RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK

Transkript

1 RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010

2 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter v/ Stig Tangen i arbeidet med innlandsfiske i den nordre delen av kommunen, og det er prisverdig av Sørfold kommune å satse på å utvikle innlandsfisket i dette området. Det er viktig å få opp fine bestander av røyr og ørret i vatn og elver, og ringvirkningene for lokalsamfunn, grunneiere, kommune og region er store. All forskning de senere åra peker på viktigheten av gode naturressurser, og fine sportsfiskevassdrag er noe av det viktigste som er innenfor rekreasjon, turistnæring og ikke minst psykisk velvære og helse. Derfor er det viktig å kunne tilby vatn og elver der fisken holder god størrelse og ikke minst fin kvalitet. Mitt arbeid har i 2010 vært følgende: Tynningsfisket av røyr og ørret i Mørsvikvatnet Kartlegging av status for Lilleeidelva ( Storeidet ) Kartlegging av gyteelver Tennvatnet Oppfølging av arbeidet i Bonå og Horndal grunneierlag Oppfølging av arbeidet i Mørsvikbotn grunneierlag Arbeidet med å få et grunneierlag for Eiavatnet Oppfølging av driftsplan for Vakkerlivatnet og overføring av villfisk Plan for 2011 Dette er et spennende arbeidsfelt, og å få jobbe med dette for Sørfold kommune er interessant og utfordrende, men å drive med fiskestell krever planlegging, tålmodighet og langsiktig tenking. På sikt er jeg overbevist om at kommunen vil ha mye igjen for å investere i kvalitetsheving av innlandsfiskeressursene. 15. november 2010 Stig Tangen

3 Tynningsfisket i Mørsvikvatnet Vår/ sommer Teinefisket Tidsrom: 4. juni 16. juli Antall teiner: 5 Antall fisk: 312 Antall røyr: 306 Antall ørret: 6 Snittstørrelse røyr: 170 g Snittstørrelse ørret: 145 g Samlet vekt: 52 kg Samlet vekt ørret: 0,87 kg Antall røyr med parasitter: 162 ( 51, 9 % ) Antall ørret med parasitter: 3 ( 50 % ) Garnfisket Tidsrom: 1. juni 30. juni Antall garn pr. natt: 8 Samlet antall garnnetter: 40 Røyr Antall røyr: 1004 Snittstørrelse: 151 g Samlet vekt: 151, 6 kg Antall røyr med parasitter i mage/tarm: 356 ( 35, 5 % ) Antall røyr med parasitter i kjøttet: 219 ( 21, 8 % ) Antall røyr med rødskjær i kjøttet: 646 ( 64, 3 % ) Ørret Antall ørret: 83 Snittstørrelse: 178 g Samlet vekt: 14, 8 kg Antall ørret med parasitter i mage/tarm: 32 ( 38, 5 % ) Antall ørret med parasitter i kjøttet: 20 ( 24, 1 % ) Antall ørret med rødfarge i kjøttet: 67 ( 80, 7 % ) Samlet tall vårfisket: Antall ørret: 89 Antall kilo ørret: 15, 7 kg Antall røyr: 1316 Antall kilo røyr: 203, 7 kg

4 Vurdering/analyse vårfisket Det beste fisket, både med garn og teiner, var fram til midten av juni. Etter dette begynte røyra å lette seg fra bunnen. Fra slutten av juni fisket teinene så å si bare eksemplarer av røyr rundt 2 hg som var fulle av parasitter, så på mange måter kan en si at teinene hadde en god misjon på dette området. En del av røyr i teinene var magre. Garnfisket viste også at det var mest parasitter i fisken som ble tatt i området 100 m sør for Kjerringvasselva/ Tennvasselva og til de innerste husene for østenden, dvs mest parasitter i fisken nedenfor det området som er bebodd/har mest hytter/sommerhus. I dette området var det også størst innslag av mager røyr. Siste del av juni var det kun de dype garna på 6 m som fisket. I begynnelsen av juni fisket garna best i dybde 3 10 m, siste del av juni 8 20 m. Teinene fisket jevnt over best på m dybde. Høstfisket Tidsrom: 2. september 18. oktober Antall garnnetter: 98 Røyr Antall røyr: 1682 Snittstørrelse: 149 g Samlet vekt: 250, 6 kg Antall røyr med parasitter i mage/tarm: 623 ( 37 % ) Antall røyr med parasitter i kjøttet: 402 ( 23, 9 % ) Antall røyr med rødskjær i kjøttet: 1109 ( 65, 9 % ) Ørret Antall ørret: 324 Snittstørrelse: 174 g Samlet vekt: 56, 4 kg Antall ørret med parasitter i mage/tarm: 161 ( 49, 7 % ) Antall ørret med parasitter i kjøttet: 108 ( 33, 3 % ) Antall ørret med rødskjær i kjøttet: 289 ( 89, 2 % ) Vurdering/ analyse høstfisket Største røyr som ble tatt i høst var 465 g, største ørret 610 g. Dette viser at det er en del fisk som begynner å oppnå en viss størrelse. Det er gledelig å se at så mye av ørreten begynner å få rødfarge i kjøttet. Det ble bevisst fisket mye i vatnet nedfor bebyggelsen, og det er helt klart mest parasitter i fisken her, ikke minst i ørreten. Røyra begynte å gyte fra slutten av september, og det er en helt klar endring i gytemønsteret i forhold til 10 år tilbake i tida. Nå er det kun gyting for den nedre halvdelen av Mørsvikvatnet, og mest langs østsiden av vatnet. Ca. 85 % gytefisk, røyr. Sommerens sportsfiske og tynningsfiske gjennomført av grunneierne i

5 Mørsvikvatnet Det har blitt dorget en del i vatnet i sommer og feriefolk har fisket litt med garn. Største ørret på dorg var 840 g. I alt er det stipulert at det er tatt ca. 20 kg fisk ved stang, dorging og garn fiske i sommer. I høst har grunneierne og hyttefolket fisket ca. 350 fisk, ca. 66 kg. Oppsummering Kultiveringsfisket utført av Stig Tangen: Våren 2010 ble det fisket 1316 røyr. 203, 7 kg. Høsten 2010 ble det fisket 1682 røyr. 250, 6 kg Til sammen 2998 røyr. 454,3 kg. Snittvekt: 154 g Våren 2010 ble det tatt opp 89 ørret. 15, 7 kg. Høsten 2010 ble det tatt opp 324 ørret. 56, 4 kg Til sammen 413 ørret. 72, 1 kg. Snittvekt: 174 g. Totalt opptak av fisk i 2010: 3411 stk. 526,4 kg Samtlige fisker sløyet og analysert. Samlet fangst ( vekt ) totalt i Mørsvikvatnet 2010: Ca: 612 kg Kartlegging av status for Lilleeidelva ( Storeidet ) Jeg har utført 4 befaringer av den nedre delen av elva hvor det er mulig for laks og sjøørret å vandre; 26. august, 8. september, 21. september og 4. oktober. 26.august og 8. september ble det ikke observert anadrom fisk. 27.september ble det observert 1 laks, anslått til 3 kg og 1 sjøørret på ca. 0, 5 kg. 28.oktober ble det observert 1 sjøørret eller liten laks på ca 1 kg. Dette viser at det er et veldig lite innslag av anadro m fisk i elva, og ikke nok til at elva kan bli klassifisert til å ha egen stedegen stamme av fisk. Det er helt klart at

6 kartlegging av ei elv kun ved observering ikke er en fullgod metode, m en ved så liten vassføring som elva hadde i høst, får man et ganske godt bilde av hvor mye fisk ei elv har. Kartlegging av gyteelver Tennvatnet Prøvefisket her i fjor viste at vatnet har en sårbar ørretbestand. Utløpselva ble da også kartlagt for å fastslå hvor mye gytefisk elva har. Dette er ei stillestående elv med mye fin sandbunn i ca. 400 m før den slipper seg bratt utfor kanten på vei ned mot Mørsvikvatnet. Fisk som slipper seg utfor her, kan ikke vandre tilbake til Tennvatnet. Kartlegginga av denne elva viste at det ikke var mye gytefisk her. Derfor ble det i midten av september i år tatt en tur over Tennvatnet og til den lille elva som kommer inn i vatnet for østenden. Her ble det observert ca. 30 fine ørret som var i ferd med å gyte, og i selve vatnet utfor elvemunningen ble det registrert flere fisker. Dette var nok fisk som hadde gytt eller som var på vei mot gyting. Det kan fastslås at denne elva nok er vel så viktig som gyteelv som den store elva som renner ut fra Tennvatnet. Oppfølging av arbeidet i Bonå- og Horndal grunneierlag Grunneierlaget prøvde ut ruser i Horndalsvatnet vår og sommer I alt ble d et tatt opp ca røyr på teinene ( og noen ørreter som ble sluppet ut igjen ). Resultatene / erfaringene fra i år er at det nok ble fisket på for grunt vatn med det samme isen gikk og det ble for liten variasjoner hvor dypt teinene ble satt. Men dett e er ei god erfaring å ta med seg. Det ble ikke organisert garndrift etter røyr i høst. Det ble gjennomført bygging av 2 bruer i Oppfølging av arbeidet i Mørsvikbotn Grunneierlag Flere av grunneierne fisket litt med garn i Mørsvikvatnet. På styremøte vinteren 2010 ble det vedtatt å frede den anadro me delen av Mørsvikelva i 3 år ( ). Fredningsforslaget fra FM for Mørsvikelva ble godkjent av grunneierlaget og fra lagets side fastsatt til å gjelde i 3 år, noe Fylkesmannen har godkjent. I løpet av disse åra skal laget jobbe med fiskeinfo, tilrettelegging for fiske, rydding langs elva, nye fiskekort m.m. Det er stort behov for oppsyn i elva.

7 I juni ble det gjennomført ei befaring ved Mørsvikvatnet sammen med Sørfold kommune. Befaringa gjaldt forbedring av skogsveien som går ned til vatnet mellom «Lekeplassen» og Tennvass-/Kjerringvasselva. Det ble her sett på ei lita omlegging av avkjørselen oppe ved Mørsvikvassveien og hva som kan bli aktuelt av tilretteleggingstiltak nede ved vatnet. Grunneierlaget skal arbeide videre med planene for tilretteleggingstiltak og få befaring og priskostnad for å gjøre veien bedre. Arbeidet med å få et grunneierlag for Eiavatnet Dette er et tidkrevende arbeid, men det jobbes med å få samtlige grunneiere i tale. Det største problemet er at det er mange gamle grunneiere og at det er vanskelig å få svar tilbake før overdragelse / nye grunneiere er på plass. I 2010 så imidlertid mange av grunneierne at det ble drevet et utstrakt ulovlig garnfiske i vatnet, og en del av grunneierne vil derfor ha fortgang i arbeidet med plan for vatnet og gode fiskeregler. Det er mulig at i løpet av vinteren 2011 er de fleste bitene på plass. Oppfølging av driftsplan for Vakkerlivatnet og overføring av villfisk Driftsplan for Vakkerlivatnet ble utarbeidet vinteren 2010, og ett av de viktigste momentene her er oppbygging av en ny ørretstamme i vatnet slik at vatnet kan bli et fint opplæringsvatn for barn og unge og et aktivum for bygda. Fylkesmannen i Nordland og Mattilsynet godkjente høsten 2009 at det kunne overføres villfisk til Vakkerlivatnet i stedet for fisk fra klekkeri. I 2010 ble feltet overføring av villfisk tillagt Nordland Fylkeskommune, og ikke lengre FM. Dette førte til at det ble høst før forsøket med å ta ut villfisk ble igangsatt. Jeg tok ut 53 stk ørret på g med ruse og oppbevarte den i ei stor teine. Dette var fisk som var langt på vei mot gyting, og teina ble satt mot elvestrøm slik at fisken skulle gyte før overføring til Vakkerlivatnet. Formålet med å få fisken til å gyte før overføring, var at når den ble satt ut i Vakkerlivatnet var fisken så utgytt at den ikke gikk på utløpselva med en gang og at det var fare for at den kunne slippe seg ned elva så langt ned at den ikke klarte å vandre tilbake til Vakkerlivatnet. Overføring av disse fiskene var klar fra siste del av oktober, men dette var så sent på høsten at ildsjelene for arbeidet med Vakkerlivatnet ikke hadde tid eller ressurser til å hente fisken og få den satt ut. Derfor ble det ikke overført villfisk i 2010 til Vakkerlivatnet.

8 Plan for 2011 Overføring av 150 villfisk til Vakkerlivatnet Kultiveringsfisket i Mørsvikvatnet: Utvidet teinefiske om våren Utvidet garnfiske om våren og høsten Få flere grunneiere med i fisket Utarbeide og utlevere fangstskjema til samtlige som fisker mye eller lite i vatnet Mål: God tilbakerapportering og uttak av minst 500 kg røyr God oppfølging av Mørsvikbotn grunneierlag God oppfølging av Bonå- og Horndal grunneierlag Få på plass et godt oppsyn for anadrom del av Mørsvikelva Få møte angående plan for Kobbvatnet og oppstart av driftsplan for vassdraget Få sluttført arbeidet med plan og organisering for Eiavatnet