FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA"

Transkript

1 FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har vore freda sidan tidleg på 99-talet, vart det opna for ordinært fiske i, og i vart det fanga laks med ei snittvekt på,7 kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Frøysetelva i perioden 99-. Det er skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Blå søyler er uspesifisert materiale. Villaksen var freda fram til og med. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av 77 laks og sjøaurar. Etter at det vart opna for fritt fiske etter laks i har det vore mellom og % rømd oppdrettslaks i skjelmaterialet, i var andelen 7 %. Dei fleste aureungar er år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av aurane oppheld seg ei tid i innsjøar i vassdraget og er dermed ganske store før dei går ut i sjøen. Dei fleste laksungar er år i elva og går når dei er - cm. Sjøveksten er ulik for laks og sjøaure, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. som gjekk ut or elvane på Vestlandet i hadde god vekst og overleving første året i havet, og det resulterte i gode fangstar av smålaks i. årgangen frå vaks vesentleg dårlegare første året og ser ut til å ha overlevd dårlegare, og det er truleg forklaringa på den sterke reduksjonen i smålaksfangsten i i høve til i mange elvar. Sjølv om mykje av fangsten i Frøysetelva i var uspesifisert, viser snittvekta at ein god del av laksane var smålaks Frøysetelva Snittvekt (kg Lengd (cm 9 7 Frøysetelva % oppdrett. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. Frøysetelva 999 Frøysetelva Snittvekt (kg Andel rømd oppdrett (%

2 FANGST OG SKJELPRØVAR I ROMARHEIMSELVA Etter å ha vore totalfreda sidan 99 vart det opna att for fiske etter laks og sjøaure i Romarheimselva i, og det vart då fanga sjøaure med ei snittvekt på, kg. I var det registrert ein fangst på sjøaure med ei snittvekt på, kg og laks (snittvekt, kg. Romarheimselva,,,,, Snittvekt (kg,,, FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av sjøaure i Romarheimselva i -. Til saman er det analysert skjelprøvar av sjøaurar og villaksar. I kom det inn skjelprøvar av sjøaurar og ein villaks. Dei fleste aureungane er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Romarheimselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. FIGUR. Vekst i elva og sjø av laks og sjøaure fanga i Romarheimselva

3 FANGST OG SKJELPRØVAR I MODALSELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. fangstane har vorte stadig mindre dei siste tre åra, og resultatet i er det dårlegaste sidan 9. Modalselva 9 Modalselva 7 Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Modalselva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå perioden 999- er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I kom det inn skjelprøvar av laks og sjøaure, og andelen rømt laks var %. Andelen rømt oppdrettslaks har variert mellom % i og % i, men antalet laks undersøkt kvart år er for lite til at ein kan få eit godt inntrykk av innsig av rømd fisk til elva. 9 7 % oppdrett 999 Modalselva 9 7 Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 7 Modalselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

4 FANGST OG SKJELPRØVAR I EKSO I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og sjøaurar (snittvekt, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Villaksen har vore freda sidan tidleg på 99-talet, så fangstane av laks desse åra er rømd oppdrettslaks. fangstane har gått jamt nedover dei siste tre åra, og resultatet i er mellom dei svakaste som er registrert Ekso 7 Ekso Snittvekt (kg 9 Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Ekso i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Villaksen har vore freda sidan tidleg på 99-talet. Samla skjelmateriale Frå perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av 9 laks og 7 sjøaurar (materialet frå 999 er stam-/oppdrettsfiske. Til saman av laksane fanga ved sportsfiske var villaks, dei fleste har anten vorte skadde av reiskap, eller har feilaktig vore vurdert som sjøaure eller rømd oppdrettslaks. Ekso 999 Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 7 Ekso. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

5 FANGST OG SKJELPRØVAR I DALEELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst 7 laks (snittvekt, kg og sjøaurar (snittvekt, kg. efangstane har variert mykje dei seinare åra, og etter eit svært godt resultat i ( laks, var fangsten nede i laks (snittvekt, kg i. Dette var det dårlegaste resultatet sidan 99, og ca. halvparten av snittet for dei siste åra. Etter nokre år med rekordstore fangstar av sjøaure, var det ein markert reduksjon i, til fisk (snittvekt, kg. Dette er likevel over snittet for heile perioden. Antal laks Daleelva Snittvekt (kg Daleelva 9 7 FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Daleelva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle Snittvekt (kg Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Etter ein topp i gjekk andelen rømd laks jamt nedover, frå % i, til 9 % i, før det auka att i ( % og ( %. I var ca. % av villaksane sikre klekkerifisk (denne andelen kan vera noko underestimert. 7 % oppdrett Daleelva 7 Andel rømd oppdrett (% 999 Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på -7 cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. en som gjekk ut or elva i hadde god vekst og overleving første året i havet, og det resulterte i gode fangstar av smålaks i. årgangen frå vaks vesentleg dårlegare første året og ser ut til å ha overlevd dårlegare, og det er truleg forklaringa på den sterke reduksjonen i smålaksfangsten i i høve til. Lengd (cm 9 7 Daleelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

6 FANGST OG SKJELPRØVAR I ARNAELVA I perioden 9- var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og sjøaurar med snittvekt på,9 kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg, som er meir enn ei halvering i høve til rekordåret, men likevel det tredje beste resultatet for perioden. Etter at det var rekordfangst av sjøaure i har fangstane vorte redusert år for år, og i vart det berre fanga 9 sjøaure (snittvekt, kg, som er det dårlegaste resultatet sidan Arnaelva Snittvekt (kg 7 Arnaelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Storelva i Arna i perioden 9-. Før 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Etter at andelen rømd laks hadde gått jamt nedover, frå % i, til % i, var det ein markert auke att i, til %. Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på -7 cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. en som gjekk ut or elva i hadde god vekst og overleving første året i havet, og det resulterte i gode fangstar av smålaks i. årgangen frå vaks vesentleg dårlegare første året og ser ut til å ha overlevd dårlegare, og det er truleg forklaringa på den sterke reduksjonen i smålaksfangsten i i høve til. Lengd (cm Arnaelva 999 Arnaelva % oppdrett. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. Andel rømd oppdrett (%

7 FANGST OG SKJELPRØVAR I OSELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og 9 sjøaurar (snittvekt, kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. efangsten i var sterkt redusert i i høve til i, men fangsten av mellomlaks var den høgaste som er registrert. Fangsten av sjøaure var den lågaste sidan Oselva Snittvekt (kg 9 7 Oselva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Oselva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. (Lilla søyle: Uspesifisert materiale Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av 7 laks og sjøaurar. I kom det inn skjelprøvar av 9 laks og sjøaure. Andelen rømd oppdrettslaks har variert mellom % i og % i, i var andelen % Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av sjøaurane har ein periode i ein av innsjøane i vassdraget, og kan vera over før dei går ut i sjøen. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. I var det ein del fisk som såg ut til å vera hybridar, med ein sjøvekst som låg mellom laks og sjøaure. Lengd (cm 7 Oselva ' Hybrid? ' ' Oselva ' % oppdrett. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. ' Andel rømd oppdrett (% en som gjekk ut or elva i hadde god vekst og overleving første året i havet, og det resulterte i gode fangstar av smålaks i og mellomlaks i. årgangen frå vaks vesentleg dårlegare første året og ser ut til å ha overlevd dårlegare, og det er truleg forklaringa på den sterke reduksjonen i smålaksfangsten i i høve til.

8 FANGST OG SKJELPRØVAR I TYSSEELVA I perioden 9- var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt,9 kg og 9 sjøaure (snittvekt, kg. I vart det fanga 9 laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. Etter gode sjøaurefangstar dei seinare åra, var det ein sterk reduksjon i, og resultatet dette året er mellom dei dårlegaste som er registrert. Tysseelva 7 Tysseelva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Tysseelva i perioden 9-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden 999- er det til saman analysert skjelprøvar av 9 laks og 9 sjøaurar, i kom det inn skjelprøvar av laks og sjøaure. Andelen rømd oppdrettslaks har vore svært høg alle åra, med variasjon mellom 7 og 9 %, i var andelen %. Tysseelva % oppdrett 7 Andel rømd oppdrett (% 999 Dei fleste laks- og aureungane er - år i elva før dei går ut i sjøen, laksen ved ei lengd på - cm, sjøauren opp til cm. Dei største sjøauresmoltane har vore eitt eller fleire år i Frølandsvatnet før dei vandra ut til sjøen. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 7 Tysseelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

9 FANGST OG SKJELPRØVAR I STEINSDALSELVA I perioden var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, etter det vart villaksen freda og det har sidan berre vore lov å fanga rømd oppdrettslaks. I perioden 99- har det vore fanga i snitt sjøaurar med snittvekt på,9 kg. I vart det fanga laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. Steinsdalselva Steinsdalselva 7 7 Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Steinsdalselva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Villaksen har vore freda sidan 999. Innsamla skjelmateriale 999- Frå sportsfisket i perioden 999- er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar, mellom laksane var det til saman villaks. I kom det inn skjelprøvar av oppdrettslaks og sjøaure. Steinsdalselva 999 Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 7 Steinsdalselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

10 FANGST OG SKJELPRØVAR I EIDFJORDVASSDRAGET I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og 9 sjøaurar (snittvekt, kg. I vart det fanga laks med snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Villaksen har vore freda sidan, så fangstane av laks desse åra er rømd oppdrettslaks. Med unntak av gode enkeltår har det vore ein tendens til minkande sjøaurefangstar dei siste ti åra, og resultatet frå er mellom dei dårlegaste som er registrert sidan 99. Eidfjordvassdraget m/bjoreio og Veig 7 Snittvekt (kg 7 Eidfjordvassdraget m/bjoreio og Veig Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Eidfjordvassdraget i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Villaksen har vore freda sidan. Innsamla skjelmateriale Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Seksten av laksane var villaks som anten har vorte skadde av reiskap, eller feilaktig har vore vurdert som sjøaure eller rømd oppdrettslaks. 7 7 Eidfjordvassdraget Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på -7 cm. Ein del av aurane er ein eller fleire sesongar i Eidfjordvatnet, og kan vera opp mot cm før dei går ut i sjøen første gong. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 7 Eidfjordvassdraget. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

11 FANGST OG SKJELPRØVAR I KINSO I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg, villaksen har vore freda f.o.m., og fangstane av laks etter dette er rømd oppdrettslaks. Snittfangsten av sjøaure i perioden 99- har vore per år (snittvekt, kg. I vart det fanga 9 sjøaure (snittvekt, kg, som er det dårlegaste resultatet for heile perioden, dersom ein ikkje inkluderer dei åra der det ikkje er registrert fangst av sjøaure i Kinso. fangstane har vore dårlege dei fire siste åra i Kinso. 9 7 Kinso Snittvekt (kg Kinso Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Kinso i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Villaksen har vore freda f.o.m.. Samla skjelmateriale Frå perioden 999- er det til saman analysert skjelprøvar av laks og 7 sjøaurar. Nitten av laksane fanga etter var villaks, dei fleste har anten vorte skadde av reiskap, eller feilaktig vore vurdert som sjøaure eller rømd laks. 7 7 Kinso 999 Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 7 Kinso. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

12 FANGST OG SKJELPRØVAR I OPO I perioden 99-9 var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt kg, etter det har villaksen vore freda, og innrapportert laks etter dette er rømd oppdrettsfisk. Snittfangst av sjøaure i perioden 99- er stk. (snittvekt, kg. I vart det fanga 9 laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt, kg. Med unntak av i har fangstane av sjøaure etter år vore mellom dei dårlegaste som er registrert. 7 7 Opo Snittvekt (kg 7 7 Opo Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Opo i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Villaksen har vore freda sidan 99. Samla skjelmateriale Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar, i kom det inn skjelprøvar av laks og sjøaure. Til saman av laks var villaks, dei fleste har feilaktig vore vurdert som sjøaure eller rømd oppdrettslaks, eller dei har vorte skadd ved fiske og avliva. 7 Opo Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 7 Opo. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

13 FANGST OG SKJELPRØVAR I ÅDLANDSVASSDRAGET I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg og sjøaure (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 9 laks (snittvekt, kg og 7 sjøaure (snittvekt,7 kg. Både laks- og sjøaurefangstane i var dei lågaste på fire år. Det manglar fangststatistikk for til saman år mellom 97 og. Antal 9 7 Ådlandsvassdraget 9 7 Gjennomsnitt (kg Ådlandsvassdraget Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Ådlandsvassdraget i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, grøn søyle og laks (> kg, blå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, grøn søyle, mellomlaks (-7 kg, raud søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Analysar av skjelmateriale - vekst i elv og sjø Til saman er det motteke skjelprøvar frå 9 laks og sjøaure frå sportsfisket, og i tillegg 7 laks og ein sjøaure frå ekstrafiske etter rømd oppdrettslaks. Andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskematerialet har variert frå % i til % i. Ved ekstrafisket har berre av 7 laksar vore villaks (sjå tabell. År Sesong Oppdrettslaks av laks (% av fangst antal og (% av sjøaure (% av fangst Sportsfiske (9 % 9 ( % Haustfiske ( % Sportsfiske (79 % (9 % (9 % Haustfiske ( % Sportsfiske ( % 7 ( % 7 ( % Haustfiske 9 (9 % Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 7 Ådlandsvassdraget. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar Skjelprøvar frå Hordaland 211 -innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar R A P Andel rømt oppdrettslaks (%) 4 2 1 Hordaland (%) Sogn & Fj. (%) 2 22 24 2 28 21 P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framside:

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893 A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1893 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2434 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720 Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i R A P P O R T 7 RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%) Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 7 R A P Andel rømt oppdrettslaks (% 6 5 3 1 Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 1999 1 3 5 6 7 P O R T Rådgivende Biologer AS 1111 Rådgivende

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks Skjelprøvar frå Hordaland 999-. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland (% Sogn & Fj. (% P O R 8 T Rådgivende Biologer AS Framside: Andel rømt oppdrettslaks

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1892 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2436 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016. Kurt

Detaljer

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring Sakshandsamar, innvalstelefon Atle Kambestad, 55 57 22 12 Vår dato 01.12.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/6232 443.0 Dykkar referanse Grunneigarlag og sportsfiskarlag tilknytt vassdrag med laks og sjøaure

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2237 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Forslag om tidligare fiskestart

Forslag om tidligare fiskestart Forslag om tidligare fiskestart Fram til og med sesongen 1996 åpna fisket i Eidselva 15.mai. I 1997 vart fiskestarten flytta til 1.juni, samt at fiskestopp vart flytta ut 14 dagar på hausten til 31.august

Detaljer

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541 Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1541 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013 Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013 Navn på prosjekt og elv Nordnorge Sperrevassdrag i Nordland- reultat 2011, overvåkning/uttak med felle/ruse 2011 2012 2013 2011 2012

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932

Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932 R Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 932 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 FORFATTARAR: Harald Sægrov, Steinar Kålås Kurt Urdal

Detaljer

Innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond

Innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond Målsetning med møte Orientere om prosjektsøknaden fra NINA til FHL miljøfond Se på muligheten for å samordne søknaden med andre foreslåtte og pågående aktiviteter i Namsen Diskutere gjennomføring av det

Detaljer

Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-1. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n) 3 1 Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Detaljer

Storåna, Sandnes kommune

Storåna, Sandnes kommune Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 6 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar

Detaljer

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Hordaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og

Detaljer

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag Fangst-statistikk 2008 Øvre Målselv Elveeierlag Fangst i Øvre Målselv Elveeierlag sitt område Statistikken med diagrammer er utarbeidet av Øvre Målselv Elveeierlag v/ Odd-Helge Utby Målselv, 5. januar

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S.

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 23 FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. EKSTRAKT: Dei siste 4 åra har

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 % oppdrettslaks Antal oppdrettslaks 1999 1 3 7 1 1 Andel rømt oppdretslaks

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1561

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1561 Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-211. Innslag av rømt oppdrettslaks, vekstanalysar og bestandsutvikling R A P P O Andel rømt oppdrettslaks (% / median) 4 4 3 3 2 2 1 1 Kilenøter (%) Kilenøter (median)

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1 Hordaland 1 80 Etneelva 041.Z Hordaland Vurdering: Høyt innslag Datagrunnlag: Godt Prosent oppdrettslaks 60 40 20 24.3 4.3 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Annet er beskrevet i tekstdelen Antall

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 Foto: Steve Halsetrønning Trondheim, 10. september 2009 LAKSESESONGEN 2009 - SITUASJONSRAPPORT I SLUTTEN AV AUGUST Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan til driftsplan for Storelva i Arna FORFATTERE: Steinar Kålås & Geir Helge Johnsen, OPPDRAGSGIVER: Arna Sportsfiskere OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Miljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt

Miljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt Miljøfondet Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for 2011-2014 Navn på prosjekt og elv Antall undersøkt % innslag oppdrettsfisk før uttak av rømt fisk 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003.

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003. Suldalslågen Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-23 Årsrapport 21 Forfattere: Stein W. Johansen og Eli-Anne Lindstrøm Medarbeider: Randi

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015

Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Rapport nr. 220 Rapport nr. 266 Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Biologiske effekter av oppleieordningen

Biologiske effekter av oppleieordningen Biologiske effekter av oppleieordningen Foto: Rune Krogdahl Peder Fiske Nils Arne Hvidsten Agenda Vurdering basert på merkinger på Agdenes og gjenfangster fra sjø- og elvefisket Prøver å unngå å bruke

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1 Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Utfordringar innan skredsikring

Utfordringar innan skredsikring Utfordringar innan skredsikring Nordisk Vegforum, Tromsø mai 2011 Kjell Kvåle, Statens vegvesen Region vest Skredforvaltning i Norge Frå 2009 har NVE forvaltningsansvaret NGU, Statens vegvesen, JBV m.fl.

Detaljer

Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva i Ådlandsvassdraget, Stord kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1119

Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva i Ådlandsvassdraget, Stord kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1119 Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva i Ådlandsvassdraget, Stord kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1119 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Driftsplan for Oldenelva FORFATTARAR: Harald Sægrov & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGJEVAR: Olden Elveiegarlag ved Kristen Brynestad OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i Rogaland fastsett av Fylkesmannen i Rogaland den 22. februar 2008. Fastsett med heimel i

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Teknologi og fargar RGB

Teknologi og fargar RGB 1 Teknologi og fargar RGB RGB står for fargane raud, grøn og blå. Det er desse fargane som kan visast på ein fargeskjerm. I dette heftet skal du læra meir om korleis matematikk er eit verktøy i bruk av

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 VFI-rapport 07/2011 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 Anders Lamberg Rita Strand Oppdrettslaks i fisketrapp syd i Sandsfossen i 2010 Vilt- og fiskeinfo

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

657 000 tapte årsverk i 2012

657 000 tapte årsverk i 2012 // 657 000 tapte sverk i 2012 657 000 tapte sverk i 2012 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2012 var det 5 600 færre tapte sverk på grunn av dleg helse eller mangel på ordinært arbeid

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 SNA-rapport 19/2012 Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3.- og 4. oktober i 2012 Storlaks hann på «patrulje» i gyteområde. (Foto: S.

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

NGOFA-info november 2016

NGOFA-info november 2016 NGOFA-info november 2016 Trist syn på oversiden av hjulet i soli den 10-09-16. Etter iherdig jobbing/ rapportskriving og godt samarbeid med Fiskeforvalter/Nve/Sarpsborg kommune og Grunneiere. Ser det nå

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang

Detaljer

Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune

Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Før regulering drenerte vassdraget høgfjellsområde som strakk seg heilt inn i Bykle i Setesdal. Etter Ulla-Førreutbygginga er restvassføringa redusert til ca 17

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer