Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune
|
|
- Thor Fredriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS
2 Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr Lokalitet 1:... 6 Lokalitet 2:... 7 Lokalitet 3:... 8 Lokalitet 4:... 9 Lokalitet 5:... 9 Lokalitet Lokalitet 7: Lokalitet 8: Nordre Grøven Lokalitet 1: Lokalitet 2: Lokalitet 3: Lokalitet 4: Lokalitet 5: Lokalitet 6: Midtre Grøven Lokalitet 1: Lokalitet 2: Kvitmyrsbekken Lokalitet 1: Lokalitet 2: Lokalitet 3: Lokalitet 4: Lokalitet 5: Lokalitet 6: Vedlegg 1 Prinsippskisse for utlegging av gytegrus Vedlegg 2 Prinspippskisse for utlegging av steingrupper 2
3 Bakgrunn I 1992 dokumenterte Haugen & Rygg naturlig rekruttering av ørret i 27 av 40 undersøkte tilløpsbekker til Aursjømagasinet. I mange av bekkene er imidlertid tettheten av yngel lav. I to rapporter utgitt ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland (Haugen & Rygg 1992 og Haugen m.fl 1999) beskrives ulike biotoptiltak som kan øke rekrutteringen i bekkene. I et møte mellom Lesja fjellstyre, Fylkesmannen og Statkraft i 2004 ble de ulike tiltakene gjennomgått. Det ble her konkludert med at aktiviteten i første omgang skal konsentreres om noen modellbekker med enkle tiltak og moderate landskapsmessige inngrep (ikke bruk av maskin og fossenedskyting). Aktuelle tiltak kan deles inn i følgende modelltyper: 1. Utosrydding 2. Fosseendring 3. Enkle habitattiltak som skjul, terskler, kulper og utlegging av gytegrus. Basert på rapportene fra 1992 og 1999 ble det valgt ut 8 bekker som var aktuelle for gjennomføring av biotoptiltak. Disse bekkene er Lomtjørnsbekken. Navnløsbekk nr 10, Nordre Grøven, Navnløsbekk nr 13, Midtre Grøven, Kvitmyrsbekken, Krokåtbekken og Søndre Grøven. På oppdrag fra Statkraft Energi AS undersøkte Naturkompetanse AS disse bekkene høsten I denne planen er det beskrevet detaljer for biotoptiltak i 4 av bekkene som ble vurdert som best egnet for gjennomføring av modelltypene. For at tiltakene skal være mest mulig kostnadseffektive, foreslås det at de ulike modelltypene kombineres i samme bekk. Vi forslår at det gjennomføres følgende: Navnløsbekk nr 10: Modelltype 1 og 3 Kvitmyrsbekken: Modelltype 1 og 3 Midtre Grøven: Modelltype 2 og 3 Nordre Grøven: Modelltype 2 og 3 3
4 Områdekart a) b) Figur 1. Oversikt over Aursjømagasinets opprinnelige inndeling (a) samt høydeprofil (b) (Haugen og Rygg 1994). Magasinets tilløpsbekker er påført nummer og finnes på liste under. 4
5 Navn på Aursjømagasinets tilløpsbekker (fig.1). 1. Navnløs 2. Navnløs 3. Navnløs 4. Vangsåa 5. Navnløs 6. Navnløs (Gåsbubekken) 7. Merra 8. Lomtjørnbekken 9. Navnløs 10. Navnløs 11. Navnløs (n. Fiskevikbekken) 12. Navnløs (s. Fiskevikbekken) 13. Navnløs 14. Kvita og Svaningi 15. Kvitmyrbekken 16. Sørhella 17. Fleskesteinbekken 18. Storlibekken 19. Navnløs 20. Søre Grøven 21. Midtre Grøven 22. Nordre Grøven 23. Geitåa 24. Krokåtbekken (Sæterbekken) 25. Navnløs 26. Navnløs 27. Navnløs 28. Navnløs 29. Åttetallstjørnbekken 30. Skjellbreida 31. Krøslibekken 32. Fattigbekken 33. Navnløs 34. Navnløs 35. Navnløs 36. Navnløs 37. Navnløs 38. Navnløs 39. Turaren 40. Navnløs 5
6 Navnløs bekk nr 10 I utløpsområdet renner bekken gjennom berg og grovt substrat. Innimellom finner en her noen småkulper med gytesubstrat. Bekken er i dette området omlag 1 meter bred. Et omlag 70 meter langt strekk ovenfor er så godt som stillestående, men ovenfor dette er det et fint gyteområde bestående av kulper og stryk med en del gytegrus i substratet. Bekken er her 0,5-3 meter bred. Omlag 300 meter fra utosen hindrer en foss videre oppgang for fisk. Området ovenfor hinderet er lite interessant som gyteområde. Bekken kan være litt vanskelig tilgjengelig for fisk ved lav vannstand på grunn av hindringer i utosområdet. Bekken har i dag et areal på ca 400 kvadratmeter som er tilgjengelig for ørret fra Aursjømagasinet. De planlagte tiltakene vil ikke øke arealet, men føre til økt tilgjengelighet og habitatkvalitet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 8 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Fra utløp og ca 50 meter nedover i reguleringssonen. Beskrivelse: I reguleringssonen renner bekken gjennom blokk og stor stein som kan hindre oppgang av fisk ved lav vannføring (bilde 1). Tiltak: Flytting av stein og kanalisering av vannstrøm. Ved å flytte steiner vil man kunne lette oppvandringen for fisk i bekken. Ved å plassere steiner i en kanal vil man konsentrere vannstrømmen slik at fisken får nødvendig dybde og vannmengde til å svømme oppover bekken. Redskap: Spett evt. traktor eller liten gravemaskin Kommentar: Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Ettersom magasinet skal tappes ned i forbindelse med reparasjon av dam i 2006, vil en lang strekning der bekken renner gjennom reguleringssonen være tørrlagt. Det bør derfor være mulig å kjøre gjennom reguleringssonen. Tiltaket kan trolig gjennomføres med muskelkraft og spett, men det vil være en klar fordel dersom man kan bruke en traktor eller liten gravemaskin til å flytte de største steinene. 6
7 Bilde 1. Lokalitet 1 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). Lokalitet 2: UTM 32v Område: Ved utløp Beskrivelse: Ved HRV danner en tversgående blokk en terskel som kan vanskeliggjøre oppvandring ved lav vannføring (bilde 2). Tiltak: Utlegging av stor stein for å konsentrere strøm over terskel Redskap: Spett evt. traktor eller liten gravemaskin Kommentar: Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Tiltaket kan trolig gjennomføres med muskelkraft og spett, men det vil være en klar fordel dersom man kan bruke en traktor eller liten gravemaskin til å flytte steinene. Bilde 2- Lokalitet 2 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). 7
8 Lokalitet 3: UTM 32 V Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 5 meter lang og 1-1,5 meter bred. Den fungerer trolig som både gyte- og overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av mellomstor stein, grus og berg. Dybden er her 0,3 m. Ved midten av kulpen består substratet av grov grus, sand og berg. Dybden her er 0,7 meter. I utløpet av kulpen består substratet av grov grus, mellomstor stein, sand og berg. Dybden her er 0,3 meter (bilde 3). Tiltak: Utlegging av gytegrus og grupper med stor stein i kulpen. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. I tillegg til grus blandes det inn noe større stein (10-20 cm) og blokker (40-60 cm). Hensikten med dette er å stabilisere gytegrusen og skape strømforhold som motvirker sedimentering. Blokkene plasseres på øvre del av gytegropa og graves ned slik at de forankres på stedet. For å ikke heve vannstanden, kan det være nødvendig å grave vekk noe av den opprinnelige elvebunnen før gytegrusen legges. Utlegging av stor stein (30-60 cm) vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra området sydøst for Gautsjøen (bilde 4) der det ligger store mengder grus og sand. Et annet alternativ er å hente grus fra området ved lokalitet 8 (bilde 5) der bekken har lagt opp grus og sand. Denne grusen kan brukes som gytegrus dersom den siles for sand og sorteres til egnet størrelse (6-60 mm). Stor stein kan trolig hentes fra strandsonen. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Bilde 3. Lokalitet 1 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). 8
9 Bilde 4 (venstre) og 5 (høyre). Bilde 4 viser område sydøst for Gautsjøen der det finnes store grusforekomster som kan brukes som gytegrus. Bilde 5 viser område ved navnløsbekk nr 10 der bekken har lagt opp store mengder grus og sand. Grusen kan brukes som gytegrus hvis den siles for sand. Lokalitet 4: Fra UTM 32 V til Område: Sakteflytende parti på ca 55 meter Beskrivelse: Bekken renner rolig gjennom et flatt myrområde. Substratet er lite variert og består for det meste av sand. Tiltak: Utlegging av grupper med stor stein. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av stor stein (30-60 cm) vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. Lokalitet 5: UTM 32 V Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 9 meter lang og 3-6 meter bred. Den fungerer trolig som både gyteog overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av mellomstor stein. Dybden er 0,4 meter. Ved midten av kulpen består substratet av mellomstor stein, grus og sand. Dybden er 1,2 meter. Ved bakre del av kulpen består substratet av sand, silt og noe stor stein. Dybden er 1,2 meter (bilde 6). Tiltak: Flytte stein i innløp og kanalisere strømmen. Legge ut grus og grupper av stein i kulpen. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stor stein vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 9
10 Bilde 6. Lokalitet 5 i navnløs bekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst) Lokalitet 6: UTM 32 V Område: Liten kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 3 meter lang og 3 meter bred. Den fungerer trolig som overvintringsområde for ørreten i bekken. Substratet består av stor stein og blokk. Mye begroing av mose indikerer lite løsmassetransport. Dybden er 0,3-0,4 meter (bilde 7). Tiltak: Flytte blokker for å gjøre kulp dypere, legge ut grus. Redskap: Trillebår, spett og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke gytearealet i bekken. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. 10
11 Bilde 7. Lokalitet 6 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 7: UTM 32 V Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 5 meter lang og 3 meter bred. Den fungerer trolig både som gyteog overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av stor stein og blokk. Dybden er 0,5 meter. Ved midten av kulpen består substratet av stor stein, sand og blokk. Dybden er 0,6-0,7 meter. Ved bakre del av kulpen består substratet av stor stein og blokk. Dybden er 0,6-0,7 meter (bilde 8). Tiltak: Legge ut gytegrus i innløp og utløp. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. 11
12 Bilde 8. Lokalitet 7 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 8: UTM 32 V Område: Kulp ved foss Beskrivelse: Kulpen er ca 15 meter lang og 3 meter bred I kulpen har bekken lagt opp store mengder sand og grus (bilde 9). Dette gjør at bekken her er svært grunn og med få skjulmuligheter. Tiltak: Grave kanal for å konsentrere strøm. Legge ut stein for å skape skjul og strøm. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Konsentrering av strøm vil hjelpe gytefisk med å vandre opp i kulpen. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. 12
13 Bilde 9. Lokalitet 8 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 13
14 Nordre Grøven Bekken er 0,5-3 meter bred. Den har mange dype kulper (opp til 1,5 meter). Terrenget bekken renner i er preget av åpen bjørk- og buskvegetasjon og noe myr. Substratet domineres av fin usortert grus og stein. Enkelte områder er det en del silt i substratet. Bekken er i dag ikke tilgjengelig for ørreten i Aursjømagasinet når magasinet er tappet under HRV. Det største hinderet er i utosen i form av en liten foss som renner over berg og gjør bekken uttilgjengelig for fisk. Bekken har mange fine gyteområder og ser ut til å ha en stabil vannføring. De planlagte tiltakene vil føre til at et areal på omlag 1500 kvadratmeter blir tilgjengelig. I tillegg vil tiltakene øke kvaliteten på arealet. Fisken vil trolig kunne vandre mer enn en kilometer ved middels vannføring. Estimert årlig yngelproduksjon som følge av arealutvidelse er 2250 (Haugen mfl 1999). I tillegg kommer en eventuell økning som følge av økt habitatkvalitet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 6 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Foss ved utløp Beskrivelse: I utløpet renner bekken i en liten foss som hindrer oppgang av fisk dersom magasinet ikke er fylt helt opp til HRV (bilde 10). Fossen er kun 1-2 meter høy, men er bratt og renner over berg. Tiltak: Fjerne deler av berget slik at fossen blir mindre bratt. Ved å lage kulper og stryk kan det bli mulig for fisk å vandre opp i bekken når magasinet er nedtappet. Redskap: Sprengstoff eventuelt slegge og spett. Kommentar: Fossen renner over berg, og det vil trolig bli vanskelig å lage nytt løp uten å sprenge berget. Fossen ligger i reguleringssonen, og sprengningen vil derfor ikke medføre terrengskader utenom denne. Hvis fossen blir sprengt vekk, vil bekken bli tilgjengelig for ørreten i Aursjømagsinet. Dersom det ikke blir gitt tillatelse til å sprenge fossen, bør det gjøres forsøk på å forandre løpet med slegge og spett. Dette ansees imidlertid å bli svært vanskelig da bekken renner over fast berg. 14
15 Bilde 10. Lokalitet 1 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V Område: Kulp rett over utos. Beskrivelse: Stor kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Tiltak: Rydde løp i elva oppover. Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Konsentrering av strøm vil hjelpe gytefisk med å vandre opp i kulpen. Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 15
16 Lokalitet 3: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Stor og dyp kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Substratet består for det meste av sand og berg (bilde 11). Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Bilde 11. Lokalitet 2 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 16
17 Lokalitet 4: UTM 32 V Område: Strekning mellom lokalitet 3 og 5 Beskrivelse: Relativt stilleflytende del av bekken. Substrat i bekk preget av mye berg og stein i nedre deler. Noe sand og grus lenger opp. Overhengende kantvegetasjon av bjørk. Tiltak: Legge ut stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. Lokalitet 5: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Stor og dyp kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Noe gytegrus i utkanten av kulpen. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Lokalitet 6: UTM 32 V Område: Strekning med flere små fosser Beskrivelse: Strekningen har flere gode gyteplasser med fin gytegrus. Noen små fosser kan imidlertid vanskeliggjøre oppvandring for fisk ved lav vannføring (bilde 12) Tiltak: Flytte og legge ut steiner for å konsentrere vannstrømmen. Alternativt forsøke å grave nytt løp. Redskap: Spett og spade. Kommentar: Tiltaket vil lette oppvandringen av fisk til gyteplassene på oversiden. Tiltaket utføres med håndkraft, men dersom det blir nødvendig å grave nytt løp vil dette medføre noe skader på terrenget umiddelbart nær bekken. 17
18 Bilde 12. Lokalitet 6 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 18
19 Midtre Grøven Bekken renner gjennom tett bjørkeskog med mye undervegetasjon i relativt slakt terreng. Substratet domineres av grus med noe berg innimellom. Enkelte sakteflytende strekninger mangler gytesubstrat. Bekken er 1-3 meter bred og kulpene opp til 1 meter dype. Gyteforholdene i bekken må sies å være særdeles gode. Bekken er stort sett tilgjengelig for fisken i Aursjømagasinet dersom ikke vannstanden er veldig lav. Omlag 400 meter oppe i bekken er det en foss som vanskeliggjør videre oppvandring. Ovenfor fossen er det et flere hundre meter lang strekning med gode gyteforhold. Det finnes ørret ovenfor fossen, men det er usikkert om dette er stasjonær bekkeørret eller fisk fra magasinet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 2 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Foss Beskrivelse: Fossen er omlag 1 meter høy og renner over glatt berg. Kulpen under fossen er svært grunn. På den ene siden av fossen renner bekken i en smal kanal (bilde 13). Tiltak: Forsøke å heve vannspeilet i kulpen under foss ved å legge ut stein. Utvide kanalen på den ene siden. Bruke stein på oversiden til å konsentrere vann i kanalen. Redskap: Spett og spade. Kommentar: Tiltaket utføres med håndkraft, men vil muligens medføre noe graving for å utvide kanalen på den ene siden. Dette vil føre til mindre skader i terrenget umiddelbart nær bekken. 19
20 Bilde 13. Lokalitet 1 i Midtre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V Område: Strekning over foss Beskrivelse: Bekken renner relativt sakte. Substrat er varierende med grus, grov grus, liten stein, berg. En del begroing på steinene. Tiltak: Legge ut stor stein og grave ut kulper. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Graving av kulper vil skape flere oppholdsplasser for fisken om vinteren. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. 20
21 Kvitmyrsbekken Bekken renner gjennom et myrområde med lite kantvegetasjon. Den har lite fall og jevn vannstand gjennom året. Gyte- og oppvekstvilkårene for ørret er gode, men noen av kulpene er litt grunne for overvintring. Fisken kan vandre omlag 1 kilometer opp i bekken fra utløpet. I utosområdet deler bekken seg i flere små løp. Ved lite vann i magasinet, vil dette området utgjøre en hindring. I denne bekken er det planlagt tiltak på 6 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V Område: Fra utløp og ca 50 meter nedover i reguleringssonen. Beskrivelse: I reguleringssonen består substratet for det meste av grus og sand. Dette gjør at bekken deler seg i flere grunne løp som kan vanskeliggjøre oppvandring ved lav vannstand (bilde 14). Tiltak: Grave en dyp kanal i reguleringssonen og steinsette denne for å hindre erosjon. Redskap: Liten gravemaskin. Kommentar: Kanalen vil virke som et strømløp som sikrer tiltrekkelig dybde slik at fisken kan vandre opp i bekken. Tiltaket må utføres maskinelt pga de store mengdene grus, sand og stein som må flyttes. Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Ettersom magasinet skal tappes ned i forbindelse med reparasjon av dam i 2006, vil en lang strekning der bekken renner gjennom reguleringssonen være tørrlagt. Det bør derfor være mulig å kjøre maskinen gjennom reguleringssonen. 21
22 Bilde 14. Lokalitet 1 i Kvitmyrsbekken før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V Område: Kulp under liten foss Beskrivelse: Kulpen er relativt grunn med substrat bestående av grus, sand og stein. Tiltak: Grave kulpen dypere Redskap: Spade Kommentar: Tiltaket vil skape flere oppholdsplasser for fisken om vinteren. I tillegg vil det lette oppvandring for fisk opp fossen i enden av kulpen. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Lokalitet 3: UTM 32 V Område: Strekning på oversiden av lokalitet 2 Beskrivelse: Relativt stilleflytende strekning med enkelte strykpartier og kulper. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. Lokalitet 4: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyte- og oppvekstområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 22
23 Lokalitet 5: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyteområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. Lokalitet 6: UTM 32 V Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyte- og oppvekstområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein.. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 23
24 Prinsipper for utlegging av gytegrus Plassering av gytegrus krever mer enn kun riktig kornfordelingskurve. Andre forhold som må tas med i betraktningen er: sedimentbelastning oppstrøms hvor mange % fint sediment (< 1 mm) som ligger på eksisterende gyteplasser (bør være mindre enn 10%) det må blandes inn noe større stein, cm, på gyteplassene for å oppnå bedre stabilitet. I tillegg stabiliseres gyteplassen av et par blokker (minimum 40 cm diameter). Dette vil også gi skjul for gytefisken på gyteplassen skaper skjul og standplasser for fisken ved gyting vannføringen på de aktuelle gyteplassene må være tilstrekkelig selv ved lavvannsføring vanndypet på gyteplassene må være tilstrekkelig gyteplassene må planlegges slik at det er tilstrekkelig gjennomstrømning av vann inne i grusen Elvebredden Vannets strømlinjer gjennom ny gytegrus Gytegrus Stor stein som legges for å stabilisere gytegrusen og skape bedre gjennomstrømning "Gammel" elvebunn Tykkelsen på gruslaget er normalt: cm, men avhengig av lokale forhold der grusen skal plasseres. For ikke å heve vannstanden for mye kan det være nødvendig å grave vekk noe av den opprinnelige elvebunnen og etterfylle med gytegrus. Standarder for gytegrus som brukes ved rehabiliteringsarbeider i USA og Danmark. Det anbefales å bruke en fordelingskurve som er tilnærmet lik idealkurven. Gjennomsnitts grusstørrelse beregnes på bakgrunn av erfaringer med hvor stor gytefisken(hunnfisken) normalt er i det enkelte vassdrag Idealkurve Feltdata Størrelsesgrupper for gytegrus 3,21-6,4 cm 1,61-3,2 cm 0,81-1,6 cm 0,4-0,8 cm NJFF - Akershus
25 Plassering av steingrupper Vannstrøm Mulige erosjonspunkt som bør sikres med stein eller kantvegetasjon Gytegrusen legger seg ofte her Sedimentering (sand, silt og fin grus) i innersvinger og bak store steiner Plassering av stein og steingrupper. Steinene bør graves litt ned i grusen (10-20 cm). Avstanden mellomstein i grupper må avpasses etter strømforholdene på stedet slik at vannstrømmen blir sterk nok til å holde grusen mellom steinene fri for sediment.. Når steingruppene plasseres på saktflytende partier, f.eks. i en kulp, bør det legges opp grov grus /små stein (10-20 cm diameter) rundt steingruppen slik at det dannes hulrom som yngelen kan bruke som skjul. Steinstørrelse Minimum 30 cm minste diameter Bør være cm i minste diameter Symboler Erosjonspunkter Sedimentering Gytegrus Stein NJFF - Akershus
BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND
BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerPhone: Tlf
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerRapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak
Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Oktober 2019 av Ingar Aasestad INNLEDNING Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er dermed godt egnet som miljøindikator. Viktigste
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerFeltrapport Aura august 2008
GJELDER SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Feltrapport Aura 18.-20. august 2008 GÅR TIL
DetaljerOvervåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerUndersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk
Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal
DetaljerDet nye bekkeløpet i Songebekken.
Det nye bekkeløpet i Songebekken. Arendal JFF var en av pådriverne til at det skulle anlegges et nytt bekkeløp i Songebekken, hvor tilførselsveien fra Krøgenes opp til den nye E18 ville blitt liggende
DetaljerProsjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk
NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune
DetaljerBonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006
Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig
DetaljerNotat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen
Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat
DetaljerNaturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.
Rapportnr. 20 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-032-6 År 2012 Naturlig rekruttering i Aursjøen: A: Benytter ørret gamle elvestrekninger mellom delmagasiner? B: Vurdering av tiltak i innløpsbekker.
DetaljerNotat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo
Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerUtlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013
Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerForsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan
Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina Tiltaksplan 2018 Forord Sira-Kvina Kraftselskap skal bedre gyte- og oppvekstforholdene for laks i Kvina i Vest-Agder Fylke, jfr. pkt. 6.2.4 i revisjonsavtale med
DetaljerHva kan være flaskehalsen og hva
Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008
DetaljerDet ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerØkning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?
DetaljerBekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017
Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august
DetaljerErfaringer fra «Grundkursus i vandløbsrestaurering», Vejle, Danmark, april 2018
Erfaringer fra «Grundkursus i vandløbsrestaurering», Vejle, Danmark, 13. 15. april 2018 Møte i fagrådet 1.11.2018, Støtvik Hotell Leif R. Karlsen fiskeforvalter i Østfold Første dag (fredag): Fokus på
DetaljerKartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde
Ecofact rapport 547 Kartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde Øyvind Haugland og Kristin Sommerseth Johansen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-528-9 Kartlegging
DetaljerVassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?
Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold? Hvorfor vi ikke kommer utenom rennende vann og hvordan vi kan håndtere dette Pulg, Ulrich., Uni Research Miljø LFI, Bergen Fisk lever i vann eller? Elvas fysiske
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerVintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva
Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerSak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet
NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerOppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september
Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.
OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering
DetaljerHunnselva (Vestre Toten)
Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er
DetaljerLenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...
DetaljerAgder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh
Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad
NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL
DetaljerSiljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -
Forord - 2 - Innledning Målsetningen med denne kartleggingen er å få en tilnærmet fullverdig oversikt over sjøørretens gyte- og oppvekstmuligheter på Telemarkskysten. Arbeidet har vært fokusert på å registrere
DetaljerFiskeundersøkelse i Badjananjohka
Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerTiltakstabell i tiltaksanalyse
Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak
DetaljerNOTAT. Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang og tiltak forprosjekt i Aura. 7 Åpen STLU Atle Harby og Lena S.
GJELDER NOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:
DetaljerRapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak. Øyvind Kanstad-Hanssen
. Rapport 2016-12 Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i 2016 - oppfølging av utførte habitattiltak Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-12 Antall sider - 7 Tittel Drivtelling av gytefisk i Oustoelva
DetaljerNOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål
NOTAT Notat, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Atle Wahl Fjellkraft AS Kopi til: Fra: Hans Mack Berger Sweco Norge AS Bakgrunn Fjellkraft AS planlegger
DetaljerRapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013
Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN
DetaljerPRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
DetaljerNye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.
Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger
DetaljerRognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010
Rognplanting, Årdalselva Januar - Februar 2010 Oppsummering Totalt ble ca 55000 rogn plantet i Årdalselva i 2010, rogna er fordelt på følgende partier : 42000 rogn på strekningen Dybingen Hia 8000 rogn
DetaljerNotat fra feltarbeid Rena elv 2002
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Trond Taugbøl Sted/dato: Brumunddal 10.01.03 Notat
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerNotat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo
Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22
DetaljerGyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner Foto: Atle Rustadbakken
Gyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner 2003 Foto: Atle Rustadbakken Naturkompetanse AS, oktober 2003 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 0314 Oslo Tittel
DetaljerEr det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
DetaljerÅrdalsvassdraget i Hjelmeland kommune, Ryfylke: Tiltak og tilrettelegging i kvitler for bedret fiskeproduksjon
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva
NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva Notat nr.: Dato 1 26.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerHindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)
Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerStatusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva Kim Abel. BioFokus-notat
Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva 2018 Kim Abel m BioFokus-notat 2018-61 1 Ekstrakt BioFokus har i samarbeid med Asker kommune ved Tomas Westly kartlagt bestanden av elvemusling
DetaljerOslo kommune Bymiljøetaten BIOTOPFORBEDRINGSPLAN FOR AKERSELVAS MIDTRE DEL
Oslo kommune Bymiljøetaten BIOTOPFORBEDRINGSPLAN FOR AKERSELVAS MIDTRE DEL Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Målsetting... 4 Avgrensinger... 4 Generelt... 4 Prinsipper... 4 1. Utlegging av stein og steingrupper...
DetaljerKartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016
Rapport NP 5-2016 Kartlegging av Åsdalsåa i Gvarv kommune i Telemark 2016 Skien, 18.06.2016 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 1.0 Innledning Åsdalsåa ligger lokalisert på Nordagutu i Gvarv kommune i Telemark
DetaljerKartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016
Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble
DetaljerFISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE
FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere
DetaljerTiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Foreløpig rapport 2013
Notat Dato: 23.06.2013 Til: Terje Wivestad, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fra: Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester og Jørn Enerud, Fisk- og miljøundersøkelser. Tiltak
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva
NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva Notat nr.: Dato 1 25.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerKonsekvenser for ørretstammen i Eikeren.
Norsk Institutt for Vannforskning Oslo O-211659 Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren. 2 Forord Undersøkelsen er en del av KU-utredningene
DetaljerRestaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold
Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene
DetaljerKartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:
DetaljerA P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi
R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:
DetaljerSULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28
SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG
DetaljerMulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal
E-CO Energi Mulighetsstudie av habitattiltak i Storåne i Hallingdal - med vurdering av minstevannslipp Oppdragsnr.: 5164845 Dokumentnr.: 2017-03-20 Versjon: J01 Oppdragsgiver: E-CO Energi Oppdragsgivers
DetaljerTiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Årsrapport 2011
Notat Dato: 05.12.2011 Til: Terje Wivestad, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fra: Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester og Jørn Enerud, Fisk- og miljøundersøkelser. Tiltak
DetaljerKartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014
Rapport NP 3-2015 Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014 Skien, 15.05.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 45 1.0 Innledning Lilleelva/Leirkup er en anadrom sideelv til den i den
DetaljerVanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven, Vågsøy kommune. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1136
Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1136 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vanndekning ved ulike vannføringer i Maurstadelven Vågsøy
DetaljerKartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune
Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune Rapport over registreringer gjort i 6 ulike vassdrag sommeren og høsten 2001 Utarbeidet av Tysvær jeger- og fiskeforening på oppdrag fra
DetaljerUndersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:
Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: Nord-Fron og Sel kommune, strekningen Harpefossdammen- Otta sentrum-kommunegrensa Vågå ESBEN MOLAND OLSEN 2002 Dykkeregistrering
DetaljerKartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført og
Rapport: NJFF Telemark 01-2015 Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført 30.10.2014 og 31.10.2014 Oppsummering av feltundersøkelser utført av NJFF Telemark i 2014 for Fylkesmannen i Telemark
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerNOTAT 22. november 2016
NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerAvbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011
Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag
DetaljerSkamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 265 2008 ISSN 0333-161x Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om
DetaljerFiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune
Notat Mai 2019 Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune Sårbare lokaliteter i tiltaksområdet Sven-Erik Gabrielsen og Ulrich Pulg Bakgrunn
DetaljerHK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA
Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/481-14 GNR 35/1 HK/TEKN/MHA 04.06.2015 NATURFAGLIG VURDERING - TORLEIF STAMNES
DetaljerFiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016
Rapport 262 Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Espen Olsen Espedal, Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl & Gaute Velle Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015
Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser
Detaljer