Undersøkelser av dioksiner in ferskvannsfisk Lenvik kommune Metoder for prøveinnsamling, prøvetaking og etterarbeid

Transkript

1 Undersøkelser av dioksiner in ferskvannsfisk Lenvik kommune 2005 Metoder for prøveinnsamling, prøvetaking og etterarbeid Eldbjørg S. Heimstad (NILU) & Geir A. Dahl-Hansen (Akvaplan-niva) Innsamling av fiskemateriale gjennomføres i løpet av september. Dette vil bli gjort i samarbeid mellom Mattilsynet, elever og lærere fra Finnfjordbotn vidaregåande skole under overoppsyn av Geir A. Dahl-Hansen fra Akvaplanniva. Det gjennomføres prøvetaking i 4 vann; Botnvatn Mevatn Abborvatn Finnfjordvatn Fiskematerialet samles inn ved hjelp av standard bunngarn og oversiktsgarn (8 maskevidder fra mm per garn). Det forventes fangst av følgende arter: Botnvatn: ørret Mevatn og Abborvatn: abbor Finnfjordvatn: ørret, røye og abbor Hver fisk lengdemåles og veies, og kjønn og kjønnsmodningsgrad bestemmes. Alder bestemme ved bruk av otolitter (ørret og røye) og gjellelokk (abbor). Parasittinfeksjon vurderes også. Prøver for analyse av PCDD/PCDF-konsentrasjoner tas fra muskel like under ryggfinna, ca. 10 gram våtvekt fra hver fisk. Det tas prøver fra de største fiskene i materialet, primært fisk av hver art fra hvert vann. For hvert enkelt vann slås materiale fra fisk av samme art sammen og homogeniseres. Materiale legges i syrevaskede og glødete glass. Prøvemateriale sendes i frossen tilstand til NILU laboratoriet for analyser. Utstyr til prøvetaking er i rustfritt stål som rengjøres med aceton mellom uttak av hver prøve (per art og per vann). 1

2 Kort gjennomgang av prøvetakingen: 1. dag: Setting og trekking av garn gjøres en ettermiddag etter skoletid a. Båt og garn ordnes av Akvaplan-niva b. 2-4 elever ved hvert av vannene 2. dag: Om morgenen, trekking av garn ved hvert av vannene. a fisker i hvert vann der størrelse velges ut fra hva som er vanlig ved konsum. Minimum 5 fisker. Dette vil nok ta opp mot en dag. Fiskene samles helst i folie (evt. plastpose) og legges kaldt i kjøleskap til neste morgen (evt. fryser dersom prøvetaking på et senere tidspunkt). 3. dag: Prøvetaking i laboratoriet til Mattilsynet, kan evt. gjøres dag 2 a. Utstyr: skarp kniv, skalpell, pinsett, prøvetakingsbrett, elektronisk vekt, målebrett, div. glass, etanol, konvolutter, protokoll, blyant, merkelapper, kartotekkort. b. Vekt (+/-1 gram) og gaffelengde (i mm, fra snute til halefinnens midtstråle) av hver fisk måles. Bruk gjerne folie ved veiing og lengdemåling. Folie skiftes mellom hvert vann og art. c. Kjønnsmodning (moden/ikke moden) og kjønn bestemmes d. Otolitter tas ut med pinsett og legges på etanol (75-96%) i minidramsglass. Glassene ID-merkes med fiskenummer (løpende nummer) (skrives MED BLYANT på en lapp som legges i glasset). Gjellelokk for aldersbestemmelse av abbor tas ut med kniv, skrapes reine for skinn/kjøtt og legges i en konvolutt. Merkes med lokalitet og fiskenummer. Akvaplanniva ordner alt utstyret til prøvetakingen. e. Utstyr for prøvetaking (kniv, skalpell, pinsett, brett) renses med pesticid gradert aceton før bruk og mellom hvert fiskevann og art. f. Filetene som skal utgjøre en samleprøve legges alle i ett renset og brent glass og merkes med art og navn på vann. g. Samleprøvene sendes til NILU, Postboks 100, 2027 Kjeller For prøvetaking og skriftlig dokumentasjon 3. dag så anbefaler vi at f.eks. 2 personer elever skjærer og 2 andre skriver ned (loggfører) informasjon i prøvearket (se vedlagt bakerst). Dette kan fordeles på de 4 vannene som fiskene er hentet fra. Dahl-Hansen vil demonstrere skjæring av fileter (ca. 10 g uten skinn) ved bruk av kniv og loggføring i prøvearket. Loggføring og dokumentasjon må gjøres korrekt slik at det ikke blir blanding av data. 2

3 Lengde Source: Fisheries and Oceans Canada Mål gaffel lengde (FORK LENGTH) av fisken Skjæring av filet fra fisk for dioksinanalyser: Ryggfinne Skjær ut en bit av ryggfiléen, ca. 10 g. 3

4 Stadium av kjønnsmodning Hentet fra Miljølære Fig. 5. Skematisk beskrivelse av kjønnsmodningen hos aure (Dahl 1917, gjengitt av Jonsson & Matzow 1979). Stadiene føres slik I Umoden. Også individer med ikke synlige gonader føres hit. II Umoden, men gonadene større enn stadium I. Hvis fisken har gytt tidligere, markeres dette som VII-II. III Begynnende modning. Gonadene fyller mer enn halve bukhulens lengde. Fisken kommer til å gyte kommende gytesesong. IV Gonadene fyller ca. 2/3 av bukhulen. Eggene begynner å bli større, blodårene i testiklene blir tydeligere. V Gonadene fyller hele bukhulen. Eggene store, og begynner å løsne fra hverandre. Mot slutten av dette stadiet kan rogn og melke klemmes ut. VI Gytende. VII Utgytt. Den viktigste vurderingen av dette punktet ligger i hvorvidt fisken er kjønnsmoden eller ikke. På ørret og røye vil gonadene på denne tiden av året (september) være i stadium I eller V. For abbor vil gonadene være i stadium I II. Det er imidlertid beskrevet en mer detaljert skala for vurdering av gonadestørrelse (se figur). Denne skalaen er konstruert for ørret, men kan også benyttes for røye. 4

5 Lokalisere og finne otolitter: Eksempel med disseksjon av torskehode (utdrag fra Miljølære) 1. Torskehodet klart til undersøkelse 2. Skjær tynne snitt av pannebeinet fra øynene og bakover 3. Her er skinnet, fiskekjøtt og noe av pannebeinet skåret bort (første snitt). 5

6 4. Etter to til tre tynne snitt kan man se hjernen 5. Torskehjernen med hinne og væske. 6. På hver side av hjernens bakerste deler, der den går over i ryggmargen ligger otolittene i hvert sitt hulrom. Otolittene er fiskenes øresteiner og fungerer som balanseorgan. De er små kalkholdige tyngdelegemer som befinner seg i det indre øret. Øresteinene har stor betydning for å bestemme alder og vekst hos fisk. 6

7 7. Otolittene kan også gi svært mye spennende informasjon om hvordan miljøforhold, forurensing, temperaturer og havstrømmer og klima utvikler seg over tid. Otolittene kan også fortelle om vandringer For ytterligere informasjon, Internettsider for Miljølære: Vedlagt nedenfor følger prøvark som skal følge de innsendte prøvene. Arkene inneholder viktig informasjon som logging av prøvetakingen (dato, sted) og fysiologiske parameter av fiskene: 7

8 VANN: Nr. Dato Fiskeart Ø=ørret R=røye A=abbor Lokalitet Navn på vann Gaffellengde (mm) Vekt (gram) Kjønn 1=hunn 2=hann Stadium 1=umoden 5=moden Alder Kjøttfarge 1=hvit 2=lyserødt 3=rød Parasitter Kommentarer 8