Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune"

Transkript

1 Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS

2 Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr Lokalitet 1:... 6 Lokalitet 2:... 7 Lokalitet 3:... 8 Lokalitet 4:... 9 Lokalitet 5:... 9 Lokalitet Lokalitet 7: Lokalitet 8: Nordre Grøven Lokalitet 1: Lokalitet 2: Lokalitet 3: Lokalitet 4: Lokalitet 5: Lokalitet 6: Midtre Grøven Lokalitet 1: Lokalitet 2: Kvitmyrsbekken Lokalitet 1: Lokalitet 2: Lokalitet 3: Lokalitet 4: Lokalitet 5: Lokalitet 6: Vedlegg 1 Prinsippskisse for utlegging av gytegrus Vedlegg 2 Prinspippskisse for utlegging av steingrupper 2

3 Bakgrunn I 1992 dokumenterte Haugen & Rygg naturlig rekruttering av ørret i 27 av 40 undersøkte tilløpsbekker til Aursjømagasinet. I mange av bekkene er imidlertid tettheten av yngel lav. I to rapporter utgitt ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland (Haugen & Rygg 1992 og Haugen m.fl 1999) beskrives ulike biotoptiltak som kan øke rekrutteringen i bekkene. I et møte mellom Lesja fjellstyre, Fylkesmannen og Statkraft i 2004 ble de ulike tiltakene gjennomgått. Det ble her konkludert med at aktiviteten i første omgang skal konsentreres om noen modellbekker med enkle tiltak og moderate landskapsmessige inngrep (ikke bruk av maskin og fossenedskyting). Aktuelle tiltak kan deles inn i følgende modelltyper: 1. Utosrydding 2. Fosseendring 3. Enkle habitattiltak som skjul, terskler, kulper og utlegging av gytegrus. Basert på rapportene fra 1992 og 1999 ble det valgt ut 8 bekker som var aktuelle for gjennomføring av biotoptiltak. Disse bekkene er Lomtjørnsbekken. Navnløsbekk nr 10, Nordre Grøven, Navnløsbekk nr 13, Midtre Grøven, Kvitmyrsbekken, Krokåtbekken og Søndre Grøven. På oppdrag fra Statkraft Energi AS undersøkte Naturkompetanse AS disse bekkene høsten I denne planen er det beskrevet detaljer for biotoptiltak i 4 av bekkene som ble vurdert som best egnet for gjennomføring av modelltypene. For at tiltakene skal være mest mulig kostnadseffektive, foreslås det at de ulike modelltypene kombineres i samme bekk. Vi forslår at det gjennomføres følgende: Navnløsbekk nr 10: Modelltype 1 og 3 Kvitmyrsbekken: Modelltype 1 og 3 Midtre Grøven: Modelltype 2 og 3 Nordre Grøven: Modelltype 2 og 3 3

4 Områdekart a) b) Figur 1. Oversikt over Aursjømagasinets opprinnelige inndeling (a) samt høydeprofil (b) (Haugen og Rygg 1994). Magasinets tilløpsbekker er påført nummer og finnes på liste under. 4

5 Navn på Aursjømagasinets tilløpsbekker (fig.1). 1. Navnløs 2. Navnløs 3. Navnløs 4. Vangsåa 5. Navnløs 6. Navnløs (Gåsbubekken) 7. Merra 8. Lomtjørnbekken 9. Navnløs 10. Navnløs 11. Navnløs (n. Fiskevikbekken) 12. Navnløs (s. Fiskevikbekken) 13. Navnløs 14. Kvita og Svaningi 15. Kvitmyrbekken 16. Sørhella 17. Fleskesteinbekken 18. Storlibekken 19. Navnløs 20. Søre Grøven 21. Midtre Grøven 22. Nordre Grøven 23. Geitåa 24. Krokåtbekken (Sæterbekken) 25. Navnløs 26. Navnløs 27. Navnløs 28. Navnløs 29. Åttetallstjørnbekken 30. Skjellbreida 31. Krøslibekken 32. Fattigbekken 33. Navnløs 34. Navnløs 35. Navnløs 36. Navnløs 37. Navnløs 38. Navnløs 39. Turaren 40. Navnløs 5

6 Navnløs bekk nr 10 I utløpsområdet renner bekken gjennom berg og grovt substrat. Innimellom finner en her noen småkulper med gytesubstrat. Bekken er i dette området omlag 1 meter bred. Et omlag 70 meter langt strekk ovenfor er så godt som stillestående, men ovenfor dette er det et fint gyteområde bestående av kulper og stryk med en del gytegrus i substratet. Bekken er her 0,5-3 meter bred. Omlag 300 meter fra utosen hindrer en foss videre oppgang for fisk. Området ovenfor hinderet er lite interessant som gyteområde. Bekken kan være litt vanskelig tilgjengelig for fisk ved lav vannstand på grunn av hindringer i utosområdet. Bekken har i dag et areal på ca 400 kvadratmeter som er tilgjengelig for ørret fra Aursjømagasinet. De planlagte tiltakene vil ikke øke arealet, men føre til økt tilgjengelighet og habitatkvalitet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 8 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Fra utløp og ca 50 meter nedover i reguleringssonen. Beskrivelse: I reguleringssonen renner bekken gjennom blokk og stor stein som kan hindre oppgang av fisk ved lav vannføring (bilde 1). Tiltak: Flytting av stein og kanalisering av vannstrøm. Ved å flytte steiner vil man kunne lette oppvandringen for fisk i bekken. Ved å plassere steiner i en kanal vil man konsentrere vannstrømmen slik at fisken får nødvendig dybde og vannmengde til å svømme oppover bekken. Redskap: Spett evt. traktor eller liten gravemaskin Kommentar: Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Ettersom magasinet skal tappes ned i forbindelse med reparasjon av dam i 2006, vil en lang strekning der bekken renner gjennom reguleringssonen være tørrlagt. Det bør derfor være mulig å kjøre gjennom reguleringssonen. Tiltaket kan trolig gjennomføres med muskelkraft og spett, men det vil være en klar fordel dersom man kan bruke en traktor eller liten gravemaskin til å flytte de største steinene. 6

7 Bilde 1. Lokalitet 1 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). Lokalitet 2: UTM 32v Område: Ved utløp Beskrivelse: Ved HRV danner en tversgående blokk en terskel som kan vanskeliggjøre oppvandring ved lav vannføring (bilde 2). Tiltak: Utlegging av stor stein for å konsentrere strøm over terskel Redskap: Spett evt. traktor eller liten gravemaskin Kommentar: Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Tiltaket kan trolig gjennomføres med muskelkraft og spett, men det vil være en klar fordel dersom man kan bruke en traktor eller liten gravemaskin til å flytte steinene. Bilde 2- Lokalitet 2 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). 7

8 Lokalitet 3: UTM 32 V Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 5 meter lang og 1-1,5 meter bred. Den fungerer trolig som både gyte- og overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av mellomstor stein, grus og berg. Dybden er her 0,3 m. Ved midten av kulpen består substratet av grov grus, sand og berg. Dybden her er 0,7 meter. I utløpet av kulpen består substratet av grov grus, mellomstor stein, sand og berg. Dybden her er 0,3 meter (bilde 3). Tiltak: Utlegging av gytegrus og grupper med stor stein i kulpen. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. I tillegg til grus blandes det inn noe større stein (10-20 cm) og blokker (40-60 cm). Hensikten med dette er å stabilisere gytegrusen og skape strømforhold som motvirker sedimentering. Blokkene plasseres på øvre del av gytegropa og graves ned slik at de forankres på stedet. For å ikke heve vannstanden, kan det være nødvendig å grave vekk noe av den opprinnelige elvebunnen før gytegrusen legges. Utlegging av stor stein (30-60 cm) vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra området sydøst for Gautsjøen (bilde 4) der det ligger store mengder grus og sand. Et annet alternativ er å hente grus fra området ved lokalitet 8 (bilde 5) der bekken har lagt opp grus og sand. Denne grusen kan brukes som gytegrus dersom den siles for sand og sorteres til egnet størrelse (6-60 mm). Stor stein kan trolig hentes fra strandsonen. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Bilde 3. Lokalitet 1 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). 8

9 Bilde 4 (venstre) og 5 (høyre). Bilde 4 viser område sydøst for Gautsjøen der det finnes store grusforekomster som kan brukes som gytegrus. Bilde 5 viser område ved navnløsbekk nr 10 der bekken har lagt opp store mengder grus og sand. Grusen kan brukes som gytegrus hvis den siles for sand. Lokalitet 4: Fra UTM 32 V til Område: Sakteflytende parti på ca 55 meter Beskrivelse: Bekken renner rolig gjennom et flatt myrområde. Substratet er lite variert og består for det meste av sand. Tiltak: Utlegging av grupper med stor stein. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av stor stein (30-60 cm) vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. Lokalitet 5: UTM 32 V Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 9 meter lang og 3-6 meter bred. Den fungerer trolig som både gyteog overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av mellomstor stein. Dybden er 0,4 meter. Ved midten av kulpen består substratet av mellomstor stein, grus og sand. Dybden er 1,2 meter. Ved bakre del av kulpen består substratet av sand, silt og noe stor stein. Dybden er 1,2 meter (bilde 6). Tiltak: Flytte stein i innløp og kanalisere strømmen. Legge ut grus og grupper av stein i kulpen. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stor stein vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 9

10 Bilde 6. Lokalitet 5 i navnløs bekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst) Lokalitet 6: UTM 32 V Område: Liten kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 3 meter lang og 3 meter bred. Den fungerer trolig som overvintringsområde for ørreten i bekken. Substratet består av stor stein og blokk. Mye begroing av mose indikerer lite løsmassetransport. Dybden er 0,3-0,4 meter (bilde 7). Tiltak: Flytte blokker for å gjøre kulp dypere, legge ut grus. Redskap: Trillebår, spett og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke gytearealet i bekken. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. 10

11 Bilde 7. Lokalitet 6 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 7: UTM 32 V Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 5 meter lang og 3 meter bred. Den fungerer trolig både som gyteog overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av stor stein og blokk. Dybden er 0,5 meter. Ved midten av kulpen består substratet av stor stein, sand og blokk. Dybden er 0,6-0,7 meter. Ved bakre del av kulpen består substratet av stor stein og blokk. Dybden er 0,6-0,7 meter (bilde 8). Tiltak: Legge ut gytegrus i innløp og utløp. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. 11

12 Bilde 8. Lokalitet 7 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 8: UTM 32 V Område: Kulp ved foss Beskrivelse: Kulpen er ca 15 meter lang og 3 meter bred I kulpen har bekken lagt opp store mengder sand og grus (bilde 9). Dette gjør at bekken her er svært grunn og med få skjulmuligheter. Tiltak: Grave kanal for å konsentrere strøm. Legge ut stein for å skape skjul og strøm. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Konsentrering av strøm vil hjelpe gytefisk med å vandre opp i kulpen. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. 12

13 Bilde 9. Lokalitet 8 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 13

14 Nordre Grøven Bekken er 0,5-3 meter bred. Den har mange dype kulper (opp til 1,5 meter). Terrenget bekken renner i er preget av åpen bjørk- og buskvegetasjon og noe myr. Substratet domineres av fin usortert grus og stein. Enkelte områder er det en del silt i substratet. Bekken er i dag ikke tilgjengelig for ørreten i Aursjømagasinet når magasinet er tappet under HRV. Det største hinderet er i utosen i form av en liten foss som renner over berg og gjør bekken uttilgjengelig for fisk. Bekken har mange fine gyteområder og ser ut til å ha en stabil vannføring. De planlagte tiltakene vil føre til at et areal på omlag 1500 kvadratmeter blir tilgjengelig. I tillegg vil tiltakene øke kvaliteten på arealet. Fisken vil trolig kunne vandre mer enn en kilometer ved middels vannføring. Estimert årlig yngelproduksjon som følge av arealutvidelse er 2250 (Haugen mfl 1999). I tillegg kommer en eventuell økning som følge av økt habitatkvalitet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 6 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Foss ved utløp Beskrivelse: I utløpet renner bekken i en liten foss som hindrer oppgang av fisk dersom magasinet ikke er fylt helt opp til HRV (bilde 10). Fossen er kun 1-2 meter høy, men er bratt og renner over berg. Tiltak: Fjerne deler av berget slik at fossen blir mindre bratt. Ved å lage kulper og stryk kan det bli mulig for fisk å vandre opp i bekken når magasinet er nedtappet. Redskap: Sprengstoff eventuelt slegge og spett. Kommentar: Fossen renner over berg, og det vil trolig bli vanskelig å lage nytt løp uten å sprenge berget. Fossen ligger i reguleringssonen, og sprengningen vil derfor ikke medføre terrengskader utenom denne. Hvis fossen blir sprengt vekk, vil bekken bli tilgjengelig for ørreten i Aursjømagsinet. Dersom det ikke blir gitt tillatelse til å sprenge fossen, bør det gjøres forsøk på å forandre løpet med slegge og spett. Dette ansees imidlertid å bli svært vanskelig da bekken renner over fast berg. 14

15 Bilde 10. Lokalitet 1 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V Område: Kulp rett over utos. Beskrivelse: Stor kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Tiltak: Rydde løp i elva oppover. Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Konsentrering av strøm vil hjelpe gytefisk med å vandre opp i kulpen. Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 15

16 Lokalitet 3: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Stor og dyp kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Substratet består for det meste av sand og berg (bilde 11). Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Bilde 11. Lokalitet 2 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 16

17 Lokalitet 4: UTM 32 V Område: Strekning mellom lokalitet 3 og 5 Beskrivelse: Relativt stilleflytende del av bekken. Substrat i bekk preget av mye berg og stein i nedre deler. Noe sand og grus lenger opp. Overhengende kantvegetasjon av bjørk. Tiltak: Legge ut stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. Lokalitet 5: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Stor og dyp kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Noe gytegrus i utkanten av kulpen. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Lokalitet 6: UTM 32 V Område: Strekning med flere små fosser Beskrivelse: Strekningen har flere gode gyteplasser med fin gytegrus. Noen små fosser kan imidlertid vanskeliggjøre oppvandring for fisk ved lav vannføring (bilde 12) Tiltak: Flytte og legge ut steiner for å konsentrere vannstrømmen. Alternativt forsøke å grave nytt løp. Redskap: Spett og spade. Kommentar: Tiltaket vil lette oppvandringen av fisk til gyteplassene på oversiden. Tiltaket utføres med håndkraft, men dersom det blir nødvendig å grave nytt løp vil dette medføre noe skader på terrenget umiddelbart nær bekken. 17

18 Bilde 12. Lokalitet 6 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 18

19 Midtre Grøven Bekken renner gjennom tett bjørkeskog med mye undervegetasjon i relativt slakt terreng. Substratet domineres av grus med noe berg innimellom. Enkelte sakteflytende strekninger mangler gytesubstrat. Bekken er 1-3 meter bred og kulpene opp til 1 meter dype. Gyteforholdene i bekken må sies å være særdeles gode. Bekken er stort sett tilgjengelig for fisken i Aursjømagasinet dersom ikke vannstanden er veldig lav. Omlag 400 meter oppe i bekken er det en foss som vanskeliggjør videre oppvandring. Ovenfor fossen er det et flere hundre meter lang strekning med gode gyteforhold. Det finnes ørret ovenfor fossen, men det er usikkert om dette er stasjonær bekkeørret eller fisk fra magasinet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 2 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Foss Beskrivelse: Fossen er omlag 1 meter høy og renner over glatt berg. Kulpen under fossen er svært grunn. På den ene siden av fossen renner bekken i en smal kanal (bilde 13). Tiltak: Forsøke å heve vannspeilet i kulpen under foss ved å legge ut stein. Utvide kanalen på den ene siden. Bruke stein på oversiden til å konsentrere vann i kanalen. Redskap: Spett og spade. Kommentar: Tiltaket utføres med håndkraft, men vil muligens medføre noe graving for å utvide kanalen på den ene siden. Dette vil føre til mindre skader i terrenget umiddelbart nær bekken. 19

20 Bilde 13. Lokalitet 1 i Midtre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V Område: Strekning over foss Beskrivelse: Bekken renner relativt sakte. Substrat er varierende med grus, grov grus, liten stein, berg. En del begroing på steinene. Tiltak: Legge ut stor stein og grave ut kulper. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Graving av kulper vil skape flere oppholdsplasser for fisken om vinteren. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. 20

21 Kvitmyrsbekken Bekken renner gjennom et myrområde med lite kantvegetasjon. Den har lite fall og jevn vannstand gjennom året. Gyte- og oppvekstvilkårene for ørret er gode, men noen av kulpene er litt grunne for overvintring. Fisken kan vandre omlag 1 kilometer opp i bekken fra utløpet. I utosområdet deler bekken seg i flere små løp. Ved lite vann i magasinet, vil dette området utgjøre en hindring. I denne bekken er det planlagt tiltak på 6 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Fra utløp og ca 50 meter nedover i reguleringssonen. Beskrivelse: I reguleringssonen består substratet for det meste av grus og sand. Dette gjør at bekken deler seg i flere grunne løp som kan vanskeliggjøre oppvandring ved lav vannstand (bilde 14). Tiltak: Grave en dyp kanal i reguleringssonen og steinsette denne for å hindre erosjon. Redskap: Liten gravemaskin. Kommentar: Kanalen vil virke som et strømløp som sikrer tiltrekkelig dybde slik at fisken kan vandre opp i bekken. Tiltaket må utføres maskinelt pga de store mengdene grus, sand og stein som må flyttes. Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Ettersom magasinet skal tappes ned i forbindelse med reparasjon av dam i 2006, vil en lang strekning der bekken renner gjennom reguleringssonen være tørrlagt. Det bør derfor være mulig å kjøre maskinen gjennom reguleringssonen. 21

22 Bilde 14. Lokalitet 1 i Kvitmyrsbekken før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V Område: Kulp under liten foss Beskrivelse: Kulpen er relativt grunn med substrat bestående av grus, sand og stein. Tiltak: Grave kulpen dypere Redskap: Spade Kommentar: Tiltaket vil skape flere oppholdsplasser for fisken om vinteren. I tillegg vil det lette oppvandring for fisk opp fossen i enden av kulpen. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Lokalitet 3: UTM 32 V Område: Strekning på oversiden av lokalitet 2 Beskrivelse: Relativt stilleflytende strekning med enkelte strykpartier og kulper. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. Lokalitet 4: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyte- og oppvekstområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 22

23 Lokalitet 5: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyteområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. Lokalitet 6: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyte- og oppvekstområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein.. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 23

24 Prinsipper for utlegging av gytegrus Plassering av gytegrus krever mer enn kun riktig kornfordelingskurve. Andre forhold som må tas med i betraktningen er: sedimentbelastning oppstrøms hvor mange % fint sediment (< 1 mm) som ligger på eksisterende gyteplasser (bør være mindre enn 10%) det må blandes inn noe større stein, cm, på gyteplassene for å oppnå bedre stabilitet. I tillegg stabiliseres gyteplassen av et par blokker (minimum 40 cm diameter). Dette vil også gi skjul for gytefisken på gyteplassen skaper skjul og standplasser for fisken ved gyting vannføringen på de aktuelle gyteplassene må være tilstrekkelig selv ved lavvannsføring vanndypet på gyteplassene må være tilstrekkelig gyteplassene må planlegges slik at det er tilstrekkelig gjennomstrømning av vann inne i grusen Elvebredden Vannets strømlinjer gjennom ny gytegrus Gytegrus Stor stein som legges for å stabilisere gytegrusen og skape bedre gjennomstrømning "Gammel" elvebunn Tykkelsen på gruslaget er normalt: cm, men avhengig av lokale forhold der grusen skal plasseres. For ikke å heve vannstanden for mye kan det være nødvendig å grave vekk noe av den opprinnelige elvebunnen og etterfylle med gytegrus. Standarder for gytegrus som brukes ved rehabiliteringsarbeider i USA og Danmark. Det anbefales å bruke en fordelingskurve som er tilnærmet lik idealkurven. Gjennomsnitts grusstørrelse beregnes på bakgrunn av erfaringer med hvor stor gytefisken(hunnfisken) normalt er i det enkelte vassdrag Idealkurve Feltdata Størrelsesgrupper for gytegrus 3,21-6,4 cm 1,61-3,2 cm 0,81-1,6 cm 0,4-0,8 cm NJFF - Akershus

25 Plassering av steingrupper Vannstrøm Mulige erosjonspunkt som bør sikres med stein eller kantvegetasjon Gytegrusen legger seg ofte her Sedimentering (sand, silt og fin grus) i innersvinger og bak store steiner Plassering av stein og steingrupper. Steinene bør graves litt ned i grusen (10-20 cm). Avstanden mellomstein i grupper må avpasses etter strømforholdene på stedet slik at vannstrømmen blir sterk nok til å holde grusen mellom steinene fri for sediment.. Når steingruppene plasseres på saktflytende partier, f.eks. i en kulp, bør det legges opp grov grus /små stein (10-20 cm diameter) rundt steingruppen slik at det dannes hulrom som yngelen kan bruke som skjul. Steinstørrelse Minimum 30 cm minste diameter Bør være cm i minste diameter Symboler Erosjonspunkter Sedimentering Gytegrus Stein NJFF - Akershus

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

Det nye bekkeløpet i Songebekken.

Det nye bekkeløpet i Songebekken. Det nye bekkeløpet i Songebekken. Arendal JFF var en av pådriverne til at det skulle anlegges et nytt bekkeløp i Songebekken, hvor tilførselsveien fra Krøgenes opp til den nye E18 ville blitt liggende

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.

Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker. Rapportnr. 20 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-032-6 År 2012 Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering

Detaljer

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 - Forord - 2 - Innledning Målsetningen med denne kartleggingen er å få en tilnærmet fullverdig oversikt over sjøørretens gyte- og oppvekstmuligheter på Telemarkskysten. Arbeidet har vært fokusert på å registrere

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Rapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak. Øyvind Kanstad-Hanssen

Rapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak. Øyvind Kanstad-Hanssen . Rapport 2016-12 Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i 2016 - oppfølging av utførte habitattiltak Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-12 Antall sider - 7 Tittel Drivtelling av gytefisk i Oustoelva

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010

Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010 Rognplanting, Årdalselva Januar - Februar 2010 Oppsummering Totalt ble ca 55000 rogn plantet i Årdalselva i 2010, rogna er fordelt på følgende partier : 42000 rogn på strekningen Dybingen Hia 8000 rogn

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger

Detaljer

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

Gyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner Foto: Atle Rustadbakken

Gyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner Foto: Atle Rustadbakken Gyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner 2003 Foto: Atle Rustadbakken Naturkompetanse AS, oktober 2003 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 0314 Oslo Tittel

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Notat fra feltarbeid Rena elv 2002

Notat fra feltarbeid Rena elv 2002 Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Trond Taugbøl Sted/dato: Brumunddal 10.01.03 Notat

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo

Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter) Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten BIOTOPFORBEDRINGSPLAN FOR AKERSELVAS MIDTRE DEL

Oslo kommune Bymiljøetaten BIOTOPFORBEDRINGSPLAN FOR AKERSELVAS MIDTRE DEL Oslo kommune Bymiljøetaten BIOTOPFORBEDRINGSPLAN FOR AKERSELVAS MIDTRE DEL Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Målsetting... 4 Avgrensinger... 4 Generelt... 4 Prinsipper... 4 1. Utlegging av stein og steingrupper...

Detaljer

Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført og

Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført og Rapport: NJFF Telemark 01-2015 Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført 30.10.2014 og 31.10.2014 Oppsummering av feltundersøkelser utført av NJFF Telemark i 2014 for Fylkesmannen i Telemark

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016

Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016 Rapport NP 5-2016 Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016 Skien, 18.06.2016 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 1.0 Innledning Åsdalsåa ligger lokalisert på Nordagutu i Gvarv kommune i Telemark

Detaljer

Mulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal

Mulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal E-CO Energi Mulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal - med vurdering av minstevannslipp Oppdragsnr.: 5164845 Dokumentnr.: 2017-03-20 Versjon: J01 Oppdragsgiver: E-CO Energi Oppdragsgivers

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014 Rapport NP 3-2015 Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014 Skien, 15.05.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 45 1.0 Innledning Lilleelva/Leirkup er en anadrom sideelv til den i den

Detaljer

Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136

Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136 Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1136 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy

Detaljer

Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune

Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune Rapport over registreringer gjort i 6 ulike vassdrag sommeren og høsten 2001 Utarbeidet av Tysvær jeger- og fiskeforening på oppdrag fra

Detaljer

Kildalselva, Nordreisa kommune 2001

Kildalselva, Nordreisa kommune 2001 Kildalselva, Nordreisa kommune 2001 Bonitering og fiskeundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan. APN-510.2316 Rapporttittel /Report title Postboks 735 9001 Tromsø Telefon: 77 68 52 80

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen- Otta sentrum-kommunegrensa Vågå ESBEN MOLAND OLSEN 2002 Dykkeregistrering

Detaljer

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 265 2008 ISSN 0333-161x Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag

Detaljer

Vassdragsforvaltning hva bør kommunen tenke på i forhold til Fylkesmannens myndighetsområder

Vassdragsforvaltning hva bør kommunen tenke på i forhold til Fylkesmannens myndighetsområder Vassdragsforvaltning hva bør kommunen tenke på i forhold til Fylkesmannens myndighetsområder Naturmangfoldsloven Nydyrkingsforskriften Laks- og innlandsfiskeloven Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag

Detaljer

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/481-14 GNR 35/1 HK/TEKN/MHA 04.06.2015 NATURFAGLIG VURDERING - TORLEIF STAMNES

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Bergen, 26.05.10 Notat til Lyse Energi AS vedr. tiltak i Årdalsvassdraget Utarbeidet av: Ulrich Pulg og Gunnar Bekke Lehmann, LFI Innhold

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Tiltaksplan Av Finn Gregersen Historikk Ved FOB (Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biomangfold) befaring på Hengsvann SØF, Kongsberg, høsten

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Rapport 262 Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Espen Olsen Espedal, Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl & Gaute Velle Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR

Detaljer

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen . Rapport 2012-06 Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-06 Antall sider - 8 Tittel - Detaljplan for miljøtiltak

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2100

Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2100 Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2100 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser og plan for

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer