Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Transkript

1 Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld,

2 Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur Klimaeffekter på vekst og kjønnsmodning Hardangervidda, ørret Grønland, røye Finse, røye

3 Energibudsjett hos fisk Energi i føden C Absorbert energi må fordeles mellom metabolisme, somatisk vekst og reproduksjon Fekalier F N-ekskresjon U Absorbert energi C-F el. U+ M+P Metabolisme M Vekst P Somatisk vekst Ps Reproduktiv vekst Pr

4 Energibudsjett hos gytende ørret våtvekt, g energi, kcal % energi Umoden el. ikke-gytende fisk Tap av rogn Tap av vekt eksklusiv rogn 75 Tap av energi eksklusiv rogn Totalt tap under gyting Hunnfisk etter gyting Tap av melke Tap av vekt eksklusiv melke 122 Tap av energi eksklusiv melke Totalt tap under gyting Hannfisk etter gyting Øvre Heimdalsvann (Lien, 1979)

5 Vekstrate hos ørret, effekter av temperatur og næringstilgang Føderasjon, mg/dag Veksteffektivitet

6 Vekst alder ved kjønnsmodning Gunnar Alm (1959) var blant de første som viste sammenhengen mellom vekstrate og alder ved kjønnsmodning hos flergangsgytere Alder ved kjønnsmodning Seintvoksende fisk kjønnsmodnens ved en lavere alder enn de med intermediær vekst Hurtigvoksende fisk kan kjønnsmodnes før de med en intermediær vekst

7 Klimatiske variasjoner og ørretproduksjon Høyfjellsområder som Hardangervidda er følsomme pga kort produksjonsesong og relativt stor innflytelse av årlige klimatiske variasjoner, vestvidda er særlig utsatt for pga mye vinternedbør og snødekkets varighet relativt få studier har koblet dette mot produksjonsstudier Huitfeldt-Kaas (1927) koblet redusert tilvekst til den kjølige sommersesongen 1907 Sunde (1937) påpekte at nær 30 år med strenge fiskereguleringer ikke hadde bedret fisket på vestvidda, og satt det dårlige fisket og sviktende rekruttering i sammenheng med en lengre periode med kjølige sommere orgstrøm (2001) og orgstrøm og Museth (2002) viser betydningen klimatiske faktorer har for årlig tilvekst og rekruttering hos ørreten i Litljos (Kvennavasdraget, vestvidda) om våren

8 Våtere, varmere, villere Positive NAO Index Negative NAO Index more and stronger winter storms crossing the Atlantic Ocean on a more northerly track. warm and wet winters in Europe fewer and weaker winter storms crossing on a more west-east pathway. moist air into the Mediterranean and cold air to northern Europe

9 Temperatur , ergen, avvik fra normalen temp.avvik-norm temp.avvik-norm

10 Sandvatn, Hardangervidda

11 Ørret i Sandvatn, årlig tilvekst 14 Middeltemperatur, C Hardangerviddaprosjektet Rognerud, Qvenild m.fl År 50 Årlig tilvekst, mm Årlig tilvekst, mm R 2 = 0, År Middeltemperatur, C

12 Røye på Disko-øya, Grønland (Kristensen et al. 2006) 69 N, Røde elv og Kangarssuk Stasjonære røyebestander, henholdsvis småvokst og av normalstørrelse Materiale fra 1990 og 2004 Undersøkt for effekter av global oppvarming på årlig tilvekst; august middeltemp. har økt fra 4,9 C i 1991 til 9,1 C i 2001

13 Vekstrate residualer og klimatiske variasjoner 300 Hypotese: årlige variasjoner i klimatiske forhold vil påvirke veksten målt i otolittene Avvik fra en årlig midlere vekstrate, GRt (Growth Rate residuals) forklart som funksjon av klimatiske variasjoner Tilbakeberegnet lengde, cm GRt GRt Alder, år

14 Responser, Røde elv , vekstraten klart positivt korrelert med temperatur , vekstraten svakt negativt korrelert med temperatur

15 Responser, Kangarssuk , vekstraten klart positivt korrelert med temperatur , vekstraten klart positivt korrelert med temperatur

16 Røya Disko-øya, konklusjoner Temperaturøkningen har hatt en signifikant effekt på livshistorie parameterene til røya For Røde elv har veksten blitt redusert, trolig på grunn av tempereturøkningen har ført til høyere metabolsk rate uten at ernæringstilbudet ha økt tilsvarende For Kangarssuk har veksten økt som følge av tempereturøkningen. Ernæringstilbudet her er bedre enn i Røde elv og forekomsten av byttedyr har økt.

17 Røye på Finse, temperatur, vekst og kjønnsmodning Prøvefisket gjennomført den isfrie sesongen i 1979 og 1980 Værmessig to svært forskjellige sommere 1979: sein isløsning, nedbørrik og kald 1980: tidlig isløsning, nedbørfattig og varm

18 Finsefetene 1203 m o.h. Røye, utsatt på begynnelse av 1900-tallet Hovedinnløpselv fra Finsevatnet, Jøkulelva renner ut i øvre halvdel

19 Finse, temperatur og vannføring, 1979 vs 1980 isfri sesong 1979: 27 juni 16 sept 1980: 13 juni 29 sept Temperatur, C års normal 0 juni juni august sept Vannføring, m^3/s juni juli august sept

20 Finsefetene, viktige byttedyr vårfluer linsekreps fjærmygg

21 Næringsvalg 1979 vs vårfluer fjærmygg linsekreps juli-79 aug-79 3 sept-79 2 juli-79 aug-79 sept-79

22 Tilvekst sommersesong Tilvekst, cm Umoden, 1979 Kjønnsmoden, 1979 Umoden, 1980 Kjønnsmoden, Alder, år

23 Andel gytefisk hanner J 1980 hunner J J J J andel gytefisk 0.5 andel gytefisk 0.5 J !9+ aldersgruppe J J J J !9+ aldersgruppe

24 Fetene røye, fekunditet fecundity 1979 fecundity fecundity, n length, cm

25 Røya i Finsefetene, responser på økt temperatur Ernæring: økt andel av linsekreps og større fyllingsgrad i mage Vekst: økt sesongvekst Kjønnsmodning: økt andel kjønnsmodne hanner i de yngre aldersgruppene; ingen signifikant respons hos hunnene Fekunditet: økt individuell fekunditet (antall rogn)

26 Konklusjoner Årlig tilvekst i høyfjellssjøer påvirkes sterkt av temperaturforholdene og vekstsesongens lengde Alder ved kjønnsmodning avtar med vekstraten Størrelse ved kjønnsmodning står i et kurvilineært forhold til vekstraten Framtidige klimascenarier tilsier at vi vil kunne få en økt variabilitet i vekstforholdene i høyfjellsbestander Hvorvidt et varmere klima slår positivt ut på vekstforholdene avhenger mye av hva dette betyr for vintrernedbøren, snø- og isdekkets varighet og tilførselen av kaldt smeltevann