Fangstregistreringer i Mjøsa

Transkript

1 Fangstregistreringer i Mjøsa Mjøsa (innsjønr. 118, 123 m o.h., ha) ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, kommunene Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark fylke og Eidsvoll kommune i Akershus fylke. Mjøsa har et nedbørfelt på km 2 og er regulert 3,61 m. Den første regulering av vassdraget skjedde i Mjøsas vannspeil ble da permanent hevet med 2,3 m av hensyn til båttrafikken. I ettertid er Mjøsa hevet ytterligere 3 ganger; 1912, 1940 og Den største tilløpselven er Gudbrandsdalslågen. Hunderfossen kraftverk ligger ca 15 km nord for Lågens utløp i Mjøsa. Det utnytter vannfallene i Hunderfossen og Ensbyfallene. Mjøsa renner ut i Vorma. Vannkvaliteten i Mjøsa er påvirket av forurensning fra industri, jordbruk og husholdning, og det har forekommet problemer med algeoppblomstringer. Vannkvaliteten i Mjøsa er i dag akseptabel, men ustabil (NIVA). Tilløpselvene er påvirket av ulike inngrep som forurensning, kanalisering, forbygning og vassdragsregulering. Fiskesamfunnet i Mjøsa består av 20 fiskearter: ørret, sik, lagesild, harr, krøkle, abbor, hork, gjedde, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyt, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og niøye. I strandsona domineres fiskesamfunnet av sik, krøkle, mort, hork og abbor, mens krøkle, sik og lågåsild dominerer i de frie vannmassene, sammen med storørreten. I Mjøsa disponerer grunneierne fisket i strandsona, mens fisket i innsjøens midtparti er fritt. De fleste grunneierne er organisert i Mjøsens Strandeierforening (MSF). Både garn-, not- og sportsfiske er tillatt i Mjøsa. De fleste sportsfiskerne er organisert i Mjøsa felles fiskeforening (MFF). Disse deltar sammen med Mjøsa Strandeierforening i Mjøsa felles fiskeforvaltning. Det mest attraktive fisket i Mjøsa er etter Mjøsørreten. Mjøsørreten er viden kjent og er sammensatt av ulike stammer som har hver sin oppvekst- og gyteelv (Gregersen 2009). Spesielt kjent er Hunderørreten som når vekter på over 10 kg. Den lever sine første 2-6 år i Gudbrandsdalslågen før den smoltifiserer ved en gjennomsnittlig lengde på 25 cm. Utvandringen til Mjøsa skjer om våren/forsommeren, og Hunderørreten skifter raskt diett fra

2 insektlarver i Lågen til fisk i Mjøsa. Studier av ernæringen til storørret fanget i Mjøsa viser at næringen hovedsakelig består av krøkle (Osmerus epelanus), men også lagesild (Coregonus albula) og sik (C. lavaretus) (Sandlund og Næsje 1984, Taugbøl m.fl. 1989). I Mjøsa oppholder Hunderørreten seg i gjennomsnitt i 3 år før kjønnsmodning. Normalt er det to år mellom hver gytevandring hos Hunderørret, men frafallet i de mellomliggende årene ligger rundt 80 %. Gytefiskens gjennomsnittsvekt i Lågen er i underkant av 4 kg, og nesten årlig fanges eksemplarer mellom kg på stang. Beskatningen av Hunderørret i Lågen ligger rundt 200 kg årlig (Kraabøl og Aass 1995). Det foreligger to utsettingspålegg på til sammen toårige settefisk av Hunderstamme i Mjøsa og Lågen. Antallet settefisk økte betraktelig fra 1980 til 1990-tallet. Det er utbyggingen av Hunderfossen kraftverk som har størst innvirkning på rekrutteringen av Hunderørret. Kraftverket ble satt i drift i 1963, og dette førte til stor nedgang i produksjonen av Hunderørret (Heitkøtter 1981). Store regulære utsettinger ble startet allerede i 1973 med toårig ørret. Operasjon Mjøsørret, startet opp i 1988 og hadde som mål å øke utsettingene til toåringer/tosomringer innen 1992 (Taugbøl 1995). Dette skulle skje i alle tilløpselver og bekker, samt utsetting direkte i Mjøsa. Dette fordelte seg på pålegget i Brummunda (5 000), Moksa/Lågen (1 000), Stokkelva (250), Mjøsa sør (10 000), Mjøsa/Lågen (15 000) og diverse frivillige utsettinger. I Mjøsa fiskes det med 4 meter høye bunngarn med minst 60 mm maskevidde ved garnfisket. Flytegarn er ikke tillatt. Ved dreggefisket fiskes det med inntil 4 stenger. Minstemålet var på 40 cm frem til og med fiskesesongen Fra og med sesongen 2006 er minstemålet økt til 50 cm. Samtidig ble fiskesesongen med ørretgarn (> 2m) begrenset ved at disse ikke lenger kan nyttes i august. Fangstrapporteringen i Mjøsa har pågått i mange tiår og deler av resultatene er rapportert tidligere (Taugbøl og Aass 1992, Taugbøl 1995). Fangstregistreringene ble startet av forsker Per Aass som drev innsamling fra , deretter ble arbeidet videreført av Operasjon Mjøsørret. Siden 1995 er oppfølging av fangstregistreringene tillagt prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. I en så stor innsjø, med et så komplisert fiskesamfunn er det en forutsetning at det kommer inn rapporter fra et bredt utvalg av fiskere; både garn- og sportsfiskere. Dette er viktig for å få et representativt bilde av presset på fiskebestandene slik at vi kan få til en optimal forvaltning for alles beste. Tidligere ble

3 fangstskjemaer distribuert direkte til fiskere som en kjente til. For å øke antallet fangstjournalførere ble skjemaene i 2001 distribuert via Mjøsa felles fiskeforening (dreggefiske) og Mjøsa strandeierforening (garnfiske). Dette ga en markant, men kortvarig økning i innrapporteringen for dreggefisket, og en nedgang i innrapporteringen i garnfisket. Etter at ordningen med felles distribusjon av journaler ikke lenger fungerte har man de senere år gått tilbake til å sende journalene direkte til fiskerne. Resultater Fangstregistreringen har pågått i perioden Opprinnelig ble det bare registrert individdata for ørreten som fiskerne fanget. Fra 1987 er det i tillegg registrert data for fangst pr innsats. Det er bare fra at antall rapportører, antall ørret, kilo og innsats er presentert (tab 1). For garnfisket har deltagelsen variert mellom 0 og 10 rapportører årlig. Antallet rapportører har sunket betraktelig siden midt på nittitallet. Antallet rapportører blant dreggefiskerne har årlig variert mellom 6 og 36. I år med rapportering har innsatsen variert fra garnnetter og fisketimer årlig for henholdsvis garnfiskere og dreggefiskere i perioden Totalt har garnfiskerne fisket garnnetter og dreggefiskerne fisketimer. Fra enkelte rapportører har det kun kommet inn opplysninger som kan brukes til individdata eller kun til fangstinnsats. Det vil derfor ikke alltid stemme overens når man f. eks. summerer opp antall ørret fanget under kolonnen for fangstinnsats og under individdata. Individdata er gjengitt i tabell 2.

4 Tabell 1 Oversikt over antall rapportører og fangst pr innsats data fra Mjøsa i perioden Dataene i perioden er tidligere presentert av Taugbøl og Aass (1992) og senere data fra er hentet fra prosjektene Operasjon Mjøsørret og Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland (* = antall garnnetter, ** = antall timer dreggefiske). Garn Dreggefiske År Rapportører Antall Kg Innsats* Rapportører Antall Kg Innsats** Total

5 Tabell 2. Oversikt over individdata for Mjøsørret fordelt på villørret, settefisk og individmerket ørret fanget ved henholdsvis dregge- og garnfisket i Mjøsa i perioden Garn Dregg År Villørret Individmerket Fettfinnklippet Villørret Individmerket Fettfinnklippet Total Fangst pr innsats for garn- og dreggefisket har stort i grove trekk samme tidsutvikling i perioden (fig 1). Det er en markert nivåheving etter 1992 og etter dette svinger fangst pr innsats. I perioden ble det i gjennomsnitt fanget 0,11 ørret pr dreggetime og gjennomsnittlig 0,09 ørret pr garnnatt, og variasjonen mellom år var beskjeden.

6 Etter 1992 var det en markert økning i fangst pr innsats til 0,16 ørret pr dreggetime og 0,16 ørret pr garnnatt i perioden I 2002 kom det en ny og enda større nivåheving. Gjennomsnittlig antall ørret per garnnatt har økt med 94 % hvis man sammenholder tallene fra før 2002 med tallene fra 2002 til Tilsvarende økning for gjennomsnittlig antall ørret per dreggetime er 26 %. Det er større variasjon mellom topp- og bunnår for garnfisket, f. eks. 1995, 1998, 2003 og Fangst per innsats for dreggefisket i , målt i antall fisk pr dreggetime, er lav sammenlignet med de foregående årene etter 2002, men er rundt normalen for hele perioden sett under ett. Fangst per innsats ved dreggefisket avtar etter toppåret i 2002 når man ser på antall per dreggetime. Ser man på kg per dreggetime avtar denne etter toppnoteringen i Forsinkelsen skyldes en nivåheving i gjennomsnittsvekt som i stor grad har vedvart siden. Figur 1 Fangst pr innsats for garnfisket (øverst) og dreggefisket (nederst) i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992).

7 Figur 2 Gjennomsnittsvekt for ørret fanget på dregg (hul trekant) og garn (firkant) i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992). Gjennomsnittsvekten for ørret fanget under dreggefisket varierer mellom gram med et gjennomsnitt på 1634 gram, og viser en økende tendens for hele perioden, de siste ti årene isolert viser en kraftig økning (fig 2). Gjennomsnittsvekten for ørret fanget under dreggefiske i perioden før 2002 er på 1343 gram, mens gjennomsnittsvekten for årene fra og med 2002 ligger på 2128 gram. Gjennomsnittsvekta for ørret fanget i garn varierer mellom gram med et gjennomsnitt på 2135 gram. Gjennomsnittsvekta for garnfanget fisk holdt seg relativt stabilt på 2199 gram fra 1992 til Registreringene de tre siste årene representerer de høyeste ved garnfiske i Mjøsa.

8 Figur 3 Kondisjonsfaktor for ørret fanget på dregg (hul trekant) og garn (firkant) i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992). Kondisjonen for ørreten i Mjøsa er meget god og er stort sett gjennomgående høyere for ørret fanget på garn enn på dregg (unntatt for fangstene i 2015) (fig 3). Kondisjonen for ørret fanget på dregg varierer mellom 1,01-1,27. Frem til slutten av 1980-tallet lå kondisjonen rundt 1,13. Deretter gikk kondisjonen noe ned før den stabiliserte seg omkring 1,06 rundt andre halvdel av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet kan man observere nokså store variasjoner i kondisjonen til ørret fanget på dregg, men tendensen er at kondisjonen øker. Kondisjonen for ørret fanget på garn har variert mellom 0,92-1,29. Den økte frem mot 1983 og avtok etter I årene var kondisjonen for ørret fanget på garn lavere enn noensinne. Registreringene fra 2011 til 2014 skiller seg markant fra de fire foregående årene med innkomne rapporter, og kondisjonsfaktoren er igjen høyere for fisk fanget på garn enn for fisk fanget på dregg. Registreringen fra 2013 var den høyeste registrert i denne sammenheng, og dataene fra 2014 er ikke stort lavere, men det må sies at verdiene fra 2013 og 2014 er basert på et lavt antall fisk som er fanget av et fåtall fiskere. Kondisjonsfaktoren var i 2015 lavere for fisk fanget på garn enn for fisk fanget på dregg. I 2016 var kondisjonsfaktoren lik for fisk fanget på garn og fisk fanget på dregg.

9 Figur 4 Settefiskandel for ørret fanget i Mjøsa i perioden Dataene for perioden er tidligere presentert i (Taugbøl 1995, Taugbøl og Aass 1992). Settefiskandelen er basert på ørret fanget på dregg og garn i Mjøsa i perioden Gjennomsnittlig prosentandel settefisk i bestanden i Mjøsa lå på 33 % i perioden (fig 4). Settefiskandelen varierer noe fra år til år, men har gradvis økt utover i perioden. Settefiskandelen har en knekk innimellom (for eksempel 2000, 2006 og 2014), noe som kan skyldes klimatisk ugunstige forhold enkelte år. Vurdering Fangstmengden i Mjøsa har økt markant to ganger siden Den ene i 1993, og siste gang i Den første økningen skyldtes trolig økte utsettinger og økt størrelse på settefisken i kombinasjon med gunstigere forhold i Mjøsa (tilgjengelig byttefisk). Innen 1992 var målsetningen å øke utsettingene i Mjøsa med tilløpselver med en faktor på 3. Dette inkluderte både pålagte og frivillige utsettinger. De gode fangstene i Mjøsa etter 2002 skyldes ikke utelukkende økte utsettinger, men trolig at en eller flere årsklasser hadde god overlevelse i Mjøsa. En mulig forklaring på det kan ha vært god tilgang på byttefisk, særlig krøkle. Man kunne også tenke seg at økt overlevelse på elv (sterke årsklasser med ungfisk) kunne være en forklaring på de økte fangstene i Mjøsa. Da utsettingsmengden i Mjøsa har vært relativ stabil de siste årene, burde man da fått en større andel villfisk sammenlignet med settefisk i de ulike fisketrappene. Til tross for rekordoppgang i fisketrappa i Hunderfossen i

10 2005 (Johnsen 2006), var andel utsatt fisk godt over normalen. Det er altså høyst sannsynlig at det er overlevelse de første årene i Mjøsa som er nøkkelen til om man får sterke eller svake årsklasser inn i fangsten. Fangstene varierer mer i perioden enn tidligere. Dette skyldes muligens at predasjonstrykket på byttefisken til tider blir for stort, slik at denne blir overbeitet. Dette kan føre til svingninger i både byttefisk- og ørretbestandene. Det er imidlertid vanskelig å utelukke andre forklaringer. Det har tidligere blitt vist at årsklassesammensetningen i gytebestanden i Hunderfossen svinger. Samtidig som det er blitt mer ørret i Mjøsa har kondisjonen på ørreten sunket. Det er muligens slik at økt tetthet av ørret i Mjøsa resulterer i mer ustabil byttefisktetthet. Svingninger i byttefisktetthet kan også resultere i svingninger i individuell kondisjon og størrelse på ørreten.

11 Litteratur Aass, P Fiseribiologiske undersøkelser i Mjøsa og Lågen Insp. for ferskvannsfiske. Den vitenskapelige avd. 13s. Aass, P Fiseribiologiske undersøkelser i Mjøsa og Lågen Insp. for ferskvannsfiske. Den vitenskapelige avd. 28 s. Aass, P Utsettinger av Hunderørret DVF notat. Aass, P Sik- og lågåsildfisket i Mjøsa. Fauna 31: Aass, P Hunderfossutbyggingen og rekrutteringen av Hunderørretårsklassene Notat. Aass, P Utsettinger av Hunderørret i Mjøsa og Lågen, Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 9. Aass, P. og M. Kraabøl The exploitation of migrating brown trout (Salmo trutta) population; change of fishing methods due to river regulation. Regulated Rivers; Reasearch & Management 15: Arnekleiv, J. V. og M. Kraabøl Gytevandring til innsjølevende aure i Gudbrandsdalslågen og Nea. I: Erlandsen, A. H. (red). Fiskesymposiet ENFO Rapport: Arnekleiv, J. V. og M. Kraabøl Migratory behavior of adult fast-growing brown trout, Salmo trutta, in relation to water flow in a regulated Norwegian river. Regulated rivers; Reasearch and Mangement 10: Bergersen, O. F., Nashaug, O. og O. J. Strømmen Lågen-Gausa deltaet. Rapport fra tre-mannsutvalget vedrørende masseuttak. Rapport. Gregersen, F Gytebekkene til Mjøsauren. Fylkesmannen i Oppland, miljøvenavdelingen. Rapp Nr 5/09. Huitfeldt-Kaas, H Mjøsens fisker og fiskerier. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 2/1916. Aktietrykkeriet i Trondhjem Jensen, A. J. og P. Aass Oppgang av ørret i fisketrappa i Hunderfossen i forhold til vannføring og vanntemperatur. NINA forskningsrapport 19/1991. Jensen, A. J. og P. Aass Migration of a fast-growing population of brown trout (Salmo trutta) through a fish ladder in relation to water flow and water temperature. Regulated Rivers, Research and Management 10; Johnsen, S Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Fagrapport Fykesmannens miljøvernavdelings rapportserie: 2/06, 54 s. Hagen, H Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeritekniker for Mjøsa med tilløpselver og Vorma. 34 s. Hegge, O. og J. Skurdal Utdrift av lågåsild- og sikyngel i Lågen. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 12/1987. Klyve, L Krøkla (Osmerus eperlanus) i Mjøsa. Alder, vekst og ernæring. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi. Universitetet i Oslo. Kraabøl, M Sportsfiskeguide for Mjøsa (nord) og Lågen sone 1. Miljøtjenester rapport 2/1997. Kraabøl, M. og P. Aass Stangfisket etter Hunderørret nedenfor Hunderfossen Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 3/1995. Kraabøl, M. og P. Aass Drivgarnsfisket etter Hunderørret i Lågen fra Mjøsa til Lågen i perioden Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 15/1996. Kraabøl, M. og J. V. Arnekleiv Registrerte gytelokaliteter for storørret i Gudbrandsdsdalslågen og Gausa med sideelver. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport zoologisk serie 2/1998.

12 Kristiansen, H. og K. B. Døving The migration of spawning stocks of grayling (Thymallus thymallus) in Lake Mjøsa, Norway. Environmental Biology of Fishes. 47: Kristjansson, L. T. og M. Kraabøl Gyteplasser for storauren i Lågen fra Harpefoss til Ringebu. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Notat Lindem, T Hydroakustiske undersøkelser på fisk i Mjøsa 28/11-1/ Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 8 s. Lindem, T. 1978a. Hydroakustiske undersøkelser på fisk i Mjøsa mai Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 17 s. Lindem, T. 1978b. Registrering av fisk i Mjøsa ved hjelp av hydroakustisk utstyr. Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 18 s. Lindem, T Hydro-akustisk registrering av fisk under isen i Furnesfjorden, februar Fysisk inst. Univ. I Oslo. Stensil, 5 s. Lindem, T. & Sandlund, O. T Ekkoloddregistrering av pelagiske fiskebestander i innsjøer. Fauna 37: Løkensgard, T. og P. Aass Hunderfossreguleringens virkninger på fisket. Skjønnserklæring. Løvik, J. E. & Kjellberg, G Temporal and spatial patterns in zooplankton community structure of a large, oligotrophic lake (Randsfjorden, SE Norweay). Verh. Internat. Verein. Limol. 27:1-6 Nashoug, O Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeritekniker for Mjøsa med tilløpselver og Vorma, 109 s. Nashoug, O Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeriteknikker for Mjøsa med tiløpselver og Vorma, 58 s. Nashoug, O Årsberetning Mjøsutvalget. Fiskeriteknikker for Mjøsa med tiløpselver og Vorma, 28 s + vedlegg. Qvenild, T. og O. Nashoug Ørretfisket i Mjøsa. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen. Rapport 7/1987. Sandlund, O. T, Hagen, H. Klyve, L. & Næsje, T. F. 1980a. Prøvegarnsfiske i Mjøsa DVF-Mjøsundersøkelsen. Rapp. Nr , 48 s. Sandlund, O.T., Klyve, L., Hagen, H. & Næsje, T. F. 1980b. Krøkla i Mjøsa. Alderssammensetning, vekts og ernæring. DVF- Mjøsundersøkelsen. Rapp nr Sandlund, O. T. & Lindem, T. 1981a. Forsøk med pelagisk trål og hydroakustisk utstyr i Mjøsa En oppsummering. DVF-Mjøsundersøkelsen. Stensilert rapp. 11 s. Sandlund, O. T., Næsje, T. F., Hagen, H. & Klyve, L. 1981b. Lagesild i Mjøsa. Alderssammensetning, vekst og ernæring. DVF-Mjøsundersøkelsen. Rapp. Nr , 58 s. Sandlund, O. T., Næsje, T. F., Klyve, L. & Hagen, H. 1981c. Siken i Mjøsa. Alderssammensetning, vekst og ernæring. DVF-Mjøsundersøkelsen. Rapp. Nr , 54 s. Sandlund, O. T. og T. F. Næsje Mjøsaure; alder, vekst og ernæring hos fisk fanget med garn i Mjøsa Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Skaala, Ø., Taugbøl, T. og J. Skurdal Genetisk variasjon hos Mjøsaure. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 18/1991. Taugbøl, T Operasjon Mjøsørret sluttrapport. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, rapport 9/1995. Taugbøl, T. og P. Aass Ørretfisket i Mjøsa: Fangstrapportering Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 11/1992. Taugbøl, T., Hegge, O., Qvenild, T. og J. Skurdal Mjøsørretens ernæring. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 15/1989.