Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget Ole Erik Elsrud

Transkript

1 Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget Ole Erik Elsrud

2 Hva skal prosjektet se på Hovedmål Laks - Fremskaffe underlag for beslutning om tiltak for reetablering av en reproduserende laksestamme i den opprinnelige lakseførende del av vassdraget Næring Fremskaffe underlag for å kunne (videre)utvikle både eksisterende og ny naturbasert næring i området som er bærekraftig og samfunnsnyttig. (Kultur, reiseliv og energiproduksjon)

3 Delmål Laks 1. Vurdere mulighetene for å sikre laksens oppgang a) Løsninger for passering av kraftanlegg og grovkalkulering av kostnader 2. Vurdere mulighetene for å sikre smoltens utgang a) Passering av kraftanlegg og innsjøer 3. Vurdere laksebestandens biologiske muligheter for reetablering a) Vurdere reetableringsmetode/strategi b) Stedegen stamme? (Lund&Forseth, FM Telemark 1991, Prøvefiske) 4. Vurdere lokaliteter egnet for sportsfiske a) I samarbeid med JFF

4 Delmål Næringsutvikling 1. Bidra til en velfungerende organisering og samarbeid blant grunneierne i Kragerøvassdragets Grunneierlag. 2. Vurdere utnyttelse av eksisterende fiskestammer a) Felles fiskekort ordning b) Prøvefiske c) Vurdere kultiveringstiltak 3. Vurdere næringsmuligheter knyttet til vassdraget (utenom laks) a) Vurdere nye muligheter innen naturbasert næringsutvikling og videreutvikling av eksisterende 4. Bidra til miljøprofilering av området a) God miljøprofil er viktig med tanke på næringsutviklingen

5 Avgrensning Prosjektet skal kartlegge og sammenfatte status, samt utrede og anbefale tiltak, men ikke gjennomføre tiltakene i praksis.

6 Mulighetsstudie Næringsutvikling Ressursbeskrivelse Hva finnes i området i dag Natur (Ski, vandring, sykkel, fiske, etc) Kulturhistorie (Bygdetunet etc) Ressurspersoner og lokalt næringsliv Visit kragerø/drangedal, smaken av drangedal Spisesteder og overnattingsmuligheter Trender innen utmarksnæring Hytteutvikling, reiseliv og fiske

7 Mulighetsstudie Næringsutvikling Utnyttelse av eksisterende fiskestammer Oppsummering prøvefiske Overbefolket Kultiveringstiltak Abborteiner og tynningsfiske Felles fiskekortordning Toke og nedstrøms Dalsfoss Sportsfiske / Fritidsfiske Produktpakking og eksempler Skogsvann, Isfiske og garnfiske Storørret i Toke med innløpselver Næringsfiske

8 Mulighetsstudie Næringsutvikling Næringsutvikling i utmark Turistbåt på Toke Fritidsboliger Utleie og aktiviteter rundt dette Hytte, sykkel og kano og formidling av dette Opplevelser og aktiviteter - Idrettsarrangementer - Opplevelseskurs - Fluefiskesenter - Festivallignende arrangementer - Trelaboratoriet - Lokalmat prosjekt på fisk og vilt fra området - Padling - Bakerovner og servering til turistbåten - Sykkelaktiviteter - Vandring/Fotturer - Skiløyper - Klatrepark (Skien) - Events for bedrifter - Overnatting som en opplevelse - Jaktutleie - Motorsport

9 Mulighetsstudie Næringsutvikling Organisering, samarbeid og fellesprosjekter Næringscluster Ressursgrupper Finansieringsmuligheter Markedsføring Aktuelle målgrupper (Hytteeiere, ferierende lands kysten, togpassasjerer, bedrifter i Grenlandsorådet) Samarbeid, fellesparaply, teletur.no Markedsføringskanaler Markedsføringsstrategi

10 Mulighetsstudie Næringsutvikling Økonomi, analyse og prising av produktene Verdi av egne timer Dekningsbidragsanalyser Produktprising Budsjett og økonomistyring

11 Mulighetsstudie Næringsutvikling Konklusjon - Anbefalinger for å lykkes Fokus på lokal natur- og kulturarv Motivasjon, utholdenhet og økonomisk løfteevne må være tilstede blant de interesserte Bør ha en lokalt ansatt i et større felles prosjekt som bidrar til nettverksbygging og samarbeid Ressurspersoner må mobiliseres og organisere mot et felles mål Starte med et overordnet mål om hva destinasjonen/vassdraget skal tilby kundene (eks. videreføre Smaken av Drangedal Mat og drikke opplevelser) Fylle så inn hva man har Jobbe for å få på plass det man mangler Mat og drikke er en nøkkelfaktor

12 Verdien av villaks

13 Ringvirkninger av laksefiske Kilde: Aas Laksefiske som opplevelsesnæring

14 Økonomisk verdi av villaks Fiske et al Trondheimsfjordstudiet Tallene er for 2007 og det ble fanget laks i elv og 8100 i sjø. Anslått snittvekt ca 5 kg. Verdiene er i 2007-kroner Samlet virkning(med alle ringvirkninger) : omsetning/brutto Elv: 240 mill kr/ kg = kr per kg. Sjølaksefisket. 3,2 mill kr/ kg= 80 kr per kg Samlet virkning verdiskaping/netto Elv 90 mill kr/ 60 tonn= 1500kr per kg. Sjølaksefisket: 0.9mill kr/ 40 tonn= 23 kr per kg Norges Skogeierforbund Rapport til LMD Estimat for omsetning av jakt og innlandsfiske i Norge laks i 2009, 52% av dette i elv. Snitt 3,5kg = kg Omsetning Laksefiske 2009 (fiskekort og tilleggstjenester) anslått til 1,131 millioner 1,131 millioner / kg = 4.949kr/kg

15 Økonomisk verdi av villaks NINA rapport 145 fra Anslår årlige fangster mellom 1900 og 4500kg - Årlig verdiskaping forsiktig anslått til 2.1 millioner kroner På bakgrunn av nevnte undersøkelser kan vi forvente følgende omsetning(brutto) og verdiskaping (netto) av villaks i Kragerøvassdraget Årlig verdi 1900kg 4500kg Omsetning (Skogeierforbudet) (2009 kroner) kr kr Omsetning (NINA) (2007 kroner) kr kr Verdiskaping (NINA) (2007 kroner) kr kr Nåverdi (Kalkulasjonsrente 4%) 1900kg 4500kg Omsetning (Skogeierforbudet) kr kr Omsetning (NINA) kr kr Verdiskaping (NINA) kr kr Forprosjekt NINA KR Verdskaping (2006-kroner) kr Nåverdi (kalkulasjonsrente 4%) kr

16 Samfunnsøkonomisk verdi av villaks Det er mange andre elementer å ta hensyn til i en verdi vurdering av villaks Opplevelsesverdi Kulturell verdi Markedsføringsverdi Bosettingsverdi Biologisk verdi Sysselsetting Navrud, Ståle 2001: Samfunnsøkonomisk nytteverdi av villaksressursene i nasjonale laksevassdrag Oppfølgingsstudie (Skrevet på oppdrag for DN) Temaet blir inkludert i mulighetsstudien

17 Delrapporter Laks Torbjørn Forseth - NINA

18 Orientering Brev fra Skagerak Kraft AS - Datert Vannkvalitet - Egnet for laks gjennom året? Biologisk mangfold Fortrenge/konkurrere/påvirke nåværende mangfold? Sykdomssenario Risiko i drikkevannsreservoar? Konsekvenser ved innføring og stemmemulighet Fiskerestriksjoner og driftsplan Kost nytte vurdering Tid og sted for fiske Brev fra FM i Telemark Datert Revidert innhold Status og Fremdriftsplan

19 Vannkvalitet Ingen ting som tyder på at vannkvaliteten ikke er god nok for laks. Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Pågående arbeid med vannkvaliteten i forbindelse med EUs vanndirektiv Det kan evt. tas prøver på våren i snøsmeltinga, ettersom det er da kvaliteten er på det laveste

20 Biologisk mangfold Fortrenge/konkurrere/påvirke nåværende mangfold? Laks fra istiden til 1600-tallet Kan ha noe overlappende leveområder med Ørret Ørret og laks lever godt sammen i mange andre vassdrag Prøvefisket viste at hovedutfordringen for ørreten er store mengder småtryte/småabbor Det kan være mulig at det bør lages en egen rapport på biologisk mangfold, men det er ikke blitt prioritert i denne fasen. Sykdomsrisiko Neste side

21 Sykdomssenario Uttalelser fra Veterinærinstituttet: En mer konkret risikovurdering hører med i en senere fase. Veterinærinstituttet kan utarbeide dette utfra valg av fiskestamme og planer for produksjon av fisk for utsetting. To sykdommer i det kan være fare for i Norske vassdrag Gyrodatylus salaris (parasitt) Smitterisiko til nye vassdrag anses som liten i dag Flytting av fisk, fiskeutstyr eller i brakkvann Furukulose (bakterie) Noen utnrudd i mindre vassdrag i Nord-Trøndelag Kultivering utgjør liten risiko om man følger gjeldende regelverk Ved evt. utbrudd er det myndighetene ved mattilsynet som avgjør evt. titltak. Kun tiltak mot Gyro og krepsepest som er iverksatt i Norge.

22 Sykdomssenario forts. Uttalelser fra Veterinærinstituttet fortsetter: Kun Gyrodactilus salaris som kan gi stor dødelighet på ville populasjoner, men bare hos laks og ikke ørret Risiko i drikkevannsreservoar Det er ikke kjent noen sjukdom hos laksefisk i ferskvann som kan smitte til mennesker Generelt er det vanlig at vannkilder som benyttes som drikkevann har populasjoner av fisk, og dette kan heller oppfattes som et tegn på god kvalitet enn at det utgjør noen helserisiko

23 Er grunneierne informert om konsekvensene ved reetablering og fått stemmemulighet Hovedmål for prosjektet å utarbeide et beslutningsgrunnlag med denne informasjonen. Stemmemulighet når beslutningsgrunnlag er på plass. Konsekvenser ved reetablering av anadrom laksefisk Vannforbruk i sommerhalvåret Mer aktivitet og ferdsel i vassdraget Krav til fellesforvaltning for fiskerettshaverne Regulering av fisket (eks fiske i gyteområdene) Fiskeoppsyn Informasjon Smittevern (Desinfisering av fiskeutstyr) Fangststatistikk og rapportering Kultiveringstiltak Bestandsovervåking Krav til driftsplan Muligheter for økt lokal verdiskaping

24 Fiskerestriksjoner Forslag til fiskeregler blir presentert i mulighetsstudie laks, sammen med eksempler fra andre vassdrag Restriksjoner i elvene/gyteområdene i gytetiden Regler for når og hvor man kan fiske etter laks og sjøørret Laks og sjøørret må settes ut igjen utenfor tillatt fisketid Døgnkvote laks og sjøørret Statlig fiskeavgift ved fiske etter laks og sjøørret i elvene Soneinndeling Restriksjoner i nærhetene av oppgangsinnretninger Pliktig fangstrapportering

25 Driftsplan Forslag til momenter til driftsplan blir presentert i mulighetsstudie laks Det er krav til at en driftsplan skal inneholde oversikt over: fiskeressursene i det aktuelle området regulerings-, overvåkings-, oppsyns- og informasjonstiltak, den enkelte fiskerettshavers andel i fisket dersom dette er avklart. Videre skal planen beskrive hvordan fiskeinteressene er organisert de økonomiske forholdene knyttet til organisering og tiltak. Planen kan også omfatte bortleie av fiskerett

26 Kost/nytte vurdering Dette blir opp til myndighetene FM i Telemark og Direktoratet for Naturforvaltning å avgjøre Det er mange elementer å ta hensyn til i en slik vurdering Økonomisk verdi Opplevelsesverdi Kulturell verdi Markedsføringsverdi Bosettingsverdi Biologisk verdi Sysselsetting

27 Tid og sted for fiske Tid og sted for fiske avhenger helt av hvor godt man får oppgangsinnretningene til å fungere og hvor fort laksen passerer Toke bassenget. Dette kan føre til at det blir noe senere start på fiske i øvre del av vassdraget. NINA har anslått at fisket i øvre deler av vassdraget kan starte i juli. Dette er relativt sent i forhold til mange andre elver uten hindringer hvor fisket starter i juni. Det er noen egnede fiske lokaliteter nedenfor Dalsfoss, men de fleste er lokalisert langs innløpselvene til Toke Ingen betydning for gyting som styres av vanntemperatur

28 Revidert innhold i prosjektet Endringer som har oppstått 1. Driftsplan anbefalinger for å unngå dobbelt arbeid 2. Vedtekter med fordelingsnøkkel (andeler) oppdateres evt. etter vedtak om iverksetting for å unngå dobbelt arbeid. Prosjektet kommer med anbefalinger og forslag 3. Omorganiseringen fra to faggruppene til en prosjektgruppe a) Overlappende temaer spesielt med tanke på innlandsfiske b) Valgte å innhente mer ekstern kompetanse 4. Prosjekteieren Kragerøvassdragets Grunneierlag ved styret har fungert som styringsgruppe 5. Forsinkelser Senere igangsetting, sykdom og arbeidsmengde hos NINA

29 Delmål Næringsutvikling 1. Bidra til en velfungerende organisering og samarbeid blant grunneierne i Kragerøvassdragets Grunneierlag. 2. Vurdere utnyttelse av eksisterende fiskestammer a) Felles fiskekort ordning b) Prøvefiske c) Vurdere kultiveringstiltak 3. Vurdere næringsmuligheter knyttet til vassdraget (utenom laks) a) Vurdere nye muligheter innen naturbasert næringsutvikling og videreutvikling av eksisterende 4. Bidra til miljøprofilering av området a) God miljøprofil er viktig med tanke på næringsutviklingen

30 Status Næring Gjennomført DELMÅL 2: Utnyttelse av eksisterende fiskestammer Innført felles fiskekortordning Prøvefiske med forslag til kultiveringstiltak Generelt tynningsfiske og kultiveringsfiske etter Tryte er igangsatt DELMÅL 3: Mulighetsstudie næringsutvikling DELMÅL 4: Fokus på miljø i mulighetsstudien fro næringsutvikling HOVEDMÅL Næring: Mulighetsstudie næringsutvikling Gjenstår DELMÅL 1: Anbefalinger fordelingsnøkler og grunneierorganisering (ved evt. reetablering)

31 Delmål Laks 1. Vurdere mulighetene for å sikre laksens oppgang a) Løsninger for passering av kraftanlegg og grovkalkulering av kostnader 2. Vurdere mulighetene for å sikre smoltens utgang a) Passering av kraftanlegg og innsjøer 3. Vurdere laksebestandens biologiske muligheter for reetablering a) Vurdere reetableringsmetode/strategi b) Stedegen stamme? (Lund&Forseth, FM Telemark 1991, Prøvefiske) 4. Vurdere lokaliteter egnet for sportsfiske a) I samarbeid med JFF

32 Status Laks Gjennomført DELMÅL 1: Sikre laksens oppgang NINA rapport nr.? (tekniske innretninger) DELMÅL 2: Smoltutvandring NINA minirapport 395 Mulighetene for smoltutvandring i Kragerøvassdraget NINA rapport nr.? (tekniske innretninger) Øverby Skog AS Rapport DELMÅL 3: Biologiske muligheter Vurdering stedegen stamme (Lund&Forseth, FM Telemark 1991, Prøvefiske) NINA rapport 145 Forprosjekt Reetablering av laks i Kragerøvassdraget Gjenstår DELMÅL 3: Biologiske muligheter NINA Rapport Reetableringsstrategi DELMÅL 4: Fiskelokaliteter I samarbeid med JFF Hovedmål Laks Mulighetsstudie Laks i Kragerøvassdraget

33 Fremdriftsplan Oppgaver Milepel 1 NINA - Rapport opp og nedvandring Mars NINA Reetableringsstrategi og kartlegge gyteomr. Mai Statusrapportering 1.juli * Beslutningsgrunnlag/mulighetsstudie Laks Aug Sluttrapportering av prosjektet Sept 2013 *Punkt 4 vil sammenfatte laksedelen av prosjektet, herunder: Hovedresultatene fra NINA utredningene Anbefalinger til fellesforvaltning og driftsplan med fiskeregler etc. (ved en reetablering) Sykdomsrisiko Konsekvenser for annen næring og aktivitet Næringspotensial knyttet til laks Fiskelokaliteter