SAK 89/08. Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark

Transkript

1 Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark Innledning Med innlandsfisk menes her forvaltning av fiskearter i ferskvann der det ikke er anadrom fisk (laks, sjørøye og sjøørret). Typiske innlandsarter i Finnmark er sik, gjedde, harr, abbor, lake, ørret og røye. Innlandsfisket i Finnmark er gratis for bosatte i Finnmark, og tilgjengelig for tilreisende med stang, håndsnøre og oter (sportsfiskeredskap), forutsatt at man har løst fiskekort. Det er ifølge Matloven med forskrift et absolutt krav om desinfeksjon av fiskeutstyr og andre mulige smitteførende gjenstander (vadere, håv, båt m.m.) som er brukt utenfor Norges grenser, eller som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sykdom. Personer under 16 år, over 67 år og fylkets beboere kan fiske innlandsfisk uten særskilt fiskekort. Vernepliktige og skoleelever/studenter regnes også som fast bosatt i Finnmark. Innlandsfisk i Finnmark er en stor ressurs både for tradisjonelt nærings- /husbehovsfiske og for sportsfiske. Innlandsfisk er en av flere utmarksressurser som blant annet har dannet plattformen for bosettingsmønsteret i Finnmark. Høsting av innlandsfisk som en viktig del av husholdningen lar seg ikke dokumentere gjennom offentlige statistikker, men tradisjonen har i deler av fylket fremdeles en stor betydning. Antall tilreisende fiskere har en stabil økning i følge antall solgte kort (se fig.1). Styret i FeFo har åpnet for at bosatte i Finnmark kan utøve garnfiske i hele fylket, uavhengig av bostedskommune, innenfor rammene av offentlige reguleringer av garnfisket. Beskrivelse av innlandsfiskeordninger per 2008 Innlandsfisket er per i dag ikke underlagt noen form for grunneierreguleringer hva gjelder sportsfiske. Når det gjelder garnfiske er det regulert ved at forpaktere av enkelte vann har fått enerett på eventuell garnfiske, forutsatt at det er lov å fiske med garn etter offentlig forskrift. Det er tillatt for alle å fiske med sportsfiskeredskap i forpaktede vann, unntatt oter, da dette også gjaldt forpaktning av oterfiskeretten i henhold til kontrakter utformet i statskogstiden. Per i dag er det 85 innlandsvann og 3 elver som er forpaktet bort, av henholdsvis 41 og 3 lag/foreninger eller privatpersoner. De tre elvene som er borforpaktet har i tillegg tillatelse til å selge egne fiskekort. De vann som er bortforpaktet til privatpersoner er begrunnet med husbehovs-/mataukfisket som grunnlag for bosetting i utkanten av hovedferdselsområdene, som i dag vil falle inn under Finnmarksloven (FL) 24 Særskilt rett til lokal utnyttelse. Det er ifølge Matloven med forskrift et absolutt krav om desinfeksjon av fiskeutstyr og andre mulige smitteførende gjenstander (vadere, håv, båt m.m.) som er brukt utenfor norges grenser, eller som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sykdom. FeFo deltar i ei arbeidsgruppe sammen med Mattilsynet, Fylkesmannen og NJFF Finnmark. Formålet med dette arbeidet er å forebygge spredning av sykdommer og parasitter gjennom informasjon, holdningsarbeid, risikovurderinger og tilbud om desinfisering. Kortsalg I 2007 ble det solgt totalt 4807 fiskekort fordelt på 4 korttyper (tabell 1.). Etter at FL trådte i kraft, falt en korttype vekk da man ikke lenger kunne skille på utlendinger og nordmenn bosatt utenfor Finnmark. Det er for fiskesesongen 2008 kommet til to nye kategorier, årskort enkeltperson og årskort familie. Det er tre salgskanaler; girosalg (post i butikk), lokale kortselgere og på internett via Fordelingen på antall solgte kort per 2007: 812 via giro, 1174 via lokale kortselgere, 817 via Inatur norsk infoside og 2004 via finsk infoside ((tot via inatur) tabell 1.). Man ser at i de siste 6 årene har man en økning i antall fiskere (figur 1.) I statistikkene som omhandler antall personer (ikke fiskekort), fra og med 2004 da familiekortet kom, regnes familiekortet som to personer. Side 1 av 8

2 Fiskekortalternativer og prisnivå I strategisk plan heter det at pris på fiske for bosatte utenfor fylket skal markedstilpasses og at prissystemet skal være enkelt og forutsigbart samt sikre tilgjengelighet. FeFo mener dagens ordning fungerer som beskrevet. Det vil være behov for å indeksregulere prisene. Korttyper og priser: Korttyper Person Familie 3 døgn Kr 200 Kr uke Kr 400 Kr 500 Årskort Kr 600 Kr 800 På inatur er kortprisene 50,- NOK billigere. Økonomi Det ble i 2007 solgt fiskekort for ,- NOK brutto (se tabell 1). Det ble solgt flest kort via inatur med sine 2821 kort, noe som utgjorde ,- NOK brutto. Garnfiske I Finnmarksloven 22 a heter det at de som er bosatt i en kommune i Finnmark har rett til garnfiske på Finnmarkseiendommens grunn innenfor sin bostedskommune. Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) ønsket å videreføre forrige grunneiers ordning. Etter en forutgående høring høsten 2006, åpnet styret i sak , for at alle fylkets beboere skal kunne fiske også utenfor sin bostedskommune, med hjemmel i Finnmarkslovens 25. Denne retten gjelder innenfor rammene av annen lovgivning, som for eksempel Forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m, Finnmark, av 6. mai I strategisk plan for FeFo er det åpnet for at: lokale reiselivsbedrifter etter søknad kan tilby sine gjester guidet garnfiske tilreisende/turister kan fiske med garn som ledd i kultivering av vann Høringsforslag Finnmarkslovens (FL) 21 gir prinsippene i forvaltningen av de fornybare ressursene, herunder innlandsfiskeressursen. Lovens formål er at man skal legge til rette for at naturressursene i Finnmark skal forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Dette skal skje til beste for fylkets beboere og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv, og innenfor de rammer som følger av offentlig lovgivning som bl.a. lakse- og innlandsfiskeloven. I FeFos strategiske plan heter det at: FeFo vil sikre og styrke utmarkens kvaliteter innen biologisk mangfold og produktivitet, som identitetsskaper og arena for næring og opplevelser. FeFo vil legge vekt på lokale høstingsog jakttradisjoner. FL 22 a gir rettighetene for garnfiske innenfor kommunen og 23 c gir fylkets beboere rettighetene til stangfiske i vassdrag med stang og håndsnøre. Som nevnt har FeFo styret vedtatt at man også har tilgang til garnfiske utenfor bostedskommunen, med hjemmel i 25. andre ledd. 24 tar for seg særskilt rett til lokal utnyttelse av naturressursene og høstingsmåter, i henhold til 22 og 23, vedtak om slik rett gjøres av kommunene. 25 gir i første ledd adgang for andre enn fylkets beboere, til fiske i vassdrag med stang og håndsnøre. 27 gir nærmere vilkår for utnyttelse av fornybare ressurser og innskrenkninger i utnyttelsen. Dersom hensynet til ressursen tilsier det, kan FeFo, etter høring, fastsette innskrenkning av bl.a. uttaket av innlandsfisk. Videre at ved innskrenkning skal det tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen, slik at det kan ikke ensidig reguleres på f.eks tilreisendes fiske, så langt de har hatt adgang til slikt fiske tidligere. I FeFos strategiplan heter det at ved regulering skal nærhet til ressurs også vektlegges. Side 2 av 8

3 1. Kartlegging av innlandsfiskeressursene, spesielt hensynskrevende bestander Kunnskapsnotater til foreliggende gjennomgang av innlandsfiskeproduktet er utarbeidet av Norsk Inst for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Tromsø (spesielt deler av Sør- Varanger og Kautokeino). Disse beskriver på et overordnet nivå status for innlandsfiskeressursene i fylket. FeFo ønsker å få en best mulig oversikt over innlandsfiskeressursen, særlig med tanke på eventuelle fiskebestander hvor det er behov for regulering / begrensning av høsting etter FL 27. For hard beskatning eller fisketrykk kan føre til negative endringer i lokale fiskebestander. Her ønsker FeFo under høringen å få innspill fra lokal kompetanse som kommuner, brukerorganisasjoner og bygdelag, om slike sårbare og hensynskrevende innlandsfiskeressurser, vann og vassdrag. I FL 27 femte ledd heter det: FeFo kan for nærmere angitte områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i første ledd dersom hensynet til ressursen tilsier det. I sjette ledd står det at: Ved innskrenkninger i utnyttelsen av fornybare ressurser som nevnt i første ledd skal det tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen. I FeFos strategisk heter det bl.a. at Reguleringer skal iverksettes ved knapphet på ressursene i de aktuelle deler av fylket Ved reguleringer skal nærhet til ressurs tillegges vekt. Adgangsreguleringer og begrensninger skal baseres på kunnskap. Informasjon skal samles inn gjennom ressurskartlegging, fangstrapportering og brukerundersøkelser. Kommunene har et ansvar for innlandsfiskeressursen gjennom Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., hvor det bl.a. heter at loven skal sikre naturlige bestander av innlandsfisk og deres leveområder slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Loven skal videre gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere (som FeFo) og fritidsfiskere. Innlandsfisket, kan utenom grunneierbestemmelser, reguleres gjennom offentlig forskrift, som for eksempel ved Forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m, Finnmark, av 6. mai Her reguleres fisket med utstyrbegrensninger. FeFo ser derfor for seg at behov for eventuelle reguleringer av hensyn til fiskebestandene, må drøftes med kommunene som lokal fiskeforvaltningsmyndighet. Nødvendige reguleringer av fisket gjennom kommunale regler for bruk av bl.a garn kan i enkelte høve være tilstrekkelig for å ivareta hensynet til aktuelle fiskebestander. Kommunene har et selvstendig ansvar å tilpasse fiskeforskriften etter hvilken tilstand fiskebestandene er i de ulike vassdrag. Alene eller i kombinasjon med offentlige (kommunale) reguleringer kan det av hensyn til fiskebestandene være aktuelt for FeFo å utøve begrensningsvedtak i henhold til FL 27. Aktuelle metoder for reguleringer er i følge Strategisk plan; prising, begrensninger i antall kort, kvoter eller tid, guideplikt eller høstingsmåte. Man vil prioritere de områdene som lokalbefolkningen i Finnmark har størst brukerinteresser i, fremfor områder som er lite brukt. Slik det står i 27, sjette ledd, skal man ta hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen. Det er for eksempel ikke rimelig etter FL å bare begrense fisket for tilreisende i et vassdrag eller område, samtidig som bosatte i Finnmark framdeles kan utøve et fritt fiske, så lenge tilreisende har hatt adgang til dette fisket tidligere. Dersom man for eksempel innfører begrensninger i fiske, i et vassdrag av hensyn til fiskebestanden, f.eks ved antall kort, kvantum fisk eller fisketid, kan dette også komme til å gjelde for fylkets beboere. Kartlegging av fisketrykk Antall løste kort fra år til år, er den eneste oversikten grunneier har og har hatt frem til i dag. Det har ikke vært gjort noen registreringer eller innhenting av informasjon om sportsfisket i Finnmark fra grunneiers side. Man vet lite om hvilke områdene/vassdrag det fiskes i, uttak eller fisketrykk generelt knyttet til sportsfiske. Man har solgt innlandsfiskekort som er gjeldende for hele Finnmark, ikke begrenset til områder eller vassdrag. Muligheten til å regulere utlendingers fiske, som f.eks. til innenfor 5 kilometersonen langs riksveger, falt bort Side 3 av 8

4 ved overgangen til FeFo. Finnmarksloven hjemler ikke gjeninnføring av denne regelen, siden loven behandler tilreisende nordmenn og utenlandske sportsfiskere likt. Kortsalget gir altså svært lite informasjon om hvor det fiskes. Hvor mange av fylkets beboere som driver sportsfiske vet man enda mindre om, siden man ikke har kortoversikt over denne gruppen. Denne oversikten har man ikke siden gammel praksis er videreført med samtykke fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet; -- Bosatte i Finnmark kan fiske etter innlandsfisk uten å inneha noe fiskekort, jf. Finnmarkslovens 27 annet ledd, tredje punktum. Dette gjelder ikke bare sportsfisket, også omfanget av garnfiske vet man lite om. Etter Forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m, Finnmark av 6. mai 2003, er det kommunene som forvaltningsmyndighet som fastsetter garnbegrensninger. Garnutvisninger i vann som har garnbegrensninger er det FeFo som står for, forutsatt at kommunene gir garndøgn i de aktuelle vannene. Garnfiske i disse tilfellene har grunneier en oversikt over, men omfanget er lite, i og med at en del kommuner har fått delegert garnutvisningsmyndighet fra forrige grunneier (Statskog). FeFo er i dag i gang med et kartleggingsarbeid i form av innhenting av fangstrapporter fra kunderegisteret fra kortkjøpere fra internett. FeFo vil i tiden fremover også utarbeide kartlegging av fangster foretatt av fylkets beboere. Ved at man ikke har register over disse vil man prøve å finne mest rasjonelle metoder for innhenting av f.eks. fangstrapport. Dette kunne tenkes at ble gjort sammen med kommunene. FeFo vil også se på mulighetene med å digitalisere kortsalget ytterligere ved bl.a. kortkjøp og fangstrapportering via sms. 2. Tillatelser til garnfiske for personer bosatt utenfor Finnmark Utgangspunktet i Finnmarksloven ( 22 a) er at de som er bosatt i en kommune har rett til garnfiske på Finnmarkseiendommens grunn innenfor sin bostedskommune. Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) ønsket å videreføre forrige grunneiers ordning. Etter en forutgående høring høsten 2006, åpnet styret i sak , for at alle fylkets beboere skal kunne fiske også utenfor sin bostedskommune, med hjemmel i Finnmarkslovens 25 andre ledd. I samme sak vedtok styret å åpne for at andre enn bosatte i Finnmark (utlendinger og nordmenn for øvrig) kunne fiske med ett garn ved løsning av garnfiskekort. Etter mange negative reaksjoner på det siste ble tilreisendes garnfiske behandlet pånytt i sak Her ble endelig vedtak utsatt i påvente av den kommende Strategiske plan. I Strategisk plan for FeFo ble det åpnet for at: lokale reiselivsbedrifter etter søknad kan tilby sine gjester guidet garnfiske tilreisende/turister kan fiske med garn som ledd i kultivering av vann Gjennom høringen ønsker FeFo nå å få bakgrunn til å gjøre et endelig vedtak i forhold til om tilreisende kan fiske med ett garn. Det har tidligere vært praksis å gi tillatelse til garnfiske etter søknad, til tilreisende som har lange fotturer, forskere som driver feltarbeid langt inne på fjellet, jegere og andre for å kunne fiske seg matfisk med ett garn. Slike tillatelser har fortrinnsvis vært gitt kun i frigarnsområder (offentlig forskrift- reguleringer gitt av kommune og/eller fylkesmann), begrenset til ett garn per døgn og med største maskevidde på 29 mm (22 omfar). Det har i Statskogtiden vært noen få slike søknader i året. FeFo ønsker rasjonelle ordninger uten behov for enkeltsaksbehandling. Vi hører derfor konkret på en eventuell videreføring av om tilreisende kan fiske med ett garn i frigarnsområder, med formål matfisk under lengre turer og opphold i naturen, uten å søke særskilt dispensasjon. Dette i tillegg til adgangen som er beskrevet i strategisk plan (kulepunktene ovenfor). I frigarnsområdene har fiskeforvaltningsmyndighetene (kommunen/fylkesmann) tillatt fritt garnsfiske for bosatte i Finnmark, ut i fra at fiskeressursen tåler slik fiske. En slik ordning må eventuelt knyttes opp til en egen kategori fiskekort og krav om desinfisering av utstyr. Side 4 av 8

5 3. Garnutvisning Definisjonen på garnutvisning er i denne sammenheng, tillatelse til å fiske med garn. Grunneier bestemmer hvem som kan fiske hvor. Kommunene bestemmer med hvilke redskaper og hvor man kan fiske med de ulike redskaper. Fylkesmannen bestemmer i tid når man kan bruke hvilke redskap. En del vann i Finnmark har gjennom offentlige forskrift enten garnforbud eller garnbegrensning, her kan man ikke fiske med garn, eller garn begrenset i antall og maskevidde. Likevel vil noen av disse vannene kunne tåle beskatning med garn, men i begrenset omfang. Garnutvisningsordningen er opprettet med det for øyet at fisket skal skje i kontrollerte og begrensende former. Garnutvisning foretas kun dersom man vet at det er biologisk forsvarlig i forhold til fiskebestanden å fiske med garn i vannet. Det gis ikke garnutvisning i vann som har tynn bestand av røye eller ørret, og som i liten grad tåler garnfiske. Der garnutvisningsmyndighet ikke er delegert kommunen er det grunneier som skal foreta utvisningen. Dette har frem til FeFo ble opprettet, vært gjort av de lokale fjelltjenestekontorene på vegne av Statskog. Statskog delegerte i sin tid garnutvisningsmyndighet til de kommunene i Finnmark som ønsket det, med den hensikt å sikre en sterkere lokal styring av innlandsfiskeressursen i kommunen. I 1984 ble det opprettet innlandsfiskenemnder i 5 kommuner (Kautokeino, Sør- Varanger, Vadsø, Lebesby og Porsanger). Gamvik kommune ved hovedutvalget for miljø og naturforvaltning fikk i 1989 delegert myndighet. Tana kommune ved garnutvisningsutvalget fikk garnutvisningsmyndighet i Detaljene i forbindelse med garnutvisning i Tana skulle tas opp med fjelltjenesten i Tana, da med tanke på bl.a. vurderinger i henhold til de fiskeribiologiske forhold i de ulike områdene i kommunen. I 1990 fikk kommunene Tana, Porsanger og Lebesby også myndighet til å utvise garn under isen. Garnutvisningsmyndighet ble gitt kommunene med retningslinjer for hvordan tildelingen skulle foregå. De ble også gitt med forbehold om de kan trekkes tilbake dersom det blir nødvendig, på grunn av regelendringer, endrede myndighetsforhold eller lignende. Statskog/Finnmark jordsalgskontor skulle fungere som klageorgan for kommunenes vedtak i saker om garnutvisning, og skulle derfor få kopier av alle avslag. Opprettelsen av FeFo som ny grunneier er endret myndighetsforhold, slik at delegering av garnutvisningsmyndighet for kommuner må eventuelt reforhandles med de kommunene som ønsker videreføring av denne ordning. FeFo må da utarbeide nye retningslinjer og delegasjonsskriv, som i tillegg til annen lovgivning, også er i henhold til FL. FeFo ønsker å høre på en videreføring av ordningen med at kommunene kan få myndighet til å dele ut garndøgn på vegne av FeFo, i vann med garnbegrensning etter offentlig forskrift. 4. Forpaktning av vann ved kultivering. Statskog opprettet forpaktningsordningen for å gi lokale lag og foreninger mulighet til å forpakte vann for kultivering, allmennhetens fiskemuligheter skulle bedres, samt ønsket om å åpne opp for mer lokal forvaltning av innlandsfiskeressursene. I tillegg var ønsket å nyttiggjøre seg mer av fiskeressursen gjennom riktige høstingsformer. Forpaktning ble gitt vann som var utsatt for feil beskatning eller underbeskattet og derfor overbefolket. Senere ga man forpaktning til lag og foreninger med hensikt å drive oppsyn i vannet med utbredt ulovlig fiske, samt enkeltpersoner bosatt i utkantstrøk som har behov for husbehov/matfisk. Krav til lag og foreninger var et åpent medlemskap, i hvert fall for kommunens innbyggere. Vann som bortforpaktes med kultivering som formål bør ligge veinære og lett tilgjengelig, de allmenne interesser for å bedre fiskevannet bør være store. En forutsetning er også at det er mulig å lykkes med kultiveringen. Man må kunne slå fast om vannene trenger kultivering før man inngår forpaktningsavtaler, slik at prøvefiske ble foretatt, også for å kunne måle effektene av kultiveringstiltak for sammenligning før og etter kultivering. Biotopforbedrende tiltak som utsetting av fisk, kanalisering, terskelbygging, kulpegraving med mer, krever tillatelse fra Fylkesmannen. Side 5 av 8

6 Dersom formålet med kultivering er noen av disse tiltak har man henvist søker til Fylkesmannen. Omfanget av forpaktningen begrenset seg til enerett av fiske med bundne redskaper (garn, ruser m.m.) og oter. Forskrift om garnfiske regulerer forpakterens fiskerett (i vann med etteller tre garnsområder er det denne fiskeretten som bortforpaktes). Offentlig forskrift gjelder selv når vannet bortforpaktes. I frigarnsområder er det ved forskrift ingen begrensning i antall garn, og det er tillatt å fiske med not, ruse og teine. I slike vann kreves ingen spesiell tillatelse til å starte med uttynningsfiske, og en trenger ingen forpaktning for å drive kultiveringsarbeid. Fiske med stang og håndsnøre er fritt for allmennheten også i forpaktede vann. Det har ikke vært gitt tillatelse til å selge egne fiskekort i forpaktede vann. Unntaket har vært i forpaktede elver. Der har i sin tid vært Finnmark Jordsalgskontor som bestemte kortprisen. FeFo har hjemmel i FL 26 til å gi forpaktning for 10 år av gangen, men i henhold til tidligere praksis foreslås forpaktning inntil 5 år av gangen. Videre i 26 heter det at slik forpaktning (rett til å forvalte utøvelsen av fiske) kun kan gis til lokale organisasjoner og sammenslutninger som har som formål å fremme allment fiske. I Strategisk plan for FeFo heter det at FeFo bl.a. fortsatt vil forpakte bort innlandsvann ved at dagens forpaktninger i hovedsak videreføres. FeFo ønsker at det lages kultiveringsplaner i tilfeller der man trenger uttynningsfiske. Forslag til konkrete kultiveringstiltak utformes i samarbeid med forpakter, FeFo og kommunen. Kultiveringsplanen vil ikke gi fritak om tillatelse fra forskrift, derfor vil kultiveringsplanen måtte bli godkjent av kommunen (eventuelt Fylkesmannen). FeFo foreslår derfor at en godkjennelse av en kultiveringsplan av kommune eller Fylkesmann bør kunne fungere som en tillatelse til å benytte de redskaper som er foreslått brukt ved kultiveringen. Med andre ord vil en godkjent kultiveringsplan være en hjemmel for forpakter å benytte de redskaper som er foreslått i planen. FeFo vil høre på å videreføre forpaktningsordningen ved kultivering slik den har vært inntil i dag, uten om tre punkter det ønskes innspill på: 1. Forpakter vil kun få enerett til garnfiske og evt. not-, ruse- og teinefiske, man vil ikke lenger få enerett til oterfiske da denne rett vil gjelde for alle fiskere uavhengig av forpaktning. Med andre ord, det er kun garnfiskeretten (evt. not, ruse og teiner) som bortforpaktes. 2. Man vil ikke lenger gi forpaktning til enkeltpersoner bosatt i utkantstrøk som har behov for husbehov/matfisk, da denne vil falle inn under kommunal behandling gjennom FL 24 særskilt rett til lokal utnyttelse. 3. Etter nærmere retningslinjer og vilkår gitt av FeFo styret, gis tillatelse til foreninger som forpakter vann og vassdrag, der formålet med kultivering er fiskeforbedrende tiltak (uttynningsfiske eller utsetting av fisk), til å selge egne fiskekort for at forpaktere skal kunne finansiere dette arbeidet. 5. Forpaktning av vann ved yrkesfiske. I denne sammenheng defineres yrkesfiske som det fisket der innlandsfisk utgjør en økonomisk næring ved videresalg. Hva gjelder forpaktning av vann til yrkesfiske, er det fra Statsskogtiden ikke etablert noen forvaltningspraksis, da ingen søknader om dette har vært mottatt. Denne forpaktningsordningen ble laget for at yrkesfiskeutøvere kunne få enerett (med unntak av reindriftsutøvere i området) til fiske med bundne redskaper i omsøkte vann inntil 5 år av gangen. Man kan kun få forpaktet vann tilhørende søkers hjemmekommune. Fiske med sportsfiskeredskap vil være fritt for alle. Vann som har tradisjonell betydning for lokalbefolkning og vann med sårbare fiskebestander kan ikke bortforpaktes. Retningslinjer gitt ved slike søknader er den samme som andre forpaktningssøknader, de skal på høring til berørte parter som reinbeitedistrikt, bygdelag, andre representanter for brukergrupper, Side 6 av 8

7 kommunen og annen myndighet. FeFo vil etter nærmere undersøkelser av omsøkte vanns ressursgrunnlag, lage retningslinjer på slik forpaktning som er tilpasset hver enkelt vann med tanke på uttakspotensial m.m. (se bakgrunnsnotat fra NINA). FeFo ønsker å videreføre denne forpaktningsordning gjennom FL 27 femte ledd, innskrenkninger i utnyttelse av fornybare ressurser. Der sies det at ved evt. slike innskrenkninger skal alle parter høres på forhånd. I Strategisk plan heter det: Dersom næringsinteresser og fritidsinteresser fremstår motstridende, skal hovedregelen være at arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn går foran fritidsinteresser. FeFo ønsker å høre på aktuelle lokaliteter/vann for hvor slike forpaktninger skal kunne gjelde. 6. Tilrettelegging for lokale reiselivsaktører å tilby guidet garnfiske. I Strategisk plan heter det at FeFo etter søknad kan gi tillatelse til lokale reiselivsbedrifter adgang for sine kunder til guidet garnfiske for et visst tidsrom og i nærmere definerte vann. Slike saker skal høres med berørte kommune og andre interessegrupper. Forutsetningene for at en slik tillatelse skal kunne gis er at fiskeressursen tåler det, og særlig om beskatningsnivået med fordel kunne være høyere. FeFo har mottatt kun en søknad om en slik tillatelse. Søknad ble innvilget for ett år (2008). FeFo ønsker å høre på i hvilken grad lokal reiselivsnæring har slike behov, for å vurdere framtiden for ordningen. 7. Egne tilpassede gruppekort til bruk for lokalt reiseliv. Fefo har mottatt forespørsler fra reiselivsoperatører om tilpasninger av fiskekort for tilreisende som en del av operatørenes virksomhet. Da med tanke på om turistene må løse FeFo s fiskekort ved turer som de avholder, samt andre krav fra grunneiers side. FeFo ønsker å høre på tidsregulerte gruppekort for innlandsfiske, eller eventuelt andre behov og forslag til løsninger, til bruk for lokalt reiseliv. 8. Fiskekort tilknyttet fiskekonkurranser. Det arrangeres en god del fiskekonkurranser i løpet av en fiskesesong, men henvendelser til FeFo i form av søknad om tillatelse til å avholde slike konkurranser er i stor grad fraværende. FeFo har siste år mottatt kun en forespørsel om tillatelse til fiskekonkurranse. Det er en god del turister og andre tilreisende fiskere som deltar på særlig isfiskekonkurranser på vårvinteren i tilknytting påskeferien. Av hensyn til fiskeressursen er det viktig at offentlige forskrifter som den av Matloven, krav om desinfisering, blir overholdt. Økende antall tilreisende deltakere med egne fiskeutstyr, som kanskje er brukt utenfor landets grenser eller i sykdomsinfiserte vassdrag, kan være smittekilde til vassdrag i Finnmark. Det er kjent at gyroinfiserte vassdrag finnes på finsk side tett opp til grensen mellom Norge og Finland. Uten at det søkes om grunneiers tillatelse for å avholde fiskekonkurranser, er det vanskeligere for FeFo å ha oversikten over omfanget av arrangementer, samt å informere om offentlige regler og bestemmelser knyttet opp mot for eksempel krav om desinfisering. For å kunne avholde fiskekonkurranser kreves det at man har grunneiers tillatelse. Per i dag skal tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser løse FeFo s fiskekort i tillegg til arrangørens deltageravgift. FeFo ønsker å høre på om tilreisende fiskere som kun deltar på fiskekonkurranser skal slippe å løse FeFo s fiskekort. 9. Finnmarkslovens 24. Særskilt rett til lokal utnyttelse Retningslinjene for kommunenes tildeling av særskilt rett til lokal utnyttelse av en rekke ressurser og høstingsmåter, ble vedtatt av FeFo styret den juni Kommunene kan for inntil 10 år av gangen tildele enkeltpersoner eller grupper av personer særskilt rett til bl.a. fiske etter innlandsfisk med garn i angitte vann. Retten til notfiske, rusefiske og teinefiske innbefattes ikke i denne sammenheng. Det er nærliggende å tro at lovmaker ikke kan mene at der noen har fått særskilt rett til garnfiske, kan andre fremdeles fiske med not, ruser eller teiner. FeFo ønsker å høre om at tildeling av særskilt rett til garnfiske, også skal gjelde not, ruser og teiner. Side 7 av 8

8 Figur 1: Årlig oversikt over antall personer som løste fiskekort (Familiekort er telt som to kort/personer siden 2004). Tabell 1: Oversikt og fordeling over antall fiskekort i Ant. 3- Ant. 3- døgnskort Ant. Ant. ukeskort døgnskort, Familie kr. ukeskort Familie kr. Inntekter kr. 200/giro 300/giro kr. 400/giro 500/giro kortsalg Salgskanal kr.150/inatur kr.250/inatur kr.350/inatur kr.450/inatur Totalt totalt kr. Totalt Girosalg Lokale forhandlere Inatur Inatur finsk infoside Tabell 2: Fordeling av antall personer som løste kort etter salgskanaler (I denne oversikten har vi telt familiekortene som to kort, slik at tallene blir sammenlignbare med tallene før 2004, se også figur 1.). Salgskanal Ant. 3- døgnskort Ant. 3- døgnskort Familie Ant. ukeskort Ant. ukeskort Familie Totalt Totalt Girosalg Lokale forhandlere Inatur Inatur finsk infoside Side 8 av 8