FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
|
|
- Wenche Malene Dahle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen har vore freda sidan tidleg på -talet, vart det opna for ordinært fiske i, og i vart det fanga laks (snittvekt, kg. Dette er den lågaste fangsten sidan det vart opna att for fiske, men utviklinga samsvarer godt med det ein har sett i resten av fylket (figur, linje, så utviklinga er ikkje særeigen for Frøysetelva. Det er derimot ikkje ein like klar reduksjon i sjøaurefangstane som i resten av fylket. Frøysetelva Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Frøysetelva i perioden -. Det er skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Blå søyler er uspesifisert materiale. Villaksen var freda fram til og med. Linjer viser fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Frøysetelva Fangst Hordaland (x Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Etter at det vart opna for fritt fiske etter laks i har andel rømt laks i skjelmaterialet variert mykje mellom år, og etter at det var % i, fall det til % i, som er det lågaste som er registrert. % oppdrett Frøysetelva Andel rømd oppdrett (% Dei fleste aureungar er år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av aurane oppheld seg ei tid i innsjøar i vassdraget og er dermed ganske store før dei går ut i sjøen. Dei fleste laksungar er år i elva og går når dei er - cm. Sjøveksten er ulik for laks og sjøaure, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Etter at laksen som gjekk ut or elvane på Vestlandet i hadde god overleving og vekst, har det vore dårlegare overleving og vekst for dei siste smoltårgangane. I mange elvar, inkludert Frøysetelva, viser det seg at ein god del av smålaksen (< kg er to-sjøvinterlaks, som normalt skal vera mellomlaks (- kg. I var tre av ti smålaksar i skjelmaterialet to-sjøvinterlaks.
2 FANGST OG SKJELPRØVAR I ROMARHEIMSELVA Etter å ha vore totalfreda sidan vart det opna att for fiske etter laks og sjøaure i Romarheimselva i, og det vart då fanga sjøaure med ei snittvekt på, kg. I var det registrert ein fangst på sjøaure med ei snittvekt på, kg, ingen laks. Romarheimselva,,,,, Snittvekt (kg,,, FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av sjøaure i Romarheimselva i -. Til saman er det analysert skjelprøvar av sjøaurar og villaksar. I kom det inn skjelprøvar av sjøaurar. Dei fleste aureungane er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Romarheimselva Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. FIGUR. Vekst i elva og sjø av laks og sjøaure fanga i Romarheimselva
3 FANGST OG SKJELPRØVAR I MODALSELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. fangstane har vorte stadig mindre dei siste tre åra, og resultatet i er det dårlegaste som er registrert. Denne utviklinga er mykje den same som i resten av fylket (figur, linje. efangstane har variert mykje, og medan fangsten i var den lågaste sidan var fangsten i den tredje beste i same perioden. Det er ingen klar samanheng mellom utviklinga i laksefangstar i Modalselva og resten av fylket. Modalselva Fangst Hordaland (x Modalselva FAngst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Modalselva i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I kom det inn skjelprøvar av laks og sjøaure, og andelen rømt laks var % ( laks. Andelen rømt oppdrettslaks har variert mellom % i og % i. Modalselva har truleg ikkje ein eigen sjølvreproduserande laksebestand. % oppdrett Modalselva Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm.
4 FANGST OG SKJELPRØVAR I DALEELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og sjøaurar (snittvekt, kg. efangstane har variert mykje dei seinare åra, og etter eit svært godt resultat i ( laks, var fangsten nede i laks i og laks i. Dette var det dårlegaste resultatet sidan. På grunn av dei dårlege fangstane av villaks i, vart villaksen etter lokalt initiativ freda frå midt i juli. I var Kanalhølen (Endehølen freda frå / til /. Det vart fanga laks (snittvekt kg. Etter nokre år med rekordstore fangstar av sjøaure, har det gått jamt nedover, og i vart de fanga sjøaure (snittvekt, kg. Utviklinga i fangst av både laks og sjøaure dei siste åra samsvarar ganske godt med det ein ser i resten av fylket (figur, linjer, så situasjonen er ikkje særeigen for Daleelva. Daleelva Fangst Hordaland (x Daleelva Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Daleelva i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Etter ein topp i gjekk andelen rømd laks jamt nedover, frå % i, til % i, før det auka att i ( % og ( %. Sidan villaksen vart freda midt i sesongen, og det var avgrensa fiske øvst i elva seint i sesongen i, kan ein ikkje talfesta innslaget av rømt laks desse åra. % oppdrett Daleelva Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Etter at laksen som gjekk ut or elvane på Vestlandet i hadde god overleving og vekst, har det vore dårlegare overleving og vekst for dei siste smoltårgangane. I mange elvar, inkludert Daleelva, viser det seg at ein god del av smålaksen (< kg er to-sjøvinterlaks, som normalt skal vera mellomlaks (- kg. I var % av smålaksane i skjelmaterialet to-sjøvinterlaks.
5 FANGST OG SKJELPRØVAR I STORELVA I ARNA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og sjøaurar (snittvekt, kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. Fangstane av både laks og sjøaure har gått nedover dei seinare åra, men utviklinga samsvarer med det ein har sett i resten av fylket (figur, linjer, og dette viser at situasjonen ikkje er særeigen for Storelva. Arnaelva Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Storelva i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Arnaelva Fangst Hordaland (x Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Etter at andelen rømt laks hadde gått jamt nedover, frå % i, til % i, har det vore ein auke att, men med stor mellomårsvariasjon. I var andelen, %. Antal innsende skjelprøvar har utgjort ein svært liten del av fangsten dei siste åra, så det er usikkert kor representativt skjelmaterialet er i høve til innslag av rømt laks. Arnaelva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Etter at laksen som gjekk ut or elvane på Vestlandet i hadde god overleving og vekst, har det vore dårlegare overleving og vekst for dei siste smoltårgangane. I mange elvar viser det seg at ein god del av smålaksen (< kg er to-sjøvinterlaks, som normalt skal vera mellomlaks (- kg. I skjelmaterialet frå Storelva i var berre det berre to smålaks, men begge desse var tosjøvinterlaks.
6 FANGST OG SKJELPRØVAR I OSELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og sjøaurar (snittvekt, kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. Både laksefangstar og sjøaurefangstar har vorte redusert dei siste åra, men utviklinga er ikkje ulik den ein ser i resten av fylket (figur, linjer. Dette viser at reduksjonen er generell for regionen og ikkje særeigen for Oselva. Oselva Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Oselva i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Lilla søyle er uspesifisert materiale. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Oselva Fangst Hordaland (x Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I kom det inn skjelprøvar av laks og sjøaure. Andelen rømd oppdrettslaks har variert mellom % i og % i, i var andelen, %, som er ein klar nedgang i høve til i. FIGUR. Innsamla skjelprøvar og andel rømt oppdrettslaks i Oselva -. Oselva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av sjøaurane har ein periode i ein av innsjøane i vassdraget, og kan vera over cmfør dei går ut i sjøen. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. I var det ein del fisk som såg ut til å vera hybridar, med ein sjøvekst som låg mellom laks og sjøaure. Genetiske prøvar har sidan vist at dette var rein sjøaure. Etter at laksen som gjekk ut or elvane på Vestlandet i hadde god overleving og vekst, har det vore dårlegare overleving og vekst for dei siste smoltårgangane. I mange elvar, inkludert Oselva, viser det seg at ein god del av smålaksen (< kg er to-sjøvinterlaks, som normalt skal vera mellomlaks (- kg. I var berre % av smålaksane i skjelmaterialet -sjøvinterlaks ( av fisk, resten var -sjøvinterlaks!
7 FANGST OG SKJELPRØVAR I STEINSDALSELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, etter det vart villaksen freda og det har sidan berre vore lov å fanga rømd oppdrettslaks. I perioden - har det vore fanga i snitt sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. Fangstane av sjøaure har stort sett vore låge dei siste åra, snittet for perioden - var sjøaure per år. Steinsdalselva Steinsdalselva Fangst Hordaland (x Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Steinsdalselva i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen har vore freda sidan. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Innsamla skjelmateriale Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar; mellom laksane var det til saman villaks. I kom det inn skjelprøvar av oppdrettslaks og villaks. Steinsdalselva FIGUR. Innsamla skjelprøvar frå Steinsdalselva - Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. FIGUR. for laks og sjøaure fanga i Steinsdalselva Lengd (cm Steinsdalselva Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
8 FANGST OG SKJELPRØVAR I EIDFJORDVASSDRAGET I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og sjøaurar (snittvekt, kg. I vart det fanga laks og sjøaure. Villaksen har vore freda sidan, så fangstane av laks desse åra er rømd oppdrettslaks. Med unntak av gode enkeltår har det vore ein tendens til minkande sjøaurefangstar dei siste ti åra. Eidfjordvassdraget m/bjoreio og Veig Fangst Hordaland (x Eidfjordvassdraget m/bjoreio og Veig Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Eidselva i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen har vore freda sidan. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Innsamla skjelmateriale Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Seksten av laksane var villaks som anten har vorte skadde av reiskap, eller feilaktig har vore vurdert som sjøaure eller rømd oppdrettslaks. Eidfjordvassdraget FIGUR. Innsamla skjelmateriale frå sportsfiske i Eidfjordvassdraget - Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av aurane er ein eller fleire sesongar i Eidfjordvatnet, og kan vera opp mot cm før dei går ut i sjøen første gong. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. FIGUR. for laks og sjøaure fanga i Eidfjordvassdraget. Lengd (cm Eidfjordvassdraget Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
9 FANGST OG SKJELPRØVAR I KINSO I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg, villaksen har vore freda f.o.m., og fangstane av laks etter dette er rømt oppdrettslaks. Snittfangsten av sjøaure i perioden - har vore per år (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg. fangstane har vore dårlege dei seks siste åra i Kinso. Kinso Fangst Hordaland (x Kinso Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Kinso i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Villaksen har vore freda f.o.m.. Samla skjelmateriale Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I fekk me inn skjelprøvar av laks og sjøaure. Til saman av laksane fanga etter var villaks, dei fleste har anten vorte skadde av reiskap, eller feilaktig vore vurdert som sjøaure eller rømd laks. Kinso FIGUR. Innsamla skjelmateriale frå sportsfiske i Kinso -. Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Kinso FIGUR. for laks og sjøaure fanga i Kinso. Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
10 FANGST OG SKJELPRØVAR I OPO I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt kg. Etter det har villaksen vore freda, og innrapportert laks etter dette er rømt oppdrettsfisk. Snittfangst av sjøaure i perioden - er stk. (snittvekt, kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. Med unntak av i har fangstane av sjøaure etter år vore mellom dei dårlegaste som er registrert. Utviklinga etter år er ganske lik den i resten av fylket, og viser at nedgangen i sjøaurefangstar ikkje er særeigen for Opo. Opo Opo Fangst Hordaland (x Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Opo i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Villaksen har vore freda f.o.m.. Samla skjelmateriale Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar, i kom det inn skjelprøvar av laks og sjøaure. Alle laksane var rømt oppdrettslaks. Opo FIGUR. Innsamla skjelmateriale frå sportsfiske i Opo -. Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Opo FIGUR. for laks og sjøaure fanga i Opo. Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
11 FANGST OG SKJELPRØVAR I GUDDALSELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det i følgje den offisielle fangststatistikken berre fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (, kg. Både laks- og sjøaurefangstane har vore låge sidan seint på -talet, og snitt for dei siste åra er ca. laks og sjøaure per år. Det er uvisst om Guddalselva har ein eigen sjølvreproduserande laksebestand. Guddalselva Fangst Hordaland (x Antal laks Guddalselva Fangst Hordaland (x FIGUR. Fangst av laks og sjøaure i Guddalselva i perioden - (antal, søyler. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (- kg, raud søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Linjer viser samla fangst av laks og sjøaure i resten av Hordaland. Samla skjelmateriale Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar, i kom det inn skjelprøvar av laks og sjøaure. Alle laksane var villaks. Guddalselva FIGUR. Innsamla skjelmateriale frå sportsfiske i Guddalselva -. Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Guddalselva FIGUR. for laks og sjøaure fanga i Guddalselva. Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 818
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 88 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i FORFATTAR:
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar
Skjelprøvar frå Hordaland 211 -innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar R A P Andel rømt oppdrettslaks (%) 4 2 1 Hordaland (%) Sogn & Fj. (%) 2 22 24 2 28 21 P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framside:
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2238
A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2238 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893
A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1893 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerRådgivende Biologer AS
RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434
Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2434 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 998. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 6 R A Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 999 6 P P O R T Rådgivende Biologer AS 998 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerAnalysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720
Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i R A P P O R T 7 RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER:
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2675
Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2675 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (median)
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 8 R A P Andel rømt oppdrettslaks (median Median Hordaland u/ Tysse Median Sogn Fj. 8 P O R T Rådgivende Biologer AS 9 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 7 R A P Andel rømt oppdrettslaks (% 6 5 3 1 Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 1999 1 3 5 6 7 P O R T Rådgivende Biologer AS 1111 Rådgivende
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2908
Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2908 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerRådgivende Biologer AS
RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 1894
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1728
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1728 Framside: Oppe til venstre: Bilete av skjelprøve frå ein villaks (122 cm / 22,0 kg) fanga i Eidselva i 2002.
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks
Skjelprøvar frå Hordaland 999-. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland (% Sogn & Fj. (% P O R 8 T Rådgivende Biologer AS Framside: Andel rømt oppdrettslaks
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Sogn og Fjordane i 999 FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2907
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2907 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018. Kurt
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892
A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1892 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 2087
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2014 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland
DetaljerFramlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring
Sakshandsamar, innvalstelefon Atle Kambestad, 55 57 22 12 Vår dato 01.12.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/6232 443.0 Dykkar referanse Grunneigarlag og sportsfiskarlag tilknytt vassdrag med laks og sjøaure
DetaljerFiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 2239
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2674
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2674 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017. Kurt
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2436 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016. Kurt
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237
A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2237 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerMiljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013
Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013 Navn på prosjekt og elv Nordnorge Sperrevassdrag i Nordland- reultat 2011, overvåkning/uttak med felle/ruse 2011 2012 2013 2011 2012
DetaljerGytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541
Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1541 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 6 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2435
Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2435 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerSkjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks
Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-1. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n) 3 1 Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2676
Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2676 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1561
Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-211. Innslag av rømt oppdrettslaks, vekstanalysar og bestandsutvikling R A P P O Andel rømt oppdrettslaks (% / median) 4 4 3 3 2 2 1 1 Kilenøter (%) Kilenøter (median)
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
DetaljerForslag om tidligare fiskestart
Forslag om tidligare fiskestart Fram til og med sesongen 1996 åpna fisket i Eidselva 15.mai. I 1997 vart fiskestarten flytta til 1.juni, samt at fiskestopp vart flytta ut 14 dagar på hausten til 31.august
DetaljerSULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S.
SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 23 FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. EKSTRAKT: Dei siste 4 åra har
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 % oppdrettslaks Antal oppdrettslaks 1999 1 3 7 1 1 Andel rømt oppdretslaks
DetaljerPåvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
DetaljerFiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932
R Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 932 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 FORFATTARAR: Harald Sægrov, Steinar Kålås Kurt Urdal
DetaljerFangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag
Fangst-statistikk 2008 Øvre Målselv Elveeierlag Fangst i Øvre Målselv Elveeierlag sitt område Statistikken med diagrammer er utarbeidet av Øvre Målselv Elveeierlag v/ Odd-Helge Utby Målselv, 5. januar
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan til driftsplan for Storelva i Arna FORFATTERE: Steinar Kålås & Geir Helge Johnsen, OPPDRAGSGIVER: Arna Sportsfiskere OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT:
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 822
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-
DetaljerInnslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond
Målsetning med møte Orientere om prosjektsøknaden fra NINA til FHL miljøfond Se på muligheten for å samordne søknaden med andre foreslåtte og pågående aktiviteter i Namsen Diskutere gjennomføring av det
DetaljerPåvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerStoråna, Sandnes kommune
Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand
DetaljerBeskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 994
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 6 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland
DetaljerHordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Hordaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet
DetaljerRelativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret
Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1
Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50
DetaljerGytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015
Rapport nr. 220 Rapport nr. 266 Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi
DetaljerRegulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning
Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003
R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1
Hordaland 1 80 Etneelva 041.Z Hordaland Vurdering: Høyt innslag Datagrunnlag: Godt Prosent oppdrettslaks 60 40 20 24.3 4.3 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Annet er beskrevet i tekstdelen Antall
DetaljerMiljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt
Miljøfondet Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for 2011-2014 Navn på prosjekt og elv Antall undersøkt % innslag oppdrettsfisk før uttak av rømt fisk 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014
DetaljerNotat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen
DetaljerVerdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
DetaljerLevande fjord levande vassdrag Kva gjer Regjeringa
Levande fjord levande vassdrag Amund Drønen Ringdal Nordheimsund, 21. november 2014 Utfordringar havbruk Kort sikt Rømming Lakselus Få ned produksjonstap Lang sikt Nye kjelder for fôr Tilgang på og disponering
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerFørde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar
DetaljerSør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet
DetaljerFORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009
FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 Foto: Steve Halsetrønning Trondheim, 10. september 2009 LAKSESESONGEN 2009 - SITUASJONSRAPPORT I SLUTTEN AV AUGUST Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:
DetaljerSORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Driftsplan for Oldenelva FORFATTARAR: Harald Sægrov & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGJEVAR: Olden Elveiegarlag ved Kristen Brynestad OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT:
DetaljerSuldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003.
Suldalslågen Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-23 Årsrapport 21 Forfattere: Stein W. Johansen og Eli-Anne Lindstrøm Medarbeider: Randi
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerGytebestand i Sautso
Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15
DetaljerForslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø i 2011
Sakshandsamar, innvalstelefon Ingrid Torsnes, 5557 2210 Vår dato 01.12.2010 Dykkar dato 17.11.2010 Vår referanse 2010/121488 443.1 Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen
Detaljerlinselusa bak er prøveleiaren
Rasenprøve nr XVIIII er gjennomført i NVK s 75 år I år tangerte vi faktisk rekorden i tal unghundar til start første dag. 23 unghundar til start og fleire av desse var på sin aller første apportprøve.
DetaljerUtfordringar innan skredsikring
Utfordringar innan skredsikring Nordisk Vegforum, Tromsø mai 2011 Kjell Kvåle, Statens vegvesen Region vest Skredforvaltning i Norge Frå 2009 har NVE forvaltningsansvaret NGU, Statens vegvesen, JBV m.fl.
DetaljerAPOTEKENE VEST HF ØKONOMIRAPPORT PR. JANUAR 2010
APOTEKENE VEST HF ØKONOMIRAPPORT PR. JANUAR 21 Til: Styret, adm.dir. Kopi: AVL Dato: 24.2.1 Fra: Økonomisjef 1. Totalresultat Resultatutvikling grafisk 14 12 1 8 6 4 Faktisk 21 akkum Budsjett 21 akkum
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 947. Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav. Pris kr/kg år n
Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav R A Fangst av rømt oppdrettslaks i seks elvar år n+1 3 25 2 15 1 5 Laksepris og fangst av rømt oppdrettslaks året etter 24 23 25 22 2 1999 y = 19,66x -
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
Detaljer