Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand"

Transkript

1 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr ISSN x Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret Åge Brabrand Universitetet i Oslo

2 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo. Tlf Telefax Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ble opprettet i Laboratoriet skal drive oppdragsforskning på fagområdet ferskvannsøkologi, og har spesiell kompetanse på bunndyr og fisk (laks, ørret, sik, abborfisk og karpefisk ). For tiden har laboratoriet oppdrag i forbindelse med: - Vassdragsreguleringer - Vassdragsskjønn - Eutrofiering - Vassdragsovervåking - Biotopforbedring - Fiskeforsterkning Lønn og drift dekkes av de enkelte oppdragsgivere. Arbeidsgiver er Universitetet i Oslo. LFI-Oslo har idag følgende personale: Forskere: Avdelingsingeniør: Avdelingsingeniør: cand. real. Åge Brabrand dr. philos John E. Brittain cand. scient. Trond Bremnes Professor II dr. philos Jan Heggenes 1. amanuensis: cand. real. Svein Jakob Saltveit (leder) Henning Pavels Finn Smedstad Utover laboratoriets faste stab dekkes øvrige tjenester av engasjert personale, eller ved kontakt med annet personale ved Universitetet i Oslo. Resultater fra undersøkelsene presenteres i egen rapportserie. Forespørsler om rapporter rettes direkte til laboratoriet. Sitat av resultater er ønskelig dersom rapporten refereres. Anvendelse av primærdata til videre publisering ansees som begrenset, og kan eventuelt bare gjøres etter avtale med laboratoriet.

3 3 Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Naturhistorisk museum, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172 Blindern, 0318 Oslo

4 4 Forord Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo gjennomførte i 2007 en bestandsanalyse av fiskebestandene i Skamrek, Nordre Heggelivann og Søndre Heggelivann i Heggelivassdraget, på Krokskogen ved Oslo. Undersøkelsen er publisert i rapportserien til Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI-rapport 251). Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en oppdatert status av fiskebestandene i de tre innsjøene, og vurdere om utsettingene virker etter hensikten. I forbindelse med undersøkelsen ble det stilt spørsmål ved den naturlige rekrutteringen hos ørret i Skamrek og om det foregikk naturlig rekruttering hos ørret i den nordlige delen av Nordre Heggelivann. I tillegg ble Vakerseterbekken ansett som et viktig gyteområde for ørret fordi bekken ble antatt å være grunnvannsdominert. Det ble derfor forsommer og høst 2008 gjennomført enkle etterundersøkelser i kanalen mellom Skotta og Skamrek, ovenfor og nedenfor terskel mellom Skamrek og Nordre Heggelivann, i ur ned mot Nordre Heggelivann og i Vakerseterbekken. Den foreliggende rapport gir en kort oppsummering av resultatene fra disse suppleringsundersøkelsene. Oslo 20. oktober 2008 Åge Brabrand

5 5 Innledning Det ble høsten 2007 gjennomført en fiskeribiologisk undersøkelse i Søndre Heggelivann, Nordre Heggelivann og Skamrek i nordmarka ved Oslo. Det ble her konkludert med at det var beskjeden naturlig rekruttering hos ørret i Skamrek, men at rekrutteringen i Nordre Heggelivann var større enn tidligere antatt på grunn av sannsynlig rekruttering i den nordlige delen av innsjøen og i Vakerseterbekken. Høsten 2007 ble det foretatt befaring av gyteområder i Skamrek og gytegroper med rogn ble påvist i kanal mellom Skotta og Skamrek. Nær terskel mot Nordre Heggelivann ble det observert stor ørret med gyteadferd (graveadferd). I Vakerseterbekken ble det påvist grunnvannsbidrag, og det ble antatt at dette er en viktig årsak til at bekken ikke tørker ut i perioder med lite nedbør, og at lav sommertemperatur gir lav forekomst av ørekyt. I oktober 2007 ble det lagt ut tempetaturloggere (Tinytag) for måling av temperatur hver 3 time. I samråd med Bærum kommune ble det bestemt at det skulle gjennomføres et elektrofiske i tilknytning til disse gyteområdene og dessuten i skråning ned mot nordhavet i den nordlige delen av Nordre Heggelivann. Hensikten her var å påvise nyklekket ørretyngel, og derved sannsynliggjøre naturlig rekuttering. I tillegg skulle temperaturdata fra Vakerseterbekken presenteres. Naturlig rekruttering Gytegroper Det ble påvist gytegroper i kanal mellom Skotta og Skamrek og også Antallet var vanskelig å fastslå med sikkerhet, men begge år ble antallet anslått til 5-10 groper. I begge år ble det påvist rogn i de gropene som ble undersøkt. Det ble under elektrofiske påvist et betydelig antall gytefisk i kanalen nedenfor veien, fisk som enten var på vei opp mot gyteområdet på oversiden, eller som benyttet de dypere områdene som hvileområder. All fisk som her ble påvist var finneklippet, og stammet derved fra utsettinger. Rett ovenfor terskel mellom Skamrek og Nordre Heggelivann ble det påvist graving og det ble sett stor ørret med gyteadferd. Om det her bare var graving uten gyting var vanskelig å angi sikkert. I 2008 ble det her ikke sett ørret med gyteadferd og heller ikke graving. Substrat og strømhastighet er lite egnet. Konklusjon: Det anses som sikkert at det årlig skjer gyting hos ørret i kanalen mellom Skotta og Skamrek. Mellom Skamrek og Nordre Heggelivann er det svært tvilsomt om det skjer gyting. Påvisning av rekrutter Det ble foretatt elektrofiske i kanalen mellom Skotta og Skamrek, i Skamrek ovenfor betongterskel mot Nordre Heggelivann, i Nordre Heggelivann nedenfor terskel og i skråning ned mot nordhavet i Nordre Heggelivann 19. juni Hensikten var å påvise årsunger av ørret. I tillegg ble det fisket i innløp av Søndre Heggelivann som kontroll for å være sikker på at yngel var klekket og kommet opp av grusen.

6 6 Tabell 1. Resultat av elektrofiske 19. juni 2007 i Skamrek og Nordre Heggelivann. Antall fisk/100 m 2 Lokalitet Årsunger Eldre ørret 1. Kanal Skotta-Skamrek Skamrek ved betongterskel mot N. Heggelivann N. Heggelivann ved betongterskel I ur nordhavet nordlig del av N. Heggelivann* Innløp Søndre Heggelivann 72 0 * Høy vannstand og meget vanskelig å gjennomføre effektivt fiske Det ble ikke påvist rekrutter av ørret i kanalen mellom Skotta og Skamrek våren 2008, til tross for at det ble påvist gytegroper med rogn høsten Det ble gjennomført et tilsvarende elektrofiske i kanalen , og rekrutter ble heller ikke da påvist. Samtidig viste elektrofiske i innløp til Søndre Heggelivann at ørretungene hadde kommet opp av grusen. Siden ørretunger er relativt stasjonære den første tiden (måneder), så konkluderes det med at fravær av årsunger i kanalen skyldes dødelighet på rogn gjennom vinteren. Kanalen er grunn, substratet er ikke optimalt og strømhastigheten er lav. Gytegropene ligger bare på cm s dyp ved høy høstvannstand. Det kan derfor lett skje innefrysing gjennom vinteren. Når det opplyses av fiskere at det enkelte år er et større innslag av umerka fisk i Skamrek, så kan dette forklares med at det overlever rogn enkelte vintre. Prøvefiske i 2007 påviste da også at det tross dårlige gyteforhold ble tatt 39,5 % naturlig rekruttert ørret i Skamrek. Verken i Skamrek ved betongterskel eller rett nedenfor betongterskel i Nordre Heggelivann ble det påvist årsunger av ørret. Det er derfor ikke sannsynlig at det foregår gyting i dette nærområdet. I ura ned mot Nordre Heggelivann ble det ikke påvist årsunger, men ett år gamle ørretunger. Dette ble påvist også i Disse var alle umerka, og derved naturlig rekruttert. Selv om ikke årsunger ble påvist her, så sannsynliggjør observasjon av eldre ørretunger at det foregår gyting i dette området. Høy vannstand i Nordre Heggelivann gjorde elektrofiske i strandkanten vanskelig og lite effektivt. Konklusjon: På bakgrunn av lav strømhastighet, liten dybde og noe ugunstige bunnforhold, så konkluderes det med høy dødelighet på rogn som gytes i kanalen mellom Skotta og Skamrek. Sannsynligvis varierer dødeligheten avhengig av forholdene gjennom vinteren, siden det rapporteres om et variabelt innslag av umerka fisk i Skamrek. Forholdene i kanalen kan forbedres ved å gjøre løpet smalere, dypere og ved å legge ut gytesubstrat. I Skamrek ovenfor terskel mot Nordre Heggelivann skjer det ikke vellykket gyting. Nedenfor terskel (Nordre Heggelivann) er det så vidt påvist årsunger, og med et visst innslag av eldre ørretunger. Også i ur ned mot den nordlige delen av Nordre Heggelivann ble det påvist et visst innslag av eldre ørretunger, noe som viser at det er naturlig rekruttering hos ørret i den nordlige delen av Nordre Heggelivann.

7 7 Temperatur i Vakerseterbekken Det ble lagt ut 4 stk. tinytag temperaturloggere i Vakerseterbekken for registrering av temperatur hver 3 time fra til Plasseringen av de fire loggerne er gitt i Fig. 1. Tre loggere (nr.1-3) ble plassert i flatt parti, mens en (nr. 4) ble plassert nær veien og ovenfor et ca 100 m fossepreget parti. Logger nr. 1 og 2 lå 5 cm ned i bunnen, mens logger 3 og 4 lå på bunnens overflate. En logger ble plassert i Oppkuvbekken rett nedenfor veien, men denne ble funnet på land og sannsynligvis tatt opp av uvedkommende. Det er innhentet temperatur fra Grunnåi som er et sidevassdrag nordvest for Seljord (Grunningsdalen). Det er ingen innsjøer av betydning i dalen, og det er ikke dominans av grunnvann i elva. Denne er benyttet som referanse for et vassdrag med liten grunnvannspåvirkning Fig. 1. Plassering av 4 temperaturloggere i den grunnvannspregete Vakerseterbekken for måling av temperatur i perioden til

8 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 8 g g Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep O Vakerseterbekken ,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 Vakerseter 4 (grønn) 3,0 2,0 Vakerseter 3 (rød) 1,0 0,0-1,0-2,0 Vakerseter 2 overflate (sort) Vakerseter 1 overflate (blå) : , Nov 16 Dec Jan 5,5 Vakerseterbekken ,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Vakerseter 4 (grønn) 2,0 1,5 Vakerseter 3 (rød) 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Vakerseter 2 overflate (sort) Vakerseter 1 overflate (blå) : :00 Fig. 2. Temperatur målt hver 3 time på 4 punkter i Vakerseterbekken. Over: Perioden Under:

9 9 Fig. 3. Temperatur i Grunnåi, 580 m oh. nordvest for Seljord i perioden 15, Vassdraget er ikke grunnvannspåvirket og viser høyere sommertemperatur og lavere vintertemperatur enn Vakerseterbekken. Av Fig. 2 fremgår det at temperaturen sommeren 2008 ikke var høyere enn ca 13 C, og i store deler av sommeren var temperaturen i intervallet 9-12 C. Selv om det ikke foreligger referansetemperatur fra bekk i området uten grunnvannspåvirkning, er sommertemperaturen i Vakerseterbekken betydelig lavere enn forventet. Grunnåi fra området vest for Seljord (580 m oh., uten grunnvann) viser lavere og mer stabil vintertemperatur og høyere sommertemperatur (Fig. 3). I tillegg var det store variasjoner i temperaturen mellom Vakeseter 3 og Vakerseter 4 (begge ca 5 cm ned i bunnen) på den ene siden og Vakerseter 1 og Vakerseter 2 (begge på bunnens overflate) på den andre. Vakerseter 3 og Vakerseter 4 hadde stor grunnvannspåvirkning fordi de hadde betydelig høyere temperatur utover høsten og tidlig vinter, dvs. langsommere nedkjøling, og de hadde høyere vintertemperatur enn Vakerseter 1 og Vakerseter 2. Konklusjon: Vakerseterbekken er betydelig grunnvannspåvirket, noe som gir lavere sommertemperatur og høyere vintertemperatur sammenliknet med bekker med bare overflateavrenning. Dette vil gi mindre fare for uttørking om sommeren, innfrysing om vinteren og sannsynligvis redusert forekomst av ørekyt. Til sammen vil dette gjøre at Vakerseterbekken, på tross av sin beskjedne størrelse, vil være et viktig og stabilt rekrutteringsområde for ørret til Nordre Heggelivann. Litteratur Brabrand, Å Fiskeribiologiske undersøkelser i Nordre og Søndre Heggelivann og Skamrek på Krokskogen, Buskerud. Rapp. Lab. FerskvØkol. Innlandsfiske, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 251, 48 s

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 266 2008 ISSN 0333-161x Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Rapport nr. 276 2010 ISSN 0333-161x Fjerning av mose i eggleggingsområder som tiltak mot tuneflue Åge

Detaljer

Biologisk undersøkelse av Slevikbekken, Busker ud

Biologisk undersøkelse av Slevikbekken, Busker ud LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE ISSN0333-161x Rapportnr.272-2009 Biologisk undersøkelse av Slevikbekken, Busker ud Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand NATURHISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Fiskedød i Hoffselva, Oslo kommune

Fiskedød i Hoffselva, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 274 2009 ISSN 0333-161x Fiskedød i Hoffselva, Oslo kommune Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Universitetet

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann

Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 258 2007 ISSN 0333-161x Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Tetthet av ørretunger i tilløpselver til Krøderen og i Hallingdalselva

Tetthet av ørretunger i tilløpselver til Krøderen og i Hallingdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 267 2009 ISSN 0333-161x Tetthet av ørretunger i tilløpselver til Krøderen og i Hallingdalselva Åge Brabrand Universitetet

Detaljer

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i Nordre og Søndre Heggelivann og Skamrek på Krokskogen, Buskerud.

Fiskeribiologiske undersøkelser i Nordre og Søndre Heggelivann og Skamrek på Krokskogen, Buskerud. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 251 7 ISSN 333-161x Fiskeribiologiske undersøkelser i Nordre og Søndre Heggelivann og Skamrek på Krokskogen,

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013 Våsjøen Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41

Detaljer

Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.

Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker. Rapportnr. 20 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-032-6 År 2012 Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.

Detaljer

Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner

Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner Rapportnr. 45 ISSN nr. 1891-8050 ISBN 978-82-7970-061-6 2015 Rekruttering hos ørret i utvalgte innløpsbekker til Ståvatn i Vinje og Odda kommuner Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Denne rapportserien

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Kartlegging av gyteområder hos storrøye i Randsfjorden. Henning Pavels og Cato Bekkevold

Kartlegging av gyteområder hos storrøye i Randsfjorden. Henning Pavels og Cato Bekkevold 2 3 Kartlegging av gyteområder hos storrøye i Randsfjorden. Henning Pavels og Cato Bekkevold Naturhistorisk museum, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 205 2001 ISSN 0333-161x Brusdalsvassdraget med Lillevatnet i Spjelkavik, Ålesund kommune: Forvaltningstiltak basert

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg

Detaljer

Fangstregistreringer i Slidrefjorden

Fangstregistreringer i Slidrefjorden Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo BBC: Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for Herefordshire bite allergies blamed on Blandford fly blodsugende knott Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold

Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 275 2010 ISSN 0333-161x Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold Åge Brabrand

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland. Åge Brabrand

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland. Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 225 2004 ISSN 0333-161x Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland.

Detaljer

Margaritifera margaritifera

Margaritifera margaritifera Undersøkelser av vassdrag i Finnmark mhp mulige forekomster av elvemusling, Margaritifera margaritifera Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Lebesby, Loppa, Nordkapp og Porsanger kommuner Hamnelva i Nordkapp (Tufjorden)

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning

Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning Rapport nr. 52 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-7971-5 216 Fisketrapp i Akerselva ved Nedre Foss. Tetthet av ungfisk og gytegroper før og etter trappeåpning Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Åge

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og

Detaljer

Oslo, 9, oktober Svein Jakob Saltveit. PO}tUkD. I forb.i.ndelse med flytting av Nisserdam vil det bli avhjemlet et

Oslo, 9, oktober Svein Jakob Saltveit. PO}tUkD. I forb.i.ndelse med flytting av Nisserdam vil det bli avhjemlet et PO}tUkD I forb.i.ndelse med flytting av Nisserdam vil det bli avhjemlet et damskjønn. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Zoologisk museum i Oslo ble av Arendals Vassdrags Brukseierforening

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Tiltaksplan Av Finn Gregersen Historikk Ved FOB (Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biomangfold) befaring på Hengsvann SØF, Kongsberg, høsten

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014

Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014 Notat 9/12-14 Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014 Ingar Aasestad, naturforvalter Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Nedre Glomma og omland fiskeadministrasjon

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Notat. Minstevannføring i Holsreguleringen. Holsreguleringen (E-CO) Kopi til: Dato: Vår ref.: Forretningsutvikling/BOD/

Notat. Minstevannføring i Holsreguleringen. Holsreguleringen (E-CO) Kopi til: Dato: Vår ref.: Forretningsutvikling/BOD/ Notat E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo BjornOtto.Donnum@e-co.no Telefon: 24116922 Mobil: 95027637 Telefaks: Org. nr: NO 976 894 677 MVA www.e-co.no Til: Kopi til: Holsreguleringen (E-CO)

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 21

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 21 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 21 TITTEL: Laks, ørret og vanntemperatur i Suldalslågen FORFATTERE: Jensen, C.S. & Tvede, A.M. UTFØRENDE INSTITUSJON: SAMMENDRAG: Denne rapporten har hatt som mål å vurdere

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229.

LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229. LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Rapport nr. 243 2006 ISSN 0333-161x Tuneflua: masseforekomst, eggoverlevelse og regulering av vannstanden

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Kontroll av yngeloverlevelse 2008 Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel

Detaljer

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer