Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?"

Transkript

1 Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons (NB: begrensende faktor) Fiskesamfunn og naturtilstand forstå og predikere respons Mønster: En fordeling som gjentar seg fra innsjø til innsjø Prosess: Gradvis utvikling over tid

2 Klassifiseringsfaktorer Fiskearter definerer samfunn Produksjon definerer bæreevne Innsjøutforming definerer areal / volum i ulike habitater

3 Hvor og hva i Norge? Vestlandet Arter: 4-8 Nord-Norge Arter: 4-5 Foto: H. Huitfeldt-Kaas Foto: Martin-A.Svenning Høyfjella Østsydøst Foto: Åge Brabrand Arter: 1-3 Foto: Åge Brabrand Arter:10-20

4 Antall fiskearter i lokaliteten hypoteser Areal: immigrasjon-emmigrasjon Habitat: Antall nisjer Tonn & Magnuson 1982 Eckmann 1995

5 Artsantall = regionale prosesser + lokale prosesser + innsjøareal Antall arter Østlandet (artsmetning) Vest, nord, høyfjellet Innsjøareal

6 Pelagiske fiskesamfunn Ørret Ørret røye Ørret sik, røye Ørret sik, lagesild Ørret sik, lagesild, krøkle Ørret sik, krøkle, lagesild, laue, mort, asp, gjedde, gjørs, abbor Littorale fiskesamfunn Ørret Ørret ørekyt Ørret ørekyt, abbor Ørret steinsmett, harr, gjedde Ørret abbor, gjedde, mort, laue, brasme, stam, flire, hork, vederbuk Profundale fiskesamfunn Røye Røye, sik Sik, lake Sik, lake, hork, lagesild, hornulke

7 Komplekse fiskesamfunn Grunne sjøer Karpefisk, krøkle, gjørs, abbor, gjedde Dype sjøer uten kaldtvannsarter Karpefisk, abbor, gjørs, gjedde Dype sjøer med kaldtvannsarter Karpefisk, abbor, gjedde, sik, lagesild, krøkle

8 Littoral UNIVERSITETET Habitatbruk i flerartssamfunn Artens habitatbruk avhenger av: sørv brasme vederbuk suter Pelagisk abbor flire laue mort Artens primære habitatbruk Predasjonsrisiko Artsmetning og ledig nisje Bassengform krøkle ørret lagesild sik Lake hork

9 Næringsrik dyp lavlandsjø med karpefisk uten kaldtvannsarter - natt

10 Dag Karpefisk og krøkle: Næringsrik Termisk sjiktet Natt

11 Næringsrike innsjøer - dag

12 Respons på eutrofi? Tetthet, økende fra fisk/ha i næringsfattige sjøer til fisk/ha i næringsrike Biomasse og årlig produksjon øker. Arter og dominans endres mot enkelte arter karpefisk, spesielt brasme, mort og småvokst flire der disse finnes. Viktig skille mellom grunne og dype sjøer

13 Ytre påvirkning Endring av begrensende faktorer skaper og omdefinerer bruk av ledig ressurs Hvem får eller mister ledig ressurs? Få arter: Ledig ressurs gir sterk årsklasse Mange arter: Endret dominans Hva brukes ledig ressurs til? Økt rekruttering Økt vekst Økt arealbruk

14 200 Sterke årsklassar i år med høge sommartemperaturar Antal fanga Årsklasse Krokavatn: Alle årsklassane , 1998, og 2000 manglar mest sannsynleg pga. mykje snø og låge sommartemperaturar (Borgstrøm og Museth 2005) Borgstrøm & Museth 2005

15 1,1 Sommer 1986 høst 1986 Hvordan responderer fisk på lav sommervannstand? En situasjon med redusert ressurstilgang men med det samme antall fisk tilstede. Redusert kondisjon Økt dødelighet Lav individuell vekst Redusert reproduksjon Fiskens kondisjon 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Vår Lengde (cm) NRK Se rapport om forhold i magasiner sommer 2006: - Alde r Borgstrøm et al Andel med moden rogn (%)

16 Langtidsutvikling etter flom i Øyeren Prosent Abbor År Mort, brasme, flire Prosent År Foto: Fjellanger Widerøe AS Brabrand et al. 2002

17 Gruntvannssamfunn Brasme Stam Brasme Vederbuk Laue Brasme Laue Flire Flire Flire Hork Mort Mort Mort Suter Hork + Eutrofi/turbiditet - Vegetasjon

18 Gruntvann/pelagisk Abbor Gjedde Abbor Gjørs Gjørs Abbor Asp Asp Gjørs + Eutrofi/turbiditet - Vegetasjon

19 Introduksjon av ny fiskeart: Fangst av ørret i Krøderen redusert med mer enn 95% etter utsetting av gjedde på 1990-tallet Antall fisk pr. garnnatt Ørret Gjedde Brabrand 2007

20 Oppsummering Klassifisering etter artsantall og dominans Finnes littorale, pelagiske og profundale arter? Finnes predatorarter i alle habitater? Bassengform Respons er uløselig knyttet til begrensende faktorer Respons ved økt ressurstilgang Økt pelagisk arealbruk Vekstmønster og aldersstruktur Økt tetthet Økt dominans av få arter

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Rapportnr. 16 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-028-9 År 2012 Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Utmarksmelding nr.2-2010

Utmarksmelding nr.2-2010 Referater fra vinterens møteserie om gjeddeforvaltning i sjøene våre oystein.toverud@havass.skog.no Åge Brabrand - Universitetet i Oslo Øystein Toverud ønsket velkommen til de 20 fremmøtte. Utmarksavdelingen

Detaljer

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk

Detaljer

Forvaltningsreform 01.01.2010

Forvaltningsreform 01.01.2010 Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Kantsonens betydning for fisk

Kantsonens betydning for fisk Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2000

MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2000 MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2 Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn Åge Brabrand Foto: Fjellanger Widerøe AS Universitetet i Oslo 2 MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2 Langtidsutvikling

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer

Detaljer

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av

Detaljer

Fiskefaunaen i Marker

Fiskefaunaen i Marker Fiskefaunaen i Marker INGVAR SPIKKELAND, JAN. G. ANDERSEN, OTTAR ANDERSEN, ANN KRISTIN HALVORSRUD, FINN LINDBLAD, STEIN VIDAR LUND, ROALD OPSAHL & JAN PETTER VAALER Spikkeland, I., Andersen, J.G., Andersen,

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune

Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune Beskrivelse av fiskesamfunnet og vurdering av forhold for ørret og ørretutsettinger Stein Ivar Johnsen, Jon Museth, Odd Terje Sandlund, John

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005

Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005 Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske 20. 21. juni 2005 av 1) Jon Museth og 2) Atle Rustadbakken 1) Høgskolen i Hedmark, avdeling for skog- og utmarksfag, N-2480 Koppang, 2) Naturkompetanse

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Rapport nr. 227 2004 ISSN 0333-161X Fiskeribiologisk undersøkelse i Vansjø, Østfold. Åge Brabrand og Ivar Lien Universitetets naturhistoriske museer

Detaljer

MEITEFISKE I MJØSA. Thomas Ødegård regner sen kveld og grytidlig morgen som den beste tiden for å fiske brasme. (Foto: Morten B.

MEITEFISKE I MJØSA. Thomas Ødegård regner sen kveld og grytidlig morgen som den beste tiden for å fiske brasme. (Foto: Morten B. MEITEFISKE I MJØSA Ved Gjøvik by kan du oppleve et meget fint fiske etter fiskearter som, mort, vederbuk, brasme og abbor. Et vidstrakt jordbrukslandskap gir en fin ramme rundt fisketuren ved Norges største

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Fiskesamfunn i nordre Øyeren, status for rovfiskbestander, langtidsendringer og betydning av. Åge Brabrand

Fiskesamfunn i nordre Øyeren, status for rovfiskbestander, langtidsendringer og betydning av. Åge Brabrand 170 Fiskesamfunn i nordre Øyeren, status for rovfiskbestander, langtidsendringer og betydning av vannstand og manøvrering. Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE), Zoologisk

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Lover og regler for kreps

Lover og regler for kreps Lover og regler for kreps Fiske Kultivering Oppdrett Seminar og studietur om kreps - fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Sandbrekke gjestegård, Hvaler 28.-29. mai 2009 Leif R. Karlsen fiskeforvalter

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Rapport nr. 253 27 ISSN 333-161X Bedre forvaltning av fiskebestander: Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold Åge Brabrand Universitetets

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt

Detaljer

og biomasse av fisk i Bjørkelangen og Hemnessjøen, Haldenvassdraget. Åge Brabrand

og biomasse av fisk i Bjørkelangen og Hemnessjøen, Haldenvassdraget. Åge Brabrand Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Bjørkelangen og Hemnessjøen, Haldenvassdraget. Åge Brabrand LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO.

Detaljer

Fisketurisme på statsallmenning

Fisketurisme på statsallmenning Engerdal fjellstyre Fisketurisme på statsallmenning Daglig leder i Engerdal fjellstyre 2009-2013 Rådgiver Oppland fylkeskommune 2014 - Fisket i Femund Engerdal Fiskedestinasjonen Femund Engerdal har svært

Detaljer

Planlagt terskel i Åkersvika

Planlagt terskel i Åkersvika 562 Planlagt terskel i Åkersvika Vurdering av fiskevandringer om våren i forhold til tidspunkt og vannstand i Mjøsa Jon Museth Stein Ivar Johnsen Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold

Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 275 2010 ISSN 0333-161x Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold Åge Brabrand

Detaljer

Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund

Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund 1092 Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. Side. 1 Skjema 17. IN 79/9 20. september 1979 PRØVEUNDERSØKELSE OM FERSKVANNSFISKET 1977. Rune Hagen INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. Side. 1 Skjema 17. IN 79/9 20. september 1979 PRØVEUNDERSØKELSE OM FERSKVANNSFISKET 1977. Rune Hagen INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA IN 79/9 20. september 1979 PRØVEUNDERSØKELSE OM FERSKVANNSFISKET 1977 av 110 Rune Hagen INNHOLD Side 1. Innledning sol000ll000e000soom..eeemoses0000eoesools.opososlooliooseeoesoll

Detaljer

Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag

Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding

Detaljer

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur

Detaljer

LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229.

LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229. LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Detaljer

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland

Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Naturkompetanse AS, mars 2007 Naturkompetanse AS Postboks 4166 2307 Hamar Tittel Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter

Detaljer

Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Øyerens dypområder.

Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Øyerens dypområder. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo Rapport nr. 145 1993 ISSN 0333-161x ^ C,^. 'lkl,: Åge Brabrand Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk

Detaljer

settefisk oppfylle John Gunnar

settefisk oppfylle John Gunnar Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? Jon Museth John Gunnar Dokk Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund

Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund 1205 Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn

Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn Av Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen er cand.scient. og forsker. Jon Museth er dr.scient.

Detaljer

R~port V ' Fiskeribiologiske undersøkelser i den _sørlige delen av Øyeren. Fylkesmannen i Østfold Milj~vemavdelingen

R~port V ' Fiskeribiologiske undersøkelser i den _sørlige delen av Øyeren. Fylkesmannen i Østfold Milj~vemavdelingen R~port V ----------'---- 2-1995 Fiskeribiologiske undersøkelser i den _sørlige delen av Øyeren Fylkesmannen i Østfold Milj~vemavdelingen N.ULJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POST ADRESSE: STATENS

Detaljer

Rapport nr 2/04. Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa

Rapport nr 2/04. Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/04 Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa Stein Johnsen Rapportnr.:

Detaljer

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og

Detaljer

NORDLAND FYLKESKOMMUNE. Forslag til planprogram for regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

NORDLAND FYLKESKOMMUNE. Forslag til planprogram for regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk NORDLAND FYLKESKOMMUNE Forslag til planprogram for regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 1 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland... 3 1.1.1 Hjortevilt... 3 1.1.2

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H. Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk Steinar Sandøy y & Jo H. Halleraker DN Vedlegg V. Klassifisering og overvåking Beskriver hvilke kvalitetselementer

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Harren i Vorma og Glomma i Akershus Biologi og forvaltning

Harren i Vorma og Glomma i Akershus Biologi og forvaltning Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 242 2006 ISSN 0333-161x Harren i Vorma og Glomma i Akershus Biologi og forvaltning Morten Aas, Reidar Borgstrøm og

Detaljer

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, UMB (Foto: B.O.Johnsen) Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 1 Spreiing av fiskeartar kan føra til store Ved innføring

Detaljer

Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen. Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og John Gunnar Dokk

Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen. Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og John Gunnar Dokk 1173 Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Driftsplan for innlandsfisk i Glomma og Vorma 2011-2015 Overbygningen for Glomma og Vorma i Akershus og Østfold

Driftsplan for innlandsfisk i Glomma og Vorma 2011-2015 Overbygningen for Glomma og Vorma i Akershus og Østfold Driftsplan for innlandsfisk i Vorma og Glomma i Akershus og Østfold UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD www.utmarksavdelingen.no Driftsplan for innlandsfisk i Glomma og Vorma 2011-2015 Overbygningen

Detaljer

Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark

Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark 146 Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark Status i 213 og endringer siden 197-åra Odd Terje Sandlund, Arne N. Linløkken, Karl Øystein Gjelland, Stein I. Johnsen, Sigurd Rognerud,

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Ørret og harr i Gløta og Femundselva

Ørret og harr i Gløta og Femundselva Ørret og harr i Gløta og Femundselva En analyse basert på stang- og garnfiskefangster Engerdal Fjellstyre Rapport utarbeidet av Morten Aas, august 27 Forord Innsamlingen av materialet og arbeidet med denne

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 265 2008 ISSN 0333-161x Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om

Detaljer

Kurs i fiskekultivering

Kurs i fiskekultivering Kurs i fiskekultivering av Morten Kraabøl Drammens Sportsfiskere 20. januar 2015 Norsk institutt for naturforskning Uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur samfunn Fristilt fra miljøforvaltningen

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2010

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2010 679 Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2010 Miljøoppfølging av gyteområder ved Svanfoss og Ertesekken Stein I. Johnsen Oddgeir Andersen Morten Kraabøl NINAs publikasjoner

Detaljer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR. Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Tolga kraftverk KU: FISK OG BUNNDYR Malmplassen, 7. desember 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Organisering tema Fisk og ferskvannsbiologi Prosjektleder: Jon Museth (NINA Lillehammer) Lokal koordinator:

Detaljer

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden

Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 1016 Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 2008-2013 Miljøoppfølging av gyte- og oppvekstområder for ørret ved Svanfoss og Ertesekken Stein Ivar Johnsen, Morten Kraabøl, John

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet

Bevaring og reetablering av fiskebestander. Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Bevaring og reetablering av fiskebestander Håvard Lo og Mari B. Skjøstad, Veterinærinstituttet Fiskebestander i Skibotnregionen Hesthagen, T. & Østborg, G. 2004. Utbredelse av ferskvannsfisk, naturlige

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

VikersundFiske Á t' ut 45 : RingerikeSportsfiskere. v/geir Øverby 7 l (Ö v/birger Bekkevold. Hovdehagan 10 Linneaveien 16

VikersundFiske Á t' ut 45 : RingerikeSportsfiskere. v/geir Øverby 7 l (Ö v/birger Bekkevold. Hovdehagan 10 Linneaveien 16 I Li t-élbg 7 VikersundFiske Á t' ut 45 : RingerikeSportsfiskere v/geir Øverby 7 l (Ö v/birger Bekkevold Hovdehagan 10 Linneaveien 16 3370 Vikersund 3515 Hønefoss Vannregion Vest-Viken Buskerud fylkeskommune

Detaljer

Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune

Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune Stein Ivar Johnsen Odd Terje Sandlund John Gunnar Dokk Jon Museth Sigurd Rognerud Karl Øystein Gjelland Ingeborg Palm Helland Tron Steffen Westberg NINAs publikasjoner

Detaljer

DAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN:

DAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN: INNSPILL TIL UNDERSØKELSE AV DAMTJERN OG NEDSLAGSFELT TIL VANNMILJØUTVALGET, DRAMMENS SPORTFISKERE Müller - Sars Selskapet, Risør/Oslo/Drøbak Biomasse i vann akkumuleres i vannplanter, påvekstalger, planteplankton,

Detaljer