50 mm). For gjennomsnittslengde hos eldre fisk er det variasjon mellom observert og beregnet lengde. Dette kan komme av at det er noe utsatt fisk i materialet. En annen forklaring kan være at det på grunn av de ujevne årsklassene (figur 6) er ulik konkurranse fra år til år som er årsaken. Veksten er uansett svært god. 12

13 K-faktor og fett rundt innvoller alder ,80 0,85 0,90 0,95 1,00 1,05 1,10 1,15 K-faktor Figur 8. K-faktor hos aure i Haukomvatn høsten Standardavvik er markert alder ,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 gjennomsnittlig fettverdi Figur 9. Fett rundt innvoller hos aure, Skjersæ høsten Kondisjonsfaktor (K-faktor) er et mål på forholdet mellom lengde og vekt, altså hvor feit fisken er i forhold til lengden. Normal K-faktor for aure er 1,0. K-faktor for alle aldersgrupper i Haukomvatn ligger rundt 1,0 dette er også gjennomsnittet i bestanden. Dette tyder på tilstrekkelig mat i vannet. Det er normalt at årsyngel (0+) har lavest k-faktor. I april var gjennomsnittlig K-faktor 0,86, dette er normalt etter en lang vinter. Mengden av fett rundt innvollene er også et mål på hvor god næringstilgangen er. Fettmengden anslås på en skala fra 0-3. Her er 0 ingenting, mens 3 vil si at bukhulen er helt fylt med fett. Vi ser at det er 1,5- og 2,5 åringene som er feitest. Dette er normalt. Etter kjønnsmodning (som her inntrer etter 3-4 vekstsesonger, figur 10) brukes energien til å lage egg og melke i stedet for å bygge opp fettreserver. 13

14 Alder ved kjønnsmodning % kjønnsmodne Kjønnsmodning aure, Haukomvatn 2002 hanner hunner alder (vintre) Figur 10. Prosentandel gytemodne aure ved ulike aldersgrupper, Haukomvatn Det er ingen fisk som er modne etter to vekstsesonger. Vi ser at omtrent 50 % hanner og 25 % hunner blir modne etter tre vekstsesonger. Det er vanlig at hanner blir modne før hunnene (Borgstrøm og Hansen 1987). Ofte er noen hanner modne allerede etter to sesonger. Tidspunkt for modning er omtrent som forventet i våre områder i vann med gode gytearealer og god mattilgang. Figur 11. Tre av planktonformene fra mageprøvene: Daphnia longispina (øverst venstre), Bythotrepes longimanus (øverst høyre) og Heterocope saliens (nederst) 14

15 Mageinnhold Fjærmygg 1 % Vårfluer 5 % Land-insekter 9 % Øyenstikkere 18 % Plankton 67 % Mageinnhold, aure < 21 cm. Haukomvatn sept Figur 12. Prosentvis fordeling av mageinnhold (volum) hos aure mindre enn 21 cm. Figuren er basert på 19 mageprøver. Fjærmygg 2 % Svevemygg 2 % Land-insekter 9 % Buksvømmere 4 % Vårfluer 14 % Plankton 47 % Øyenstikkere 22 % Mageinnhold, aure cm. Haukomvatn sept Figur 13. Prosentvis fordeling av mageinnhold (volum)hos aure med lengde cm. Figuren er basert på 9 mageprøver. Mageprøvene viste at zooplankton var viktigste føde for alle lengdegrupper (figur 12 og 13). Dominerende planktonart var Daphnia longispina, en forsuringsfølsom art som sikkert er kommet tilbake etter kalkingen startet (Nilssen og Wærvågen 2001). Denne er også karakteristisk for vann med en aurestamme under oppbygging. Gjennomsnittslengden av D. longispina-individene var 1,9 mm (stdav 0,15), noe som tyder på det samme (Nilssen og Wærvågen 2002). Andre planktonarter var Heterocope saliens og Bythotrepes longimannus (se figur 11). Plankton var viktigst for de mindre aurene, der dette utgjorde 67 % av føden. Hos de større aurene økte innslaget av andre dyregrupper i magene. Øyenstikkere vil si larver av vann-nymfer, vårfluene var husbyggende arter. Buksvømmerne var Cymatia bonsdorffi og Arctocorisa carinata, to arter som ofte treffes i åpent vann. Svevemyggen var Chaoborus obscuripes. Land-insektene var særlig maur, men også veps, teger og edderkopper. 15

16 Kjøttfarge Ca. 37 % av aurene var hvite, ca. 51 % var lyserøde, og ca. 12 % var tydelig rød i kjøttet. På våren var disse tallene henholdsvis 40%, 34% og 26%, men det er alltid en vurderingssak å skille mellom lyserød og rød. Elfiske Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat i Selbekken sydvest i vannet. Tabell 4. Data fra fiske med elektrisk fiskeapparat i Selbekken. Verdiene er beregnet etter metoder i Bohlin (1984). Variasjonskoeffisient er et mål på nøyaktigheten i målingene, jo lavere verdi jo større nøyaktighet. Dato Alder Runde 1 Runde 2 Runde 3 Areal (m²) Fangbarhet Tetth.pr.100m²95%Ci /100m² var.koeff.% ,4 237,8 28,0 12, ,7 6,3 1,5 11, Haukomvann gytebekk elfiske Figur 14. Lengdefordeling av aureyngel tatt med elektrisk fiskeapparat i Selbekken i Haukomvatn Det ble fanget 91 årsyngel (0+) og 3 fra året før (1+) over et areal på 49 m ². Tettheten pr 100 m² ble beregnet til ca. 238 for 0+ og 6 for 1+, sikkerheten i disse verdiene er brukbar. Dette er høye verdier for 0+. Gjennomsnittslengde for 0+ var 47,7 mm (standardavvik 10,0), og for mm (standardavvik 17,8). For 0+ stemmer disse verdiene godt med tilbakeberegnet lengde fra de voksne fiskene, for 1+ er gjennomsnittslengden lavere enn den tilbakeberegnede. Dette kan tyde på at en del yngel (kanskje de fleste) går ut i vannet allerede etter ett år. Her er vekstvilkårene bedre. 16

17 Bunndyr Tabell 5. Oversikt over bunndyr fanget i Selbekken og utløpsbekken Arter merket med en stjerne er litt forsuringsfølsomme. Selbekken (gytebekken i SV) Utløp Haukomv. (snitt 3 stasjoner) Steinfluer Brachyptera risi 5 0,3 Amphinemura sulcicollis 1 N. cinerea 2 Leuctra digitata 72 Isoperla grammatica 2 Døgnfluer Leptophlebia marginata 1 L. vespertina 3 Baetis rhodani * 1 Vårfluer Neureclipsis bimaculata 6 Plectronemia conspersa 3 7 Polycetropus flavomaculatus 87 Husbyggende 1 Annet Fjærmygg 6 11 Leddormer 8 Knott 11 5 Aure egg 2 5 Bunndyrfaunaen på disse stasjonene ser ut til å være som vanlig i forsurede områder i midtre deler av Aust-Agder. Det er ingen uvanlige arter. Vi kan imidlertid merke oss at døgnflua Baetis rhodani finnes i Selbekken. Denne arten er noe forsuringsfølsom, og brukes hos oss som en indikator på at forholdene ikke er av de aller verste. I Selbekken er det steinfluer som dominerer, mens det i utløpet er dominans av vårfluer. Dette er normalt. De vårflueartene som finnes er også typiske for utløpsbekker fra innsjøer. Ellers ser vi at det er endel aureegg på utløpet, et bevis for at dette er et viktig gyteområde. 17

18 Zooplankton Zooplanktonprøver er tatt i august Følgende arter ble funnet (antall x angir relativ tetthet av arten): Copepoda: Eudiaptomus gracilis: xxx Cyclops abyssorum: xx Cladocera: Daphnia longispina: xxx Bosmina longispina: xx Diaphanosoma brachyurum: x Holopedium gibberum: x Rotatoria: Kellicottia longispina: xx Conochilus hippocrepis: xxx Collotheca spp.: xxx. Jens Petter Nilssens kommentarer: Planktonet var dominert av store arter av cladocerer og copepoder: Daphnia longispina og Cyclops abyssorum. I tillegg var gjennomsnittstørrelsen på dyreplanktonet i Haukomvatnet betydelig. Dette tyder på lavt predasjonstrykk fra pelagisk fisk (Nilssen og Wærvågen 2001). Innsjøen har sannsynligvis tidligere vært kronisk sur før kalking startet i 1996, som dominansen av C. abyssorum tyder på. Den vanlige arten Cyclops scutifer var ennå ikke kommet tilbake, som den er i den nærliggende innsjøen Store Hovvatn. Den sistnevnte har imidlertid vært kalket siden

19 Vurderinger Haukomvatn er et fullkalket vann, der kalkingen startet i Kalkmengden den gang var ca tonn årlig, dette er nå redusert til under 100 tonn. Denne mengden er tilstrekkelig til å opprettholde en gunstig vannkvalitet, selv om ph kan synke etter perioder med sterk nedbør. Dette er tydelig i (figur 3). Vannet har nå en ren aurebestand. Det er viktig at det ikke settes ut andre fiskearter, selv om abbor har vært der før. Andre fiskearter vil konkurrere med auren, og et betydelig hardere fiske vil være nødvendig for å opprettholde en god kvalitet på vannet. Lengdefordelingen viser at bestanden ser sunn ut, med fisk i de fleste lengdegrupper til stede. Riktignok mangler de virkelig store aurene, men de bør det heller ikke være så mange av. Det er godt med småfisk, og elektrisk fiske på Selbekken viste at det var store mengder årsyngel. I utløpet ble det også påvist gyting, februar 2003 var det en god del aurerogn i bunndyrprøver herfra. De fleste yngel går sannsynligvis ut i vannet allerede etter ett år. Dette er en fordel, da de dermed er mindre utsatt for forsuringsjokk i bekken, og samtidig kan dra nytte av de større matmengdene som befinner seg ute i vannet. Aldersfordelingen viste at det hadde vært en episode som reduserte 2000-årgangen. Dette var nok de store mengdene forsuret nedbør som kom høsten Mange bekker på Sørlandet fikk redusert eller ødelagt denne årsklassen. Veksten er svært god, med lengder på over 20 cm etter tre vekstsesonger. K-faktor og fett rundt innvollene viser også at det i øyeblikket er nok mat i vannet. Mageprøvene viste at plankton er en svært viktig næringskilde for auren nå. Arten som dominerte fullstendig var vannloppa Daphnia longispina (se figur 11). Denne arten er svært følsom for forsuring, og var sikkert borte fram til kalkingen startet på midten av 1990-tallet. Arten finnes nå i store mengder, men vil sannsynligvis reduseres dersom fisketettheten blir for stor. Auren må da gå over på annen føde, mer bunndyr og overflateinsekter. Både mageprøver og bunndyrprøver viste at plankton- og dyresamfunnene ikke er fullstendig restaurert etter kalkingen startet. Dette kommer sannsynligvis etter hvert. Rekrutteringen i vannet er altså god, med gyting både på bekk og utløp. Det bør ikke være noe problem å begynne et garnfiske nå. Sjansen er større for at det fiskes for lite enn for mye. Hvis det mot formodning viser seg at bestanden tynnes for mye, er det bare å ta det litt forsiktig et år. Så lenge ph er brukbar vil det alltid være fisk til stede som kan bygge opp bestanden raskt igjen. En interessant problemstilling er hvordan planktontilgangen i vannet vil være når fiskebestanden øker. Haukomvatn er et vann i utvikling, det vil ta noe tid før de økologiske forholdene har stabilisert seg. 19

20 Referanser BOHLIN, T Kvantitativt fiske etter lax og öring synspunkter och rekommendationer. Informasjon från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Nr s. BORGSTRØM, R OG HANSEN, L.P (RED.) Fisk i ferskvann. Økologi og ressursforvaltning. Landbruksforlaget Oslo. 347 s. JUNGE, C.O. OG LIBOSVARSKY Effects of size selectivity on population estimates based on successive removals with electrical fishing gear. Zool. Listy 14: LIMNOBASE. Direktoratet for naturforvaltnings database over Norske ferskvannslokaliteter. NGU. Norges geologiske undersøkelse. ( NILSSEN, J.P OG WÆRVÅGEN, S.B Kjemisk og biologisk recovery av forsurede innsjøer i Aust-Agder. Kalkede vann og referansevann i 1999 og Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. NILSSEN, J.P OG WÆRVÅGEN, S.B Intensive fish predation: an obstacle to biological recovery following liming of acidified lakes? J.Aquatic Ecosystem Stress and Recovery 9: