VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

Transkript

1 O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006

2 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN METODE Registreringsmetodikk i Registreringsmetodikk i RESULTATER De restaurerte dammene Møllesvingen 20 (Bergdammen) Prinsdal øvre Singasteinveien, Ormøya Båntjernveien Herregårdsveien, Ljan øvre De nyanlagte dammene Rensedammene i Langerudbekken Abildsø gård, beitemarkdam Båntjernveien 5, skogsdam OPPSUMMERING OG KONKLUSJON De restaurerte dammene De nyanlagte dammene LITTERATUR...17

3 3 1 BAKGRUNN I 1988 og -89 ble 70 dammer innenfor Oslo kommunes byggesone undersøkt i forbindelse med datainnsamling til min hovedfagsoppgave (Strand 1994). Hensikten var å studere amfibienes utbredelse i forhold til en rekke vannkjemiske og fysiske faktorer. Opplysninger om areal, dybde, og grad av begroing på bunn og overflate ble notert. Enkelte av dammene var sterkt tilgrodde, og hadde behov for opprensking. I 2000 ønsket Friluftsetaten i Oslo en oversikt over hvilke dammer som burde prioriteres i et restaureringsprosjekt de ønsket å starte. En slik liste tok hensyn til dammenes tilstand og hvilke amfibiearter som var blitt påvist. Fem dammer, med stor salamander Triturus cristatus, liten salamander T. vulgaris og/eller spissnutet frosk Rana arvalis ble anbefalt prioritert. I løpet av årene ble disse fem dammene restaurert, og er i 2006 undersøkt på nytt med samme metodikk som i 1988 for å kunne vurdere effekten av tiltakene. I tillegg til å undersøke de restaurerte dammene ble flere nyanlagte dammer også undersøkt. I Langerudbekken ved Østensjøvannets innløp har det blitt anlagt fem rensedammer etter hverandre i bekkeløpet, på Abildsø gård var det anlagt en dam på hestebeite, og i Båntjernveien var det gravet ut en ny dam i forbindelse med restaurering av eksisterende dam. 2 METODE 2.1 REGISTRERINGSMETODIKK I 1988 Amfibier ble registrert ved hjelp av standardiserte håvsveip, til sammen 10 slike i hver dam uavhengig av damstørrelse. Det ble tatt vannprøver med analyser på blant annet surhetsgrad, ioneinnhold og vannfarge (humusinnhold). Ioneinnholdet ble målt med et "Delta Scientific mod. 1014" konduktivitetsmåler og avlest som µs/cm ved 25 C (K 25 ). ph ble målt kolorimetrisk med en "Hellige" komparator, hvor indikatorvæskene metylrød (ph 4,4-6,0), bromtymolblå (ph 6,0-7,6) og kresolrød (ph 7,2-8,8) med tilhørende fargeskiver ble brukt. Vannfargen ble også målt kolorimetisk med en "Hellige" komparator, denne var tilkoblet 25 cm Nesslerrør. Fargeskiver kalibrert mot standardløsninger med platinakoboltklorid skalert fra 0 til 150 mg/l (fra blank via gul til brun) ble brukt, ved høyere verdier ble prøven utblandet med destillert vann. Metoden gir i klart til brunt vann et tilnærmet mål på humusmengde (Økland 1983). Maksimums- og gjennomsnittsdybde ble anslått ved observasjon av bunnen, ved hjelp peilinger med håvskaftet og/eller ved hjelp av meddelelser fra hageeier eller andre kjente. Arealet til de mindre lokalitetene ble bestemt ved oppskritting langs bredden, de øvrige ble bestemt ut fra økonomisk kartverk. Vegetasjonsdekningsgrad på overflata ble subjektivt anslått og plassert i på forhånd definerte kategorier. 2.2 REGISTRERINGSMETODIKK I 2006 Det ble i hovedsak benyttet samme metodikk i 2006 som i For de restaurerte dammene ble det samme vannkjemiske utstyret benyttet for ph, ioneinnhold og humus som i Ved ph-målinger i de nyanlagte dammene i Langerudbekken og på Abildsø gård var det

4 sommer (2007). Likeså må dammen på Øvre Prinsdal sjekkes ut for froskeforekomster. Spissnutet frosk er ikke påvist siden de første undersøkelsene, i 1988 og DE NYANLAGTE DAMMENE 16 Rensedammene i Langerudbekken er anlagt både med tanke på å fange opp næringsstoffer før de havner i det fra før av næringsrike Østensjøvannet, og som våtmarksområde for planter og dyr. Ioneinnholdet ble funnet å avta gradvis fra øverste til nederste dam, dette indikerer at de virker etter hensikten som rensedammer. Dammene har ikke rukket å gro til, og rensing skjer så langt ved sedimentering av næringssalter. Det forventes at renseeffekten blir mer effektiv når vannplantene kommer inn for fullt og tar til seg næring. Som yngledammer for amfibier er de trolig best egnet for frosk og kanskje også liten salamander. Padde og stor salamander foretrekker gjerne større og dypere yngledammer. Både vanlig- og spissnutet frosk kan yngle i bekker med langsomt strømmende vann, men ph kan kanskje være i høyeste laget for spissnutet frosk. Arten er funnet å yngle i vann så basisk som ph 9,4 (Strand 2002), mens det i de 4 øvre dammene ble målt verdier fra 9,0 til 9,7. Det er mulig at ph i rensedammene øker ytterligere når plantene kommer inn, da plantenes fotosyntese fjerner CO 2 (karbonsyre) fra vannet. I tre rensedammer ved Tyin i Vang kommune ble ph målt til henholdsvis 9,4, 10,4 og 10,3, regnet ovenfra og ned (Strand 2004b). Dammene var sterkt tilgrodd langs bredden og hadde grønnfarget (algerikt) vann. Vanlig frosk synes å tåle sterkt basisk vann bedre (Strand 2002), blant annet ble velutviklete rumpetroll av arten funnet i de to nederste rensedammene i Vang. Begge salamanderartene er også funnet å yngle i sterkt basisk vann, opp til ph 10,3 (liten salamander: Strand 2002, stor salamander: Strand 2005.), men artene foretrekker dammer med stillestående vann. For å gjøre rensedammene bedre egnet for amfibier bør de dype områdene utvides. Frosk legger gjerne eggklasene langs bredden hvor de er sårbare mot uttørking. Ved å la deler av bredden skrå ned mot dypere områder vil risiko for uttørking av eggklaser reduseres. Man kan prioritere å utvide dypområdet i et par av dammene, for eksempel i den nederste, som vil nyte godt av renseeffekten i dammene ovenfor, og i den øverste. Grunnen til denne anbefaling er at det er uvisst hvordan ph utvikler seg. Inneværende målinger viser en generell nedgang i ph ovenfra og ned, men dette kan endres når dammene blir tilgrodd. De dype partiene vil ha tilnærmet stillestående vann og kan gjøre dammene attraktive for salamander, mest sannsynlig den lille arten. Nye vannkjemiske målinger og kartlegging av begroingstakt og dyreliv bør utføres. Dammene på Abildsø gård og i Båntjernveien er begge anlagt slik at de er egnete amfibiedammer: Grunne partier langs bredden og med dype soner lengre ut. Vannspeilene ser ut til å være stabile slik at de vil være godt sikret mot uttørking.

5 17 5 LITTERATUR Strand, L.Å Utbredelse og akvatisk habitat hos amfibier i Oslo by. Hovedoppgave i ferskvannsøkologi, Zool. inst., AVH, Universitetet i Trondheim. 58 s. Strand, L.Å. 2001: Dammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å Reproduksjon hos amfibier i vann med ekstreme ph-verdier. Fauna 55 (3): Strand, L.Å. 2004a. Forvaltningsplan for dammer og amfibier i Oslo og Akershus. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. 2004b. Amfibieregstreringer i Oppland Del 5. Vang i Valdres. Rapport til Vang kommune og Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å Oppfølging av Vollentoppen salamanderdam i Øvre Dyrhusbakken, Asker. Del II: Rapport til Vollen tomtesameie og Fylkesmannen i Akershus, Miljøvernavdelinga Økland, J Ferskvannets verden 1. Universitetsforlaget, Oslo. Åberg, B. & W. Rohde 1942 Über die Milieufaktoren in einigen südscwedischer Seen. Symp. Bot. Upsal. 5 (3):