Phone: Tlf

Transkript

1 UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt. 49, 5006 Bergen Phone: Tlf Årdalsvassdraget i Hjelmeland kommune, Ryfylke: Utlegging av gytegrus på ny lokalitet i Bjørg, ved utløpet av Halshølen. Etterfylling av utspylt grus i Øvre Tysdalsvatnets utløp. Bergen Bakgrunn I Bjørg ligger det eneste gyteområdet som har gode grusforekomster fra naturens side i kulpen ved Bergaland (Figur 1). Øvrige gyteplasser lengre nedstrøms i Bjørg framstår i form av mer flekkvise, små arealer. At det ikke ligger mer finkornet substrat i Bjørg har sannsynligvis sammenheng med de lokale kvartærgeologiske forhold; Det har antakelig ikke fantes noen god tilførselskilde for mer finkornete substratkvaliteter i dette vassdragsavsnittet. I tillegg er særlig nedre del av Bjørg bratt og strykpreget. Dette øker sannsynligheten for at grus som evt tilføres vil bli skylt ut ved flom. Som et biotoptiltak for å kompensere for lite naturlig gyteareal, ble det den lagt ut gytegrus i Bjørg, i utløpet av Øvre Tysdalsvatnet ovenfor Halshølen. Det ble benyttet naturlige, usorterte grusmasser fra et av grustakene i Årdal. Strekningen som ble gruslagt hadde en lengde på 31 meter, og et areal på ca 250 m 2. Det ble lagt ut rundt 80 m 3 grus, som ga et gruslag med gjennomsnittlig cm tykkelse over eksisterende substrat. Høsten 2011 ble det registrert gytefisk av laks på dette arealet. Elektroforese av eggprøver fra gytegroper våren 2012 viste imidlertid bare aureegg. Dette skyldes sannsynligvis at prøvene grunnet høy vannføring måtte tas fra groper som lå plassert langs land.

2 Figur 1: Oversikt over eksisterende grusutlegg i Bjørg i utløpet av Øvre Tysdalsvatnet (blå sirkel) og foreslått område for etablering av ny gyteplass i utløpet av Halshølen (rød sirkel). Kulpen ved Bergaland som har noe naturlig gytegrus ses nede til høyre i bildet. Videre utvidelse av gytearealet i Bjørg Gytebestandsmålet som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har satt for Årdalsvassdraget under ett, er 892 kg hunnlaks. Målt som eggtetthet pr. m 2 elvebunn tilsvarer dette 2 egg pr. m 2 (Anon 2010a). Beregninger etter gytefisktelling utført av LFI i perioden viste at eggtettheten i Bjørg bare var ca 60 % av det som har vært gjennomsnittet for Årdalsvassdraget som helhet. I 2011 og 12 var den relative eggtettheten i Bjørg enda lavere i forhold til vassdragets gjennomsnitt, men da var totaltetthetene likevel så høye at gytebestandsmålet ble oppnådd med god margin også i Bjørg. (Tabell 1) Tabell 1: Eggtetthet beregnet etter gytefisktelling i Årdalsvassdraget, Ryfylke, Forutsetninger: 1450 egg pr kg hunnlaks, arealet i Bjørg er m 2. Prosentverdier viser eggtetthet i Bjørg i forhold til gjennomsnittet for hele Årdalsvassdraget. Beregningen er gjort med utgangspunkt i at 100 % av fisken er sett. Dette gir litt lavere verdier enn de reelle. 2008: Hele Årdalsvassdraget: 1,8 egg/m 2 Bjørg: 1,2 egg/m 2 (66 %) 2009: Hele Årdalsvassdraget: 2,3 egg/m 2 Bjørg: 1,4 egg/m 2 (58 %) 2010: Hele Årdalsvassdraget: 1,5 egg/m 2 Bjørg: 0,9 egg/m 2 (60 %) 2011: Hele Årdalsvassdraget: 12,4 egg/m 2 Bjørg: 6,2 egg/m 2 (50 %) 2012: Hele Årdalsvassdraget: 13,5 egg/m 2 Bjørg: 5,1 egg/m 2 (38 %)

3 Erfaringsmessig har lakseinnsiget til Årdalselven imidlertid variert mye, som vist i fangststatistikken for de siste 20 år (Figur 2). Selv om mengden gytefisk og påfølgende eggtettheter har vært høyere i 2011 og 12 enn i de tre forutgående år, er det ikke dermed gitt at dette vil være en permanent situasjon i framtiden. Det synes derfor klart at etablering av ytterligere nytt gyteareal i Bjørg vil kunne bidra til økt og mer stabil rekruttering av laksefisk, og til bedre langsiktig oppfyllelse av gytebestandsmålet, særlig i sidevassdraget men også samlet for hele vassdraget. Antall laks Figur 2: Fangst av laks i Årdalselven, Tiltak i utløpet av Halshølen i 2013 Det foreslås å etablere en gyteplass ved utlegging av grus fra utløpet av Halshølen og ca m videre nedover i elveløpet - litt forbi den store blokken i øvre del (Figur 3). Vannføring og vanndyp er antakelig egnet for gyting på mye av strekningen mellom Halshølen og broen på Bergaland, men øvre del av denne kanalen vurderes som den mest optimale. Arealet som er avmerket i Figur 3 er på ca 75 m 2. Det vil her anslagsvis måtte legges ut ca m 3 grus av egnet størrelse, for å få en gjennomsnittlig substrattykkelse på cm. Grusen som ble lagt ut i 2011 i utløpet av Øvre Tysdalsvatnet var naturlig elvegrus som ble hentet lokalt i Årdal. Dette så ut til å være en forholdsvis god grusblanding, med unntak av at den inneholdt for mye finsubstrat under ca 2 mm (sand, silt). Det vil være ønskelig at grusen denne gangen blir siktet før pakking slik at den i hovedsak inneholder grus f.o.m. fraksjonen 8-16 mm, og at mesteparten av grusen vil bestå av ca like deler av sorteringene og mm. Det bør gjøres en verifiserende oppmåling av dybdeforhold, strømhastighet og arealer i den aktuelle lokaliteten før gjennomføringen av tiltaket.

4 Figur 3: Detaljbilde av utløpet fra Halshølen. Innrammet felt viser område for grusutlegging. Tiltak i utløpet av Øvre Tysdalsvatnet i 2013 I løpet av vinteren var det episoder med ekstra høy flomvannføring i Årdalsvassdraget (27.11 og ). Dette resulterte i noe utspyling av gytegrusen som var lagt ut i Øvre Tysdalsvatnet, fra den nedre delen av feltet som lå nærmest utløpsstryket. Det meste av grusen på gyteområdet har imidlertid blitt liggende. Grusen som ble spylt ut sedimenterte nedover i innløpet til Halshølen, og vil sannsynligvis kunne kunne ha en viss funksjon som gytegrus der. Det anbefales likevel å etterfylle dette gyteområdet med ny grus. Den bør legges ut i overkant av det opprinnelige arealet, og i tillegg kan det vurderes å fylle på noe grus på det utspylte partiet nederst. Anslått samlet grusbehov er også her m 3, av samme sortering som foreslått for utløpet av Halshølen. Litteratur Anon. 2010a. Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig

5 råd for lakseforvaltning nr 2, 213 s.