Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret"

Transkript

1 Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering av potensialet disse artene har som innlandsfiskeressurs i fylket. Notatet bygger på NINA rapporter, nasjonale artikler, forvaltningsnotater, samt en del fiskebiologiske rapporter. De konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i notatet står kun undertegnede ansvarlig for. Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Epost: martin.svenning@nina.no 1

2 Innvandring, utbredelse og lokaliteter med ferskvannsfisk i innsjøer i Finnmark Artssammensetningen av ferskvannsfisk i Finnmark henger sammen med innvandringen av ferskvannsfisk etter siste istid, samt ei relativ aktiv antropogen spredning av fisk i nyere id. Da isen trakk seg tilbake for år siden vandret de første saltvannstolerante fiskeartene som røye, ørret og stingsild inn fra vest og etablerte bestander langs kysten av Finnmark. Røya har trolig også fulgt en østlig innvandringsrute, noe som forklarer røyas utbredelse i mer høyereliggende strøk i Finnmark. Etter disse innvandringene har røya spredt seg til nesten hele Finnmark, via de lange og stilleflytende vassdragene i indre deler av fylket. En annen stor innvandringsgruppe av ferskvannsfisk, de såkalte østfiskene, vandret for år siden inn i Norge fra Ancylussjøen, en ferskvannssjø som på denne tiden omfattet nesten hele Østersjøområdet. Innvandringen til Finnmark skjedde via vassdrag i Nord Sverige og Nord Finland, og omfattet arter som sik, abbor, gjedde, lake, harr og ørekyte. Antropogen spredning har også vært av vesentlig betydning for utbredelsen av ferskvannsfisk. I Finnmark kom bruken av settefisk tidlig i gang. Det ble bygd klekkerier flere steder i fylket allerede på slutten av 1800 tallet, med en betydelig produksjon av blant anna Tunhovd og Tinnsjøørret. Like etter krigen ble det startet mange fiskeforeninger i Finnmark, hvor utsettinger av fisk var en av deres viktigste arbeidsoppgaver. I enkelte kommuner i Finnmark (for eksempel Alta) er det satt ut ørret i mer enn 70 % av de innsjøene som nå har ørret. I Porsanger og Sør Varanger er mer enn 30 % av alle røyebestandene innført. Hovedmengden av disse røye og ørretutsettingene skjedde på 1970 og 80 tallet, trolig fordi snøskuteren, som da var blitt allemannseie, var et svært egnet transportmiddel ved fiskeutsettinger. I flere kommuner ryktes det at slike ulovlige private utsettinger er blitt mer og mer vanlige i de siste årene, og antall innførte bestander er derfor trolig større enn det som formelt er kjent. Etter at Direktoratet for naturforvaltning sitt prinsipp om fiskeutsettinger ble lagt fram i 1994, har det vært en meget streng praksis i å gi tillatelse til utsettinger i Finnmark. Røye er den vanligste innsjølevende fiskearten i Finnmark. Av de om lag innsjøene med kjente fiskebestander i fylket, finnes nærmere bestander med røye (57 %). Røya finnes i hele fylket, men med relativt mange bestander på Varangerhalvøya og i østlige deler av indre Finnmark. I ca av innsjøene (27 %) er røye eneste fiskeart. Over halvparten av disse (51 %) finnes i de fire kommunene Kautokeino (n=189), Kvalsund (n=155), Alta (n=123) og Porsanger (n=112) kommuner. Det er også relativt mange rene røyevatn i Måsøy, Lebesby, Berlevåg, Tana og Sør Varanger, med til sammen 332 lokaliteter (29 %). Ørret er også svært vanlig og forekommer i nesten innsjøer (54 %), spredt fra kystnære innsjøer til lokaliteter i indre og høyereliggende strøk. Innsjøer med bare ørret er også vanlig, med nærmere 1000 registrerte bestander. Det er flest rene ørretvatn i Porsanger med nærmere 283 kjente bestander, samt i Alta, Sør Varanger og Tana, med totalt 333 bestander. Røye og ørret lever sammen i svært mange innsjøer i fylket (n= 1 140), mens det finnes bare om lag 100 innsjøer hvor røye og/eller ørret lever sammen med noen av østfiskene. Østfiskene er registrert i vesentlig færre bestander enn røye og ørret. Sik, harr, abbor, gjedde, lake og ørekyte er hver registrert i mellom 92 og 489 bestander, og totalt i overkant av 1700 bestander. Én eller flere av disse artene er bare påvist i ca innsjøer. Blant disse artene er enten gjedde, harr eller lake eneste art i minst 100 innsjøer. Ofte forekommer flere arter i samme innsjø, og i noen av disse finnes også røye og ørret. Konkurranse mellom artene, samt predasjon, kan også påvirke utbredelsen av enkelte arter, og det antas at for eksempel sik under visse forhold kan ukonkurrere røya. 2

3 Aure Lake Røye Abbor Ørekyte Sik Gjedde Harr Ørret Lake Røye Abbor Ørekyte Sik Harr Gjedde Utbredelseavørret,røye,ørekyte,harr,lake,abbor,sikogharriinnsjøeriTromsogFinnmark. Karteterbasertpåopplysningergittfrakommunerogenkeltpersoneridetofylkene,samtfra fiskebiologiskeundersøkelseriendelavinnsjøene.karteterhentetfrahesthagen&østborg (2004);NINAoppdragsmelding805. 3

4 Ressursgrunnlaget i innsjøer med røye og ørret i Finnmark Finnmark består av 20 kommuner og dekker et landareal på km 2, mens det samla vannarealet i fylket er i overkant av km 2. Det har vært anslått at det finnes om lag vannlokaliteter i Finnmark. Av disse er bare større enn 0.25 ha (analogt med en kvadratisk innsjø på 50x50 m), tilsvarende et vannareal på totalt km 2 ( ha). Videre finnes det ca innsjøer over 1.5 ha, over 10 ha, 288 over 100 ha (1 km 2 ) og 8 innsjøer over ha (10 km 2 ). Iesjavri, den største innsjøen i Finnmark og den 15. største i Norge, er 68.2 km 2. Alta og Tanavassdraget er de to største vassdragene i fylket, og dekker store deler av indre Finnmark. Deler av Tanavassdraget ligger i Finland. Pasvikvassdraget har sitt utspring rundt den store innsjøen Enare i Finland. I nedre deler grenser vassdraget mot Russland. Pasvikvassdraget dekker et areal på km 2, men mindre enn 5 % (1 044 km 2 ) ligger i Norge. Størrelsesklasser (hektar) Antallinnsjøer Areal; hektar Gjennomsnittlig areal (hektar) 0,25 1, ,6 1, , , , ,6 Totalt ( 4,1 Tabellen viser antall innsjøer i Finnmark fordelt på ulike størrelsesklasser (areal). Kun lokaliteter over 0.25 ha er tatt med. Det finnes anslagsvis ytterligere vannlokaliteter som er mindre enn 0.25 ha. Datagrunnlaget er hentet fra NVE. Gjennomsnittsstørrelsen på de vel vannlokalitetene mellom 0.25 og 1.5 ha i Finnmark er bare 0.6 ha. De øvrige vannlokalitetene dekker et vannareal på ca 167 km 2, dvs. hver med et gjennomsnittsareal på 0.14 ha, tilsvarende en kvadratisk dam på bare 12x12 m. I en resurssammenheng er en derfor nødt til å bestemme seg for hvor stor en innsjø skal være, for at den er egnet som ressursgrunnlag i fiskesammenheng. For en fjellvandrer kan relativt små dammer være interessante. Dersom en satser på gjentatte guidede turer med sportsfiskere, må lokaliteten kunne tåle et visst uttak over tid. Ved næringsfiske må lokaliteten være stor nok til å gi et økonomisk stort nok uttak, samt at innsjøen må være lett tilgjengelig, for eksempel som at en kan kjøre med firhjuling/traktor inn til vatnet. Jeg forutsetter derfor at dersom en skal vurdere innlandsfiske som en potensiell ressurs i Finnmark, bør en kun inkludere innsjøer på minimum 1 ha for sportsfiske og minimum 400 ha (4 km 2 ) for næringsfiske. I Finnmark finnes det ca innsjøer over 1 ha og ca 435 innsjøer over 4 km 2, og som gir et samla vannareal på henholdsvis og 435 km 2. Vannarealene fordeler seg svært ujevnt på de ulike kommunene i fylket. Kautokeino er den største innsjøkommunen i Finnmark med et innsjøareal på ca 700 km 2. Dernest kommer Sør Varanger med 480 km 2. Så følger Karasjok, Porsanger, Lebesby, Alta og Tana hver med km 2, og Kvalsund med 100 km 2. De resterende 12 kommunene har et gjennomsnittlig innsjøareal på mindre enn 50 km 2. Aller minst er Hammerfest med bare 1 km 2. Dersom vi bare inkluderer innsjøer over 4 km 2, tilsvarende et totalt vannareal på ca 435 km 2, tilsvarer dette et innsjøareal i Kautokeino og Sør Varanger på henholdsvis 173 og 120 km 2, mens de seks kommunene Karasjok, Porsanger, Lebesby, Alta, Tana, Kvalsund og Berlevåg til sammen dekker 143 km 2. De resterende 11 kommunene har ingen innsjøer over 4 km 2. Dersom vi utelukker innsjøer der en ikke kan kjøre frem med firhjuling/traktor, blir samla vannareal i innsjøer større enn 4 km 2 bare i overkant av 300 km 2. 4

5 På bakgrunn av en spørreundersøkelse om utbredelse av ferskvannsfisk i innsjøer i ulike kommuner i Finnmark, ble det samlet opplysninger om fisk fra 4347 innsjøer. Undersøkelsen viste at røye og/eller ørret forekom i 75 % av innsjøene, samt at røye og ørret opptrådte alene i henholdsvis 27 og 23 % av innsjøene. Østfiskene gjedde, sik, harr, lake og abbor ble registrert i fra 200 til 500 innsjøer, hvorav minst en av artene forekom i innsjøer (25 %). Av østfiskene er lake, harr og sik de mest vanlige, og de fleste østfiskbestandene opptrer med flere arter innen samme innsjø. Produksjonspotensialet i innsjøer i Finnmark er lite undersøkt, men trolig bør et langsiktig og forsvarlig uttak i røye og ørretvatn neppe overstig 2 kg/ha/år. For østfiskene kan en gjette på et årlig uttak tilsvarende 5 6 kg/ha for sik, 1 kg/ha for abbor og 0.5kg/ha for hver av artene harr, gjedde og lake. Det finnes lite kunnskap om mengden av de ulike artene i de ulike østfiskinnsjøene, men siden lake er hyppigst forekommende, og dernest sik og harr, er det mulig at et langsiktig gjennomsnittlig uttak av østfisk i et typisk østfiskvann i Finnmark vil kunne være opp mot 4 kg/ha/år. Dersom en antar samme arealsmessige uttak som angitt ovenfor i alle innsjøene over 1 ha i Finnmark (1 380 km 2 ), vil et totalt og forsvarlig årlig uttak tilsvare i størrelsesorden 200 tonn røye/ørret og 150 tonn hvitfisk. I tillegg til at vannarealet i de ulike kommunene varierer sterkt, varierer også antallet bestander, samt artssammensetningen innen innsjøene/bestandene. Det er relativt mange røye og/eller ørretbestander i en del av Finnmarkskommunene som for eksempel Porsanger (589), Tana (462), Sørvaranger (340), Alta (313) og Kautokeino (277). I de øvrige kommunene varierer dette fra 30 til 200 bestander. I Kautokeino, som er den største vannkommunen (700 km 2 ), fordeler antallet røye /ørretbestandene (RØ) i forhold til antall hvitfiskbestander (HV) som ca 55 % mot 45 %. I Karasjok (240 km 2 ) er RØ og HV henholdsvis ca 70 og 30 %. I kommunene Alta, Porsanger, Tana og Nesseby er forholdet RØ og HV ca 95 til 5 %. Dette innebærer at høstingsstrategien vil variere sterkt mellom ulike kommuner etter blant annet innsjøareal og bestandssammensetning. I Kautokeino vil det teoretisk være mulig å ta ut opp mot 90 tonn røye og 110 tonn hvitfisk årlig, mens årlig uttak i for eksempel Porsanger og Sør Varanger vil utgjøre i størrelsesorden 50 og 90 tonn røye, samt 5 og 10 tonn hvitfisk. Et næringsfiske i Finnmark bør trolig kun iverksettes i innsjøer over 4 km 2, og da i vann som kan nås med firhjuling/traktor. Totalt vannareal av slike vann i fylket utgjør ca 310 km 2. Et totalt uttak vil da neppe utgjøre mer enn 70 tonn røye/ørret og 50 tonn østfisk. Det meste av dette uttaket vil måtte gjøres i de to kommunene Kautokeino og Sør Varanger, dvs. totalt om lag 30 tonn røye/ørret og ca 20 tonn østfisk. For hver av kommunene Karasjok, Porsanger og Lebesby vil et slikt fiske utgjøre i størrelsesorden 5 til 10 tonn. I tillegg er trolig mange av innsjøer med røye og som ligger lett tilgjengelig overbefolket med småvokst røye av dårlig kvalitet (mager, kvit kjøttfarge, parasittert osv.). Her må en regne med å måtte gjennomføre et omfattende fiske med teiner, eller alternativt foreta utsettinger av predatorfisk (i de vann dette er mulig ut fra forvaltningsmyndighetenes syn, samt at det er økologisk forsvarlig). Uansett vil det måtte gjennomføres en innsats både for å 1) skaffe kunnskapsgrunnlag over mulige lokaliteter, 2) eventuelt gjennomføre manipuleringer i form av teinefiske og lignende i noen av lokalitetene, samt til slutt 3) lage driftsplaner for de ulike lokalitetene og/eller områdene. En del røyelokaliteter, særlig de som er mer høytliggende og langt fra vei, er trolig i en langt bedre forfatning. Her kan rekreasjonsfiske være det beste alternativet, og ikke nødvendigvis stilles krav om store uttak i biomasse. En må anta at i minst halvparten av de bestandene der røya dominerer som art, vil det være nødvendig med en eller annen form for kultivering. I Bardu kommune i Troms driver et lokalt selskap oppdrett av teinefanga røya som selskapet fanger ved hjelp av teiner i Altevatn (80 km 2 ). Flere hundre tusen smårøye 5

6 har vært tatt opp av innsjøen de siste årene, og forventningen er at teinefisket reduserer bestandsstørrelsen i Altevatn og fører til bedre vekst for den gjenværende bestanden. Samtidig får selskapet billig settefisk til produksjonen av porsjonsrøye. Det er også mulig å fange inn røye til oppforing, og så sette fisken tilbake i innsjøen(e) igjen, med håp om at den utsatte fisken ( kannibaler ) både vil være attraktiv for sportsfiskere, samt spiser så mye smårøye at kvaliteten forbedres. I dette notatet er det ikke rom for å gå inn i detaljerte analyser av vannlokalitetene i de enkelte kommunene, men det finnes allerede opplysninger som kan benyttes til å foreta en grov avkastningsplan for ulike arter innen de ulike kommunene. I tillegg til de økologiske forutsetningene for å iverksette et sports eller næringsfiske, bør selvsagt markedsmessige og økonomiske analyser inkluderes. Erfaringene de siste år har vist at forventingene om et framtidig lønnsomt næringsfiske i mange tilfeller har slått feil, ikke minste fordi kostnadene har blitt større enn antatt og/eller at markedsanalysene har vært for optimistiske. 6

7 Tabellen angir antall ulike fiskesamfunn i innsjøer i Finnmark, fordelt på de enkelte kommuner. Strek ( ) angir manglende opplysninger. Antall fisketomme innsjøer er også tatt med. Tabellen er hentet fra Hesthagen & Østborg (2004). Tabellen viser at røye og/eller ørret dominerer i hele fylket. Hvitfisk er kun registrert i mindre enn halvparten av kommunene og med relativt få bestander. Unntaket er Kautokeino, der hvitfisk er funnet i ca 200 bestander, dvs. ca 40 % av bestandene. Art/Fiskesamfunn Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør Varanger Fisketomme lok Røye Aure Røye og aure Røye og lake Lake Aure og lake Røye, aure og lake Aure og ørekyte Røye og ørekyte Aure, røye,ørekyte Sik og abbor 40 Sik, abbor og lake 64 1 Harr Gjedde Andre fiskesamfunn Totalt

Høring - reguleringer av innlandsfiske på Finnmarkseiendommen

Høring - reguleringer av innlandsfiske på Finnmarkseiendommen Høring - reguleringer av innlandsfiske på Finnmarkseiendommen Innledning Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) skal forvalte naturressursene på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste

Detaljer

Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget

Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen / Finnmárkkuopmodat av Per-Arne Amundsen, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø (November

Detaljer

HØRING INNFØRING 5-KILOMETERSONE FOR UTLENDINGERS INNLANDSFISKE. Styret i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) vedtok i sak 94/2017 følgende:

HØRING INNFØRING 5-KILOMETERSONE FOR UTLENDINGERS INNLANDSFISKE. Styret i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) vedtok i sak 94/2017 følgende: Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 05.01.2018 17/2092 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. HØRING INNFØRING 5-KILOMETERSONE FOR UTLENDINGERS INNLANDSFISKE Styret i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat

Detaljer

Høringsnotat. Endringer i finnmarksloven

Høringsnotat. Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018 Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014 Folkebibliotekstatistikken 203-204 Folkebibliotek i Finnmark, endring 203-204 Finnmark sett opp mot Norge 204 2 Finnmark 203-204 3 Åpningstider 50 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 Timer totalt åpent 203 Timer

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019 August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus Alta Kirkenes... 2 Berlevåg Kirkenes... 2 Båtsfjord Kirkenes... 2 Gamvik (Mehamn) Kirkenes... 2 Hasvik Kirkenes... 3 Havøysund Kirkenes... 3 Karasjok Kirkenes...

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 02.07.2015 Møtested:

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Finnmark

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Finnmark Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Journaldato: , Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Dokumentdato: Dok.dato:

Journaldato: , Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Dokumentdato: Dok.dato: Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 19.2.2019, Dokumenttype:,, Status: J,A, Dokumentdato: 01.10.2017-31.03.2019 20.02.2019 Besvarelse sient - ***** ***** 2019/339-2 2650/2019.off: Offl. 13 jfr.

Detaljer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer

Tynningsfiske i røyebestander. - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Tynningsfiske i røyebestander - nye erfaringer fra regulerte innsjøer Regulantprosjektene i Nordland og Troms Fylkesvise prosjekter oppstartet i 1998 Samarbeid mellom Fylkesmannen og vassdragsregulantene

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle Kommunereformen veien videre Fylkesmannens rolle Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa

Detaljer

Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige fiskesamfunn og fiske tomme vatn i Troms og Finnmark

Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige fiskesamfunn og fiske tomme vatn i Troms og Finnmark 805 NINA Oppdragsmelding Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige fiskesamfunn og fiske tomme vatn i Troms og Finnmark Trygve Hesthagen Gunnel Østborg L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET Samarbeid

Detaljer

Regional vindkraftplan for Finnmark

Regional vindkraftplan for Finnmark Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 1 TWh = 1000 GWh = 1 000 000 MWh =

Detaljer

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest.

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest. Besparelser i transport i forhold til dagens transportkostnader ved å bygge h.h.v ett nytt sykehus i Alta eller to nye, ett i Hammerfest og ett i Alta. Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen

Detaljer

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund

Detaljer

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport

Detaljer

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet Innholdfortegnelse Innledning om modulvogntog 3 Forskrift om tillatte vekter og

Detaljer

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 Referatsaker Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Kommunene i Finnmark 0 OT-UJ-ir JAN 2012 I Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/4206 Ark 111 Vår dato 05.01.2012

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 Konsernretningslinjer for miljø i Statkraft Mulig miljøpåvirkning skal identifiseres og vurderes i alle aktiviteter Alle medarbeidere skal forstå

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden Kommunale vedlikeholdstilskudd Sør- og Vestlandet

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven

Detaljer

Saksfremlegg med innstilling

Saksfremlegg med innstilling Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for

Detaljer

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt

Detaljer

Inn i fremtiden -med pålitelige geodata (for kua, planleggeren og ambulansesjåføren..) Steinar Vaadal

Inn i fremtiden -med pålitelige geodata (for kua, planleggeren og ambulansesjåføren..) Steinar Vaadal Inn i fremtiden -med pålitelige geodata (for kua, planleggeren og ambulansesjåføren..) Steinar Vaadal Overordnet oppgave Samle inn Forvalte Formidle Stedfestet informasjon Til nytte for samfunnet Sikkerhet

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Innlegg til Fagforbundets årskonferanse 18. mars 2015. v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet

Detaljer

Framlagt på møte Orienteringssak Saknr. 14/01248 Arknr. 013

Framlagt på møte Orienteringssak Saknr. 14/01248 Arknr. 013 Kartlegging innlandsfiske I styresak 06/2014 vedtok styret blant annet å sette av økte ressurser til kartlegging av innlandsfiske ressursen i 2014. Den økte innsatsen skulle skje gjennom samarbeid med

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE Foto: Yrjali/Roxrud/Velihavn.no/Andøy VELKOMMEN TIL SEMINARET UTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE Oslo Plaza, 9. Januar 2018 BAKGRUNNEN FOR

Detaljer

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide Vegliste 2019 MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Fin n m a rk April 2019 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Knut Opeide Innhold Innholdsfortegnelse. 2 Finnmark fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast

Detaljer

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

12/100 SPESIALTRANSPORT

12/100 SPESIALTRANSPORT Vegliste 2019 / SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Fin n m a rk April 2019 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Knut Opeide Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Ny utformings

Detaljer

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme

Detaljer

Høring - Regionale flyruter

Høring - Regionale flyruter Vår dato: 16.11.2016 Vår ref: 201501864-21 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Henrik Seppola Larsen Telefon: +4778963139 Henrik.Seppola.Larsen@ffk.no Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA

Detaljer

Predasjon på Tanalaksen

Predasjon på Tanalaksen Predasjon på Tanalaksen Deanuluosa predátorat Jergul, 2005 Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Foto: Børre Dervo/Martin A. Svenning Predasjon

Detaljer

Anskaffelse pasientreiser landeveistransport 2013, resultat av anskaffelsen, oppfølging av styresak , og

Anskaffelse pasientreiser landeveistransport 2013, resultat av anskaffelsen, oppfølging av styresak , og Møtedato: 28. august 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond A. Wilhelmsen, 75 51 29 03 Bodø, 16.8.2013 Styresak 94-2013/3 Anskaffelse pasientreiser landeveistransport 2013, resultat av anskaffelsen,

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide Vegliste 2019 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Fin n m a rk April 2019 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Knut Opeide Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Ny utformings

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: 21.05.2019 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Nytt fra Kartverket. Steinar Vaadal, Kartverket Troms og Finnmark

Nytt fra Kartverket. Steinar Vaadal, Kartverket Troms og Finnmark FGU-møte 8.5.2018 Velkommen v/ Stian Lindgård Nytt fra Kartverket v/ Steinar Vaadal Revisjon av gjeldende Geodataplan for Finnmark. Innledning v/ Steinar Vaadal Kommune- og regionreformen, følger for Fylkesgeodatautvalgene

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Finnmark. og fylkeskommunen. 30. januar 2019

Finnmark. og fylkeskommunen. 30. januar 2019 Finnmark og fylkeskommunen 30. januar 2019 Finnmarkssamfunnet 76167 innbyggere (1,45% av landets totale befolkning) Lavere befolkningsvekst enn resten av landet 6 byer Alta, Hammerfest, Kirkenes, Honningsvåg,

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 1 Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 19.10.2015 Innledning Strukturpolitikken som ble innført i kystfisket etter 2005 åpnet for kjøp og salg

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Aase Midtgaard Skrede og Andreas Einevoll Plankonferanse Karasjok 25.okt. 2016

Aase Midtgaard Skrede og Andreas Einevoll Plankonferanse Karasjok 25.okt. 2016 Plansatsing i nord Aase Midtgaard Skrede og Andreas Einevoll Plankonferanse Karasjok 25.okt. 2016 Kartverket Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet Matrikkelmyndighet Sjøkartmyndighet Etat under Kommunalog

Detaljer

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 24/2012 Tittel: Omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Undertittel: TF-notat nr: 24/2012 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 15.06.2012

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Finnmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Finnmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Finnmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Resultater fra bestandsanalyse

Resultater fra bestandsanalyse 1 Vedlegg 2. Resultater fra bestandsanalyse Målet for bestandsanalysen Målet for bestandsanalysen var å finne ut hvordan privatarkiver fordeler seg på: De ulike kategoriene av privatarkiv, som er bedriftsarkiv,

Detaljer

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Margaritifera margaritifera

Margaritifera margaritifera Undersøkelser av vassdrag i Finnmark mhp mulige forekomster av elvemusling, Margaritifera margaritifera Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Lebesby, Loppa, Nordkapp og Porsanger kommuner Hamnelva i Nordkapp (Tufjorden)

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

NÆRFISK - prosjektet

NÆRFISK - prosjektet Vassdragsoversikt Valg av områder for videreutvikling av næringsfiske i Norge Utarbeidet for: NÆRFISK - prosjektet Tor Gunnar Austjord og Lise Haug Forord Styringsgruppa i Nærfisk programmet har i sitt

Detaljer

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 1 Oppsummert statsbudsjettet Lite nytt i forhold til Kommuneprop en i mai Økt deflator i 2008 (5,6%), men ikke flere kr inn Vekst til 2009 på

Detaljer

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Geovekst i Finnmark SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015 Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Bernt S. Gansmo Kartverket Vadsø KARTLEGGINGSSTATUS I TETTSTEDER Hammerfest

Detaljer

kroner til aktivitet, trivsel og folkehelse

kroner til aktivitet, trivsel og folkehelse 27. mars 2017 Til sammen 45 arrangementer og prosjekter har fått støtte i årets første tildeling av Grønne midler. Her fra en isfiskekonkurranse som NJFF arrangerte i 2016. Arkivfoto: NJFF 672.000 kroner

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Høring - Anvendelse av kystfiskekvoten i torskefisket nord for 62 N

Høring - Anvendelse av kystfiskekvoten i torskefisket nord for 62 N Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/4550-2 Dato 19. oktober 2017 Høring - Anvendelse av kystfiskekvoten i torskefisket nord for 62 N Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring vedlagte rapport

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013 . Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

SAK 89/08. Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark

SAK 89/08. Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark Innledning Med innlandsfisk menes her forvaltning av fiskearter i ferskvann der det ikke er anadrom fisk (laks, sjørøye og sjøørret). Typiske

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder Kulverter som vandringshindre for fisk Sprang Vannstrøm under kulvert/kulvert for høyt i vegfylling Blokkering Skadet kulvert Generelle krav til kulvert

Detaljer

KS-Kirkenes Høstkonferanse

KS-Kirkenes Høstkonferanse KS-Kirkenes Høstkonferanse 18. 19. OKTOBER 2016 Norsk kulturskoleråd rammeplan, vedtekter og samarbeid med kommunesektoren Morten Christiansen, direktør Norsk kulturskoleråd Hva og hvem er Norsk kulturskoleråd?

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark. Fred Johnsen

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark. Fred Johnsen ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Fred Johnsen Ketil Omberg 20.1.2005 Region 8 Troms og Finnmark Rovdyrregioner i Norge Avstand Harstad-Kirkenes 1100 km 8 7 150 000 sau på beite 190 000 rein vinterflokk

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Finnmark fylkeslag. Årsberetning 2010. Anne Sofie Soini, Sør-Varanger. Anna Marie Antonsen, Vadsø

Finnmark fylkeslag. Årsberetning 2010. Anne Sofie Soini, Sør-Varanger. Anna Marie Antonsen, Vadsø Generelt Finnmark fylkeslag Årsberetning 2010 2010 har vært et bra år for fylkeslaget. Organisasjonssekretæren er ansatt i 100 % stilling. Det har vært stor oppgang i antall konfirmanter flere steder.

Detaljer

5 Befolkningsutvikling i STNområdet

5 Befolkningsutvikling i STNområdet 5 Befolkningsutvikling i STNområdet 1990 2010 Øivind Rustad, Førstekonsulent, Seksjon for befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Sammendrag Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de

Detaljer

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra

Foruten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra 3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte

Detaljer

Skjenkekontrollen. - En kampanje mot salg av alkohol til mindreårige

Skjenkekontrollen. - En kampanje mot salg av alkohol til mindreårige Skjenkekontrollen - En kampanje mot salg av alkohol til mindreårige Om Juvente Ungdomsorganisasjon med medlemmer i alderen 13-26 år Partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral Medlemmer med avholdsstandpunkt

Detaljer

Forvaltningsreform 01.01.2010

Forvaltningsreform 01.01.2010 Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Røya i Ellasjøen. Full av PCB, men har det noen negativ effekt?

Røya i Ellasjøen. Full av PCB, men har det noen negativ effekt? 66 Røya i. Full av PCB, men har det noen negativ effekt? Martin-A. Svenning, Anders Klemetsen og Guttorm N. Christensen Miljøgifter transporteres til områdene rundt Bjørnøya via atmosfære og havstrømmer,

Detaljer

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr 04/7176- Dato 04.09.06 Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 Dato: 24.08.06. Sted: Vadsø Tilstede: Nemnda: Runar

Detaljer

Teinefiske - praktiske erfaringer

Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske hvor starter man? Prøvefiske år 0 Oversiktsgarn (Nordisk serie, ikke Jensen) Hvordan ser bestanden ut - når er den overtallig? Utstyrsbehov Teiner I små innsjøer

Detaljer

Det er grunnlag for å gi fiskerne i Vest-Finnmark adgang til det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe

Det er grunnlag for å gi fiskerne i Vest-Finnmark adgang til det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe Det er grunnlag for å gi fiskerne i Vest-Finnmark adgang til det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe Sitat fra fiskeri Vest-Finnmark i relasjon til problemene krabben skaper i fisket med passive redskaper:

Detaljer