Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Transkript

1 Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008

2 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det som regel vanskelig å komme i gang. Ofte vet vi ikke i hvilken ende vi skal starte, eller hva vi skal fokusere på. Vi sitter gjerne med mange løse råder i fanget, fine hver for seg, men de kan være vanskelig å veve sammen til et teppe! Strever du med å prøve ut fenomenbasert læring, så følger her en liten oppskrift for en måte å starte på. Når du har prøvd denne noen ganger, og fått litt erfaring, er det lettere å finne sine egne metoder. Det finnes selvfølgelig mange innfallsvinkler og måter å organisere arbeidet på. 1 Innledning til aktiviteten Målet med innledningen er å aktivisere tidligere kjent kunnskap og formidle de målene man setter for aktiviteten og de forventningen vi har. På denne måten sikrer vi at alle i større grad har samme utgangspunkt før aktivitetsøkta starter. Det er turdag og vi 1 forteller barna at vi skal til gapahuken og i dag skal vi se nærmere på trær. Vi 2 leser boka om maur 3. Så forteller jeg litt om hvor vi skal gå, hvordan vi må oppføre oss på turen, og hva vi skal gjøre når vi kommer fram 4. Jeg viser fram lupeboksene, syltetøyglassene, termosen med varmt vann og isbitene. Jeg 5 tegner et frø, en frøplante og en solsikke på tavla og spør: Hva er fotosyntese?. Etter hvert som elevene kommer med momenter, noterer jeg de på passende steder på solsikken. De momentene som eventuelt ikke kommer, supplerer jeg med selv. Så skriver jeg tall ved de aktuelle momentene som passer de ulike aktivitetene (Læring i friluft 6 ) og går igjennom disse, hva vi må passe på, utstyr, mål, hva de skal legge merke til. Aktivitetene blir fordelt på de ulike gruppene som så setter i gang med arbeidet. 1 Dalselv barnehage (Polarsirkelen Friluftsråd) 2 Stovner skole (i samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd), Læring i friluft s Mauritz maur og den store krigen (Geir Lystrup Barnetimen) 4 Læring i friluft s Lise-Berith Lian, naturfaglærer, Hovedgården ungdomsskole 6 S.166, 173, NB Før man setter i gang med aktivitet på s. 224, må hele planten (et lite tre) være fullstendig tildekket i minst en uke med svarte søppelsekker. 1 av 4

3 2 Gjennomføring av aktiviteten Målet med gjennomføringen er at barna selv skal få direkte erfaringer. De må få aktiviteter og oppgaver som er tilpasset sitt nivå. Mange trenger hjelp til å se hva som skjer. Vi stopper ved ei bjørk og ser på farge på stammen og knoppene. Vi har flere turer til i bjørkeskogen. Vi ser at knoppene blir til blader, vi sager ned et tre, samler bjørkesevje 7 og smaker på den (populært), teller årringer, snakker om sirkler, lager kullstifter 8, hugger treet opp til ved, lager bål og farger garn med bladene 9. Vi går til en stor maurtue i skogen rett ved skolen. Vi samler maur og ser på dem i lupeboks, teller bein, studere maurtua og maurstiene, hva som skjer når to maur møtes. Så gjennomfører vi varme- og kuldebehandlig og snakker om de små forandringene som skjer. Jeg går rundt og ser hvordan det går. Passer på at elevene forstår det som står på oppgavearket, at de får tatt bilder og at de snakker og reflekterer over det de gjør. De går inn i klasserommet etter hvert som de blir ferdige og leser og gjør oppgaver. Uka etter avslutter vi aktivitetene. 3 Etterarbeid Målet med etterarbeidet er å se aktivitetene i en større sammenheng. Barn er forskjellige og lærer på ulike måter. Hvis det er rom for det, og du har ideene klare, kan barna godt jobbe på forskjellige måter i denne fasen. Men det er viktig at de jobber mot de samme målene. 7 Fritid i friluft, Mat ute s Fritid i friluft, Forming s. 2 9 Fritid i friluft, Forming s. 1 2 av 4

4 Vi tegner og fargelegger bjørka, snakker om hva ved brukes til, tegner med kullstiftene, syr med garnet, samtaler om felles opplevelser.. Vi leser mer i maur-boka, tegner, maler, lærer sanger, skriver dikt og historier og lager en stor maur med ballonger, pappmasje og piperensere til bein. Elevene skriver korte rapporter fra forsøkene, leser mer om temaet og setter sammen til et PowerPoint-foredrag som de framfører for resten av klassen. Alle skal ha med en innledning om fotosyntesen og hva deres forsøk viser i helheten. Hvis de ikke har fått de resultatene de forventet, kan de samarbeide med elever i parallellklassen som har gjennomført tilsvarende aktiviteter, men de må legge fram mulige årsaker til at det ikke gikk som forventet. De som er ferdige får spille 40 spørsmål (begrepslæring). 4 Oppsummering Målet med oppsummeringen er at barna får en samlet gjennomgang av det mest vesentlige, slik at de i størst mulig grad sitter igjen med en helhet i stedet for løse tråder. Vi 10 lager en bildemontasje av alt vi har gjennomført. I midten har vi bilder av bjørka gjennom de ulike årstidene og rundt har vi bilder av barna når de gjennomfører aktivitetene. Hver aktivitetet har en enkel overskrift som kan fortelle foreldrene hva vi har gjort. På samme veggen som vi har hengt opp bildemontasjen, henger vi opp tegningene som barna har laget av bjørketreet, de som de har tegnet med kullstiftene og det som de har sydd med garnet som er farget. 10 Dalselv barnehage har ikke, når dette skrives, fullført prosjektet ennå, så dette blir kun et forslag som ikke er utprøvd. 3 av 4

5 Vi 11 tegner en stor maur og setter navn på delene. Vi skriver 5 fakta om mauren. Alle arkene med tegninger, malerier, diktene, historiene, bilde av pappmasjemauren, oppsummeringen osv. samles til et hefte. Oppsummering på tavla. Vi går tilbake til den innledende figuren med frø, frøplante og solsikke. Vi legger til det vi har lært. Etter på spiller vi 40 spørsmål. Lykke til med fenomenbasert læring! 11 Vi har ingen opplysninger om hvordan Stovner skole oppsummerte prosjektuka, men her er et forslag til hvordan det kan gjøres. 4 av 4