Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner

Transkript

1 Saknr. 12/ Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet fastsetter med dette følgende forskrift: Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune med hjemmel i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og Forskrift av nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps 4. Jf. også Lov om forvaltning av naturens mangfold, av nr og Formål Forskriftens formål er å sikre en helhetlig forvaltning av bestandene av innlandsfisk i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver i Rendalen og Åmot kommuner. Fiskeressursene skal forvaltes i samsvar med Lov av nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., slik at fiskebestandene bevares, samtidig som det legges til rette for utvikling og høsting av bestandene til beste for rettighetshavere og nærings- og fritidsfiskere. 2 a. Fisketid i tjern og innsjøer Ørret er fredet i perioden fra og med 15. september til og med 15. november. 2 b. Fisketid i rennende vann Alt fiske er forbudt i perioden fra og med 1. januar til og med 20. mai. Ørret i Mistra fra samløpet med Nordre Rena og opp til Nydammen (UTM sone 32 Ø N ) er fredet i perioden fra og med 20. august til og med 31. desember. I øvrige bekker, elver og Mistra oppstrøms Nydammen er ørret fredet i perioden fra og med 1. september til og med 31. desember.

2 3. Om redskap Det er forbudt å nytte bunden redskap i elver og bekker. Alt fiske med bunden redskap i innsjøer er forbudt nærmere inn- og utløpsos enn 100 meter. Unntatt fra disse bestemmelsene er fiske etter sik i dens gytetid. For å hindre spredning av fremmede organismer, herunder fiskearter, parasitter og sykdommer, og for å bevare stedegne arters genetiske tilpasninger, er det ikke tillatt å fiske med agnfisk som ikke forekommer naturlig på fiskeplassen. Ved dregging i Storsjøen er det forbudt å nytte mer enn 6 sluker/stenger pr. båt. 4. Fredningssone i Storsjøen Alt fiske med bunden redskap er til enhver tid ikke tillatt i Storsjøen nord for en linje fra Sputneset (UTM sone 32 Ø N ) og til merket punkt på vestsiden (UTM sone 32 Ø N ). 5. Dispensasjon I særlige tilfeller kan Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift, jf. henholdsvis 2 og 3 i Forskrift av nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps. 6. Kontroll Alle fiskere plikter å la fiskeoppsynet kontrollere at utøvelsen av fisket skjer forskriftsmessig, jf. 42 i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 7. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. 49 i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft Samtidig oppheves de deler av fiskeforskriften i Rendalen kommune, av nr. 260, og i Åmot kommune, av nr. 397, for de vassdrag som omfattes av denne forskriften. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Høringsuttalelser - Høringsutkast med innspill Utrykte vedlegg: - Hamar,

3 Njål S. Føsker fylkesrådsleder

4 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner. Fylkesrådet mener at ut fra dagens kunnskapsgrunnlag om fiskebestandene i Storsjøen og dens ifallende elver, problemene som vannkraftinngrepene medfører, det avbøtende tiltakets dårlige effekt og naturmangfoldlovens føre-var-prinsippet at det foreliggende forslaget til ny fiskeforskrift er godt dekkende for å bidra til en helhetlig og økosystembasert forvaltning av fiskeartene, med spesielt hensyn til storørretbestanden. Videre mener fylkesrådet at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning og at forskriften ikke er til hinder for rekruttering og folks tilgjengelighet til fiske. Fylkesrådet mener at forslag til fiskeforskrift for Storsjøen og dens ifallende elver bør vedtas slik den foreligger. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

5 S A K S U T R E D N I N G: Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Innledning De kommunale fiskeforskriftene i Hedmark er alle fra Mye ny kunnskap og erfaringer om fisk og fiske har vi ervervet oss siden den gang, og det er nå behov for å revidere fiskeforskriftene. I tillegg er det ønskelig med en mer helhetlig forvaltning av vassdragene våre. De kommunale forskriftene vil derfor bli avløst av forskrifter for deler av eller hele vassdrag, noe som også følger intensjonen i arbeidet med vannforskriften. Den gjeldende fiskeforskriften for Rendalen kommune er fra (nr. 260), og vil være den første som er til revisjon etter at fylkeskommunen overtok en del av forvaltningsansvaret for fiskeforvaltninga. Som følge av forvaltningsformens ikrafttreden overtok fylkeskommunen noen av myndighetsområdene for fiskeforvaltningen fra fylkesmannen. Fylkeskommunen har i dag forvaltningsansvar for høstbare, ikke truete, arter av innlandsfisk, mens fylkesmannen fortsatt innehar forvaltningsansvaret for truete arter. Som eksempel vil dette si at fylkeskommunen har forvaltningsansvar for vanlig ørret, harr, gjedde og abbor mens fylkesmannen forvalter storørretstammene og truete arter som bl.a. gjørs. En slik deling av forvaltningen fordrer et meget tett samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, all den tid disse artene lever i samme vann og vassdrag. Dette medfører bl.a. at fastsetting av nye forskrifter for fiske i Hedmark vil være et resultat av samarbeid mellom de to nevnte myndigheter. Utredning Med hjemmel i 34 i lakse- og innlandsfiskloven og 4 i forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften), av nr. 851, kan Hedmark Fylkeskommune sammen med Fylkesmannen i Hedmark revidere og fastsette forskrifter for fiske i Hedmark. Med Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), av nr. 100, legges det opp til at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, jf. lovens formålsparagraf ( 1). I loven har det blitt lovfestet en del prinsipper som legger nye føringer for forvaltningen. Videre sier formålsparagrafen i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven), av nr. 47, at bestandene av innlandsfisk og deres leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Vanndirektivet, Forskrift om rammer for vannforvaltningen av nr. 1446, kommer også inn og legger føringer for forvaltningen av vassdrag; det legges opp til at man skal søke å forvalte vassdragene helhetlig og føre dem tilbake til naturtilstanden. Selv de sterkt modifiserte vannforekomstene våre skal etter hvert ha statusen godt økologisk potensial, jf. 5 i forskriften. Fiskesamfunnene i Rendalen I fiskesamfunnene i Rendalen finnes arter fra gruppene vestlige innvandrere (røye og ørret), Finnmarksfiskene (abbor, gjedde, harr, lake, sik og ørekyte) og Mjøsa-Storsjøfiskene (mort og

6 steinsmett). I de siste tre årene er det gjort enkelte bifangster av krøkle i Storsjøen. Denne Mjøsa- Storsjøfisken er ikke naturlig hjemmehørende i Storsjøen i Rendalen. Det er usikkert om det er utsatte individer som har blitt tatt, og om det er blitt etablert en bestand i Storsjøen. Hovedvassdraget er de mest artsrike, mens antallet arter som regel går ned jo høyere man kommer. Til tross for at hovedvassdraget nord for Storsjøen er sterkt modifisert, har man vandringer, spesielt av harr, sik og ørret i systemet. I Storsjøen er det en storørretstamme. Ørreten er storvokst, men den vokser sakte og slår sent over på ren fiskediett. Dette skyldes nok hard konkurranse om maten i innsjøen, både i strandsonen og i de åpne vannmassene. Museth m.fl. (2008) fant at selv småørret måtte ut i sjøens åpne vannmasser for å finne mat. Ørreten opplever en kraftig flaskehals i det den vandrer ut fra oppvekstelva og til innsjøen. Denne flaskehalsen er antakeligvis trangere for settefisken og sannsynligvis årsaken til de lave gjenfangstene av disse i innsjøen. Til tross for store inngrep innehar kommunen ett relativt intakt vannøkosystem. Dette medfører at flere fiskearter fortsatt har mulighet for å gjennomføre lange nærings- og gytevandringer. Eiendomsstrukturen i kommunen vanskeliggjør i dag en helhetlig og økosystembasert forvaltning av fiskeartene. Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark ønsker med den nye forskriften å oppnå nettopp dette; en helhetlig forvaltning av fiskebestandene, med hovedvekt på storørreten, i hele vassdraget oppstrøms Storsjøen. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven Paragraf 7 i naturmangfoldloven legger til grunn at lovens paragrafer 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger skal tuftes på vitenskapelig eller erfaringsmessig kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon og økologiske tilstand jf. 8. Mye ny viten om fiskens biologi og forvaltning har blitt kjent siden Spesielt har mye kunnskap blitt ervervet gjennom merkingsforsøk og genetikk. For eksempel har man kunnet påvise at storørreten i Glomma, som man tidligere trodde hørte til én bestand, er delt i flere gytepopulasjoner som bruker de forskjellige sidevassdragene for gyting, men Glomma for vekst. I 2007 gjennomførte Norsk institutt for naturforskning en større undersøkelse av fiskesamfunnet i Storsjøen. I 2011 startet en undersøkelse som tar for seg fiskesamfunnet i hovedelva, Nordre Rena (denne undersøkelsen avsluttes i 2012). Sølensjøen er også godt undersøkt både på 1980-, og 2000-tallet. Noen nyere undersøkelse av de større sidevassdragene finnes dessverre ikke. 9. slår fast at om det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap for en beslutning, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Storsjø-undersøkelsen fra 2008 konkluderer med at det er lite ørret over 3 kg i fangstene. Ørreten går igjennom en flaskehals fra den vandrer ut til sjøen som tre til- femåringer, og til den slår over til regulær fiskeføde når den når 55 cm og 10 år eller eldre. Det foreligger ingen dokumentasjon på hvor stor den faktiske bestanden av storørret er i innsjøen. Man vet ikke om det er egne gytepopulasjoner av storørret i de største elvene. Det er mulig at den pågående undersøkelsen i Nordre Rena kan dokumentere dette ved hjelp av genetiske analyser. Hvor stor gytebestandene av ørret er i Mistra, Unsetåa og Tysla har vi heller ikke noe svar på, men det er lite trolig at det i dag finnes noen overskudds-bestand av gytefisk i elvene. For å avbøte inngrepene som er gjort i vassdraget har man årlig satt ut settefisk. Storsjøundersøkelsen og senere undersøkelser av ørret tatt under Storsjødreggen, viser at innslaget av settefisk i fangstene er små. Stamfisken ble opprinnelig hentet lavt i Mistra, men etter hvert har man av praktiske årsaker fanget den i øvre deler av Mistra. Mest sannsynlig er dette lokal gytefisk, og ikke storsjøørret på gytevandring. Usikkerheten om gytebestandenes størrelse, og hvor godt settefisken avbøter

7 eventuell mangel på naturlig reproduksjon gjør at naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp bør slå inn og gi gytefisken et bedre vern enn den har i dag. En påvirkningen av økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er utsatt for jf. 10. En beskatning av fiskeressursene bør foregå på en slik måte at man høster av det overskuddet som finnes. Da vil ressursen fortsette å være fornybar. Gjennom vassdragsregulering og kanalisering er store deler av hovedvassdraget påvirket og modifisert. I enkelte tilfeller har det ført til bedrede forhold for fisk (for eksempel for siken i Storsjøen), men det er også flere negative sider som setter begrensninger for fisken. Spesielt fører kanaliseringen av Nordre Rena mest sannsynlig til lavere produksjon av harr og ørret enn naturlig. Paragrafene 11, om at kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver, og 12, om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, anses ikke som relevante i denne sammenheng. Prosess Den ble det avholdt et oppstartsmøte for denne revisjon i Rendalen kommunehus. Her var de fleste av kommunens grunneier- og interesseorganisasjoner til stede og ga gjennom diskusjonen innspill på hvordan de så for seg den nye forskriften. Ut fra disse innspillende samt faglige vurderinger og vitenskapelige undersøkelser utført i Rendalen de senere årene ble det utformet et forslag til ny fiskeforskrift for Rendalen kommune. Dette ble lagt ut på høring på fylkesmannens hjemmeside, omskrevet i Østlendingen og sendt til berørte parter, inklusiv Rendalen kommune. I løpet av høringsperioden kom det innspill på om det ville være fornuftig og holde de deler av Rendalen kommune som drenerer til Glomma utenfor forskriften. Dette resulterte i en endring av gyldighetsområde til nåværende forslag og det ble gitt utvidet høringsfrist. Det kom inn i alt 9 høringsuttalelser til forslaget. Disse er i samarbeid med fylkesmannen vurdert og flere av synspunktene er hensyntatt i foreliggende forslag til forskrift. De aller fleste høringsinnspillene kommenterte fredningstid for ørret. Det første forslaget til forskrift gikk ut på et forbud mot fiske etter ørret fra 1. september- 15. november i tjern og innsjøer. Dette ble etter høringsrunden justert til 15. september- 15. november. Flere av uttalelsene var også negative til forslaget om maksimumsmål for ørret i noen elver med hensikt å verne gytevandrende storørret, og dette ble derfor tatt ut av forskriften. Alle høringsuttalelser ligger vedlagt saken, sammen med et notat som viser hva slags endringer uttalelsene førte til. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å ta forskriftene for fiske i Hedmark opp til revisjon, både med grunnlag i den nye kunnskapen om fiskebestandene og om fiske som er ervervet siden 1992, men også med tanke på at fylkeskommunen nå innehar forvaltningsansvaret for deler av fiskeforvaltningen i Hedmark. Fylkesrådet mener også at samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen om fastsetting av forskrift er viktig i dette arbeidet og at disse to myndighetene fastsetter felles forskrifter for fiske. Det synes fornuftig med en avgrensning av gyldighetsområde som følger vassdrag eller deler av vassdrag, på tvers av kommunegrenser. Dette for en mer helhetlig forvaltning av fiskebestandene og for å forenkle samarbeidet mellom rettighetshaverne langs vassdragene. Fylkesrådet legger vekt på at rekruttering og tilgjengelighet til fiske, samt rammer som legger til rette for lokal forvaltning, må stå sentralt i arbeidet med revisjon av forskriftene. Fylkesrådet mener at ut fra dagens kunnskapsgrunnlag om fiskebestandene i Storsjøen og dens ifallende elver, problemene som vannkraftinngrepene medfører, det avbøtende tiltakets dårlige effekt

8 og naturmangfoldlovens føre-var-prinsippet at det foreliggende forslaget til ny fiskeforskrift er godt dekkende for å bidra til en helhetlig og økosystembasert forvaltning av fiskeartene, med hovedvekt på storørretbestanden. Videre mener fylkesrådet at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning og at forskriften ikke er til hinder for rekrutering og folks adgang til fiske. Fylkesrådet mener derfor at forslag til fiskeforskrift for Storsjøen og dens ifallende elver bør vedtas slik den foreligger.... Sett inn saksutredningen over denne linja