Sommerviten Darwin-dagen. Dagen er delt inn i fire økter: Dagsplan: Praktisk informasjon: Kontaktpersoner:

Transkript

1 Sommerviten 2009 Darwin-dagen Dagen er delt inn i fire økter: Insektslaboratoriet Bien, blomsten og frøet Fisken i havet Livet i havet Dagsplan: Start Slutt Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 09:50 10:50 Insektslaboratoriet Blomsten, bien og frøet Fisken i havet Livet i havet 10:50 11:00 Pause/romskifte 11:00 12:00 Blomsten, bien og frøet Insektslaboratoriet Livet i havet Fisken i havet 12:00 12:30 Lunsj 12:30 13:30 Fisken i havet Livet i havet Insektslaboratoriet Blomsten, bien og frøet 13:30 13:40 Pause/romskifte 13:40 14:40 Livet i havet Fisken i havet Blomsten, bien og frøet Insektslaboratoriet 14:40 15:00 Rydde / gå til Festplassen Praktisk informasjon: Dagen er delt inn i fire økter og hver økt varer i én time. Mellom hver økt er det enten 10 min pause til å skifte rom, eller lunsj. Lunsjen spises ute om det er fint vær. Elevene møter klasselederen sin på Festplassen kl Klassene går opp til muséet og oppmøte er utenfor hovedinngangen. Faglederne tar imot dem og følger dem bak til Muséhagen. Blomsten og bien og Insektslaboratoriet starter sine undervisningsøkter i hagen, mens Fisken i havet og Livet i havet tar med seg elevene sine til undervisningsrommene; redskapshuset og Hvalsalen. Spørsmål rettes til museumsvaktene eller kontaktpersonene. Kontaktpersoner: Ingrid Wathne Eli Hausken

2 Insektslaboratoriet I denne økten skal elevene lære å kjenne igjen / klassifisere de ulike gruppene av insekter og småkryp som finnes i den norske fauna. Økten starter ute i Muséumshagen der de først får en kort oppsummering. Deretter skal de ta en rask titt på hvilke insekter og småkryp de finner i hagen, før vi tar turen inn på laboratoriet. Muséumshagen: Del ut blyanter, småkrypskjema og skrivebakgrunn. Fortell om noen dyrene på plansjene, mens du ber elevene notere ned fakta. Be elevene ta en rask titt (10 min) på de småkrypene de finner i Museumshagen. Ca. 15 min Insektslaboratoriet: Elevene starter med insektsklassifisering (ca. 30 min) og fortsetter med montering av siriss (ca. 15 min). Insektsklassifisering: Dette trenger du: Luper (to elever på hver lupe) Pinsetter og pirkepinner Spruteflasker med sprit Petriskåler Bestemmelseslitteratur Vis elevene hvordan de stiller inn lupene Demonstrer hvordan de legger et dyr i petriskålen og fyller opp med sprit Vis dem hvordan de bruker bestemmelsesheftene Be elevene fylle ut resten av småkryparket

3 Montering av siriss: Dette trenger du: Isoporbit Siriss Insektsnåler Knappenåler Pinsetter Brødposer Foto: Ted Kropiewnicki Sett en insektsnål gjennom midten av sirissen (den røde nålen på figuren) og fest den på isoporbiten. Pass på at det er litt avstand mellom sirissen og isoporbiten. Bruk pinsetten til å dandere beina slik at de står fint ut til sidene Hold beina på plass med knappenålene (de svarte nålene på figuren) Etter noen uker er sirissen tørket og elevene kan fjerne knappenålene Elevene får sirissen med seg hjem i en brødpose

4 Blomsten, bien og frøet I denne økten skal elevene lære om blomsters befruktning. Økten starter i Muséhagen der de først får en kort oppsummering om blomstens befruktning. Muséhagen: Del ut forstørrelsesglass, blyanter, tegneark og skrivebakgrunn. Fortell kort om ulike planter og deres forplantningssystem. Be elevene raskt studere (10 min) ulike blomster i hagen og spesielt blomstenes forplantningsorgan som arr og griffel. De skal notere og tegne det de ser. (Det er viktig at elevene er forsiktige, dette er en ustillingshage og blomstene er sårbare.) Dette trenger du: Skriveunderlag Tegneark Blyant Håndluper Kirsebærblomst Skisse av blomst Aktivitetsrommet i 3. etasje Samarbeidslæring: Før elevene opp til aktivitetsrommet i 3. etasje. Elevene deles i tre grupper. Gruppe A får utdelt faktaark om blomster, gruppe B får utdelt faktaark om pollen og gruppe C får utdelt faktaark om ulike pollineringsmetoder. Hver gruppe får nå i oppdrag å lære seg alt som står på sitt ark og passe på at de andre på gruppen kan faktaene. De skal så lære det videre til elevene i gruppene som ikke har hørt om det før. Når gruppene føler de kan det som står på arkene, deles hver gruppe opp på ny. Vi får nå grupper 1, 2 og 3 som alle inneholder elever som har lært om blomster, pollen og pollingeringsmetoder. De har nå ansvar for å lære hverandre alt de vet om sitt tema slik at alle til slutt kan alt. Blomsterverksted: Når de nye gruppene har lært hverandre alt om blomster, pollen og befruktning, skal de lage blomster, pollen og befruktningsmetoder ut i fra det de har lært ved hjelp av tilgjengelig materiale. Hver gruppe skal velge ett kjennetegn/kode (farge, vinkel, lukt, fasong) som går igjen i de tre (eller flere hvis gruppen er større) tingene de lager. Elevene bruker tilgjengelig materiale som de finner i aktivitetskassene. Til slutt presenterer hver gruppe sin kode for hverandre.

5 Fisken i havet I denne økten skal elevene få bedre kjennskap til noen av fiskene som lever i havet og hva som er inni en fiske. De skal dissekere fisk og bestemme de ulike organene. I tillegg skal de se på øresteiner for å bestemme alder på fisk. Fisken ligger i fryseboksen i kjelleren rett under. Husk å ta opp fisk dagen før til tining! Økten starter med at fagleder går gjennom noen av de vanligste fiskene som man får på kroken i Norge. Vis frem plansjene av torsk, makrell, sei, lyr. Disseksjon av makrell (Scomber scombrus): Dette trenger du: Fisk (5 stk pr økt) Kniver/skalpeller Skjærefjøler Voksduker Plastforkle Håndsåpe Tørkepapir Søppelsekker Elevene skal jobbe sammen i grupper på fire Elevene får utdelt plastforklær for å beskytte klærne sine. De skal bruke skalpell til disseksjonen. NB: de er veldig skarpe og det er kun faglederne som får lov til å bytte skalpellblad dersom det er nødvendig! Disseksjonen gjøres trinnvis, der fagleder først forteller hva som skal gjøres og etterpå følger elevene anvisningene fra fagleder. Disseksjonen kan gjøres på følgende måte: Bildene til denne disseksjonen er hentet fra on-of-a-blue-mackerel-scomberaustralasicus og viser disseksjon av Blue mackrerel. Begynn disseksjonen ved å sette kniven inn i fiskens anus. Anus finner du under fisken rett fremfor gattfinnen.

6 Lag et snitt fra anus og opp langs buken mot hodet. Snittet går mellom bukfinnene. Åpne buken. Nå kan du se inn på makrellens organer. 1. Hjertet 2. Lever 3. Pyloric caecae 4. Fettvev 1. Fettvev 2. Tarm 3. Svømmeblære (Scomber scombrus har ikke svømmeblære) 4. Gonader 5. Nyrer

7 1. Svømmeblære (Scomber scombrus har ikke svømmeblære) 2. Gonader 3. Nyrer 4. Lever Dersom man klipper bort gjellelokket kommer man inn til gjellene. 1. Gjelleblader (her foregår gassutvekslingen) 2. Gjellerake (fisk som spiser plankton bruker disse til å filtrere plankton fra vannet) 3. Gjellebue (gjellebladene er festet til gjellebuen) Etter disseksjonen kastes fisk og slo i en søppelsekk Bordene vaskes av med en klut/vått papir Dersom det er fiskerester på gulvet skal de også kastes og vaskes bort Skalpeller skal skylles og tørkes Plastforklær kan brukes på ny dersom de ikke er alt for skitne

8 Aldersbestemmelse av fisk I denne økten skal elevene se på øresteiner og se om de klarer å finne ut hvor gammel fisken er. Øresteiner er fiskenes balanseorgan. De er laget av en karbonatforbindelse som avsettes i ringer ettersom fisken vokser. De kan derfor brukes til å aldersbestemme fisker etter antall ringer akkurat som årringer hos et tre. Et år består av to ringer, en smal vinterring og en tykkere sommerring. I tillegg til alder, kan ringene gi oss informasjon om hvordan fisken har vokst de ulike årene og når den gytte første gangen. Alle fiskearter har en unik form på øresteinene og den kan brukes til å bestemme hvilken fisk den kom fra. Dette trenger du: Ørestein Lupe Petriskål Pinsett Spruteflaske Svart papp Litt kitt Elevene jobber sammen i par Fest øresteinen med litt kitt på petriskålen. Bruddflaten skal være opp. Fukt den en dråpe vann fra spruteflasken. Plasser petriskålen under lupen og se om du klarer å telle årringene. Hvor gammel er fisken? Sjekk fasiten hos klasselederen. Etter at du har funnet ut hvor gammel fisken er, kan du bruke resten av tiden til å se på skjell, fiskeskjell og andre dyr som er tilgjengelig under lupen.

9 Livet i havet I denne økten skal elevene bruke drama som metode. Tema er Livet i havet. Elevene skal ikke bruke rekvisitter. De skal bruke seg selv, hverandre og fantasien. Oppvarmingsøvelser (ca. 35 min) 1) Knutemor: En person går bort fra gruppen, resten av gruppen holder hverandre i hendene i en stor ring. Uten å slippe hendene vikler de seg inn til de blir en stor floke. Den som har gått bort skal nå komme å løse opp knuten uten at noen slipper hendene. Mål: Bli bedre kjent ved fysisk kontakt. Ca. 7 min. 2) Sebra: En i gruppen starter med å gjøre en bevegelse, for eksempel trampe med foten. Resten av gruppen skal gjøre det samme så nærme som mulig. En annen starter så en ny bevegelse som alle skal ta etter. Mål: Tørre å komme med fysisk initiativ. Ca. 5 min. 3) Nivåer: Alle starter på laveste nivå og skal komme seg til høyeste nivå. For å komme til nytt nivå må en kjempe med stein-saks-papir, vinneren går opp et nivå, taperen går ned (om du ikke allerede er nederst.) Nivåene kan være: Larve (alle kryper på gulvet), frosk (hoppe kvekkende rundt), sommerfugl (svever dansende rundt) og statue (står i frys.) Når en har nådd øverste nivå slutter man å kjempe. Mål: Slippe hemninger, begynne å leke med roller. Ca. 7 min. 4) Skal vi fiske? : To og to jobber sammen. Den ener foreslår en handling, f. eks: skal vi fiske?. Den andre sier ja og de mimer handlingen. De kommer med forslag annenhver gang. Mål: Være positiv til andres forslag, vise handling med kroppen og ikke bare med ord. Ca. 5 min. 5) Mime på rekke: 5-6 elever på rekke, resten er publikum. Rekken står med ryggen til publikum. Når de får et stikkord fra leder snur de seg til publikum og lager et frysbilde av stikkordet. Stikkord: operasangerinne, har akkurat vunnet i lotto, stor fisk på kroken, ser en kjendis, må tisse, møte en hai, fisk på land (elevene kan også selv komme med forslag til stikkord). Mål: Gjøre det første en assosierer med ordet, og å vise seg frem for et publikum. Ca. 5 min.

10 6) Gå i karakter (1): Elevene beveger seg enkeltvis rundt i rommet, først som seg selv. Etter hvert får de roller fra leder. Det er bare lov å snakke sammen i karakter. Stikkord: gammel, kongelig, katt, forsker, krabbe, fisk (2): En skuespiller skal også vise forskjellige følelser hos en karakter. Bruk de samme karakterene de allerede har prøvd ut, men nå legger vi på en følelse eller en situasjon. Ca. 3 min. Stikkord: gammel og sint, en tissetrengt krabbe, en redd forsker, en forvirret fisk, en kongelig katt Mål: Gå i karakter. En skuespiller er ikke seg selv, men prøver å fremstille en annen. Alle tolkninger av en rolle er riktige, men jo mer en lever seg inn jo mer ekte vil det virke for publikum. Ca. 6 min. Vandreforestilling (ca. 25 min) Dele gruppen opp i fire mindre grupper. De får utdelt hver sin oppgave som de skal dramatisere og til slutt vise for de andre gruppene. Gruppene finner hver sin lille krok hvor de skal øve inn og vise sitt nummer. (Når grupper skal lage forestilling på denne måten, blir det vanligvis korte scener på ca. 1-2 minutt.) Ca. 15 min. Samle alle gruppene på et sted, ønske de velkommen til dagens vandreforestilling. Ta med alle rundt, når gruppen kommer til sin plass viser de sitt nummer. Ca. 10 min. Litt hjelp til å løse oppgaven: 1: Bli enige om hva det skal handle om. 2: Finn ut hvor handlingen skal foregå. 3: Lag roller til alle. 4: Øv gjennom alt 3 ganger. Husk: Snakk høyt og ikke ha ryggen til publikum. Oppgaver: PÅ FLYTTEFOT Fakta: I taket kan dere se hvalskjelett. Under hvert skjelett henger to beinbiter som er rester fra hvalens hoftebein. Hvalen er et pattedyr, som har levd på land, før den vendte tilbake til sjøen hvor den ikke lenger trengte bein å gå på. Hvalens kropp har gjennom evolusjon tilpasset seg et liv i havet. Forslag til scene: En helt vanlig hvalfamilie mens de fortsatt lever på land. Dere skal lage en scene der det blir bestemt at dere skal flytte til havet. Hva er årsaken til at dere vil flytte? Blir dere jaget, mobbet, er det mer mat i havet, eller er dere bare veldig glade i å bade? Bruk fantasien.

11 INNVANDRING Fakta: I taket kan dere se hvalskjelett. Under hvert skjelett henger to beinbiter som er rester fra hvalens hoftebein. Hvalen er et pattedyr, som har levd på land, før den vendte tilbake til sjøen hvor den ikke lenger trengte bein å gå på. Hvalens kropp har gjennom evolusjon tilpasset seg et liv i havet. Forslag til scene: På en fiskepub i havet møtes fisk til noe godt å drikke og spise. En tilflytter til havet, en hval, kommer innom. Hvordan blir innflytteren mottatt av lokalfiskene i puben? Bruk fantasien FISKENES FREMTIDSDRØMMER Fakta: Livet oppsto i havet. Det første dyret var encellet, ganske lite, og hadde tynne tentakler som det spiste bakterier med. Siden har det utviklet seg til alle typer livsformer i havet, luften og på landjorden. Forslag til scene: Hvor er vi om noen millioner år? En reklamefilm laget av og for fisk om hvilke muligheter de har takket være evolusjon. Hvilke visjoner har fiskene? Vil fiskens etterkommere bli skogenes konge, få vinger og kunne fly eller bygge skyskrapere? Bruk fantasien. FRA ENCELLET ORGANISME TIL MENNESKE Fakta: Livet oppsto i havet. Det første dyret var encellet, ganske lite, og hadde tynne tentakler som det spiste bakterier med. Siden har det utviklet seg til alle typer livsformer i havet, luften og på landjorden. Forslag til scene: En forsker holder en forelesning om hvordan utviklingen har gått fra encellet organisme til menneske. Hvilke former har man hatt opp igjennom tidens løp? (Vinger, geleklump, skjellhud, fem bein?) Det lages «lysbilder» som skal illuderer forskerens forklaringer. Bruk fantasien.