Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011"

Transkript

1 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet* Magnus Bakken* Vemund Gjertsen* Øyvind Kanstad Hanssen** og Sverre Øksenberg*** Flyfoto av videoovervåkingslokaliteten i Lakselva på Senja ( *Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen 281, 754 Ranheim **Ferskvannsbiologen AS, Postboks 127, 8411 Lødingen *** Øksenberg Bioconsult, Leirabekkveien 4, 76 Levanger Vilt- og fiskeinfo AS 1

2 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Sammendrag Videoovervåking av ut- og oppvandrende anadrom laksefisk i Lakselva på Senja ble gjennomført i perioden 21. juni til 1. oktober i 211. På grunn av høy vannføring våren 211 startet overvåkingen etter at smolten var begynt å vandre. Dette påvirket smolttallene men i liten grad oppvandringstallene. Gytebestandene av laks, sjøørret og sjørøye ble registrert til å være henholdsvis 58 (korrigert for sein oppstart av overvåkingen), 392 og 433 individer. Utvandringen av smolt var 4125, 2447 og 44 individer for henholdsvis laks, sjøørret og sjørøye. Dette antas å utgjøre under halvparten av all smolt i 211 på grunn av sein oppstart av overvåkingen. Sjøoverlevelsen for fra laksesmolt (utvandret i 21) til tilbakevandrende smålaks i 211 var 6, %, som er noe lavere enn året før (11, %). Beskatningsratene for de tre artene var 12, % for laks, 23,3 % for sjøørret og,3 % for sjørøye. Dette er lavere enn de tre foregående årene. Andel oppdrettslaks i vassdraget var 3,2 % noe som er en reduksjon fra 28 (3 %) og 29 (6 %) men høyere enn i 21 (1,4 %). Det totale innsiget av sjøørret var på 9133 individer i 211 som er en kraftig økning fra årene før. Innsiget av sjørøye har også gått kraftig opp i 211 til 167 individer. Gjennomsnittet for de tre foregående årene er 383 individer. Totalt vekt av hunnlaks på gyteplassene i Lakselva i 21 ble beregnet til 74 kg. Anbefalt gytebestandsmål er på 197 kg. Data fra tre år med videoovervåking i Lakselva tyder på at gytebestanden i 211 vil kunne gi en smoltutvandring i på ca. 1 2 smolt (forutsatt 1 % overlevelse fra egg til smolt). Det er uklart ennå hva en økende bestand av sjøørret og sjørøye har å si for gytebestandsmålet (GBM) for laks. 2

3 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Innhold Sammendrag... 2 Forord Innledning Metode Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet Opptak og bildeanalyse Resultater Laks Utvandring Oppvandring Kjønnsfordeling og kroppslengde Sjøoverlevelse Fangst og beskatningsrater Sjøørret Utvandring Oppvandring Sjøoverlevelse Fangst og beskatningsrater Sjørøye Utvandring Oppvandring Sjøoverlevelse Fangst og beskatningsrater Diskusjon Litteratur Vedlegg

4 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Forord Videoovervåkingen av vandrende laksefisk i Lakselva på Senja inngår i programmet for overvåkingen av nasjonale laksevassdrag. Prosjektet ble startet opp i 28. Oppdragsgiver er AL Lakselva BA. Prosjektet blir finansiert av Fylkesmannen i Troms. Lokal oppfølging av videosystemet har vært en forutsetning for å lykkes med registreringene. Per Øyvind Winther har hatt ansvar for skifte av harddisker og inspeksjon av systemet. Oddvar Brenna, leder av AL Lakselva, har vært ansvarlig kontaktperson i prosjektet i 211. Det rettes en takk til de nevnte personer for gjennomføring av en vellykket overvåking. Trondheim Anders Lamberg Prosjektleder Vilt- og fiskeinfo AS 4

5 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 1 Innledning Videoovervåking av all ned og oppvandrende anadrom laksefisk i Lakselva på Senja har de siste fire årene gitt viktig informasjon om bestandsstatus for laks, sjøørret og sjørøye i vassdraget. Overvåkingsmetoden har blitt forbedret for hvert år noe som gir stadig nøyaktigere registreringer. Forbedringene fører imidlertid ikke til at data fra de første årene ikke kan sammenlignes med data fra de siste årene. Den viktigste forbedringen har vært å øke bildeoppløsningen. Dette påvirker først og fremst artsbestemmelse av små fisk som smolt og umoden sjøørret og sjørøye. Innsiget av laks til Lakselva har variert fra 399 til 934 individer i årene 28 til 211. Den beregnede sjøoverlevelsen fra laksesmolt til ensjøvinterlaks har variert fra 3,1 til 11, %, en forskjell på 3,5 ganger. Smoltutvandringen har variert fra 616 til 1241, en forskjell på 1,6 ganger. Beskatningsraten har variert fra 12, til 42,7 % i samme periode, en forskjell på 3,6 ganger. Alle disse faktorene påvirker størrelsen på gytebestanden som samme periode har variert fra 177 til 769 individer, en forskjell på 4,3 ganger. Forholdet mellom gytebestanden og den korresponderende smoltutvandringen ca. 4 år senere vil påvirkes av klima, næringstilgang, konkurranse med andre arter (sjøørret og sjørøye), predasjon og ikke minst konkurranse mellom laksungene. Tilsvarende gjelder dette for sjøørret og sjørøyebestandene. Å betrakte bestandene av de tre artene som separate enheter som ikke påvirkere hverandre, vil ikke være hensiktsmessig og dessuten feil. Det gjeldende biologiske paradigmet tar utgangspunkt i enkeltindividene som enhet for seleksjon, og ikke hele bestander. En bestand er simpelthen en sum av enkeltindivider. Det er derimot en tradisjonell «fabrikkmodell» som oftest er benyttet i forvaltning av laksebestander. Prinsippet er at en elv betraktes som en «fabrikk» der det puttes inn egg og så «produserer» elven smolt. Derfor ble laksefangstene fra elver i mange år rapportert i tonn totalfangst. Det teoretisk etablerte gytebestandsmålet (GBM) for norske elver (Hindar et al. 27) benytter modeller som beskriver forholdet mellom hvor mange egg som gytes og hvor mange smolt som vandrer ut. Antall smolt ut øker med antall egg inn inntil et vist nivå hvor «produksjonen» ikke øker mer eller til og med avtar. Disse modellene tar delvis hensyn til den intraspesifikke konkurransen (innen arten), men ikke til konkurransen mellom arter. Videoregistreringene i Lakselva kan gi svar på hvordan størrelsen på bestandene av laks, sjøørret og sjørøye varierer over tid og hvilken sammensetning av størrelses- og aldersgrupper de har. Hva som er en optimal sammensetning av arter og hvordan 5

6 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 bærekraftig beskatningsnivå bør være, er ikke kjent. Foreløpig er det lagt føringer for beskatning av laks gjennom GBM, men for de andre artene eksisterer det ikke bestandsmål i dag. Det er mulig å gi råd om hvor mange individer som kan tas ut før bestandene minker eller øker (forutsatt stabil sjøoverlevelse) men den langsiktige effekten er vanskelig å forutsi. 6

7 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 2 Metode Overvåkingsmetoden som ble benyttet i Lakselva i 211, er også beskrevet i rapporten fra 28 (Lamberg et al. 29) og fra 29 (Lamberg et al. 21). I 211 ble det montert dobbelt videoopptakssystem der det ene gjorde opptak i standard oppløsning (som tidligere år) mens det andre ga fire ganger høyere oppløsning. 2.1 Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet Det ble benyttet 4 svart/hvit undervannskamera plassert på tvers av elva ca. 6 meter oppstrøms munningen av elva i sjøen. På denne lokaliteten er elva 45 meter bred. For at hvert kamera ikke skulle ha for stort ansvarsområde, ble elva snevret inn med et ledegjerde laget av stålspiler (Figur 1 og Figur 2). Gjerdet dannet fire åpninger som hver var ca. 1,8 meter brede. Ett kamera med tilhørende belysning ble plassert i hver av de fire åpningene. Videosignalet fra hvert av fire kamera ble ført via kabel til et skap på elvebredden. Figur 1. Ledegjerdet i Lakselva. Åpningene der fisk kan vandre opp og ned, er markert med nummer 1 til 4. Bildet er fra 28 og oppsettet i 211 kan avvike noe med hensyn på åpningenes plassering. 7

8 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Figur 2. Ledegjerdet består av spiler med avstand ca. 3 mm. Hvert element er 6 cm bredt. 2.2 Opptak og bildeanalyse Det ble gjort opptak på harddisk med 3,13 bilder pr sekund (5 % høyere bilderate enn i 28 og samme bilderate som i 29 og 21) fra 21. juni til 24. september. I tillegg ble det parallelt benyttet en ny videoopptaker som gir opptak full oppløsning for hvert av de fire kamerasignalene. Opptakene ble gjennomgått manuelt og fisk som passerte, ble definert til art, type (oppdrett eller vill) og størrelse. I videoanalysen ble laks under 7 cm regnet som smålaks, 7 85 cm ble betegnet mellomlaks mens de over 85 cm ble registrert som storlaks. I utgangspunktet er det ønskelig å skille mellom 16 forskjellige typer fisk av de tre artene laks sjøørret og sjørøye (tabell 1). Det finnes i dag ikke nok informasjon om bestandene i Lakselva til å fylle ut hele tabellen, men på sikt vil tabellen være en hjelp for å definere fisketyper fra videobilder. Morfologiske kjennetegn som benyttes for å skille arter av laksefisk når fisken er på land, har redusert verdi når en benytter svart/hvit undervannsvideo. For eksempel trer de svarte finnekantene på laksesmolt svært tydelig fram på video, mens de ikke er synlige i samme grad når en har fisken i hånda. Morfologiske kjennetegn funnet på bilder, varierer mellom elver og det er et mål å etablere en bestemmelsesnøkkel for hver elv. 8

9 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Tabell 1. Beskrivelse av 16 typer fisk som skal gjenkjennes i fra videobildene. Målene er retningsgivende der noen er hentet fra andre undersøkelser av fisk fra Lakselva. Art Type Gjennomsnittslengde Intervall Morfologi Laks Smolt 15,5 cm 11-2cm Blank, svarte finner Laks Smålaks 56 cm 4 65 cm Laks Mellomlaks 76 cm cm Laks Storlaks 9 cm cm Laks Vinterstøing slank, stort hode Laks Oppdrettslaks Finner, kond.faktor Sjøørret 1.gangsutv (smolt) 18 cm cm Sjøørret 2.gangsutv 25 cm umoden blank Sjøørret 3.gangsutv 35 cm umoden blank Sjøørret Kjønnsmoden oppvandrer > 4 cm kjønnskarakterer Sjøørret Kjønnsmoden utvandrer > 4 cm Slank, stort hode Sjørøye 1.gangsutv (smolt) 2 cm cm Sjørøye 2.gangsutv 25 cm Sjørøye 3.gangsutv 3 cm Sjørøye Kjønnsmoden > 3 cm Kjønnskarakterer 9

10 Antall laksesmolt (N) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 3 Resultater 3.1 Laks I Lakselva i 211 ble det registrert totalt 4125 utvandrende laksesmolt og 52 netto oppvandrende voksne laks. Fangsten var på totalt 8 individer (avlivet) Utvandring I 211 ble det registrert totalt 4125 laksesmolt som passerte videosystemet på vei ut. Dette er et lavere antall enn i årene 28 til 21 (Figur 3). Som i de andre årene, var det ingen sammenheng mellom vannføring og utvandringsforløp (Figur 4). Laksesmolten vandret ut i siste halvdel av juni (Figur 4) men overvåkingen startet for sent til fange opp all smolt. Den 26. juni var 5 % av laksesmolten vandret ut. Dette er en uke seinere enn i 28 og 29 (Figur 5) noe som trolig skyldes for sen start av overvåkingen. Smolten vandret gjennom hele døgnet i 211 (Figur 6), som i 28, 29 og 21. Ikke i noen time av døgnet vandrer det mindre enn 3 % eller mer enn drøyt 6 % av total utvandring gjennom døgnet (Figur 7). I 211 ble det kun registrert en vinterstøing av villaks som passerte kameraene på vei ned Årstall Figur 3. Antall utvandrende laksesmolt i Lakselva i 28 til 211. I 211 var smoltutvandringen allerede i gang da kameraene ble satt ut. 1

11 Frekvens (%) Laksesmolt (N) Vannføring (m³/s) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Laksesmolt Vannføring Figur 4. Utvandring av laksesmolt i forhold til vannføring i Lakselva på Senja i Figur 5. Kumulativ utvandring av laksesmolt i Lakselva på Senja i årene 28 til 211. I 211 var smoltutvandringen allerede i gang da kameraene ble satt ut. 11

12 Frekvens (%) Frekvens (%) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Time i døgnet Figur 6. Fordeling av laksesmolt gjennom døgnet i Lakselva på Senja i årene fra 28 til , 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Time i døgnet Figur 7. Fordeling av laksesmolt gjennom døgnet i årene 28 til 211 i Lakselva på Senja. Figuren bygger på gjennomsnittsverdier fra alle fire år. 12

13 Laks (N)/ Vannføring (m³/s) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Oppvandring I 21 vandret det opp 52 villaks. Det har trolig vandret en del villaks før overvåkingen startet (Figur 8). Tidligere år har det vært en entydig sammenheng mellom vandringsfrekvens (antall laks pr dag) i perioden før 21. juni og etter dette tidspunktet (Figur 9, Figur 1 og Figur 11). I 211 vandret det 7,1 laks pr dag etter 21. juni. Dersom vi setter denne verdien inn i de tre modellene (Figur 9, Figur 1 og Figur 11) får vi en teoretisk oppvandring før 21.6 i 211 fra 1,1 til 2,5 laks pr dag. I årene 28 til 21 startet oppvandringen ca. 25 dager før 21. juni. Sen oppstart av videoovervåkingen i 211 kan derfor ha resultert i at vi har gått glipp av fra 28 til 63 laks (middelverdi er 46 laks). Hovedoppvandringen var i juni og juli (Figur 8). Oppvandringsforløpet har vært relativt likt i perioden 28 til 211 der gjennomsnittlig 6,4 % vandret opp før 21. juni i årene 28 til 21 (Figur 13). Det ble registrert totalt 17 individer med morfologiske karakterer som tyder på oppdrettsbakgrunn. Dette utgjør 3,2 % av all videoregistrert laks, mens median andel oppdrettslaks har vært 4,48 % (sd=13,4, N=4) de siste fire årene (Figur 12) Laks opp Laks ned Vannføring Figur 8. Oppvandring av villaks i Lakselva i

14 Antall laks pr dag før 21.6 Antall laks pr dag etter 21.6 Antall laks pr dag etter 21.6 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 14, , 1, 8, 6, 4, 2,,,,5 1, 1,5 2, Antall laks pr dag i perioden Figur 9. Forholdet mellom oppvandringsfrekvens for laks i perioden i årene 28 til 21 i Lakselva på Senja. 14, , 1, 8, 6, 4, 2,,,,5 1, 1,5 2, Antall laks pr dag i perioden Figur 1. Forholdet mellom oppvandringsfrekvens for laks i perioden i årene 28 til 21 i Lakselva på Senja , 12, 1, 8, 6, 4, 2,,, 1, 2, 3, 4, 5, Antall laks pr dag i perioden Figur 11. Forholdet mellom oppvandringsfrekvens for laks i perioden i årene 28 til 21 i Lakselva på Senja. 14

15 Frekvens (%) Antal laks (N) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Villaks Oppdrettslaks Figur 12. Antall oppvandrende vill- og oppdrettslaks i Lakselva i årene 28 til , 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 13. Kumulativ oppvandring av villaks i Lakselva i årene 28 til 211. I 211 startet overvåkingen først 21. juni Kjønnsfordeling og kroppslengde Laksens kroppslengde varierte fra ca. 35 cm til drøyt 1 cm i Lakselva i 211. Andelen små-, mellom- og storlaks ble beregnet med bakgrunn i estimert kroppslengde fra videobildene og morfologiske trekk. I 211 var disse andelene henholdsvis 75,1 %, 21,1 % og 3,8 % for små-, mellom-, og storlaks (Tabell 2). Dette er omtrent samme fordelingen av 15

16 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 sjøalder som ble registrert i perioden 28 til 21 (Tabell 2). Andel hunnlaks var lavere for flersjøvinterfisk i 211 enn gjennomsnittet for de siste fire år (Tabell 3). Tabell 2. Fordeling (%) av små-, mellom- og storlaks i Lakselva i årene 28 til 211. År Smålaks Mellomlaks Storlaks Gjennomsnitt 75,8 2,3 4, sd 3,3 3,8,8 Tabell 3. Fordeling av hunnlaks for små-, mellom- og storlaks i Lakselva i årene 28 til 211. År Smålaks Mellomlaks Storlaks Gjennomsnitt 41,5 65,8 53, sd 11, 17, 19, Sjøoverlevelse Fra smoltutvandringen i 28 har det returnert både smålaks, mellomlaks og storlaks til Lakselva. Fra smoltutvandringen i 29 har det returnert både små- og mellomlaks mens fra smoltutvandringen i 21 er det returnert smålaks i 211. Sjøoverlevelsen samlet for all smolt som vandret ut i 28 er 5,5 %. For smålaks og mellomlaks som vandret ut som smolt i 29 er total overlevelse 12,9 % (Tabell 4). Sjøoverlevelse fra smolt til tilbakevandrende ensjøvinterlaks samvarierer tett med antall ensjøvinterlaks som vandrer inn til Lakselva i årene 29 til 211 (Figur 14). Tabell 4. Sjøoverlevelse for laks som vandret ut som smolt fra Lakselva i 28, 29 og 21. (* Sum overlevelse for alle sjøaldersgrupper er ikke komplett for smoltutvandringen fra 29 og 21). En forutsetning for alle beregningene er at det ikke er flergangsgytere blant den tilbakevandrende laksen. Smoltår Laksesmolt (N) Smålaks (N) Mellomlaks (N) Storlaks (N) Totalt (N) (3,1 %) 241 (2,2 %) 21 (,2 %) 579 (5,5 %) (11, %) 19 (1,9 %) 848 (12,9 %)* (6, %) 39 (5,4 %)* 16

17 Sjøoverlevelse fra smolt til ensjøvinter tilbake (%) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 12, 1, y =,218x - 3,6832 R² =,9984 8, 6, 4, 2,, Innsig av ensjøvinterlaks N) Figur 14. Innsig av ensjøvinterlaks i forhold til sjøoverlevelse i årene 29, 21 og Fangst og beskatningsrater Fangstene av laks i Lakselva på Senja har gått ned de siste seks årene (Figur 15). Andel smålaks i fangstene var i denne perioden lavest i 28, men har ellers ligget på mellom 55 og 93 % de siste årene (Figur 16). Det ble fanget totalt 8 laks i vassdraget i 211. Det totale innsiget var på 577 laks (antall før 21. juni er estimert på bakgrunn av de tre tidligere årene). Dette gir en beskatningsrate på 12, % (Tabell 5 og Tabell 6). Den beregnede gytebestanden i 211 var 58 laks. Dette er en økning fra 28 og 29 men en nedgang fra 21 (Tabell 6). 17

18 Frekvens (%) Fangst av laks (N) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ År Figur 15. Total fangst av laks i Lakselva i de siste syv årene. 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 16. Fordeling av små- mellom- og storlaks i fangstene i Lakselva de siste syv årene. 18

19 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Tabell 5. Beregning av totalt innsig, gytebestand og beskatningsrater for laks i Lakselva i 211. Beregningsgrunnlaget er tall fra videoregistreringen minus fangster. Det er også gjort en beregning av forventet eggedeponering høsten 211 og påfølgende smoltproduksjon der det er antatt en overlevelse fra egg til smolt på 1 %. * Tallene fra videoregistreringen er korrigert for antatt oppvandring av laks før 21. juni. Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Oppdrett Fangst nedenfor kamera (N) Fangst ovenfor kamera (N) Fangst samlet (N) Videoregistrering (N) 424* 119* 23* 566* 17 Innsig (N) Beskatningsrate nedenfor kamera (%) 2,5,, 2,5 1,5 Beskatningsrate ovenfor kamera (%) 11,6 5,9 8,7 1,2 52,9 Total beskatningsrate (%) 13,8 5,9 8,7 12, 57,9 Gytebestand (N) Andel hunnlaks (N) , 2, Antall hunnlaks gytebestand (N) Gjennomsnittsvekt fangst (kg) 1,7 5,2 8,2 5, 3, Antall kg hunnlaks (kg) 325,1 332, 46,5 73,6 4,8 Antall rognkorn (145 pr kg) (N) Antatt smoltutvandring (1 %) Tabell 6. Gytebestand, gjennomsnittsvekt i fangstene og beskatningsrate for laks i Lakselva i årene 28 til 211. År Beskatningsrate (%) Gjennomsnittsvekt (kg) Gytebestand 28 42,7 4, ,6 2, ,7 2, , 2,1 58 Gj. snitt 25,5 2,

20 Antall sjøørretsmolt (N) Vannføring (m³/s) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Sjøørret I 211 ble det registrert 2447 sjøørretsmolt og totalt 965 individer eldre enn smolt, i Lakselva. Av de sjøørretene som var eldre enn smolt, ble 9318 individer registrert opp mens 286 ble registrert ned. Det ble fanget totalt 15 sjøørret i Utvandring I 211 ble det registrert totalt 2447 nedvandrende sjøørretsmolt i Lakselva. Disse vandret hovedsakelig ut i samme periode som laksesmolten fra slutten av juni til midten av juli (Figur 17). Den 26. juni hadde 5 % av all sjøørretsmolt vandret ut (Figur 18). Dette var noe seinere enn i 28 og 29 men tidligere enn i 21 (Figur 18). Siden overvåkingen startet først 21. juni er trolig bare en del av den totale mengden sjøørretsmolt registrert. Utvandringen foregikk gjennom hele døgnet (Figur 19) noe den har gjort i alle årene fra 28 til 211. Gjennomsnittlig døgnfordeling av registrert sjøørretsmolt i de siste fire år viser at det er tendens til litt høyere vandringsaktivitet på videolokaliteten fra ca. kl. 13 til kl. 23 (Figur 2) Sjøørretsmolt Vannføring Figur 17. Utvandring av sjøørretsmolt i forhold til vannføring i Lakselva i

21 Frekvens (%) Frekvens (%) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Figur 18. Kumulativ utvandring av sjøørretsmolt i Lakselva i årene 28 til 211. I 211 startet overvåkingen først 21. juni. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Time i døgnet Figur 19. Fordeling av sjøørretsmolt gjennom døgnet under utvandring i Lakselva i årene 28 til

22 Frekvens (%) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Time i døgnet Figur 2. Fordeling av sjøørretsmolt gjennom døgnet i årene 28 til 211 i Lakselva på Senja. Figuren bygger på gjennomsnittsverdier fra alle fire år. Utvandringen av sjøørret som var større enn smolt, foregikk trolig før videoovervåkingen kom i gang i 211. Det ble registrert 35 nedvandrende individer med kroppsstørrelse ca. 25 cm den 21. og 22. juni mens det ikke ble registrert nedvandrende sjøørret med kroppslengde over 3 cm Oppvandring Etter den 21. juni vandret det opp 4819 antatt førstegangsvandrende sjøørret, 2917 antatt andregangsvandrere og 1335 større kjønnsmodne sjøørreter ( 4 cm)(figur 21). Andelen kjønnsmodne ørret var noe lavere i 211 enn i 29 og 21 (Tabell 7). Gruppen av de største ørretene vandret opp i perioden 21. juni til 1. august. Den 5. juli var 5 % av sjøørret 4 cm vandret opp (Figur 22). Sjøørreten < 4 cm vandret opp seinere og 5 % av disse hadde vandret opp 27. juli (Figur 22). I 211 vandret det opp 4819 sjøørret 25 cm etter 7. juli hvorav 5 % hadde vandret opp 7. august. Disse vandret ut som smolt i juni. I 29 og 21 var sjøoppholdstiden henholdsvis 45 og 32 dager for denne størrelsesgruppen. 22

23 Vannføring (m³/s) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Sjørret (N) Sjøørret ned Sjøørret opp Vannføring Figur 21. Oppvandring og midlertidig nedvandring av sjøørret i forhold til vannføring i Lakselva i 211. Tabell 7. Fordeling (%) av antatt umodne og kjønnsmodne sjøørret i Lakselva på Senja i årene 28 til 211. Årstall Andel førstegangsvandrende av umodne (%) Andel førstegangsvandrende av total (%) Andel eldre umodne (%) Andel kjønnsmodne (%) Gjennomsnitt 64, 5,3 28, 22, 23

24 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 25 cm 3-35 cm 4 cm Figur 22. Kumulativ oppvandring av førstegangsvandrende ( 25 cm), andre- og tredjegangsvandrende (3 35 cm - umodne) og kjønnsmodne sjøørret ( 4 cm) i Lakselva i Sjøoverlevelse De minste umodne sjøørretene 25 cm utgjør 53,1 % av all sjøørret og 62,3 % av all umoden sjøørret (< 4 cm). I 211 ble videosystemet startet for sent til å registrere all sjøørretsmolt. Antall utvandrende smolt etter 21. juni var I 29 og 21 ble sjøoverlevelse for førstegangsvandrende beregnet til henholdsvis 48,5 % og 52,6 % (Tabell 8). Tabell 8. Sjøoppholdstid (antall dager mellom 5 % kumulativ smoltutvandring og 5 % oppvandring) og sjøoverlevelse for førstegangsvandrende sjøørret i Lakselva i 29 og 21. * Smoltregistreringen i 211 startet for sent slik at sjøoppholdstiden blir registrert kortere enn det reelle. År Sjøoppholdstid for førstegangsvandrende Sjøoverlevelse for førstegangsvandrende , , * registrering av smolt ikke komplett Gj. snitt 38,5 5, Fangst og beskatningsrater Fangstene av sjøørret i Lakselva på Senja har gått ned de siste fem årene (Figur 23). Gjennomsnittsvekta på individer fanget i 211 var,8 kg som er omtrent som gjennomsnittet for de siste sju år (Gjennomsnitt:,89, SD=,9 og N=7). Dersom vi forutsetter at sjøørret under 3 cm ikke blir beskattet, ble det fanget 23,3 % av all oppvandrende sjøørret 3 cm i 21 (Tabell 9). Beskatningsraten for fangst av sjøørret med kroppslengde lik eller større 24

25 Sjøørret (N) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 enn 3 cm har gått ned i perioden 28 til 21 (Tabell 1). Gytebestanden har trolig økt i 211 i forhold til de to foregående årene (Tabell 1). Det er ukjent hvor mange av individene med kroppslengde under 4 cm som er kjønnsmodne. Tallene i Tabell 1 er derfor trolig minimumstall Figur 23. Fangst av sjøørret i Lakselva de siste syv årene. Tabell 9. Fangst av sjøørret, totalt innsig og beskatningsrate i Lakselva i 211. Sjøørret 3 cm Fangst nedenfor kamera (N) 62 Fangst ovenfor kamera (N) 943 Fangst samlet (N) 15 Videoregistrering (N) 4252 Innsig (N) 4314 Beskatningsrate nedenfor kamera (%) 1,4 Beskatningsrate ovenfor kamera (%) 22,2 Total beskatningsrate (%) 23,3 Tabell 1. Beskatningsrate, gjennomsnittsvekt i fangstene og gytebestander av sjøørret i Lakselva i årene 28 til 211. År Beskatningsrate (%) Gjennomsnittsvekt (kg) Gytebestand ( 4 cm) 28 62,2, ,2, ,5 1, ,3, Gjennomsnitt 37,3,93 71,8 25

26 Antall sjørøyesmolt (N) Vannføring (m³/s) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Sjørøye I 211 ble det registrert 44 sjørøyesmolt i Lakselva. Netto antall oppvandrende sjørøye var 167. Det ble fanget tre sjørøyer i Utvandring I 211 ble det registrert totalt 44 nedvandrende sjørøyesmolt i Lakselva. Disse vandret hovedsakelig i juni (Figur 24). Videoovervåkingen fanget trolig ikke opp all nedvandrende sjørøyesmolt i 28 og 211, mens registreringene for 29 og 21 trolig er komplette (Figur 25). Nedvandringen foregikk hele døgnet. Gjennomsnittlig døgnfordeling av registrert sjørøyesmolt i de siste fire år viser at det er tendens til litt høyere vandringsaktivitet på videolokaliteten fra ca. kl. 17 til kl. 1 (Figur 26). Veteranvandrende sjørøye vandrer vanligvis ut tidligere enn smolten. I 211 ble det registrert totalt 18 nedvandrende veteranvandrere. Videoovervåkingen startet for sent dette året til å fange opp hele nedvandringen Sjørøyesmolt vannføring Figur 24. Utvandring av sjørøyesmolt i forhold til vannføring i Lakselva i

27 Frekvens (%) Frekvens (%) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Figur 25. Kumulativ utvandring av sjørøyesmolt i Lakselva i årene 28 til Time i døgnet Figur 26. Fordeling av sjørøyesmolt gjennom døgnet i årene 28 til 211 i Lakselva på Senja. Figuren bygger på gjennomsnittsverdier fra alle fire år Oppvandring Det ble registrert 167 netto oppvandrende sjørøyer i Lakselva i 211. Oppvandring av veteranvandrere var tidligst for de store individene og senest for de små (Figur 27). De oppvandrende sjørøyene i den minste gruppen var trolig individer som vandret ut som smolt rundt 16. juni (Figur 28). Veksten i sjøen gjør at individer som vandrer ut i en gruppe, 27

28 Frekvens (%) Antall sjørøye (N) Vannføring (m³/s) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 kommer opp i en størrelsesgruppe høyere. Førstegangsvandrerne kom tilbake 2. august (5 % oppvandring), mens individer fra 3 til 35 cm og 4 cm tilsvarende vandret opp henholdsvis 17. juli og 12. juli (Figur 28) Sjørøye ned Sjørøye opp Vannføring Figur 27. Ned og oppvandring av veteranvandrere av sjørøye i forhold til vannføring i Lakselva i cm 4 cm Figur 28. Kumulativ oppvandring av ulike størrelsesgrupper av sjørøye i Lakselva i

29 Sjørøye (N) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Sjøoverlevelse I 211 ble ikke smoltutvandringen registrert fullstendig. Antall tilbakevandrende førstegangsvandrende sjørøye var imidlertid vesentlig høyere enn de siste tre årene (Tabell 11). Tabell 11. Fordeling av tre ulike størrelsesgrupper av oppvandrende sjørøye i Lakselva i årene 28 til 211. År cm 4 cm tot (22, %) 148 (48,7 %) 89 (29,3 %) (18,4 %) 152 (43,8 %) 131 (37,8 %) (19.3 %) 215 (43,3 %) 186 (37,4) (3,4 %) 17 (6,3 %) 156 (9,3 %) 167 Gj. snitt 183,5 (22,5 %) 38,5 (49, %) 14,5 (28,4 %) 63, Fangst og beskatningsrater Fangstene av sjørøye i Lakselva på Senja har gått ned til og med 29 før den ble fredet i 21 (Figur 29). Selv om det er innført fredning fanges et fåtall sjørøyer hvert år. Gjennomsnittsvekta de siste fire år har variert fra,6 til,8 kg. Dersom vi forutsetter at sjørøye under 3 cm ikke blir beskattet ble det fanget,3 % av all oppvandrende sjørøye > 3 cm i 211 (Tabell 12). Dersom all fisk lik eller større enn 35 cm er kjønnsmodne, var gytebestanden av sjørøye på 433 individer i 211 (Tabell 13) Figur 29. Fangst av sjørøye i Lakselva de siste syv årene. Fra og med 21 ble sjørøya fredet.. 29

30 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Tabell 12. Fangst, innsig, og beskatningsrater for sjørøye i Lakselva i 211. Sjørøye Fangst nedenfor kamera (N) Fangst ovenfor kamera (N) 3 Fangst samlet (N) 3 Videoregistrering (N) 1163 Innsig (N) 1163 Beskatningsrate nedenfor kamera (%) Beskatningsrate ovenfor kamera (%),3 Total beskatningsrate (%),3 Tabell 13. Beskatningsrate, gjennomsnittsvekt i fangstene og gytebestand av sjørøye i Lakselva i årene i 28 til 211. År Beskatningsrate (%) Gjennomsnittsvekt (kg) Gytebestand 28 13,6, ,, ,5, ,3,

31 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/ Diskusjon På grunn av vedvarende høy vannføring våren 211, ble videoovervåkingen ikke startet opp før 21. juni. I årene 28 til 21 er det registrert vandringsaktivitet i perioden før 21. juni. På denne datoen har normalt ca. 1 % av laksen vandret opp og halvparten av smolten vandret ut. Tidspunktet for start av smoltutvandring, påvirkes av temperaturen og foregår sent i år med lav temperatur om våren. I 21 var vår og forsommer preget av lave temperaturer, noe som førte til sen utvandring av både smolt og vinterstøing av alle tre arter (som i mange andre vassdrag dette året) (Lamberg et al. 211a; Lamberg et al. 211b; Lamberg and Strand 211; Lamberg et al. 211c; Lamberg et al. 211d). Den oppvandrende laksen starter vandringen omtrent på samme tid hvert år og er ikke så påvirket av temperaturen i elven siden den kommer fra sjøen. De andre to artene vil vandre sent opp i år de vandrer sent ned. Det ser ut til at sjøoppholdstiden normalt ikke varierer mye mellom år. Forsinket oppstart av videoovervåkingen i 211, et år med relativt høye temperaturer, førte til at større deler av utvandringen av vinterstøing ikke ble registrert. Deler av smoltutvandringen ble registrert, men utvandringsforløpet (hvor mange dager vandringen foregikk og utviklingen av hvor mange smolt som ble registrert pr. dag) sammenlignet med tidligere år og totalt antall smolt av de tre artene, tyder på at større deler av utvandringen foregikk før overvåkingen startet. Det ble registrert over 4 8 umodne førstegangsvandrere av sjøørret opp i 211. Sjøoverlevelsen fra smolt til første tilbakevandring er tidligere år beregnet til ca. 5 %. Det har derfor trolig vandret ut over 9 sjøørretsmolt dersom sjøoverlevelsen er den samme som tidligere år. Antall registrerte sjøørretsmolt var som utgjør ca. 25 % av antatt totalutvandring i 211. Det ble registrert laksesmolt i 211. I følge utvandringsforløpet og antall dager med over 1 smolt pr dag etter 21. juni, relatert til tidligere års forløp, ser det ut til at mer enn 25 % av laksesmolten kan ha vandret. Det samme gjelder for sjørøyesmolt. Det høye antall førstegangsvandrere av sjørøye som passerte opp, tyder på at ca. 5 % av sjørøyesmolten hadde passert da overvåkingen startet. I årene 28 til 21 har utvandringen av smolt alle tre arter, hatt det samme forløpet og i samme periode innen år. I 211 kan det se ut som sjøørretsmolten har vandret litt tidligere enn laks og sjørøye når en ser på tidspunkt for 25, 5 og 75 % utvandring i alle årene. Dette bygger mest på forventet antall sjøørretsmolt pr dag i forhold til det antallet som vandret opp igjen som førstegangsvandrende sjøørret.. Innsiget av laks til Lakselva har økt jevnt fra 28 til 211. Oppvandringen i 211 representerer også en økning i denne perioden selv om antall laks i 211 var lavere enn året 31

32 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 før. Dette skyldes trolig hovedsakelig forskjell i sjøoverlevelse for den dominerende sjøaldersklassen av laks i vassdraget, smålaksen. Antall smolt som vandret ut de korresponderende årene (28, 29 og 21) varierte men med en tendens til nedgang i perioden, mens antall tilbakevandrende laks har økt. Gytebestandene som ga opphav til smoltutvandringen i 28 til 21, er ikke kjent, men fangstene disse tre årene (24 til 26) korrelerer negativt med smoltproduksjonen for disse årsklassene. Det ser derfor ut til at det er variasjon i sjøoverlevelse som forklarer størst del av variasjon i innsiget av smålaks i perioden 29 til 211. I perioden 2 til 211 har fangsten av laks gått betydelig ned. Denne nedgangen kan delvis forklares med innføring av fangstbegrensninger de siste fire årene, men nedgangen de første årene er trolig en reell nedgang i innsiget. Totalfangst av sjøørret har ikke gått ned i årene 2 til 211 slik det har for laks. Beskatningstrykket på sjøørret har imidlertid trolig gått ned de siste årene i takt med større fokus på nedgang i sjøørretfangster over hele landet. Det har derfor vært en reel økning i bestanden av sjøørret. Ut fra videobildene kan det være vanskelig å skille mellom kjønnsmodne og umodne sjøørret som er rundt 35 til 4 cm lange. I det foreliggende prosjektet kan derfor foreløpig ikke gytebestanden av sjøørret beregnes nøyaktig. Fangstene av sjørøye i Lakselva gikk kraftig ned på 9-tallet. Nedgangen fortsatte på 2- tallet. Fra og med 21 ble sjørøya fredet. I 211 ble trolig bare den siste halvdelen av smoltutvandringen registrert. Den relativt store oppvandringen av små individer som antas å være førstegangsvandrende sjørøye, tyder på at antall smolt ut i 211 var over dobbelt så høyt som det som ble registrert. Bildeoppløsningen som videosystemet leverer, er økt med fire ganger fra og med 21. Dette har trolig ført til at artsbestemmelse av smolt og førstegangsvandrere av sjørøye og sjøørret er blitt vesentlig mer nøyaktig de to siste årene. Den økte bildeoppløsningen har primært betydning for artsfordeling av smolt og oppvandring av førstegangsvandrere av laks og sjøørret i 28 og 29. Tallene for sjørøye, spesielt antall smolt i 29, er ikke gode nok for å si noe sikkert om utviklingen av bestanden i hele perioden. Det er imidlertid indikasjoner på at sjørøyebestanden har fått et oppsving det siste året. Overvåkingen i Lakselva har ikke pågått i mer enn fire år. Dette er kort tid for å kunne følge årsklasser av de tre artene fra egg (gytebestand) til tilbakevandrende fisk. Det ser imidlertid ut til at sjøoverlevelsen har vært den viktigste faktoren for forklaring av variasjon i innsig av laks. Det er få tegn på at størrelsen på gytebestandene av laks har påvirket det vi ser av tilbakevandring i årene 29 til 211. En økende og stor sjøørretbestand kan påvirke det 32

33 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 reelle gytebestandsmålet for laks. Store bestander av sjøørret og kanskje også sjørøye kan gjennom intraspesifikk konkurranse påvirke det reelle potensialet for oppvekst av laksunger. Mekanismene kan være sammensatte og bestå av alt fra endring i predasjonsnivå til konkurranse om maten. Det er heller ikke avklart hvor stor andel av innsiget av laks som består av flergangsgytere. I elver med høy beskatningsrate blir andel flergangsgytere lav, mens når beskatningsraten minker vil andelen eldre individer i innsiget øke. Vi har hatt en nedgang i beskatningsrate for laks i Lakselva de siste årene, noe som trolig vil påvirke bestandssammensetningen. Overvåkingen av all ned og oppvandrende anadrom laksefisk i Lakselva innbefatter totalt over 25 individer hvert år. Det er ikke tidligere gjennomført undersøkelser i vassdrag med en så stor nøyaktighet og samtidig så mange individer som her. Prosjektet gir en unik mulighet til å finne mer ut om dynamikken mellom de tre artene laks, sjøørret og sjørøye. Det er mange vassdrag i Norge som har store bestander av spesielt sjøørret som lever sammen med laksen. Uten å kartlegge de intraspesifikke mekanismene i slike vassdrag er det trolig vanskelig å etablere et GBM som kan fungere som et verktøy for bærekraftig høsting. 33

34 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 5 Litteratur Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A. J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J. V. Arnekleiv, S. J. Saltveit, H. Sægrov, and S. M. Sættem. 27. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226:78 s. Lamberg, A., S. Bjørnbet, R. Strand, and S. Øksenberg. 211a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 21. VFI-rapport 1/211:35s. Lamberg, A., V. Gjertsen, S. Bjørnbet, S. Øksenberg, K. A. Olsen, and C. Bruseth. 211b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag VFI-rapport 5/211:37s. Lamberg, A., and R. Strand Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 21. VFI-rapport 7/211:25s. Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, and V. Gjertsen. 211c. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 21. VFI-rapport :32 s. Lamberg, A., R. Strand, and V. Gjertsen. 211d. Videoovervåking av laks og sjøørret i Hustadvassdraget i Fræna kommune i 21. VFI-rapport 11/211:19s. Lamberg, A., S. Øksenberg, R. Strand, and S. Bjørnbet. 29. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva, Senja i 28. NNO-rapport:35pp. Lamberg, A., S. Øksenberg, R. Strand, S. Bjørnbet, V. Gjertsen, and C. Bruseth. 21. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 29. VFI-rapport 11/21:32pp. 34

35 Antall laks (N) Antall laks totalt (N) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 6 Vedlegg Vedlegg 1. Total fangst av laks i Lakselva i perioden 2 til Vedlegg 2. Fordeling av små-, mellom- og storlaks i fangstene i Lakselva i perioden 2 til Smålaks Mellomlaks Storlaks 35

36 Antall sjøørret (N) Gjennomsnittsvekt (kg) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Vedlegg 3. Gjennomsnittsvekt i fangstene av laks i Lakselva i perioden 2 til ,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Vedlegg 4. Total fangst av sjøørret i Lakselva i perioden 2 til

37 Antall sjørøye (N) Gjenomsnittsvekt (kg) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Vedlegg 5. Gjennomsnittsvekt i fangstene av sjøørret i Lakselva i perioden 2 til ,2 1,,8,6,4,2, Vedlegg 6. Total fangst av sjørøye i Lakselva i perioden 2 til

38 Antall storlaks (N) Antall smålaks (N) Antall mellomlaks (N) Gjennomsnittsvekt (kg) Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Vedlegg 7. Gjennomsnittsvekt i fangstene av sjørøye i Lakselva i perioden 2 til ,2 1,,8,6,4,2, Vedlegg 8. Innsiget av små-, mellom- og storlaks i Lakselva i årene 28 til

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013 SNA-rapport 7/214 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 213 Oppsummering av overvåkningsperioden 25-213 Laksesmolt observert i Åelva 27.mai 213 (foto: V. Gjertsen) Anders

Detaljer

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013 SNA-Rapport 3/215 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 213 Vill hunnlaks som passerer ledegjerdet 16. juni 213 Anders Lamberg Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Rita Strand Øyvind

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2010 VFI-rapport 6/211 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 21 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Sverre Øksenberg*** Laksesmolt på vei ned Åelva * Vilt og fiskeinfo

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012 SNA-rapport 6/213 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 212 Anders Lamberg Rita Strand Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Øyvind Kanstad Hanssen* * Ferskvannsbiologen AS Laks

Detaljer

Vilt- og fiskeinfo AS

Vilt- og fiskeinfo AS Videoovervåking av laks og sjøørret i Osenelven i 29 VFI-Rapport 12/21 Videoovervåking av laks og sjøørret Osenelven i Flora kommune i 29 Anders Lamberg 1 Vemund Gjertsen 2 Rita Strand 1 Sondre Bjørnbet

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 VFI-rapport 07/2011 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 Anders Lamberg Rita Strand Oppdrettslaks i fisketrapp syd i Sandsfossen i 2010 Vilt- og fiskeinfo

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2011 VFI-rapport 06/2012 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2011 Stim av umoden sjøørret i Skjoma i 2011 Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* Øyvind Kanstad Hanssen** Christian Bruseth***

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Lakselus på mellomlaks på vei opp Saltdalselva i 2008 Anders Lamberg (NNO AS) Martin Osmundsvåg (NNO AS) Sverre Øksenberg (Øksenberg Bioconsult)

Detaljer

V&F-rapport 8/2009. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 21. til 24.

V&F-rapport 8/2009. Gytefiskregistrering i Saltdalselva i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 21. til 24. V&F-rapport 8/2009 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 21. til 24. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2010

Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2010 VFI-rapport 18/2010 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 25. oktober og 3. til 4. november i 2010 Illustrasjon 1. Umodne sjøørret representerer

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2011

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2011 VFI-rapport 11/2012 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2011 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 10. og 11. oktober 2011 Gytemodne sjøørrethanner i «display» Anders Lamberg Sondre Bjørnbet

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Beiarelva i 2008

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Beiarelva i 2008 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Beiarelva i 2008 Oppdrettslaks i Beiarn i 2008 Anders Lamberg (NNO AS) Martin Osmundsvåg (NNO AS) Sverre Øksenberg (Øksenberg Bioconsult) og Sondre Bjørbet

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget i 2008 Hannlaks i gytedrakt den 27. september i Åelva i Roksdalsvassdraget i 2008 Anders Lamberg og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking Ferskvannsbiologen

Skandinavisk naturovervåking Ferskvannsbiologen SNA-Rapport 2/216 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 214 Villaks og en oppdrettslaks på vei opp til gyteplassene i Lakselva 24. juni 215 (Foto: Skandinavisk naturovervåking).

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 SNA-rapport 19/2012 Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3.- og 4. oktober i 2012 Storlaks hann på «patrulje» i gyteområde. (Foto: S.

Detaljer

Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012

Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012 SNA-Rapport 2/2013 Gytebestand av laks og sjøørret i Stordalselva i 2012 Laks og sjøørret som passerer fisketelleren i Støvelfossen i juni 2012. Vemund Gjertsen Anders Lamberg og Rita Strand Skandinavisk

Detaljer

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Øyvind Kanstad Hanssen*** Bernt J. Kibsgaard* Sverre Øksenberg**** * Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-rapport 2/215 Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag-214 Vemund Gjertsen Anders Lamberg Sondre Bjørnbet Magnus Bakken Skandinavisk naturovervåking AS Videoovervåkning

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005 Trondheim 02.02.2007 Anders Lamberg og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn Siden 2001 har det blitt benyttet videoovervåking for å

Detaljer

Rapport fisketrappovervåking uke 34/2016

Rapport fisketrappovervåking uke 34/2016 Rapport fisketrappovervåking uke 34/216 Oppdrettslaks fra Målselv. Lengde ca. 54 cm Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Overvåking av fisketrapper uke 34/216 Ukesrapport for

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-rapport 1/216 Registrering av laks og sjøørret i tre fisketrapper i Namsenvassdraget i 214 og 215 Vemund Gjertsen Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Registrering av laks og sjøørret i tre

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks

Detaljer

Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2016

Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2016 . Rapport 217-6 Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 216 Øyvind Kanstad-Hanssen Vemund Gjertsen Anders Lamberg Foto: Martin-A. Svenning Ferskvannsbiologen Rapport 217-6

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Rapport fisketrappovervåking uke 25/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær

Rapport fisketrappovervåking uke 25/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Rapport fisketrappovervåking uke 25/216 Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Overvåking av fisketrapper uke 25/216 Ukesrapport for videoregistrering i fisketrapper Uke 25 Rapportene

Detaljer

Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2008.

Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2008. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2008. Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk Hunnlaks på vei opp fisketrappa i Brattfossen 24.

Detaljer

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Urvoldvassdraget i Bindal : Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden

Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Urvoldvassdraget i Bindal : Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden VFI-rapport 20/2010 Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Urvoldvassdraget i Bindal 2005 2010: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Anders Lamberg* Rita Strand * Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Anders Lamberg Rita Strand Fredrik Strand og. Vilt- og. fiskeinfo. Vilt og

Anders Lamberg Rita Strand Fredrik Strand og. Vilt- og. fiskeinfo. Vilt og Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 29 Storlaks hann med kroppslengde på 1,34 m som mangler fettfinne (utsatt fisk) Anders Lamberg Rita Strand Fredrik Strand og

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til 2012

Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til 2012 SNA-rapport 07/2013 Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma i årene 2001 til 2012 Oppsummering av resultater fra videoovervåking, gytefisktellinger og utlegging av rogn. En av mange stimer av umoden sjøørret

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Skandinavisk naturovervåkning. Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2015

Skandinavisk naturovervåkning. Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2015 . Rapport 216-3 Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 215 Øyvind Kanstad-Hanssen Vemund Gjertsen Anders Lamberg Foto: Martin-A. Svenning Skandinavisk naturovervåkning Ferskvannsbiologen

Detaljer

Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden

Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Vilt og Fiskeinfo Rapport 6/2009 Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Anders Lamberg og Rita Strand Kameralokaliteten

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 KLV-notat nr 2 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag.2 Metode...3 Resultat.4 Diskusjon.8 Referanser.10 1 Sammendrag

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2014 drivtelling av gytefisk i 3 lakseførende elver i Nordland. Prosjekt

Detaljer

Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2014

Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2014 . Rapport 215-6 Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 214 Øyvind Kanstad-Hanssen Foto: Martin-A. Svenning Ferskvannsbiologen Rapport 215-6 Rapport nr. 215-6 Antall sider

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015

Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015 Gytefiskteljing av laks og sjøaure i Skjoma 2015 Karl Øystein Gjelland Grzegorz Wierzbinski Marius Berg Pierre Fagard Marius Berg med ein døyande, utgytt sjøaure-hann i Fallhølla, 22. september 2015. Foto:

Detaljer

Rapport trappeovervåking uke 24/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær

Rapport trappeovervåking uke 24/2016. Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Rapport trappeovervåking uke 24/216 Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Overvåking av fisketrapper uke 24/216 Ukesrapport for vandring i fisketrapper Uke 24 Rapportene gir

Detaljer

Skandinavisk Naturovervåkning AS

Skandinavisk Naturovervåkning AS Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2013 - Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye Anders Lamberg Magnus Bakken Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Øyvind Kanstad-Hanssen Skandinavisk Naturovervåkning

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2013

Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2013 . Rapport 214-9 Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Foto: Martin-A. Svenning Rapport nr. 214-9 Antall sider - 14 Tittel - Oppvandring av sjøvandrende

Detaljer

Skandinavisk Naturovervåkning AS

Skandinavisk Naturovervåkning AS SNA-Rapport 06/2015 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2014 - Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye Øyvind Kanstad-Hanssen Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Anders Lamberg Skandinavisk

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2007

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2007 Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 5 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2007 Namsos, november 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Sandnes, T. & Lamberg, A. 2007. Registrering

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013 . Rapport 2013-12 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2013 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-12 Antall sider - 14 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2009

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2009 Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 9 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2009 Namsos, januar 2010 Tone Løvold og Anders Lamberg Løvold, T.& Lamberg, A. 2009. Registrering

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2012

Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2012 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3., 4. og 5. oktober 2012 Gytemoden sjøørrethann fra Evensdalselva 2012 (foto: V. Gjertsen) Vemund Gjertsen

Detaljer

Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2009.

Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2009. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2009. Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk Liten hannlaks i fisketrappa i Brattfossen 6. august

Detaljer

Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 8

Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 8 Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 8 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2007 og 2008 Trondheim, oktober 2009 Eva B. Thorstad, Peder Fiske, Frode Staldvik & Tomas Sandnes Thorstad,

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skauga 2011

Gytefiskregistrering i Skauga 2011 Gytefiskregistrering i Skauga 2011 Vemund Gjertsen * Kay Arne Olsen* Anders Lamberg** og Sondre Bjørnbet** *(Trondheim Omland Fiskeadministrasjon) ** Vilt- og fiske Info AS, Ranheimsvegen 281, 7054 Ranheim

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2007

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2007 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 27 NNO-Rapport 4-28 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 27 Nygått vill skjomalaks på vei opp elva om morgenen 2. juni 27 Trondheim.6.28 Anders

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 1 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ingvar Korsen 73 19

Detaljer

Oppvandring av anadrom laksefisk i Laksådalvassdraget og Skogvollvassdraget i innslag av rømt oppdrettslaks og belastning fra lakselus

Oppvandring av anadrom laksefisk i Laksådalvassdraget og Skogvollvassdraget i innslag av rømt oppdrettslaks og belastning fra lakselus Oppvandring av anadrom laksefisk i Laksådalvassdraget og Skogvollvassdraget i 2015 - innslag av rømt oppdrettslaks og belastning fra lakselus Prosjekt Utmark Laksådalvassdraget Fiskerlag Skogvoll Utmarkslag

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

SNA-Rapport 03/2017. Anders Lamberg /Trond Kvitvær

SNA-Rapport 03/2017. Anders Lamberg /Trond Kvitvær SNA-Rapport 03/2017 Anders Lamberg /Trond Kvitvær Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappene i Fotlandsfossen i Bjerkreimsvassdraget i 2016 Lamberg, A. og Kvitvær, T. 2017. Videoovervåking av

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen MØRKRIDSELVI. Registrering av anadrom gytefisk høsten Luster kommune, Sogn og Fjordane MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2015 Avgitt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 22.12.2015 MØRKRIDSELVI Luster kommune, Sogn og Fjordane Registrering av

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag

Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag 1 Hei Reisa Elvelag kommer med følgende innspill ifm reguleringer I 2016: 1. LAKS Reisa Elvelag har vedtatt å innskrenke sesongen neste år. Denne innkortingen vil bli gjort

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport 2012-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport nr. 2012-01 Antall sider - 16 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011. Forfatter(e) - Øyvind

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 . Rapport 2013-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-01 Antall sider - 12 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms

Detaljer