Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
|
|
- Edgar Helle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
2 Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging av samferdselsprosjekter Har vi noe å lære fra regulerte vassdrag?
3 Økosystemtjenester på dagsorden FN 2005: Millenium ecosystem assessment (MA) Hovedfunn: 15 av klodens 24 definerte økosystemtjenester i tilbakegang. EU 2008: The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB)
4 Definisjon Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Fysiske goder Ikke-fysiske tjenester Biologisk mangfold er et vesentlig element for alle naturgoder Naturen gir oss store verdier Billig å «overforbruke» natur Verdien av naturens goder må være synlige for alle som fatter beslutninger
5 5
6 Påvirkninger globalt Rockstrøm et al Ecology and Society
7 Norge: Hva truer artene på rødlista? Kålås et al Rødliste for arter
8 Økologiske effekter av veger Tap av naturlige leveområder Forstyrrelse og miljøendring Korridorer: Veger og vegkanter kan tjene som refugier, nye leveområder og fungere som forflytningskorridorer for arter Dødelighet Spesielt utsatt: Sjeldne arter med store leveområder, arter med daglige eller sesongmessige trekk
9 Økologiske eff. forts. Barrierer kanskje den økologisk viktigste negative effekten av veier. Avhenger av: Art/økosystem ulike arter har ulike miljø og arealkrav Landskap og andre barrierer i området rundt: Veger som krysser økologiske korridorer spesielt skadelige Vegtype og ÅDT (> = barriere for de fleste arter men store forskjeller mellom arter) (Canters et al. 1997, Prillevitz 1997, Seller 2001, Statens Vegvesen 2005)
10 Klassisk naturvern og bevaring av inngrepsfrie områder PER 2008: CA 12% AV AREALET VILLMARKSPREGET
11 Skal vi stoppe tap av biologisk mangfold må vi (også) fokusere på områder med menneskelige inngrep Spørsmålet blir nok ofte ikke OM vegen skal bygges, men forhåpentligvis HVORDAN?
12 Tilbake til virkeligheten. Eksempel Gudbrandsdalslågen i Oppland fylke (Foto Børre K. Dervo og Statens vegvesen)
13 I fokus nå:
14 En rekke gjennomførte og planlagte naturinngrep: Flere vannkraftanlegg + ytterligere tre planlagt Ny E6 Flomforbygninger og arealinngrep Kan fokus på økosystemtjenester hjelpe oss? Skala? (utbyggingsstrekninger vs. nedbørfelt ( km 2 ))
15 Fra hofta: Viktige økosystemtj. Fra Gudbrandsdalslågen Alle grunnleggende livsprosesser (økosystemfunksjoner / støttende tjenester) Forsynende tjenester: Mat, ferskvann, genetiske ressurser Regulerende tjenester: Klimaregulering, vannstrømsregulering, vannrensing, vedlikehold av jordsmonn, naturskadebeskyttelse Opplevelses og kunnskapstjenester: Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv, velvære og estetiske verdier, stedsidentitet, åndelig berikelse (?), naturarv
16 Men, dette er fortsatt utfordrende! Mange og til dels motstridende interesser (landbruk vs. vern av biologisk mangfold på elvesletter, flomforbygning (med E6?) vs. naturlig flomdemping, vegbygging vs. biologisk mangfold og friluftsliv Behov for kartlegging av økosystemtjenester, aktuell metode: dialogprosesser Uansett behov for å prioritere hvilke økosystemtjenester som skal ivaretas
17 Har vi noe å lære av regulerte vassdrag? Miljødesign: Hvordan utrede, utvikle og gjennomføre tiltak som bedrer miljøforholdene i menneskepåvirkede økosystem? «Diagnostisering» i Glomma
18 Restaurering MiljøDesign Eksempel på restaurering: Fjerning av vei i Hjerkinn skytefelt. Mål: Tilbakeføring til naturtilstand Foto: Dagmar Hagen, NINA
19
20
21 MiljøDesign Vegprosjekter (?) Hvilke økosystemtjenester skal prioriteres? Sumvirkninger av flere inngrep (flomforbygning, vannkraftproduksjon, vegbygging m.m.) EKSEMPEL PÅ FRAVÆR AV MILJØDESIGN
22 Konklusjon Årsaken til vårt overforbruk av økosystemtjenester er at disse framstår som gratis eller billige å utnytte Økosystemtjenestenes verdi der dette er mulig bør synliggjøres ved «utbyggingsprosjekter) Økosystemtjenestetilnærmingen kan være et nyttig supplement i norsk miljø- og ressursforvaltning (bl.a. få fram hvorfor det er viktig for vår velferd å ta vare på natur)
23 Konklusjon, forts. Naturmangfoldloven bygger nettopp på at naturen tillegges grunnleggende verdier som nytte- eller bruksverdi, opplevelsesverdi, økologisk verdi og egenverdi! (selvsagt) utfordringer knyttet til ØS-tilnærmingen: Økologisk kompleksitet, skala, interessemotsetninger og kortsiktighet
24 Konklusjon, forts. Overvåkingen av norske økosystemer, bestander og arter bør styrkes (herunder nasjonal overvåking av arealbruksendringer og arealendringer) Verdisetting av natur i samfunnsøkonomiske analyser (jfr. «utredningsinstruksen) Utvikle nasjonalregnskapet (dvs. ikke bare forbrukte økosystemtjenester) Økt tverrfaglighet nødvendig
25 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto
Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.
DetaljerVerdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv
Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerHvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?
Miljøvernkonferansen 2016, Vann fra fjell til fjord, Trondheim 24.- 25. mai Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre? Jon Museth (NINA)
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser
DetaljerNaturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester
Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven under lupen SABIMA og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim,12.3.2014 Stein Lier-Hansen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes
DetaljerMillennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA
Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør
DetaljerVerdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?
Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerNaturmangfoldloven er viktig
Verdier av økosystemtjenester Klikk for å redigere undertittelstil Naturmangfoldloven er viktig SABIMA-konferanse 4.12.2013 Stein Lier-Hansen i malen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerVERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET
VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET Kåre Flatlandsmo Oversikt over vassdraget oppstraums- og nedstraums Vossevangen VOSSOVASSDRAGET ER EIT VARIG VERNA VASSDRAG. Korleis har denne situasjonen oppstått
DetaljerHvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?
Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler
DetaljerKortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn
ECONADA, seminar/ekskusjon i Flåm, 14.-15. september 2011 Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn Dagmar Hagen Kortsiktig - langsiktig
DetaljerNytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften
DetaljerNytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Kristin Magnussen Norsk vannforenings 50-årsjubileum, 29. april 2014 Utgangspunkt: Prosjekt om nytte og kostnader
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerNytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag
Nytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag Kristin Magnussen Avløpskonferansen 2014. Ås, 13. mai 2014 Innhold i presentasjonen: Min innfallsvinkel; o Norsk vannforvaltning skjer med
DetaljerBetydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping
Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping, 23. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerRESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju
RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju Restoration in a changing landscape Rescape Nytt NINA satsingsprogram
DetaljerMorgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA
Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter
DetaljerNaturmangfoldlovens grunnmur
Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerNOU. Norges offentlige utredninger 2013: 10. Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU Norges offentlige utredninger 2013: 10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1181-9 07 Aurskog AS Til Miljøverndepartementet Den 28. oktober 2011 nedsatte regjeringen
DetaljerHva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO
Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd earth overshoot day 8. august, og forbruket tilsvarende 1.6 kloder
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerVelkommen til restaureringsseminar 2016
Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler
DetaljerElvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerBlir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?
Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning
DetaljerMultiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil
Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt
DetaljerHva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO
Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd Earth
DetaljerForvaltningens behov for kunnskap
Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no
DetaljerSuksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
DetaljerFiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma
Fiskevandringer og kraftutbygginger i Lågen, Otta og Glomma Jon Museth, NINA Lillehammer Prosjektene: Lågen: Rosten, ca 180 GWh, 5.5 km minstevannførings-strekning Nedre Otta, 320 390 GWh To alternativer
DetaljerHva er naturmangfold?
Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerHvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen
Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen Forebygge og reparere vegetasjonsskader Miljøeffekter av småkraft - arealinngrep Restaureringsøkologi muligheter og
Detaljerikke overskrider naturens tolegrense eller skader naturens tjenester
Nasjonal langsiktig strategi om at norsk kraft skal videreforedles i industriproduksjon i våre lokalsamfunn, og en industripolitikk som ivaretar miljøhensyn? Av Erling Solvang, Naturvernforbundets landstyremedlem
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerRestaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE
Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerKulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs
Kulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs Seminar Partnerforum 25.April 2012 Morten Clemetsen Aurland naturverkstad AS Universitetet for miljø- og biovitenskap Runesteinen på Stedje i Sogndal Vitenskaplig
DetaljerLANDSKAPET SOM ARENA FOR VERDISKAPING. Morten Clemetsen Institutt for landskapsplanlegging
LANDSKAPET SOM ARENA FOR VERDISKAPING Morten Clemetsen Institutt for landskapsplanlegging Hvilket landskap? Den Europeiske Landskapskonvensjonen(2000) Hver part forplikter seg til å. Artikkel 5d; å integrere
DetaljerInngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur, er en vanlig oppfatning i Norge. Virkeligheten er at det finnes langt mindre
DetaljerInngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerVurdering av terrestriske kompensasjonstiltak. Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA
Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA Mitigation hierachy Velge «riktig» lokalisering, alternativ lokalisering Avbøtende tiltak gjennom
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerFORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi
DetaljerBruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust
Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Meny Om NINA Forskningsfelter, erfaringer Anbefalinger/kunnskapsbehov Om NINA Privat stiftelse
Detaljer1 Naturvern. Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen
1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur
DetaljerKAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?
KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? EVENTUELT HVORFOR? OG HVORDAN? Kristin Magnussen Menon Senter for Miljø- og ressursøkonomi, MERE Trondheim 14.10.2019 Hvorfor verdsette natur og andre goder som ikke har markedspriser?
DetaljerFolkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.
Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting
DetaljerØkosystemtjenester og godt vannmiljø - Sesjon: Verdien av godt vannmiljø
Økosystemtjenester og godt vannmiljø - Sesjon: Verdien av godt vannmiljø David N. Barton Konklusjoner Økosystemtjenester: fordeling av velferdsøkninger og tap ved vern, bruk og restaurering av natur Prosjektvis
DetaljerNye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG
Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?
DetaljerHjerkinn skytefelt oppstart av verneplanprosess Innledende møte med grunneier, fjellstyrene, Forsvarsbygg m.fl., Toftemo turiststasjon 20.
Foto: Forsvarsbygg Foto: M. Vorkinn Hjerkinn skytefelt oppstart av verneplanprosess Innledende møte med grunneier, fjellstyrene, Forsvarsbygg m.fl., Toftemo turiststasjon 20. juni 2013 Dagsorden Velkommen
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerVerdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser
Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser Kristin Magnussen kristin.magnussen@vista-analyse.no Innhold i presentasjonen: Hva er økosystemtjenester? NOU 2013:12 «Naturens goder
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerNaturmangfold trusler og muligheter
Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya
DetaljerNyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger?
Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger? Kristin Magnussen Vista Analyse (kristin.magnussen@vista-analyse.no) Innhold i presentasjonen: Om nytte og kostnader og kostnadseffektivitet
DetaljerPraktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017 Hvorfor ta vare på naturmangfoldet? Mennesket er avhengig av naturen for levering av økosystemtjenester
DetaljerNaturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa
Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går
DetaljerFagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder Natur for livet (Medl. St. 14 2015-2016) Økosystemene skal ha god tilstand og de skal
Detaljerbærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
DetaljerUrbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?
Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Kristoffer Bøhn SABIMA Årsmøte Lillomarkas venner 16. mars 2016 SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold. Fyller 20 år i 2016. 12 ansatte i sekretariatet
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerDragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +
DetaljerPraktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017 Miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, 4. desember 2017, Pål Foss Digre Hvorfor ta vare på naturmangfoldet?
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerLaksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA
Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende
DetaljerMiljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson
Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
Detaljer1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen
1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur
DetaljerMiljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.
Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet
DetaljerKart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe.
Postadresse Postboks 987 2604 Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen 33 2661 Hjerkinn Kontakt Sentralbord +47 61 26 60 00 Saksbehandler +47 61 26 62 08 fminpost@fylkesmannen.no
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerNaturmangfaldet i den regionale planlegginga. v/ rådgjevar Kari Sveen Miljøvernavdelinga
Naturmangfaldet i den regionale planlegginga v/ rådgjevar Kari Sveen Miljøvernavdelinga Nasjonalparkfylket Oppland Rondane Jotunheimen Dovre Dovrefjell/Sunndalsfjella Reinheimen Breheimen Ormtjernkampen
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerRyper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA
Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor?
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
DetaljerØkosystemtjenester grunnlaget for verdiskaping
FAGLIG FORUM FOR NORSKE HAVOMRÅDER Økosystemtjenester grunnlaget for verdiskaping Faggrunnlag for revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Forord Regjeringen skal
DetaljerInngrepsfrie naturområder og verneinteresser
Storheia vindpark Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser Utarbeidet av Statkraft Development AS Februar 2008 Statkraft Development AS Side 3 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER...
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen
DetaljerNaturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater
Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerElvemusling og veganlegg i Norge
Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerIvaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen
Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet
DetaljerKva med sjøkabel? Inga E. Bruteig
Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig www.nina.no www.nina.no Ot. Pr. 62 (2008 2009) Kabling skal også alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være
DetaljerNasjonal ramme for vindkraft på land. Innspillmøte Hammerfest 17.juni Naturvernforbundet. v/maren Esmark, generalsekretær
Nasjonal ramme for vindkraft på land Innspillmøte Hammerfest 17.juni 2019 Naturvernforbundet v/maren Esmark, generalsekretær Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914, Norges eldste og største natur- og miljøvernorganisasjo,
Detaljer