LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske"

Transkript

1 LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Forventede effekter av Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold Ole Rugeldal Sandven, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Godfred A. Halvorsen, Einar Kleiven, Sven-Erik Gabrielsen & Tore Wiers

2 2

3 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN TELEFON: THORMØHLENSGATE 49 TELEFAX: BERGEN ISSN NR: ISSN LFI-RAPPORT NR: 145 TITTEL: Forventede effekter av Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold FORFATTERE: Ole Rugeldal Sandven 1,Bjørn T. Barlaup 1, Helge Skoglund 1, Godfred A. Halvorsen 1, Einar Kleiven 2, Sven-Erik Gabrielsen 1 & Tore Wiers 1 1 LFI-Unifob, Universitetet i Bergen 2 NIVA Sørlandsavdelingen DATO: GEOGRAFISK OMRÅDE: Aust-Agder Prosjektansvarlig: Bjørn T. Barlaup OPPDRAGSGIVER: Agder Energi Produksjon AS ANTALL SIDER: 46 UTDRAG: Agder Energi ønsker å utnytte fallet i Fennefoss til kraftproduksjon. Dette vil medføre endrede hydrologiske forhold oppstrøms og nedstrøms Fennefoss i tillegg til at vannføringen i selve fossen blir redusert. De fiskebiologiske undersøkelsene viste at det er livskraftige og selvreproduserende bestander av aure både oppstrøms og nedstrøms Fennefoss. Abbor ble kun fanget nedstrøms Fennefoss. Den naturlige reproduksjonen av bleke er lav i området og bleke ble fanget i svært lavt antall. Gyteområdene for aure og bleke finnes spredd på den undersøkte strekningen, med de viktigste gyteområdene nedstrøms Fennefoss. Det ble ikke funnet sjeldne eller rødlistede bunndyrarter i prøvene. Vi finner det lite sannsynlig at byggingen av et kraftverk vil ha noen større negative effekter på bunndyrsamfunnet i Otra som helhet. Fennefoss er trolig et betydelig vandringshinder og det er derfor lite sannsynlig at det foregår fiskevandringer opp fossen i et omfang som er viktige på bestandsnivå. Utbyggingens største påvirkning vil trolig være de endrede strømningsforholdene rett nedstrøms Fennefoss. Dette kan forringe kvaliteten av de store gyteområdene som er lokalisert her, men sannsynligvis blir påvirkningen liten. Disse områdene er trolig de viktigste gyteområdene på strekningen fra Kilefjorden til Fennefoss. Gyteområdene oppstrøms Fennefoss vil kunne få økt sedimentasjon og begroing av krypsiv som følge av redusert vannhastighet. Totalt sett vurderes planene for Fennefoss kraftverk å ha små effekter for fiskebestandene på strekningen. Det er likevel viktig med etterundersøkelser for å vurdere om det planlagte inngrepet medfører endringene i hydrologiske og fysiske forhold som påvirker rekrutteringen eller oppvekstmulighetene for fiskebestandene negativt. Om så er tilfelle er det aktuelt å gå inn med avbøtende tiltak for å styrke fiskebestandene. Dette vil være særlig viktig med tanke på forhold som påvirker mulighetene for en vellykket reetablering av en selvreproduserende blekebestand på strekningen. EMNEORD: Regulert vassdrag, aure, abbor, bleke SUBJECT ITEMS: Regulated river, brown trout, perch, landlocked Atlantic salmon FORSIDEFOTO: Øvre parti av Fennefoss, foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund. 3

4 Forord På oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Universitetsforskning Bergen (Unifob) gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planene om bygging av Fennefoss kraftverk. Feltarbeidet ble i utført i mai og august 2006 og i perioden juni til september 2007 og omfattet bl.a. prøvefiske, elektrisk fiske, prøvetaking av bunndyr, befaringer og snorkling. Aleksander L. Andersen har vært vår kontaktperson hos Agder Energi Produksjon og har framskaffet viktig informasjon både angående praktiske forhold, og angående eksisterende og planlagt regulering. Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen ved Syrtveit Fiskeanlegg gjennomførte prøvefiske, elektrisk fiske og tok bunndyrprøvene. Syrtveit Fiskeanlegg var også behjelpelig med utlån av båt under registreringen av gyteområder som LFI- Unifob utførte i september Vi takker også Stein Uleberg for en rekke relevante opplysninger om fiskebestandene på strekningen og for utlån av båt ved feltarbeidet i Vi takker alle for et godt samarbeid. Bergen, desember 2007 Bjørn T. Barlaup 4

5 Innhold Forord... 4 Innhold... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn og hensikt Områdebeskrivelse En kort planbeskrivelse Utbredelse av ulike fiskearter på den aktuelle strekningen i Otra Materiale og metode Beskrivelse av Fennefoss som vandringshinder Prøvefiske Registrering av gyteområder Elektrisk fiske Vannkjemi og innsamling av bunndyr Resultater Fangster ved prøvefiske Fennefoss Odden Birkelandsfossen Næringsvalg Fangster ved elektrisk fiske Gyteområder Fiskevandring i forhold til vanntemperatur og vannføring i Otra Bunndyr og vannkjemi Diskusjon Status for fiskebestandene Vandringsmulighetene i Fennefoss Effekter av utbyggingen på fiskens vandringsmuligheter i Fennefoss Effekter av reguleringen på fiskens oppvekst- og gytemuligheter Bunndyr Vannkjemi Konklusjon Litteratur Vedlegg

6 Sammendrag Agder Energi planlegger å utnytte det 8 meter høye fallet i Fennefoss til kraftproduksjon. Fennefoss er lokalisert i Otra i søndre del av Evje sentrum, ca. 10 km nedstrøms utløpet av Byglandsfjorden. Kraftstasjonen vil få en installert effekt på ca. 11,4 MW og en maksimal slukeevne på 160 m³/s. Det vil bli etablert en innretning som muliggjør slipp av en minstevannføring i fossen. Inntakskanalen vil bli åpen eller delvis lukket, og utløpet fra stasjonen vil bli i form av en kanal som vil føre vannet tilbake til elva like nedenfor fossen. Hovedmålsettingen med undersøkelsene har vært å vurdere konsekvensene av Fennefoss kraftverk på fiskebestandene på den berørte strekningen og å påpeke mulige avbøtende tiltak. For å gi en slik vurdering har det blitt utarbeidet en oppdatert status for fiskebestandene i det aktuelle området og gjort en vurdering av Fennefoss som vandringsvei for fisk. Status Prøvefiske med garn resulterte i en fangst på til sammen 156 aure, 3 bleke og 14 abbor ved Fennefoss, Odden og Birkelandsfossen. Abbor ble bare fanget nedstrøms Fennefoss. I forhold til garninnsatsen var fangstene av aure fra middels til høy, mens fangstene av abbor var lav. Fangstene ble dominert av småfallen aure og vekstmønsteret var nokså likt for aure fanget på de tre prøvefiskelokalitetene. Veksten hos aure syntes å stagnere i overkant av 20 cm oppstrøms Fennefoss og rundt 25 cm nedstrøms. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for auren ved Fennefoss, Odden og Birkelandsfossen var henholdsvis 0,94, 1,00 og 0,98 i juni. K-faktoren nedstrøms Fennefoss var lik for juni og august. Andelen av auren som var parasittert varierte mellom 68 og 86 %. Aurebestandene synes å være svært tett oppstrøms Fennefoss og noe mindre tett nedstrøms, noe som kanskje gjenspeiler den storstilte utfiskingen som har blitt gjennomført nedstrøms Fennefoss. Under befaring ble det funnet egnede gyteområder fordelt over store deler av strekningen. De største registrerte områdene lå nedstrøms Fennefoss. Det elektrisk fisket viste at ensomrig aure ble funnet på alle de undersøkte lokaliteten i hovedelva. Dette viser at rekrutteringsmulighetene er gode og spredd ut over den undersøkte strekningen i Otra. I Oddebekken, som er en sidebekk til Otra, ble det bare ble registrert eldre fisk under elfisket. Vannprøver tatt i Otra nedstrøms Fennefoss, ved Odden og nedstrøms Birkelandsfossen viser at vannkjemien i hovedvassdraget var forholdsvis bra ved prøvetidspunktet (ph >6,1). Det ble også funnet forsuringsfølsomme arter i bunndyrprøvene. Oddebekken hadde en lavere ph (ph = 5,73) og dette viser at enkelte sidevassdrag har en dårligere ph enn det som blir målt i hovedelva. Trolig forekommer det fortsatt sure episoder i vassdraget, noe som delvis skyldes sure bidrag fra sidebekkene/-elvene. Det forholdsvis sure vannet i Oddebekken gav ikke utslag på forsuringsindeksen. Det ble ikke funnet sjeldne eller rødlistede insektarter i bunndyr- eller mageprøvene som ble analysert. Konsekvenser Strekningen like nedstrøms Fennefoss er det området som vil bli mest påvirket av det planlagte kraftverket. Påvirkningen vil skje gjennom endrede hydrologiske forhold i det vannføringen etter reguleringen i hovedsak vil gå gjennom kraftverket i stedet for i Fennefoss. Endringen i strømforholdene kan forringe gyteområdene som ligger nedstrøms Fennefoss. Disse områdene er trolig de viktigste gyteområdene på strekningen fra Kilefjorden til Fennefoss. For blekebestanden, som er truet og som i stor grad er opprettholdt ved utsettinger i dag, vil en bevaring av disse gyteområdene være svært viktig for å kunne reetablere en naturlig rekrutterende bestand på strekningen. Dammen ved Fennefoss kraftverk vil generelt sett redusere vannhastigheten og øke vanndypet oppstrøms Fennefoss til Birkelandsfossen. Dette kan medføre økt sedimentasjon på gyteområdene. De hydrologiske endringene og sedimentasjonen vil mest sannsynlig ikke medføre særlig store negative effekter for aurens og blekas gyteområder oppstrøms fossen. En indirekte effekt av redusert 6

7 vannhastighet kan være at krypsiv utvider sin utbredelse i området. Dersom krypsivet kommer inn på dagens gyteområder vil dette kunne ha negative effekter for rekrutteringen. Ved en kraftig ekspansjon av krypsivet som følge av reguleringen vil de negative effektene kunne bli store. Vi vurderer det som lite sannsynlig at fiskevandring opp og ned Fennefoss er av stor betydning for fiskebestandene på strekningen. Dette begrunnes med at fossen i utgangspunktet synes som en vanskelig vandringsvei, og at det ikke har vært noe kjent fiske tilknyttet vandring av fisk opp fossen. I tillegg har fisken tilgang på store gyteområder både oppstrøms og nedstrøms fossen. Om restvannsføringen slippes konsentrert i en liten del av fossen vil det trolig gi bedre muligheter for oppvandring enn om restvannføringen fordeles over hele profilen, men dette må imidlertid vurderes på stedet. Siden omfanget av fiskevandringen i Fennefoss vurderes som begrenset, vil restvannføringens fordeling og størrelse mest sannsynlig ikke ha avgjørende betydning for fiskebestandene i området. På bakgrunn av foreliggende undersøkelser og resultat finner vi ikke grunnlag for å foreslå bygging av en fisketrapp. En reduksjon av vannføringen i Fennefoss og endrede strømningsforhold opp- og nedstrøms fossen vil kunne påvirke bunndyrsamfunnet. Vi finner det likevel lite sannsynlig at byggingen av et kraftverk vil ha noen større negative effekter på bunndyrsamfunnet i Otra som helhet. Forslag til avbøtende tiltak Vi mener det er svært viktig med etterundersøkelser for å vurdere om det planlagte inngrepet medfører endringer i hydrologiske og fysiske forhold som påvirker rekrutteringen eller oppvekstmulighetene for fiskebestandene negativt. Om så er tilfelle er det aktuelt å gå inn med avbøtende tiltak for å styrke fiskebestandene. Dette vil være særlig viktig med tanke på forhold som påvirker mulighetene for en vellykket reetablering av en selvreproduserende blekebestand på strekningen. Det mest aktuelle tiltaket vil være i form av tillaging av nye gyteområder basert på utlegging av grus. 7

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt I forbindelse med pågående vurderinger rundt planlagte Fennefoss kraftverk er vi (LFI-Unifob) bedt om å gjøre en vurdering av de fiskebiologiske forholdene og hvordan disse blir påvirket som følge av kraftverket. De første fiskebiologiske undersøkelsene ble påbegynt sommeren 2006 da vi gjorde en vurdering av Fennefoss som vandringsvei for fisk. Senere er undersøkelsene utvidet til å omfatte fiskebiologiske undersøkelser på hele den berørte strekningen. Hovedmålsettingen med undersøkelsene har vært å vurdere konsekvensene av det planlagte Fennefoss kraftverk på fiskebiologiske forhold og å påpeke mulige avbøtende tiltak. For å gi en slik vurdering har vi utarbeidet en oppdatert status for fiskebestandene i det aktuelle området og vurdert Fennefoss som vandringsvei for fisk. Undersøkelsene ble gjennomført i mai og august 2006 og perioden juni til september 2007 og omfattet prøvefiske og kvalitativt elektrisk fiske på tre stasjoner i influensområdet til kraftverket, befaring og snorkling for å kartlegge gyteforhold, samt en vannkjemisk vurdering ut i fra vann- og bunndyrprøver på utvalgte lokaliteter. 1.2 Områdebeskrivelse Fennefoss ligger i Otra ved Evje og består av en rekke mindre fosser med en total lengde på om lag 175 m (Figur 1). Småfossene danner en mosaikk av små terrasser og fallet varierer fra 0,5 til 1,5 m. Ellers går fossestrykene over blankskurte svaberg i renner og kulper. Over denne strekningen har Fennefoss et samlet fall på 8 m fra kote 175,0 til kote 167,0. Bredden på fossen varierer fra om lag 150 til 200 m (Figur 2). Nedenfor fossen er det mindre øyer og skjær (Figur 3). Nedstrøms dette partiet vider elva seg ut og blir mer sakteflytende og dyp. Figur 1. Geografisk lokalisering av studieområdet. 8

9 Figur 2. Fennefoss fotografert med standpunkt nedstrøms fossen (Foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). Figur 3. Øy og holmer rett nedstrøms Fennefoss. I dette område er det flere større gyteområder (Foto: LFI-Unifob v/helge Skoglund). 9

10 Oppstrøms Fennefoss blir Otra igjen mer sakteflytende. Innimellom er det kortere strekninger med større vannhastighet (Figur 4). Omtrent 2,6 km oppstrøms Fennefoss kommer en til Birkelandsfossen. Kraftverket vil ikke påvirke vannhastighet og vannstand ovenfor denne fossen. Birkelandsfossen er noe mindre i både bredde ( m), lengde og fall enn Fennefoss (Figur 5). Figur 4. Otra ca. 2 km oppstrøms Fennefoss (Foto: LFI-Unifob v/tore Wiers). Figur 5. Birkelandsfossen sett fra vestsiden av Otra. (Foto: LFI-Unifob v/ Tore Wiers). 10

11 1.3 En kort planbeskrivelse Fennefoss er lokalisert i Otra i søndre ende av Evje sentrum, ca. 10 km nedstrøms utløpet av Byglandsfjorden. Otravassdraget er et sterkt regulert vassdrag, med en rekke magasiner i midtre og øvre deler av vassdraget. Byglandsfjorden er nederste reguleringsmagasin. Fennefoss har over lang tid vært berørt av tekniske inngrep og industriell virksomhet. Evje Nikkelverk, som lå like ved Fennefoss, ble etablert i 1872 og lagt ned i 1946 (Frigstad 2003). Tidlig på 1900-tallet ble det bygd et kraftverk ved fossen, lokalisert på samme side som bergverksdriften (Uleberg & Kleveland 2003). Kraftverket var i drift fram til I henhold til Sweco Grøners fagrapport om hydrologiske forhold (Magnell & Berg 2007) planlegges det å bygge ny dam som i størst mulig grad vil bli lagt på samme sted som tidligere dam. Den nye kraftstasjonen planlegges lokalisert på østsiden av elva, der også kraftstasjonen lå tidligere (Figur 6). Fallet som tenkes utnyttet blir på ca. 8 m. Figur 6. Kart over planlagte Fennefoss kraftverk, med dam og kraftstasjonsplassering, samt utbredelsesområde for inntaksmagasinet (kilde: AEP) Dammen planlegges med damkrone på kote 175,5, 48 cm høyere enn den gamle dammen. Området som vil bli berørt av dammen strekker seg opp til Birkelandsfossen. Dammen vil få luker som kan avlede flommer i vassdraget slik at det ikke skal bli økt vannstandsstigning oppstrøms dammen i en flomsituasjon. 11

12 Det vil også bli etablert en innretning som muliggjør slipp av en minstevannføring i fossen. Kraftstasjonen vil få en installert effekt på ca. 11,4 MW og en maksimal slukeevne på 160 m³/s. Inntakskanalen vil bli åpen eller delvis lukket, og utløpet fra stasjonen vil bli i form av en kanal som vil føre vannet tilbake til elva like nedenfor fossen. 1.4 Utbredelse av ulike fiskearter på den aktuelle strekningen i Otra I den aktuelle delen av Otravassdraget forekommer det bleke (Salmo salar), aure (Salmo trutta) (Alværn 1968) og ål (Anguilla anguilla). I tillegg kan det forekomme bekkerøye (Salvelinus fontinalis). Dette er bekkerøyer som stammer fra tidligere utsettinger, og som nå reproduserer i vassdraget. Abboren (Perca fluviatilis) i Otra har sin utbredelse opp til Fennefoss og finnes ikke oppstrøms fossen. Blant disse fiskebestandene peker den relikte laksen seg ut som spesielt viktig. Bleka var tidligere vanlig utbredt i Otravassdraget fra Kilefjorden i sør, videre i Byglandsfjorden (med Åraksfjorden) og til Hallandsfossen i Valle i nord. Effekter av forsuring og flere vassdragsreguleringer førte til at bestanden var nær utryddelse på begynnelsen av 1970-tallet. Årlige utsettinger av blekeyngel siden 1970-tallet reddet trolig bestanden fra utryddelse. Dette har medført at bleka nå er relativt vanlig forekommende både i Byglandsfjorden og på strekningen oppstrøms- og nedstrøms Fennefoss. Imidlertid er bestanden hovedsakelig basert på utsettinger og det er derfor et klart behov for å iverksette tiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen til bestanden (Barlaup et al. 2005). Basert på utbredelsen av de ulike fiskeartene i Otra vet vi at ålen tar seg opp Fennefoss, men at fossen utgjør et vandringshinder for abboren. Ålen er svært god til å forsere fosser ved at den kan gå opp helt eller delvis tørrlagte strekninger om fossestryket er problematisk. Det er derfor ikke overraskende at den tar seg opp Fennefoss når den allerede har vandret opp flere større vandringshindre lenger nede i Otra som Hunsfoss, Steinsfoss og utløpet fra Gåseflåfjorden. Abboren er dårlig til å forsere kraftige stryk og fosser og det er årsaken til at den ikke er påvist oppstrøms Fennefoss. 12

13 2 Materiale og metode 2.1 Beskrivelse av Fennefoss som vandringshinder For å vurdere Fennefoss som vandringshinder har vi brukt vår kunnskap angående fiskebiologiske forhold i vassdraget som er sammenstilt i en egen utredning fra Direktoratet for naturforvaltning (Barlaup et al. 2005). I tillegg har vi vært på befaring ved to ulike tidspunkt, den 21. mai og den 24. august I tillegg til befaring fra land benyttet vi den 24. august snorkling for å undersøke områdene på strekningen rett nedstrøms Fennefoss. For å finne opplysninger angående tidligere inngrep og eventuelt fiske i fossen har vi gått gjennom et utvalg av lokal litteratur. Karakterisering av topografi og avstand er gjort ut fra kartgrunnlag og ved befaring og må derfor oppfattes som skjønnsmessige og ikke som eksakte verdier. 2.2 Prøvefiske Personalet ved Syrtveit fiskeanlegg gjennomførte et prøvefiske ved tre stasjoner i Otra den 28. juni Stasjon 1 lå like nedstrøms Fennefoss, stasjon 2 lå oppstrøms Fennefoss ved Odden og stasjon 3 var plassert nedstrøms Birkelandsfossen. Nedstrøms Fennefoss ble det gjort et supplerende prøvefiske den 30. august Prøvefisket ble utført som et stratifisert garnfiske i henhold til standard for prøvefiske gitt at Direktoratet for Naturforvaltning (Hindar et al. 1996), dvs. fiske på ulike dybdeintervall med Nordisk garnserie. Det ble kun fisket med bunngarn. Hvert av bunngarna var 30 1,5 m med maskevidder fra 5 til 55 mm, og kunne derfor fange fisk i alle størrelseskategorier. En oversikt over garninnsatsen på de ulike lokalitetene er gitt i Tabell 1, og plasseringen av garna er vist i Figur 7. Tabell 1. Oversikt over garninnsats på de ulike lokalitetene hvor det ble prøvefisket. Lokalitet Dato Antall garn Fennefoss Fennefoss Odden Birkelandsfossen All fisk tatt i garna ble frosset ned og senere undersøkt. Det ble gjort målinger av fiskens lengde (til nærmeste mm), vekt (til nærmeste gram), kjønnsmodningsstatus, fettstatus (på skala fra 0 til 3), kjøttfarge og eventuelle synlige parasitter. Fiskens alder ble bestemt ved å lese fiskens otolitter eller skjell. Alderen til abbor ble ikke analysert. Mageprøver fra et utvalg av fangsten ble tatt fra Birkelandsfossen og Odden den 28. juni 2007 og fra Fennefoss den 30. august Prøvene ble analysert på laboratorium og næringsdyrene ble talt og bestemt til art der dette lot seg gjøre. 13

14 Figur 7. Oversikt over garninnsatsen under prøvefisket i influensområdet til Fennefoss kraftverk. 2.3 Registrering av gyteområder Den 24. august 2006 ble området nedstrøms Fennefoss undersøkt med tanke på gytemuligheter for aure og bleke. De samme undersøkelsene ble utført på strekningen mellom Fennefoss og Birkelandsfossen 7. september Dette ble gjort ved bruk av undervannskikkert fra båt og snorkling med tørrdrakt. Gyteområder ble tegnet inn på kart og i tillegg ble enkeltområder registrert med GPS. Dette er brukt som grunnlag for å vise lokalisering og utstrekning av de registrerte gyteområdene på kart. Programvaren ArcGis 9.2. er benyttet for å lage kartene i denne rapporten. 2.4 Elektrisk fiske For å undersøke rekrutteringsforholdene for aure og bleke ble det gjennomført kvalitativt elektrisk fiske på tre stasjoner i Otra ( ) i tillegg til en stasjon i Oddebekken ( ) (ikke nummerert). Oddebekken kommer inn i Otra like sør for Birkelandsfossen. Det elektriske fiske ble utført av ansatte ved Syrtveit fiskeanlegg. Fisken fra disse stasjonene ble frosset og senere undersøkt på laboratoriet. Her ble de veid til nærmeste gram, lengdemålt til nærmeste millimeter og aldersbestemt vha. otolitter eller skjell. Ved undersøkelsene av gyteområdene i september 2007 ble det også brukt elektrisk fiskeapparat i tre områder like nedstrøms Birkelandsfossen og i ett område ved Odden camping. Fisket var kvalitativt. Formålet var å avdekke eventuell naturlig rekruttering av bleke i området. Lokalisering av elfiskeområdene framgår av Figur 8. 14

15 Figur 8. Oversikt over elfiskeområdene. 2.5 Vannkjemi og innsamling av bunndyr Det ble tatt seks sparkeprøver fra Otra samtidig med at det ble elfisket den 29. august I tillegg til prøvene fra hovedelva ble det tatt en bunnprøve fra Oddebekken den 19. september Prøvene i Otra ble fordelt med to prøver pr. fiskestasjoner. Lokalitetene er vist i Figur 9. Prøvene ble tatt av personell fra Syrtveit Fiskeanlegg. Roteprøvene ble tatt ved bruk av standard metodikk (Frost et al. 1971). Hov med 250 µm maskevidde ble benyttet. Prøvene ble lagt på sprit og sortert i 1 time i laboratoriet med lupe. Forsuringsindeksene har blitt beregnet i følge Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999). ASPT indeksen (Average Score per Taxon) (Armitage et. al., 1983) er en indeks som beskriver generell økologisk situasjon på lokalitetene. Denne vil bli brukt i undersøkelser i forbindelse med Vannrammedirektivet til å klassifisere elver i fem økologiske klasser (Svært dårlig, Dårlig, Moderat, God og Svært god). Grensene mellom klassene som vil bli brukt er ikke fastsatt i Norge enda. De grensene som er benyttet her er foreløpige (Torleif Bækken, NIVA, pers. med.). Indeksen er tatt med som en indikasjon på den økologiske tilstanden i elva, og resultatet bør ikke tas for bokstavelig før klassifikasjonen og grensene mellom gruppene er fastlagt. Arbeidet med klassifiseringen og Vannrammedirektivet vil i framtiden kunne følges på Vannportalen på internett ( Det ble i tillegg tatt vannprøver på fire lokaliteter, en på hver av stasjonene i Otra, samt på elfiskestasjonen i Oddebekken (Tabell 2). Figur 9 gir den geografiske lokaliseringen for prøvetakingen. Prøvene ble analysert ved laboratoriet til NIVA. 15

16 Tabell 2. Oversikt bunndyrprøver og vannprøver. Lokalitet Stasjon nr. Dato Bunndyrprøver Vannprøver Fennefoss stk. 1 stk. Odden stk. 1 stk. Birkelandsfossen stk. 1 stk. Oddebekken stk. 1 stk. Figur 9. Geografisk oversikt over vannprøve- og sparkeprøvelokaliteter. 16

17 3 Resultater 3.1 Fangster ved prøvefiske Stasjon 2 ved Odden gav den største fangsten av aure på de tre lokalitetene, mens området like nedstrøms Fennefoss gav de laveste fangstene av aure (Tabell 3). Det var bare nedstrøms Fennefoss at det ble fanget abbor. Dette illustrerer at Fennefoss utgjør et vandringshinder for abbor. I tillegg til abbor og aure ble det fanget ett eksemplar av bleke nedstrøms Fennefoss og to like nedstrøms Birkelandsfossen. Tabell 3. Fangst per innsats (beregnet som fangst per 100 m 2 garnareal) av aure og abbor på de tre prøvefiskelokalitetene basert på antall (CPUE) og vekt i gram (WPUE). Aure Abbor CPUE WPUE CPUE WPUE Birkelandsfossen 27,2 1470,7 0,0 0,0 Odden 33,9 1736,7 0,0 0,0 Fennefoss 28.juni 7,8 413,3 5,0 92,9 Fennefoss 30.august 14,2 968,9 2,2 211,6 Det ble ikke fanget 0+ aure på noen av stasjonene under prøvefisket med garn. Alders- og lengdefordelingen mellom de ulike stasjonene er forholdsvis like. Tosomrig (1+) og tresomrig (2+) aure fanget ved Odden og Fennefoss ser ut til å være noe større enn individene fanget ved Birkelandsfossen (Tabell 4). Tabell 4. Alders- og lengdefordeling på de ulike prøvefiskelokalitetene. SD = standardavvik. N = antall >7+ Birkelandsfossen* Lengde 8,1 14,3 17,4 19,2 20,8 20,5 19,6 - SD 1,1 2,0 1,1 0,7 2,6 2,0 - - N Odden* Lengde 9, ,6 18,3 19,6 20,4 20,8 21,5 SD 0,2 1,5 1,2 0,9 0,6 1,5 1,0 0,7 N Fennefoss Lengde 9,5 15,1 17,6 19,6 21, ,8 SD - - 1,6 1, N Fennefoss Lengde 13,5 17,2 19,5 20, ,6 24,4 26,2 SD 0,9 1 1, N * Birkelandsfossen og Odden ble bare prøvefisket Antall parasitter på aure fanget under prøvefisket ble registrert for hver stasjon. Parasitteringsgrad under prøvefisket i juni viser at det er svært små forskjeller mellom de ulike lokalitetene (Tabell 5). Under prøvefisket nedstrøms Fennefoss i august har den gjennomsnittlige parasitteringsgraden gått noe ned sammenlignet med juni. 17

18 Tabell 5. Gjennomsnittlig lengde, vekt, kondisjonsfaktor, andelen av fisk som var parasittert og gjennomsnittlig antall parasitter for aure fanget under prøvefiske ved Fennefoss, Odden og Birkelandsfossen sommeren Lokalitet Lengde (cm) Vekt (g) K-faktor Andel parasittert Antall parasitter per aure Fennefoss (n=14) 17,3 (3,8) 53,1 (26,3) 0,94 (0,13) 78,6 5,3 (5,7) Fennefoss (n=32) 18,8 (3,5) 68,1 (34,5) 0,94 (0,05) 68,8 3,8 (5,1) Odden (n=61) 16,9 (3,4) 51,2 (23) 1,00 (0,11) 84 5,6 (6,4) Birkelandsfossen (n=49) 17,1 (4,0) 54,0 (28,0) 0,98 (0,12) 85,7 6,0 (5,7) Fennefoss Under prøvefisket med bunngarn ved Fennefoss ble det fanget 14 aurer den 28. juni I tillegg ble det fanget ni abborer på de fire garna. Dette gav i snitt 7,8 aure og i overkant av 5 abbor per 100 m 2 garn. I vekt gav dette en fangst på 413 g aure og 93 g abbor per 100 m 2 garnareal (Tabell 3). Fangstene viste at aure var den dominerende arten i både antall og vekt. Fangstene var dominert av småfallen fisk i alderen 1+ til 4+ (Figur 10). Kondisjonsfaktoren var synkende med økende alder og all aure over 20 cm hadde en k-faktor som lå under 1,0. Veksten så ut til å stagnere når alderen nærmet seg 4+, men vi mangler materiale for å kunne si noe sikkert om dette (Figur 10). A Fennefoss garn ; N = 14. B Fennefoss garn; ; N = Antall.l 9 6 Antall Fiskelengde, cm Aldersgruppe C Observert lengde, cm., Fennefoss garn ; N = 14. D Kondisjonsfaktor. 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 Fennefoss garn ; N = 14. y = -0,01x + 1,14 R 2 = 0, , Alder, år Fiskelengde, cm Figur 10. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B), lengde ved alder (C) og kondisjonsfaktor (D) for aure fanget på prøvefiske ved Fennefoss Under prøvefisket med bunngarn ved Fennefoss den 30. august 2007 ble det fanget noe mer aure og noe færre abbor, hhv. 32 og 5. Dette gav i overkant av 14 aurer og 2 abborer per 100 m 2 garnareal. I 18

19 vekt gav dette en fangst på 969 g aure og 212 g abbor gitt per 100 m 2 garn (Tabell 3). Fangstene i august viste fremdeles at aure var den dominerende arten i både antall og vekt. Fangstene var også i august dominert av småfallen fisk i alderen 1+ til 4+ (Figur 11). Kondisjonsfaktoren var svakt synkende med økende alder og all aure over 20 cm hadde en k-faktor under 1,0. Heller ikke mindre fisk hadde k-faktor over 1,0 i stor grad. Veksten så ut til å stagnere når alderen nærmet seg 5+ (Figur 11). I tillegg til aure og abbor ble det fanget en merket to år gammel bleke. A Fennefoss ; N = 32. B Fennefoss garn ; N = Antall.l 9 6 Antall Fiskelengde, cm Aldersgruppe C Fennefoss garn ; N = 32. D Fennefoss garn ; N = ,4 Observert lengde, cm., Kondisjonsfaktor.. 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 y = -0,006x + 1,04 R 2 = 0, Alder, år 0, Fiskelengde, cm Figur 11. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B), lengde ved alder (C) og kondisjonsfaktor (D) for aure fanget på prøvefiske ved Fennefoss Totalmaterialet fra 28. juni og 30. august for lokaliteten nedstrøms Fennefoss viste at 60 % av hunnfisken og 50 % av hannfisken var kjønnsmodne ved en alder av 3+ (Figur 12). Ingen ensomrige eller tosomrige aurer var kjønnsmodne. Blant eldre fisk var det innslag av kjønnsmodne fisker som ikke skulle gyte den etterfølgende høsten. Den eneste bleka som ble tatt var en to år gammel ikke kjønnsmoden hannfisk, som var 19,9 cm lang og 68 g. Ikke moden Moden gyter Moden ikke-gyter A) Hunnfisk 100 % 90 % Ikke moden Moden gyter Moden ikke-gyter B) Hannfisk 100 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % 0 % > >7+ Figur 12. Andelen kjønnsmodne hunn- (t.v.) og hannfisk (t.h.) hos ulike aldersgrupper av aure tatt på prøvefiske nedstrøms Fennefoss og

20 3.1.2 Odden Prøvefisket ved Odden camping den 28. juni 2007 gav en fangst på 61 aurer. Det ble ikke fanget andre arter. Fangst per 100 m 2 garnareal var i overkant av 15 aurer. Dette var den høyeste fangsten av de tre stasjonene som ble prøvefisket. I vekt gav dette en fangst på 1737 g aure per 100 m 2 garn (Tabell 3). Også her var fangsten dominert av småfallen aure i aldersklassene 1+ til 4+. Veksten stoppet nesten opp etter at fisken ble 3 år. Aurene hadde vokst i snitt i overkant bare 1 cm per år etter at de hadde blitt 3 år gammel. K-faktoren var sterkt synkende ved økende fiskelengde (Figur 13). A Odden ; N = 61. B Odden garn ; N = Antall.l 9 6 Antall Fiskelengde, cm Aldersgruppe C Observert lengde, cm., Odden garn ; N = 60. D Kondisjonsfaktor. 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 Odden garn ; N = 61. y = -0,02x + 1,36 R 2 = 0, Alder, år 0, Fiskelengde, cm Figur 13. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B), lengde ved alder (C) og kondisjonsfaktor (D) for aure fanget på prøvefiske ved Odden Ved Odden var over 80 % av hunnfisken kjønnsmoden ved alder 2+. For hannfisken var dette tallet i underkant av 20 % (Figur 14). Derimot var all hunn- og hannfisk kjønnsmoden ved alder 3+. Større andeler av den eldre hunnfisken bestod av kjønnsmoden fisk som ikke skulle gyte etterfølgende høst. Dette gjaldt særlig for hunnfisk eldre enn 5 år. A) Hunnfisk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke moden Moden gyter Moden ikke-gyter B) Hannfisk > % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke moden Moden gyter >7+ Figur 14. Andelen kjønnsmodne hunn- (t.v.) og hannfisk (t.h.) hos ulike aldersgrupper av aure tatt på prøvefiske ved Odden

21 3.1.3 Birkelandsfossen Under prøvefisket ved på stasjon 3 (Birkelandsfossen) ble det fanget 49 aurer. Dette gav en fangst på i overkant av 27 aurer per 100 m 2 garn. I vekt gav dette en fangst på 1471 g aure per 100 m 2 garnareal. I tillegg ble det fanget to bleker og den en av disse var med sikkerhet merket. Under snorkling i september 2007 ble det observert rundt 30 bleker. En stor overvekt av blekene var fettfinneklipt og stammet dermed fra Syrtveit fiskeanlegg. Fiskelengden til auren lå for det meste mellom 16 og 20 cm. Alderen variert fra 1+ til 7+, med hovedvekt fra 2+ til 4+. Veksten stagnerte etter alderen 4+. K-faktoren var sterkt synkende ved økende fiskelengde (Figur 15). A Birkelandsfossen ; N = 49. B Birkelandsfossen garn ; N = Antall.l 9 6 Antall Fiskelengde, cm Aldersgruppe C Birkelandsfossen garn ; N = 49. D Birkelandsfossen garn ; N = 49. Observert lengde, cm., Kondisjonsfaktor.. 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 y = -0,02x + 1,32 R 2 = 0, Alder, år 0, Fiskelengde, cm Figur 15. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B), lengde ved alder (C) og kondisjonsfaktor (D) for aure fanget på prøvefiske ved Birkelandsfossen I overkant av 40 % av hunnfisken fanget ved Birkelandsfossen var kjønnsmoden ved alderen 2+. Ingen hannfisk var kjønnsmoden ved samme alder (Figur 16). All hunnfisk som var 3 år eller eldre var kjønnsmoden. Birkelandsfossen var eneste lokalitet hvor ikke all hannfisk var kjønnsmoden ved 3 års alder (86 %). Også for denne lokaliteten skulle en stor andel av den kjønnsmodne hunnfisken stå over gyting den etterfølgende høsten (Figur 16). Den merka bleka som ble fanget var en tresomrig (2+) ikke kjønnsmoden hunnfisk som var 19,4 cm og 57 g. I tillegg ble det fanget en 8,2 cm lang og 5,0 g tung bleke. Det er usikkert om dette individet stammer fra utsetting eller ikke. 21

22 A) Hunnfisk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke moden Moden gyter Moden ikke-gyter B) Hannfisk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke moden Moden gyter Figur 16. Andelen kjønnsmodne hunn- (t.v.) og hannfisk (t.h.) hos ulike aldersgrupper av aure tatt på prøvefiske ved Birkelandsfossen Næringsvalg Mageprøveanalysene av aure fra nedstrøms Fennefoss (Stasjon 1) viste at vannlopper (Eurycercus lamellatus) (52 %) og steinfluer (Leuctra fusca) (46 %) antallsmessig utgjorde de viktigste byttedyrene (Figur 17). De resterende byttedyrene var fåtallige i mageprøvene. Ser en på frekvensen av de ulike byttedyrene i mageprøvene var også vannlopper (70 %) og steinfluer (70 %) de viktigste (Tabell 6). Variasjonen i mageprøvene fra Odden (Stasjon 2) var noe større. De antallsmessig viktigste gruppene var tovinger (33 %), fjærmygg (29 %) og vannlopper (Eurycercus lamellatus) (17 %) (Figur 17). Når det gjelder frekvensen av byttedyrkategoriene var det ingen grupper som skilte seg særlig ut. Vårfluer var den gruppen som var representert oftest (65 %) (Tabell 6). Det er vært å merke seg at vannlopper hadde en langt lavere frekvens (29 %) ved Odden sammenlignet med stasjonen nedstrøms Fennefoss. De antallsmessig viktigste gruppene i mageprøvene fra Birkelandsfossen (Stasjon 3) var vannlopper (Eurycercus lamellatus) (58 %) og fjærmygg (21 %) (Figur 17). Ser en på frekvensen av byttedyrkategoriene var vårfluer (73 %) og fjærmygg (60 %) oftest representert (Tabell 6). Frekvensen av vannlopper (33 %) var heller ikke her så høy som nedstrøms Fennefoss. Antall byttedyr i % St. 1 St. 2 St. 3 0 Crustacea Ephemeroptera Plecoptera Trichoptera Chironomidae Ceratopogonidae Diptera Terrestriske insekt Andre næringsdyr Figur 17. Mageinnhold oppgitt som prosentvis fordeling av antall næringsdyrgrupper på de tre stasjonene. Antall fisk som ble undersøkt er som følger: St.1 n=10, St.2 n=17 og St.3 n=15. 22

23 Tabell 6. Frekvens av ulike byttedyrkategorier i mageinnholdet til aure på de tre stasjonene. Byttedyrgrupper St. 1 St. 2 St. 3 Crustacea 0,70 0,29 0,33 Ephemeroptera 0,10 0,35 0,33 Plecoptera 0,70 0,00 0,00 Trichoptera 0,60 0,65 0,73 Chironomidae 0,20 0,47 0,60 Ceratopogonidae 0,00 0,29 0,33 Diptera 0,20 0,47 0,20 Terrestriske insekt 0,10 0,12 0,07 Andre næringsdyr 0,40 0,59 0,47 Fullstendig oversikt over mageprøvene finnes i Vedlegg 2. Siden det ikke er tatt hensyn til størrelsen og næringsverdi for de ulike byttedyrene er det vanskelig å fastslå med sikkerhet hvilke byttedyr som utgjorde de viktigste næringsemnene. I tillegg er grunnlaget for å sammenligne diettvalget mellom Fennefoss og Odden-Birkelandsfossen dårlig siden det er to måneder mellom mageprøvene ble samlet. På denne perioden kan store endringer i dietten ha forekommet. Dette er med stor sannsynlighet årsaken til at steinfluer ikke ble funne i mageprøvene fra Odden og Birkelandsfossen i juni. Næringsvalg varierer gjennom året, og det er viktig å være klar over at analysene her kun representerer diettvalget ved ett tidspunkt. 3.3 Fangster ved elektrisk fiske På alle de tre stasjonene på strekningen mellom Birkelandsfossen og Fennefoss ble det i hovedsak fanget ensomrig (0+) aure under det elektriske fisket (Tabell 7). I Oddebekken ble det derimot ikke fanget ensomrig (0+) aure, bare eldre fisk. Dette var stort sett kjønnsmoden fisk som skulle gyte den kommende høsten (Figur 18). Tabell 7. Gjennomsnittlig lengde, SD og antall fordelt på alder for de fire elfiskeområdene >8+ Birkelandsfossen Lengde 5,5 8, SD 0, N Oddebekken Lengde - 12,7 18,9 20,4 20,9 25,5 21,9 23,9 24,9 26,5 SD ,4 1,7-1,9 2,9-2,1 N Odden Lengde 5,4 10, SD 0, N Fennefoss Lengde 5,5 9, SD 0, N

24 A) Hunnfisk Ikke moden Moden gyter B) Hannfisk Ikke moden Moden gyter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % > % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % >14 Figur 18. Andelen kjønnsmodne hunn- (t.v.) og hannfisk (t.h.) hos ulike aldersgrupper av aure tatt på elektrisk fiske i Oddebekken Den gjennomsnittlige lengden av 0+ aure på de tre stasjonene i Otra var svært like og lå rundt 5,5 cm (Figur 19). Det ble fanget noen få 1+ på stasjonene. I tillegg til aure ble det fanget en tresomrig (2+) bleke ved Birkelandsfossen som ikke var merket. A Fennefoss (stasjon 1) n=44 B Elfiske Odden (stasjon 2) n= Antall Antall Fiskelengde (cm) Fiskelengde (cm) C Birkelandsfossen (stasjon 3) n= Antall Fiskelengde (cm) Figur 19. Lengdefordeling av aure fra A) Fennefoss, B) Odden og C) Birkelandsfossen fanget under elfiske Aldersgruppene er gitt ulik farge. Aure fanget i Oddebekken lå i hovedsak mellom 18 og 28 cm (Figur 20). Som nevnt ble det ikke fanget 0+ aure på denne lokaliteten og hovedtyngden av fangsten var i aldersgruppene fra 3+ til 10+. Analysen av alder og lengde viser en svak vekst for de representerte årsklassene. K-faktor er avtagende ved økende lengde (Figur 20). 24

25 A 15 Oddebekken elfiske ; N = 52. B 20 Oddebekken elfiske ; N = Antall.l 9 6 Antall Fiskelengde, cm Alder, år C Oddebekken elfiske ; N = 31. D Oddebekken elfiske ; N = 31. Observert lengde, cm., Kondisjonsfaktor.. 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 y = -0,02x + 1,32 R 2 = 0, , Alder, år Fiskelengde, cm Figur 20. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B), lengde ved alder (C) og kondisjonsfaktor (D) for aure fanget på elektrisk fiske i Oddebekken Under LFIs kvalitative elektriske fiske den 7. september 2007 ble det stort sett bare funnet 0+ aure (Tabell 8). På det nederste området ved Birkelandsfossen ble det i tillegg funnet en 0+ bleke. Bleka var ikke fettfinneklipt noe som kan tyde på at den var naturlig rekruttert (Figur 21). Tabell 8. Data fra kvalitativt elektrisk fiske utført av LFI-Unifob Areal Aure Bleke Alder aure (anslått) Odden camping 100 m Birkelandsfossen Område m Område Område m og 2 eldre 25

26 Figur 21. Ensomrig bleke (øverst) og aure (nederst) fanget under elfiske nedstrøms Birkelandsfossen (Foto: LFI-Unifob v/ Ole Rugeldal Sandven). 3.4 Gyteområder På den første kilometeren nedstrøms Birkelandsfossen ble det registrert få større sammenhengende gyteområder (Figur 23). Ved Evje sentrum ca. 1 km oppstrøms Fennefoss ble det registrert to større sammenhengende gyteområder og noen mindre flekkvise områder (Figur 22). Nord for Odden camping ble det registrert ett større område hvor det var flekkvise gytemuligheter. Like oppstrøms Fennefoss lå det noen større grusbanker. På og rundt disse ble det registrert flere sammenhengende gyteområder i tillegg til noen mindre flekkvise områder. De største gyteområdene ble funnet nedstrøms Fennefoss fra de store øyne og nedover. Her ble det registrert både sammenhengende og flekkvise store gyteområder (Figur 23). Oppstrøms Fennefoss ble det samtidig med registrering av gyteområder gjort en nedtegning av områder med krypsiv (Figur 23). Registreringen av krypsivområder er med stor sannsynlighet ikke fullstendig. På de fleste steder hvor vannhastigheten var lav og bunnforholdene tillot det, vokste det tette matter med krypsiv. Dette gjelder de fleste vikene oppstrøms Fennefoss. 26

27 Figur 22. Bilder fra LFIs feltarbeid 7. september 2007 som viser områder hvor laksefisk (sannsynligvis aure) har begynt å lage gytegroper. Bildene er tatt på strekningen mellom Fennefoss og Birkelandsfossen. (Foto: LFI-Unifob v/ Tore Wiers). Figur 23. Oversikt over potensielle gyteområder for aure og bleke i influensområdet til Fennefoss kraftverk basert på kartfesting med GPS og inntegning på 1: 5000 kart. Områder med krypsiv er merket med grønt, men det forekommer med stor sannsynlighet flere områder med krypsiv enn det som er avmerket. 3.5 Fiskevandring i forhold til vanntemperatur og vannføring i Otra Laks (bleke) og aure er kjent for å kunne vandre opp fosser og stryk. Denne oppgangen skjer ofte i forbindelse med vandringen til gyteplassene. Mest kunnskap foreligger om forhold som påvirker 27

28 oppvandring av anadrom laks og sjøaure. Generelt vil lav temperatur være hemmende for vandringen opp stryk og fosser. Flere studier har vist at mindre hinder er vanskelige å forsere ved temperaturer under 5-6 C og at fisken først vandrer opp større hinder når temperaturen overstiger om lag 7-8 C (Jensen 1999; Gowans et al. 1999; Bergan et al. 2003). Denne sammenhengen mellom temperatur og evnen til å passere hinder skyldes at fiskene er vekselvarme og at svømmeevnen avtar nå vanntemperaturen blir lav. Middeltemperaturen i Otra, målt ved Syrtveit på elvestrekningen nedstrøms utløpet av Byglandsfjord, viser at temperaturen i Otra er over om lag 8 C fra juni til siste halvdel av oktober (Figur 24). Deretter synker temperaturen ned under 4 C i desember, og er under 2 C det meste av vinteren. Temperaturforholdene er derfor ikke noen hindring for vandring av bleke og aure i perioden juni til siste halvdel av oktober. Dette gjelder spesielt for bleka, mens auren trolig kan vandre opp på noe lavere temperaturen og dermed også noe senere på året. Middeltemperatur ved Syrtveit Temperatur ( C). 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 24. Middeltemperatur i Otra v/syrtveit, nedstrøms utløpet av Byglandsfjord, for perioden Data fra Syrtveit fiskeanlegg. Vannføringen vil også være bestemmende for fiskens muligheter til å vandre opp Fennefoss. Generelt vil mulighetene for passasje forbi et vanskelig hinder være størst innenfor et gitt intervall for vannføring, og være vanskelig eller umulig ved for små eller for store vannføringer. Hvordan endringer i vannføring endrer mulighetene for fisken til å gå opp Fennefoss er imidlertid ikke kjent. Middelvannføringen i Otra har en tydelig sesongvariasjon med mest vann i perioden fra november til juni når vannføringen normalt er høyere enn 120 m3/s (Figur 25). I perioden fra juni til august synker vannføringen fra om lag 100 til om lag 40 m3/s, for deretter å stige utover høsten. I perioden september - oktober er middelvannføringen normalt i størrelsesorden fra m3/s, men varierer fra ca. 80 til 150 m3/s. Målingene av middelvannføring viser derfor både stor sesongavhengig variasjon og at vannføringen kan endres mye innenfor kort tid, dvs. i løpet av ett eller et fåtall døgn. 28

29 Vannføring (m3/s) Middelvannføring ut av Byglandsfjorden jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 25. Middelvannføring ved utløpet av Byglandsfjorden i perioden En eventuell vandring opp Fennefoss vil trolig skje i forkant av gytingen, dvs. i perioden fra august til november. I denne perioden varierer middelvannføringen fra ca. 40 m 3 /s i august til ca. 160 m 3 /s i november. Middeltemperaturen i samme periode reduseres fra om lag 18 C i august til under 8 C i slutten av oktober. Dette regimet vil gi mange ulike kombinasjoner av vannføring og vanntemperatur innenfor det aktuelle tidsrommet for en eventuell gytevandring av bleke og aure opp Fennefoss. 3.6 Bunndyr og vannkjemi Artene som ble funnet i bunndyrprøvene er vist i Tabell 9. Prøvene var relativt tynne med få individer. Dette kan skyldes at de var tatt tidlig på høsten, eller alternativt, seint på sommeren. En god del arter av insekter kan være i flygeperioden på denne tiden, og dermed ute av elva eller bare representert med egg / svært små larvestadier som ikke blir fanget opp i prøvene. Andre forklaringer på de tynne prøvene kan være at substratet kan være lite egnet for sparkeprøver (f. eks. grov stein, store blokker eller svaberg med lite grus og vegetasjon som følge av sterk strøm gjelder bare for prøvene fra Otra). Det ble ikke funnet arter som er svært følsomme for forsuring i prøvene. Dette fører til at forsuringsindeks 1 får verdiene 0 til 0,5 i Otra og 0 i Oddebekken. Prøvene fra Fennefoss (St. 1) får verdien 0,5 som indikerer en moderat forsuringsskadet elv. Prøvene fra Odden (St. 2) får verdien 0,5 på en prøve og 0 på den andre, mens begge prøvene fra Birkelandsfossen (St. 3) og prøven fra Oddebekken får verdien 0, noe som indikerer en sterkt forsuringsskadet elv. Mageprøvene fra elfisket inneholdt imidlertid moderat følsomme arter på alle de tre stasjonene (denne rapporten). Fisken er mobil og kan bevege seg mellom de forskjellige sonene i elva, men vi kan anta at tre lokaliteter som ligger så nær hverandre i en så stor elv har samme vannkjemi når det gjelder forsuring. Dette betyr at forsuringsindeks 1 får verdien 0,5 på strekningen Birkelandsfossen til Fennefoss, og at bunnfaunaen indikerer at elva er moderat påvirket av forsuring. Dette sammenfaller med tidligere undersøkelser i restfeltet av Otra nedstrøms Nomelandsdammen. (Skoglund et al. 2007). En sparkeprøve her hadde også en forsuringsindeks på 0,5. Hovedmengden av vann kommer imidlertid her fra sidebekker / - elver, mens Otra bidrar med noe vann som renner gjennom dammen. Prøven fra Oddebekken indikerer et sterkt forsuringsskadet bunndyrsamfunn. Prøven er tynn også her, men vi har ingen indikasjoner på at forsuringssituasjonen er bedre her enn det resultatet fra sparkeprøven viser. Klassifiseringen som moderat forsuringspåvirket sammenfaller også med resultatene fra vannprøvene fra lokalitetene (denne rapporten). 29

30 Tabell 9. Oversikt over artene som ble funnet i prøvene fra stasjonene i Otra og Oddebekken. Gruppe Arter Nematode Fåbørstemark Vannmidd Døgnflue Heptagenia sp.cf.fuscogrisea 1 Steinflue Leuctra hippopus 1 29 Leuctra fusca Leuctra sp. 1 Amphinemura sulcicollis 10 Nemoura sp. 2 Protonemura meyeri 1 Nemouidae indet. 1 Taeniopteryx nebulosa 1 1 Vårflue Athripsodes sp Oxyethira sp Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa 1 1 Neureclipsis bimaculata 1 3 Polycentropodidae indet. 2 Mystacides azurea 1 Ryacophila nubila p. 1 ** Apatania sp. 1 ** Sericostoma personatum 3 ** Oecetis testacea 1 ** Lepidostoma hirtum 3 5 ** Hydropsyche siltalai 1 ** Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche sp. 1 Fjærmygg Stikkemygg Knott Stankelbein Tipula sp. 2 Tovinge Empididae indet Biller Limnius volckmari Dytiscidae indet. 1 Krepsdyr Chydoridae indet Eurycercus lamellatus Holopedium gibberum Cyclopoida Calanoida Asellus aquaticus 1 Sididae indet. 1 Harpacticoida 2 Polyphemus pediculus 1 Ostracoda 1 ASPT verdiene sier noe om den generelle forurensingssituasjonen / økologiske tilstanden i elva, men den viser ikke om elva er forsuret eller ikke. Grenseverdiene vi skal bruke i Norge er som nevnt ikke fastlagt enda, men de foreløpige verdiene indikerer at St. 1 kommer i den høyeste klassen (Svært god økologisk tilstand). Den ene prøven fra St. 2 klassifiseres som Svært dårlig, mens den andre klassifiseres som Moderat, mens begge prøvene fra St. 3 klassifiseres som God økologisk tilstand. Prøven fra Oddebekken klassifiseres også som God økologisk tilstand. Vi antar at de lave ASPTverdiene på St. 2 er en følge av ikke optimal prøvetaking. Hadde det vært en forurensingskilde like oppstrøms lokaliteten, burde den også ha gitt utslag på St. 1. Resultatene fra Oddebekken indikerer også at en eventuell forurensing ved lekkasje fra nikkelgruvene ikke kan spores i bunndyrsamfunnet. Et utvalg av resultatene fra de vannkjemiske analysene er gitt i Tabell 10. Resultatene fra de vannkjemiske analysene er vist i sin helhet i Vedlegg 1. St. 1. Pnr. 1 St. 1. Pnr. 2 St. 2. Pnr. 1 St. 2. Pnr 2 St. 3. Pnr. 1 St. 3. Pnr. 2 Oddebekke n 30

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 141 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planene om utvidelse av Iveland kraftverk, august 26 Helge Skoglund Bjørn

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold Agder Energi Produksjon FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 141281-1 141281 05.02.2008 Oppdragsnavn: Fennefoss kraftverk fagrapport hydrologi

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 2004. Foto: Naturkompetanse Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25 Naturkompetanse AS Brugata 5 2321 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 191 Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla i perioden 2-21 - Evaluering av tiltakene i Langøygjelet og Haukåsgjelet og rognplanting

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007

RAPPORT LNR 5539-2008. Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 2007 RAPPORT LNR 5539-28 Undersøkelser av fiskebiologi, bunndyr og dyreplankton i fem kalkede lokaliteter i Vest- Agder i 27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 195 Modifisering av ny avløpskanal fra Hove kraftverk, Vik kommune Sven-Erik Gabrielsen Bjørnar Skår Ole Sandven Tore Wiers

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014 Rapport nr. 22 Rapport nr. 245 Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 213 og 214 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk

Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Rapport nr. 220 Rapport nr. 286 Undersøkelse av bunndyrfaunaen i Otra i forbindelse med utvidelse av Iveland kraftverk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Dalselva i Framfjorden

Dalselva i Framfjorden Rapport nr. 247 Dalselva i Framfjorden Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer