Langangsvann, fiskeundersøkelser høsten Rapport nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Langangsvann, fiskeundersøkelser høsten Rapport nr"

Transkript

1 Langangsvann, fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 2-2 Arendal 2

2 Rapport nummer: 2-2 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 48 ARENDAL, TELEFON TELEFAX Dato: Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Langangsvann, fiskeundersøkelser høsten 2 Prosjekt: Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Langangsvann ligger på grensen mellom Arendal og Tvedestrand kommuner, omtrent i havnivå. Det er sterkt brakkvannspåvirket og har oksygenfrittt, H 2 S-holdig saltvann i bunnen. Med års mellomrom skjer en reaksjon i dette bunnlaget som frigjør svovel og H 2 S, noe som dreper mye av av livet i vannet. Inn i vannet renner Langangselva og Sagenebekken, to sjøaureførende vassdrag. Abbor var den vanligste fiskearten. Bestanden var spesiell, idet 91 % var to år eller yngre. Veksten var meget god. Forholdene er marginale for abbor, særlig om vinteren da den normalt trekker ned på dypt vann. Her trekker den sannsynligvis ut av vannet. Det var lite aure i vannet. Både denne undesøkelsen og data fra 1989 viser at Langangsvann fungerer som et transittvann for aure som skal til eller fra gyte- og oppvekstbekkene. I østenden av vannet ble det funnet regnlaue, en liten karpefisk som nylig er innført for første gang til Norge i dette vassdraget, sannsynligvis gjennom ulovlig fiske med levende agn. Det ble også funnet sørv, en annen karpefisk som er spredd på på samme måte. Det ble også tatt suter, trepigget stingsild og brisling. Tidligere er tatt gjedde, ål, laks, skrubbe, taggmakrell og tykkleppet multe. Emneord: brakkvann, prøvefiske, abbor, sjøaure, regnlaue ISSN

3 Forord I de senere år er det fokusert mye på sjøaure langs Skagerakkysten. Både Fylkesmannen og Havforskningsinstituttet har vært aktive, ved å sette i gang flere prosjekter for å undersøke denne arten. Særlig Langangselva, men også Sagenebekken (Molandsvassdraget) er viktige sjøaurebekker. Begge disse munner ut i Langangsvann, som er kraftig brakkvannspåvirket og biologisk interessant. I vassdraget er det sterk interesse blant grunneiere for å lage en driftsplan for fiske, men det har manglet biologisk grunnlagsmateriale. I Langangsvassdraget er det nå oppdaget to nye fiskearter, sørv og regnlaue. Regnlaue er funnet for første gang i Norge her. Begge artene er karpefisk som spres gjennom ulovlig fiske med levende agn. De kan skape store problemer i eksisterende økosystemer, og må følges nøye. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2, og er gjennomført av Jan Henrik Simonsen. 3

4 Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 INNLEDNING... 5 SAMMENDRAG... 6 OMRÅDEBESKRIVELSE... 7 HYDROLOGI... 7 VANNKJEMI... 9 SALTHOLDIGHET OG TEMPERATURFORHOLD... 9 VEGETASJON... 1 PLANKTON... 1 METODIKK FELTARBEID PRØVETAKING ALDERSBESTEMMELSE VEKST KONDISJON RESULTATER GENERELT ABBOR Lengdefordeling Aldersfordeling Vekst K-faktor Alder ved kjønnsmodning Mageinnhold AURE Lengdefordeling Aldersfordeling Vekst K-faktor Alder ved kjønnsmodning Mageinnhold Data fra SUTER... 2 Lengdefordeling... 2 K-faktor Mageinnhold SØRV REGNLAUE Kort omtale av regnlaue Lengde- og aldersfordeling Mageinnhold ANDRE FISKEARTER VURDERINGER LITTERATUR

5 Innledning Langangsvannet er et interessant vann. Det er sterkt saltvannspåvirket, og er samtidig inngangs-portalen til viktige sjøaurebekker som Langangselva, Sagenebekken/Skolebekken. Det har opp gjennom årene vært fisket mye aure i vannet, og det er ikke få fisk som er lystret i gytebekkene på høsten. Sjøauren har i de senere årene kommet sterkt i søkelyset. Lokalt har dette skjedd gjennom flere prosjekter både hos Fylkesmannens miljøvernavdeling og Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen. Siden Langangselva regnes som en av de beste sjøaurebekkene i Aust-Agder ble det gjort et omfattende prøvefiske i Langangsvann og vannene lengre ute i vassdraget i Ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet var Asbjørn Aass. Data fra disse undersøkelsene er ikke grundig bearbeidet, men noen hovedtrekk presenteres i denne rapporten. I nedbørfeltet til Langangsvann er det de senere årene gjort flere funn av nye arter for distriktet (andemusling og vasspest) og også for Norge (regnlaue) (Dolmen og Kleiven 1999, Kleiven og Dolmen 1999, Simonsen og Matzow 2.). Sørv er tidligere funnet i det nærliggende Strengereidvann, og rapporteres i denne rapporten for første gang i Langangsvann. Det har også gått rykter om at sørven er tatt i Molandsvann, men dette er ikke senere bekreftet. I denne rapporten presenteres data fra undersøkelser høsten 2. Resultatene er interessante, ikke bare med tanke på de fiskene som normalt finnes i vannet, men også fordi det er nylig er introdusert to nye fiskearter: sørv og regnlaue. Dette er fiskearter som spres ved fiske med levende agn, de kan skape store problemer når de spres i systemer der de ikke hører hjemme. Denne undersøkelsen er satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Erik Fløystad har vært til god hjelp ved prøvefisket og bidratt med opplysninger. Asbjørn Aass har tidligere gjort en stor innsats med innsamling og katalogisering av data. Oversiktskart over området ved Langangsvann. 5

6 Sammendrag Langangsvann er brakkvannspåvirket og har et salt, oksygenfritt bunnlag under ca. 4 meter. Med års mellomrom skjer en reaksjon i dette laget som frigjør mye hydrogensulfid. Det meste av livet i vannet dør under disse episodene. Vannet ble prøvefisket med nordisk prøveserie august/september 2. Det ble tatt 259 fisk fordelt på følgende arter: Abbor 199 Aure 11 Suter 21 Regnlaue 12 Sørv 4 Trepigget stingsild 2 Brisling 1 Saltholdighet ble målt til mellom 1 og 18 promille. Bunnvannet var varmere enn overflatevannet og var svovelholdig. Vannet ble også loddet opp, maks. dyp var 12 meter. Abborbestanden var ung, 91 % av fiskene var to år eller yngre. Dette gjenspeilte seg på lengdefordelingen, her var to tydelige grupper samlet rundt henholdsvis 9 cm og 18 cm. Veksten hos abboren var svært god. Kjønnsmodningen var rask, noen hanner var modne etter bare en sesong. En fiskebestand preget av unge fisk og rask kjønnsmodning er gjerne resultat av dårlige forhold og ustabilt miljø. Næringen var preget av fjærmygglarver, fisk og øyenstikkerlarver. Miljøet i Langangsvann er i utgangspunktet dårlig for abbor. Abboren kan tåle opp til 1 promille salt, og krever mye oksygen. Det vil si at den bare kan trives i de øverste meterne i vannet. Vinteren er også en kritisk tid. Da trekker abboren normalt ned i dypere vannlag, men dette er umulig i Langangsvann da vannet her er oksygenfritt, saltholdig og giftig. Muligens trekker abboren ut fra vannet om vinteren. Det var lite aure. Bortsett fra tre fisk så alle ut til å være nylig innvandret sjøaure. Tilbakeberegnet vekst viser også at næringstilgangen har vært god for disse fiskene. Data fra 1989 viser også at det normalt er lite aure i vannet på sommeren og tidlig på høsten. Bare på våren er det mye aure, nemlig når smolten er på vandring. Dette er da hovedsakelig to-åringer og tre-åringer med en lengde fra 15 til 2 cm. Langangsvann kan kanskje ses på som et transittvann for aure, som vanligvis befinner seg oppe i gytebekkene eller i sjøen. Det er en jevn bestand av suter i vannet, bestanden består mye av store fisk. Sørv er en karpefisk som de siste par år har kommet til vannet, nå ble det tatt 4 individer med en alder på 2-3 år. Det er en art som gjerne spres ved fiske med levende agn. Den beiter hardt på zooplankton, og er sterkt uønsket. Dette er første gang sørv er tatt i Langangsvann. Regnlaue er en art som i Norge bare er funnet i dette vassdraget. Det ble tatt 12 individer i den østre enden, de var rundt 6-7 cm lang og hadde en alder på to år. Arten spres på samme måte som sørven. Selv om regnlaue ikke har samme reproduksjonspotensiale som sørv er den også sterkt uønsket. 6

7 Områdebeskrivelse Hydrologi Langangsvann ligger i Aust-Agder, på grensen mellom Arendal og Tvedestrand kommuner. Innsjønummeret er Høyden over havet er maksimalt 1 meter. Arealet er,359 km². Maksimaldybden er ca. 12 meter (i hølen ved Bjornes), ellers er dybden for det meste 5-7 meter. Bunnen i hovedbassenget er svært jevn (se dybdekart, figur 1). Vannet har tilløp fra to hovedvassdrag, Langangselva og Sagenebekken (data fra Simonsen 1999). Langangselva: Vassdragsnummer : 18.7AZ Utløp (UTM) : (WGS) Kartblad (M711) : Kartblad (ØK) : BS , BS Areal nedbørfelt : 14,7 km² Gj. snitt vannføring : 4 l/sek Midlere sommerlavvann, formel for kyststrøk : 19 l/sek Midlere høstflom : 4. l/sek Opp til Langang renner denne elva stort sett rolig gjennom jordbruksområder over en strekning på 2 kilometer. Her er det løsmasser med sand og noe grus. Mellom Langang og Jordtjenn er det mer skogspreg og strykpartier med stein og grus. Bekkene som renner inn i Jordtjenn går mest i løsmasser med sand og grus og er preget av jordbruk. Sagenebekken Vassdragsnummer : 18.7Z Utløp (UTM) : (WGS) Kartblad (M711) : Kartblad (ØK) : BS Areal nedbørfelt : 54,4 km² Gjennomsnittlig vannføring : 1.4 l/sek Midlere sommerlavvann, formel for kyststrøk : 126 l/sek Midlere høstflom : 7. l/sek Bekken kommer fra Molandsvann og renner gjennom skogsområder og gammelt kulturlandskap. Her er flere fosser på strekningen, og det var tidligere flere sagbruk og mølle langs vassdraget. Fremdeles er det mølle som drives i liten målestokk. Strykpartier og stille vann er omtrent likt fordelt, bunnsubstratet er dominert av stein og grus. Flere steder deler bekken seg i forskjellige løp. Et av sideløpene nederst kalles Skolebekken, denne kommer fra ei steinrøys (veifylling). 7

8 Figur 1. Dybdekart over Langangsvann. Avstanden mellom kotene er 2 meter. Stasjoner for måling av saltholdighet/temperatur er tegnet inn. 8

9 Vannkjemi Langangsvann ligger langt under marin grense (ca. 75 moh) og har mye marine avsetninger i nedbørfeltet. Det er også påvirket av sjøvann. PH er derfor relativt høy, på midten av 199- tallet lå den mellom 6,6 og 8,2. Middelverdi for fosfor i samme periode var ca. 18 ugp/l og for nitrogen ca. 65 ugn/l (Kaste et al. 1997). Vannet har oksygenfritt saltvann i bunnen. Dette vannet inneholder også mye hydrogensulfid. Med noen års mellomrom skjer en reaksjon som frigjør svovel og giftig hydrogensulfid. Hele vannet blakkes, og det meste dyreliv dør. Sist gang skjedde dette i Saltholdighet og temperaturforhold Langangsvann ligger omtrent i havnivå, og ved høyvann i sjøen trenger saltvann inn i bunnlaget i vannet. Dette medfører at vannet alltid er mer eller mindre brakt. Saltvannet er tungt og er normalt ikke med i de årlige omrøringer. I tillegg til oksygensvikt, medfører dette også at bunnvannet er varmere enn overflatevannet lagt utover høsten og vinteren. Dette kan være en kombinasjon av en drivhuseffekt under ferskvannet på toppen, og større varmekapasitet i saltvannet. Saltholdighet og temperatur ble målt på seks steder i vannet august/september 2. Saltholdigheten var da mellom 1 og 18 promille. Temperaturen var betydelig høyere på én meters dyp enn i overflaten (opp mot 7 graders forskjell). Dette er vist på figur dyp (meter) Stasjon 1 Salt (promille) Temp ( C) dyp (meter) Stasjon 4 Salt (promille) Temp ( C) 25 2 Stasjon Stasjon dyp (meter) Salt (promille) Temp ( C) dyp (meter) Salt (promille) Temp ( C) dyp (meter) Stasjon 3 Salt (promille) Temp ( C) dyp (meter) Stasjon 6 Salt (promille) Temp ( C) Figur 2. Saltholdighet og temperatur aug./sept. 2. Stasjonene er merket på kart fig. 1. 9

10 Vegetasjon Det er ikke gjort systematiske botaniske undersøkelser i vannet, men følgende arter ble funnet tilfeldig i og ved vannet: Stivt havfruegras (store matter over det meste av grunne områder), takrør og dunkjevle (særlig i østenden), småblærerot, tusenblad, hjertetjønnaks og spiss-siv. Langs vannet er det også mye svartorskog, særlig i vestenden. I terrenget rundt vannet er det mest furu, eik og bjørk. Stivt havfruegras er en relativt sjelden art som bare finnes i enkelte brakkvannslokaliteter på Hvaler, i Agder og på Jæren (Lid 1974). Stivt havfruegras (fra J. Lid: Norsk og svensk flora) og hoppekreps av slekten Acartia (Fra P. Enckell: Kräftdur), to arter funnet i Langangsvann. Plankton Det ble tatt en vertikal zooplanktonprøve midt ute på vannet. Prøven ble tatt med planktonhov (maskevidde 9 um) fra 7 - meter. Prøven inneholdt lite plankton, men det var noe brakkvannsformer av hoppekreps, hovedsakelig slekten Acartia (oppl. fra Jens Petter Nilssen). Tidligere er phytoplankton undersøkt (Kaste et al. 1997). 1

11 Metodikk Feltarbeid Feltarbeidet i Langangsvann er gjort august - september 2: Garn trukket Antall garn Personer som fisket Vestenden JHS + Erik Fløystad Østenden JHS + Erik Fløystad Til fisket ble det brukt såkalte nordiske oversiktsgarn. Her er hvert enkelt garn satt sammen av felter med ulike maskevidder. I hvert garn er det således følgende maskevidder: millimeter Prøvetaking Det ble tatt fullstendige prøver av alle fiskene (untatt brisling) der det var mulig. Hos noen av de minste abborene og karpefiskene var det umulig å fastslå kjønn med sikkerhet. For alle fiskeartene untatt brisling er det tatt mageprøver fra et utvalg av individene. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure og bekkerøye ble anslått etter Dahls metode. Andre arter ble skilt i umodne fisk og fisk som ble antatt å gyte neste år. Kjøttfarge, hos aure ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Fett rundt innvoller, anslått etter en skala fra til 3 for et utvalg av aurene. Parasitter, ble bare undersøkt overfladisk. Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. Følgende grupper ble anslått som volumprosent: Landinsekt Vårfluer Steinfluer Døgnfluer Buksvømmer Biller Øyenstikk. Fjærmygg Plank -ton Snegl og skjell Fisk Andre tovinger Fiskeegg Annet - 11

12 Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i en mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Noen otolitter ble brent i flamme og delt i to før avlesing. Abbor ble aldersbestemt ved hjelp av gjellelokk. Disse ble kokt og renset. Avlesning skjedde med lupe påmontert tegnespeil. Vekst ble også beregnet fra gjellelokk. Hos sørv ble alder lest på samme måte som hos abbor. Hos regnlaue er alder avlest på skjell på samme måte som for aure. Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort etter Lea Dahls formel : Ln = L * Sn / S, der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Sn er avstand fra sentrum til vintersone og S er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 1 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. 12

13 Resultater Generelt Tabell 1. Antall fisk av hver art i de ulike maskevidder. Art Totalt Abbor Aure Suter Regnlaue Sørv Trepigget stingsild 2 2 Brisling Totalt Tabell 2. Summert vekt (i gram) av hver art i de ulike maskevidder. Art Totalt Abbor Aure Suter Regnlaue Sørv Trepigget stingsild 2 2 Brisling Totalt Det ble totalt fanget 259 fisk fordelt på 7 arter (se tabell 1). Av disse hører 6 arter naturlig hjemme i ferskvann, brisling finnes normalt i saltvann. Ellers finnes ål i vannet, og det er tidligere (1989) tatt gjedde, laks, skrubbeflyndre og taggmakrell (data fra Asbjørn Aass). Det er også tatt tykkleppet multe (data fra Kjell Haugmoen). Som normalt ligger hovedtyngden av abborfangsten i maskeviddene mm, men det er også mange i 1 mm-garn (årsyngel). Auren var spredt over flere maskevidder, men antallet var lite. Suter gikk særlig i de grove maskene fra 29 mm og oppover. Regnlaue gikk som forventet bare i 6 og 8 mm-garn. Ser vi på vekten av fangsten i de ulike maskevidder (tabell 2) ser vi at hovedtyngden kommer i 24 mm-garn. Det er også stor masse i 55 mm-garn, dette er utelukkende store sutere. 13

14 Abbor Lengdefordeling antall lengde (mm) Figur 3. Lengdefordeling hos abbor i Langangsvann høsten 2. To grupperinger er tydelige, rundt 9 mm og rundt 17 mm. Det er to tydelige størrelsesgrupper hos abborene. En gruppering ligger tydelig rundt 9 mm, dette er årsyngelen, en annen ligger rundt 17 mm, denne er dominert av de tosomrige. Aldersfordeling antall abbor - Langangsvann alder (fødselsår) Figur 4. Aldersfordeling hos abbor i Langangsvann høsten 2. Aldersfordelingen i vannet er spesiell, da det er svært få fisk eldre enn 2 år. Dette må bety at dødeligheten er stor etter andre året, eller at årsklassene før 1999 har vært svake eller utsatt for uheldige episoder. Miljøet i Langangsvann er i utgangspunktet dårlig for abbor. Abboren kan tåle opp til 1 promille salt, men krever mye oksygen (Pethon 1995). Det vil si at den bare kan trives i de øverste meterne i vannet (se fig 2). Vinteren er også en kritisk tid. Da trekker abboren normalt ned i dypere vannlag, men dette er umulig i Langangsvann da vannet her er oksygenfritt, saltholdig og giftig (hydrogensulfid). 14

15 Vekst lengde (mm) empirisk vekst tilbakeberegnet vekst alder (sommere) Figur 5. Vekst hos abbor i Langangsvann. Empirisk vekst fås ved å ta gjennomsnittslengde av aldersbestemte fisk, tilbakeberegnet vekst fås ved å lese avstanden mellom vekstsoner i gjellelokk og deretter beregne hvor lang fisken var i det enkelte år. Veksten hos abboren i Langangsvann er meget god de første par årene. Etter andre året flater kurven noe ut. Denne utflatingen er normal etter kjønnsmodning. Sammenlignet med abbor i mange andre vann i distriktet vokser den i Langangsvann flere cm lengre pr. år de første årene. Vekstkurven kan sammenlignes med abbor i Bellandsvann i Froland, et vann der abboren er i kraftig framgang etter at forsuringen er redusert (figur 6). 3 Lengde (mm) Langangsvann 2 Gulspettvann 1995 Gulspettvann 1999 Hofsdalsvann 1999 Størdalsvann 1999 Håvann 1999 Bellandsvann 1999 Assev Alder (år) Figur 6: Empirisk vekstkurve for Langangsvann sammenlignet med kurver for noen andre vann i Aust-Agder. Gulspettvann, Hofsdalsvenn og Størdalsvann ligger i Tvedestrand kommune, Håvann og Bellandsvann ligger i Froland kommune. Assev ligger i Arendal kommune. Data fra Simonsen 1995 og 2. 15

16 K-faktor K-faktor (kondisjonsfaktor) brukes hovedsakelig i vurdering av aurebestander. K-faktor kan også beregnes for abbor, og vil da være til hjelp for å vurdere forskjeller i kvalitet på fisk fra forskjellige stasjoner. Gjennomsnittlig K-faktor hos abbor i Langangsvannet er 1,4. Dette må sies å ligge innenfor det normale for abbor. Alder ved kjønnsmodning % Kjønnsmodne Alder (vekstsesonger) Hanner Hunner Figur 7. Prosentandel abbor som skal gyte den kommende sesong, fordelt på kjønn og alder. Vi ser at etter to år er nesten alle hanner kjønnsmodne, mens hunnene krever noe lengere tid. Hannene ble svært raskt kjønnsmodne i Langangsvann. Det var faktisk noen modne hanner etter bare en vekstsesong. Alle hanner var modne etter to sesonger. Selv av hunnene var 75% modne etter to sesonger. Dette er tidlig, og kan være en tilpasning til livet i et ustabilt og kritisk miljø. Her vil det lønne seg å bli raskt moden. Mageinnhold Fjærmygg Fisk Øyenstikkere Krepsdyr (Mysidae) Buksvømmere Snegl og skjell Land-insekt (maur), 1, 2, 3, 4, 5, Volumprosent av mageinnhold Figur 8. Volumprosent i mageinnhold av ulike næringsdyr. Fjærmygglarver og -pupper, fisk og øyenstikkerlarver dominerte næringen hos abboren på denne årstiden. Mye av fiskene i materialet var 3-pigget stingsild, men det kan også ha vært noen regnlaue. Krepsdyrene var Praunus flexuosus i familien Mysidae, en vanlig art i strandsonen i salt- og brakkvann. Ingen av magene inneholdt plankton. 16

17 Aure Lengdefordeling 4 3 antall lengde (mm) Figur 9. Lengdefordeling hos aure i Langangsvann høsten 2. Antallet fisk er lite, men det er mye store fisk. Det er ingen markerte størrelsesgrupper hos auren. Selv om materialet er lite, er det tydelig at det er mye stor fisk. Av 11 aure hadde 8 tydelig sjøvekst. Det ser ut til at det er lite aure som vokser opp i selve Langangsvann. Dette bekreftes også av en upublisert undersøkelse fra 1989 (se underkapitlet om dette). Aldersfordeling antall alder (fødselsår) Figur 1. Aldersfordeling hos aure i Langangsvann høsten 2. Aldersfordelingen er preget av mange årsklasser. Det er svært lite ung fisk, noe som også viser at det mest er aure på gjennomreise i Langangsvann. Se også kapitlet om upubliserte data fra

18 Vekst 5 Lengde (mm) Alder (år) Figur 11. Tilbakeberegnet vekst hos aure i Langangsvann. Denne fås ved å lese avstanden mellom vekstsoner i skjell og deretter beregne hvor lang fisken var i det enkelte år. Vekstkurven for de aurene som ble fanget er meget spesiell. Her er ingen avflating i kurven, slik som man gjerne ser i innlandsvann. Her er heller ikke knekk oppover i kurven som man kunne vente ved meget god sjøvekst. Det er god vekst hele tiden, her har ikke vært næringsmangel. Dette er typisk for vekst i sjøen, og er nok en indikasjon på at svært få aure vokser opp i Langangsvann. Kurven er imidlertid basert på få individer. K-faktor K-faktor (kondisjonsfaktor) brukes hovedsakelig i vurdering av aurebestander, normal aure har en K-faktor på 1,. Gjennomsnittlig K-faktor hos aure i Langangsvannet er,97. Dette er normalt. Faktoren var litt større for de store fiskene enn de små. Alder ved kjønnsmodning På grunn av lite materiale, særlig av ung fisk er ikke denne beregnet. Alle fisk på fire år eller eldre var imidlertid kjønnsmodne. Antakelig blir de fleste modne i treårs-alderen. Mageinnhold Bare to aure hadde mat i magen. Begge hadde spist fjærmygglarver, den ene hadde i tillegg spist noe snegl og overflateinsekter. 18

19 Data fra 1989 I 1989 ble det gjennomført et grundig prøvefiske i Langangsvann på oppdrag fra miljøvernavdelingen. Hver måned ble det fisket med fullstendig prøvegarnserie, ofte flere ganger i måneden. Ansvarlig for prøvefisket og opparbeiding av data var Asbjørn Aass. Det ligger mye data i dette materialet som ikke er grundig bearbeidet. Materialet er interessant, og vi tar her med to enkle figurer som illustrerer forholdene i vannet. For det første, det er bare på våren og sent på høsten at det fanges mye aure i vannet (se fig 12). Dette er særlig gruppen cm som dominerer på denne tiden (se fig 13), altså smolt på vandring. På sommeren var det lite aure i vannet, derimot var det mye abbor. Jeg tar med kommentarene fra Asbjørn Aass: Størstedelen av yngelen (årets smolt) fra Langangsbekken og Sageneelva vandrer ut i Langangsvannet enten sent på høsten eller tidlig på våren (febr. mars). Smoltutvandringen fra selve vassdraget skjer i mai. Alderen på smolten kan være fra 1 til 4 år, med hovedvekt på 2 åringer. Tidlig på våren, når isen går, får vi en våroppvandring av sjøørret i vassdraget, spesielt i den saltvannspregete delen av vassdraget. Midt i august vandrer de første gytemodne sjøørretene opp i den nedre delen av vassdraget og en del overvintrer her. nov.89 okt.89 Aure, Langangsvann 1989 sep.89 aug.89 jul.89 jun.89 mai.89 apr.89 mar Antall fisk summert for hver måned Figur 12. Fangst av aure for hver måned i Langangsvann Det er hovedsakelig på våren og litt på høsten at det fanges aure i Langangsvann. 19

20 Antall Aure, Langangsvann Lengde (mm) Figur 13. Gjennomsnittlig lengdefordeling på årsbasis 1989 hos aure i Langangsvann. Det er særlig gruppen cm som dominerer, altså smolt på vandring. Suter Det ble tatt 21 suter. Aldersbestemmelsen av disse var vanskelig og er ikke tilfredsstillende utført. Aldersfordeling og andre aldersrelaterte data er derfor ikke tatt med Lengdefordeling 2 15 Antall Lengde (mm) Figur 14. Lengdefordeling hos suter i Langangsvann høsten 2. Det var lengdegruppen 3-4 cm som dominerte suterbestanden i Langangsvann. 2

21 K-faktor K-faktor (kondisjonsfaktor) brukes hovedsakelig i vurdering av aurebestander. K-faktor kan også beregnes for andre arter, og vil da være til hjelp for å vurdere forskjeller i kvalitet på fisk fra forskjellige stasjoner. Gjennomsnittlig K-faktor hos suter i Langangsvannet er 1,51. Mageinnhold De sutermagene som ble analysert var utelukkende fylt med små snegler (ikke artsbestemte forgjellesnegler). Sørv Det ble bare tatt 4 sørv, alle mellom 17,9 og 21,9 cm. Alderen var 2 år, den lengste var 3 år. De så ikke ut til å være kjønnsmodne. Mageinnholdet var for det meste plantemateriale og noe små snegler (ikke artsbestemte forgjellesnegler). K-faktoren var 1,21. Regnlaue Kort omtale av regnlaue Regnlaue er en ny fiskeart i Norge, den ble funnet første gang i Jordtjenn i Langangsvassdraget i 1997 (Simonsen og Matzow 2.). Den er med stor sannsynlighet spredd til landet med fiskere fra Mellom-Europa, der den brukes som levende agn. Regnlaue er en liten karpefisk med en lengde på 5-7 cm, maksimalt ca. 1 cm (MUUS OG DAHLSTRØM 1968, PETHON 1985). Typisk kjennetegn er at bare fremre del av sidelinjen er tydelig. Det naturlige utbredelsesområdet er et belte gjennom Mellom-Europa fra Nord- Frankrike til Det kaspiske hav. Mot nord finnes den i store deler av Danmark og helt syd i Sverige. Føden består for det meste av plankton og småinsekter. Regnlaue trives best i grunne dammer eller stilleflytende vann med mye vegetasjon. I innsjøer holder den seg i strandsonen og unngår frie vannmasser. Hunnen fester eggene sine til undersiden av flyteblad eller stengler, hvor hun lager et primitivt reir av plantedeler og vokter eggene til de er klekket. Arten tåler relativt store vannstands- og temperatursvingninger, men er følsom for forurensning (PETHON 1985, LELEK 1987, ARNOLD OG LÄNGERT 1995). Regnlaue omfattes av Bernkonvensjonens liste III (dvs arter der eventuelt uttak skal reguleres i nasjonal lovgivning), og den finnes på rødliste i flere europeiske land. Regnlaue (Leucaspius delineatus). 21

22 Lengde- og aldersfordeling 1 8 Antall Lengde (mm) Figur 15. Lengdefordeling hos regnlaue i Langangsvann høsten 2. Det ble tatt 12 regnlaue i Langangsvann. Disse hadde lengder mellom 56 og 74 mm. Alderen så ut til å være 2 år. Muligens var en av fiskene 3 år. Mageinnhold Overflateinsekter Fjærmygglarver Volumprosent i mageinnhold Figur 16. Mageinnhold hos regnlaue i Langangsvann høsten 2. Mageinnholdet var dominert av overflateinsekter og fjærmygglarver. Regnlaue er ellers kjent for å spise mye plankton, men det er lite av dette i Langangsvann. Årsaken er sannsynligvis kombinasjonen brakkvann og nedbeiting. Andre fiskearter Det ble ellers tatt 1 brisling og 2 trepigget stingsild. Begge artene antas å forekomme normalt i vannet. Ellers finnes ål i vannet, og det er tidligere (1989) tatt gjedde, laks, skrubbeflyndre og taggmakrell (data fra Asbjørn Aass). Det er også tatt tykkleppet multe (data fra Kjell Haugmoen). 22

23 Vurderinger Langangsvann er på flere måter meget spesielt. Årsaken tildette ligger for en stor del i saltvannspåvirkningen som gir et ustabilt miljø, og at to middelstore vassdrag munner ut her. Abbor er den vanligste fiskearten, selv om forholdene for denne ikke er av de beste. Det er bare levelig for abbor i de øverste par meterne på grunn av saltvann/brakkvann og dårlige oksygenforhold i bunnen. Levealderen for abbor ser ut til å være kort, 91% av individene var 2 år eller yngre. Veksten var meget god de første to årene. Dette kommer nok av en høy andel fisk i næringsvalget. Dersom regnlaue kommer til å danne store bestander i Langangsvann kan dette gi grunnlag for enda bedre vekst. De individene som blir eldre enn 2-3 år kan da bli store og kraftige. Hva abboren gjør om vinteren når den normalt trekker ned på dypere vann er usikkert, mest sannsynlig trekker den ut av vannet. Ved prøvefisket i 1989 ble det nesten ikke tatt abbor i mars og november, mens det var godt med abbor om sommeren. Selv om dette var et år med en ødeleggende svovelepisode på høsten (se områdebeskrivelsen) må det bety at den hadde vært borte vinteren før. Dessverre ble ikke abbormaterialet fra 1989 aldersbestemt. Det er dermed usikkert om den korte levealderen er normal i Langangsvann, eller om den varierer fra år til år. Det ser ikke ut til å være noe særlig bestand av aure i selve vannet. Dette bekreftes også av undersøkelsene fra Aure fanges særlig på våren (smoltutvandring og noe oppvandring av sjøaure) og litt på høsten (oppvandring av gytefisk). Langangsvann kan derfor ses på som et transittvann for aure som egentlig hører hjemme i Langangselva og Sagenebekken, og er i seg selv lite viktig for aure/sjøaure. Tidligere var det et utstrakt garnfiske i vannet etter aure. En unik fangstdagbok som gir gode data i årene fra 1957 til 1989 viser at antall fisk fanget per garnnatt er nesten konstant (fig 17). En svak nedgang de siste årene kan komme av overgang fra 35 til 45 mm maskevidde etter Større maskevidde gir som regel færre fisk. Gj.snitt antall aure pr. garnnatt 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4, Figur 17. Gjennomsnittlig antall aure fanget pr. garnnatt sommerstid i Langangsvann i perioden Vi ser at det i snitt ble tatt ca. en fisk pr garnnatt. Disse dataene viser at garnfiske på sommeren vil beskatte bare en liten del av aurebestanden i vassdraget. Smolten kan vandre fritt ut på våren, og de fleste gytefiskene kan vandre opp på høsten. Sommerfiske med garn vil hovedsakelig beskatte abbor, som dermed kan få økt gjennomsnittstørrelse. 23

24 Viktigst for aure/sjøaurebestanden er at de gode gyte og oppvekstforholdene, særlig i Langangselva, bevares og eventuelt forsterkes. Dette gjelder både kantvegetasjon, bunnsubstrat og vannkvalitet. De beste gyteforholdene finnes fra jordene omkring Langang og oppover til ovenfor Jordtjenn. Oppvekstforholdene er stort sett gode over det meste av elva (Simonsen 1999). Dessverre er det innført flere nye fiskearter i Langangsvassdraget de siste 2 årene. Gjedde ble innført til Jordtjenn i begynnelsen av 198-årene (L Abée-Lund 1985). Regnlaue kom til samme tjenn på midten av 199-tallet (Simonsen og Matzow 2), og har nå spredd seg til Langangsvann. Sørv er nå også funnet i Langangsvann. Den har sannsynligvis kommet gjennom en vannledning fra Bjellandsvann til Strengereidvann, og har vandret derfra gjennom bekken ned til Langangsvann. Gjedda ser ikke ut til å etablere seg med noe særlig bestand i Langangsvann. Spredte individer finnes, men disse kommer muligens fra Jordtjenn. Det største problemet med gjedda er at den kan ta store mengder yngel og smolt, særlig når disse vandrer ut. Sørv og regnlaue er to karpefisk som er uønsket av andre grunner. Særlig sørv kan beite fullstendig ned store zooplanktonarter, og dermed ødelegge næringsbalansen i et vann. Den kan også bidra til å frigjøre næringsstoffer fra bunnsubstrat slik at man kan få økt algevekst og eutrofiering. Regnlaua kan også spise mye plankton, men vil sannsynligvis ikke ble et så stort problem som sørven. En regnlauehunn kan legge noe over 2 egg, mens en sørvehunn kan legge 1 ganger flere. I Langangsvann er det vanskelig å si hvordan disse artene vil utvikle seg, særlig er det usikkert hvordan sørv reagerer på brakkvann. Zooplanktonsamfunnet er også spesielt her, med spesielle brakkvannsarter. Det som er sikkert er at ingen av disse fiskeartene kan bekjempes med utfisking. Dersom tilførslen av sørv fra Strengereidvann kunne stoppes, vil før eller senere en svovelepisode kanskje ta knekken på bestanden. På grunn av flom hele høsten 2 var det umulig å gjennomføre fiske med elektrisk fiskeapparat i tilførselsvassdragene. Dette bør gjøres 21 for å få et mål på produksjonen av aureyngel. Man også følge med på utviklingen av sørv- og regnlauebestandene i de nærmeste årene. 24

25 Litteratur Arendal kommune, landbrukskontoret Fisketiltaksplan for Arendal kommune. 62 s. Arnold, A. og Längert, H Das Moderlieschen. Leucaspius delineatus; Biologie, Haltung und artenschutz. Die Neue Brehm-Bücherei Bd Spektrum Akademischer Verlag. Heidelberg. Berlin. Oxford. Dolmen, D. og Kleiven, E Funn av andemusling Anodonta anatina i Aust-Agder. Fauna 52 (1): Kaste, Ø., Brettum, P., Håvardstun, J., Kleiven, E., Norgaard, E., Skiple, A. og Walseng, B Molands- og Langangsvassdraget i Aust-Agder. Næringsstofftilførsler, vannkvalitet, plankton og fiskebestander. NIVA-rapport LNR s + vedlegg. Kleiven, E. og Dolmen, D Vasspest Elodea canadensis Mich. i Molandsvatnet, Arendal. Blyttia 57 (3): L Abée-Lund, J. H Fiskeribiologisk undersøkelse i Jorkjennstjern, Aust-Agder. Et vann med nylig implantert gjedde. Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Lelek, A The Freshwater Fishes of Europe. Vol 9, Threatened Fishes of Europe. AULA-Verlag Wiesbaden. Lid, J Norsk og svensk flora. Det Norske Samlaget, Oslo. 2. utg s. Muus, B.J. og Dahlstrøm, P Europas ferskvannsfisk. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. 224 s. Simonsen, J. H Fiskeundersøkelser i Lilleelv-vassdraget Selvstendig utgivelse i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. 2 s. Simonsen, J. H Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust- Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Simonsen, J. H. og Matzow, D. 2.. Regnlaue Leucaspius delineatus - ny fiskeart i Norge. Fauna 53(3) 2. s

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr

Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2004 Rapport nr. 2-2006 Arendal 2006 Rapport nummer: 2-2006 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:

Detaljer

Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr

Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2005 Rapport nr. 4-2006 Arendal 2006 1 Rapport nummer: 1-2007 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr ISSN

Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten Rapport nr ISSN Prøvefiske i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 23 Rapport nr. 1-24 ISSN 8.8523 Arendal 24 2 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside: http://fylkesmannen.no/aa E-post: postmottak@fmaa.no

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre

Detaljer

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Postboks 174, 1871 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 4 Dato: 2012.10.12 Forfatter:

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024 R Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 7 A P P O R T Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren.

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren. Norsk Institutt for Vannforskning Oslo O-211659 Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren. 2 Forord Undersøkelsen er en del av KU-utredningene

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 - Forord - 2 - Innledning Målsetningen med denne kartleggingen er å få en tilnærmet fullverdig oversikt over sjøørretens gyte- og oppvekstmuligheter på Telemarkskysten. Arbeidet har vært fokusert på å registrere

Detaljer

Ubergsvatn (Vegårshei), prøvefiske høsten 2001, samt resultater fra 1989,1992,1997 og Rapport nr

Ubergsvatn (Vegårshei), prøvefiske høsten 2001, samt resultater fra 1989,1992,1997 og Rapport nr Ubergsvatn (Vegårshei), prøvefiske høsten 21, samt resultater fra 1989,1992,1997 og 1998 Rapport nr. 1-23 Arendal 23 Rapport nummer: 1-23 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 48 ARENDAL,

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012 . Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse

Detaljer

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000 Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

GARNFISKERAPPORT 1999

GARNFISKERAPPORT 1999 GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,

Detaljer

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017 . Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Kontroll av yngeloverlevelse 2008 Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Rapport El-fiske

Rapport El-fiske Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Arsbekken, Tromøy. Vurdering som sjøørretbekk, og muligheter for forbedringer. JanHenrik Simonsen 2012

Arsbekken, Tromøy. Vurdering som sjøørretbekk, og muligheter for forbedringer. JanHenrik Simonsen 2012 Arsbekken, Tromøy. Vurdering som sjøørretbekk, og muligheter for forbedringer. JanHenrik Simonsen Innledning Arsbekkener enliten bekksommunnerut i havetvedalve påutsidenav Tromøy. Den er kjent for å produseremyesjøørretyngel

Detaljer

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Storgata 55, 1870 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 7 Dato: 2012.11.26. Forfatter:

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser for Eidesvik Settefisk AS FORFATTERE: Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Eidesvik Settefisk AS, ved Magne Eidesvik,

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer