SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 10/119-3 Arkivnr.: GNR 71/1 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Hjemmel: Lov om laksefisk og innlandsfisk. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Høringsuttalelse til Fylkesmannen i Oppland: Konsekvensene av omsøkte utslippsmengde og -sted for naturtypene i delta-området og for fisk og kreps bør utredes nærmere før tillatelse gis. Spesielt viktig er dette for kreps som er en direkte truet art som Norge har et særlig ansvar for å ta vare på. Uansett utslippssted, er økningen i den totale utslippsmengden så omfattende at det er behov for et kontinuerlig overvåkingsprogram for ørret, røye og kreps som er de artene som er mest sårbare overfor økt næringstilførsel og økt vanntemperatur. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja

2 ... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Lunner kommune, teknisk drift søker om utslippstillatelse for nytt Harestua RA i Sveselva 180 meter oppstrøms munningen. Fylkesmannen er forurensingsmyndighet. Lunner kommune, arealforvaltning, er høringsinstans etter Laks- og innlandsfiskeloven og Naturmangfoldloven. Søknaden medfører økt utslipp fra Harestua RA til Sveselva og Harestuvannet fra 2300 pe i dag til omsøkt 6000 pe. Kapasitetsutvidelsen inkluderer nedleggelse av Grua RA (1700 pe) som overføres til nytt Harestua RA. Søker foreslår å gjennomføre et årlig overvåkingsprogram av hensyn til situasjonen i resipient. Sveselva oppstrøms Harestua RA vil få en bedret vannkvalitet. Våtmarksdeltaet i nordenden av Harestuvannet er kartlagt som et regionalt viktig biologisk område med flere viktige naturtyper. Økt utslipp fra Harestua RA vil føre til økt algevekst og gi økt vanntemperatur i gruntvannsområdene i deltaområdet. Harestuvannet har bestander av kreps, røye og ørret som er avhengig av rent vann (høg ph) og kaldt vann (spesielt røye). Ferskvannskreps (edelkreps) står på den norske rødlista som sterkt truet. NIVA anbefaler dykket utslipp i Harestuvannet på 9 meters dyp. Lunner kommune, arealforvaltning, anbefaler at det gjennomføres en konsekvensvurdering for ørret, røye og kreps før utslippstillatelse gis. Videre anbefales at det gjennomføres en nøye overvåking av naturforholdene med særlig vekt på fisk og kreps årlig så lenge utslipp som omsøkt skjer. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Fylkesmannen, som er forurensingsmyndighet i saken, har lagt søknad om utslippstillatelse fra Lunner kommune, teknisk drift ut til offentlig ettersyn. Lunner kommune er høringsinstans for saker etter laks- og innlandsfiskeloven og naturmangfoldloven. Denne saken berører ovennevnte saksområder. Høringsfristen til Fylkesmannen er 19. februar Saksopplysninger Lunner kommune søker om kapasitetsutvidelse på Harestua RA fra hydraulisk kapasitet i dag på 2300 pe til 6000 pe. Utvidelsen inkluderer nedlegging av Grua ra (1.700 p.e) samt kapasitetsutvidelse (2.300 p.e). Skjerpede krav til rensing av fosfor og organisk stoff gjør at nytt Harestua RA skal ha kjemisk og biologisk renseprosess. Dette innebærer ny forbehandling, nytt overbygg og nye basseng. Søknaden innebærer økt utslipp til Sveselva ca. 180 meter oppstrøms Harestuvannet dvs. samme sted som anlegget i dag har sitt utslipp, og en netto økning i totalt utslipp på 2300 pe. Utslippet fra Grua RA høyere opp i Sveselva, avsluttes.

3 NIVA sier i sin rapport fra 2001 at Sveselva er en for liten resipient til å tåle utslipp både fra Grua RA og Harestua RA i lavvannsperioder. I slike perioder med liten vannføring ligger utslippsledningen ved Harestua RA like under vannoverflaten. NIVA undersøkte Sveselva og Harstuvannet også i 2004, og skriver bl.a. at lukt og synlige kloakkrester preger tidvis Sveselva nedstrøms Grua RA i dag. Elva er i dag mindre egnet for bading og rekreasjon og egnet for fiske. Målsettingen i hovedplan avløp er at Sveselva skal være egnet for både bading, rekreasjon og fritidsfiske. NIVA sier videre at Harestuvannet har god økologisk status, og konkluderer i sin rapport fra 2004 med at det ikke finnes tegn som tyder på at det er noen uheldig utvikling på gang i Harestuvannet. For å spare Sveselva, som ansees som en svak resipient, har NIVA anbefalt å føre avløpsvannet i dykket ledning ut til et konkret utslippssted et stykke ut i Harestuvannet på 9 meters dyp. Dette stedet anbefales for å sikre god innlagring og spredning. Alternativet med dykking i nordenden av vannet ved renseanlegget anbefales ikke pga risiko for oksygensvikt og fare for begrenset tilgang til oksygenrikt kaldtvann for ørret og røye. Det foreslås i søknaden å gjennomføre et årlig overvåkingsprogram. Dersom overvåkingen av vannkvaliteten i Harestuvannet viser at forholdene blir forverret, kan dykking av utslippet ute i Harestuvannet vurderes som alternativ til utslipp i elva. Det opplyses også at det ved utslippet blir tilrettelagt for innsetting av desinfeksjonsutstyr (UV) på utslippsvannet, som et alternativ til ny forlenget utslippsledning. Biologisk viktig område (naturtype) B-verdi: Nordenden av Harestuvannet der Harestua RA ligger og utslippet til Sveselva skjer, ligger innenfor et regionalt (B-verdi) viktig deltaområde med flere verdifulle naturtyper som utgjøres av store myr- og våtmarksområder. Dette er viktige beite- og rasteområder for trekkende fugl, inkludert rødlistearter. Viktig viltområde ( B-verdi): Området er også et viktig regionalt viltområde spesielt grunnet verdien som vinterbeiteområde for elg. I tillegg er det registrert hekkende arter av siland, storlom, hønsehauk og skogdue i dette viltområdet. Fisk: Harestuvannet har gode bestander av ørret, abbor, røye, gjedde og lake. I tillegg huser vannet en god krepsebestand. Felles for ørret, røye og kreps er at de krever rent vann og høg ph. De er svært sårbare overfor eutrofiering og forurensing. Edelkreps står på den norske rødlista som en sterkt truet art. Røya er en pelagisk fisk som krever kaldt bunnvann. Ørret gyter i elver, og det er naturlig å anta at de går opp både i Myllselva og Sveselva og gyter om høsten. Lunner Almenning selger fiske- og krepsekort på østsiden av Harestuvannet mens Løvenskiold-Vækerø er grunneier på vestsiden av vannet. Her er det OFA (Oslomarka fiskeadministrasjon) som står for kultivering og fiskekortsalg. Fritidsfiske betyr stadig mer i området grunnet en stadig voksende befolkning på Harestua. 2. VURDERING/DRØFTING:

4 Resipientsituasjonen i Sveselva oppstrøms utslippet fra Harestua RA bedres betraktelig. Det er svært positivt da Sveselva er en svak resipient. Omsøkte utslipp vil medføre en betydelig økning i algeproduksjonen i de øvre vannmassene til Harestuvannet hele sommeren noe som vil påvirke flere forhold bl.a. badevannskvaliteten. Konsekvenser for biologisk mangfold, vilt og fisk: Økt eutrofiering og høyere vanntemperatur i de øvre vannlag, vil påvirke flora og fauna både i vannmassene og på land i deltaområdet. Det er ukjent hvilke konsekvenser dette vil få. Det er tilsvarende umulig å si noe konkret om eutrofieringen vil få konsekvenser for de fugleartene som hekker i området. Når det gjelder konsekvenser for fisk og kreps, vil økt vanntemperatur og økt eutrofiering være negativt for ørret, røye og kreps som trenger kaldt vann og høg ph. Økt utslipp nederst i Sveselva vil i tillegg påvirke ørretbestanden negativt ved at gytemulighetene og rognoverlevelsen antas å bli forverret. I hvilken grad dette er negativt, vites imidlertid ikke. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Alternativet med flytting av utslipp til dypere vannlag, slik NIVA foreslår i søknaden, synes mer positivt for natur og miljø forutsatt at det ikke er uheldig for røyebestanden som er avhengig av kaldt og reint bunnvann hele året. 4. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Konsekvensene av omsøkte utslippsmengde og -sted for naturtypene i delta-området og for fisk og kreps bør utredes nærmere før tillatelse gis. Spesielt viktig er dette for kreps som er en direkte truet art som Norge har et særlig ansvar for å ta vare på. Uansett utslippssted, er økningen i den totale utslippsmengden så omfattende at det er behov for et kontinuerlig overvåkingsprogram for ørret, røye og kreps som er de artene som er mest sårbare overfor økt næringstilførsel og økt vanntemperatur. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Brev fra Lunner kommune teknisk drift til Lunner kommune, arealforvaltning datert Brev fra Fylkesmannen datert Søknad fra Rambøll datert Brev fra NIVA datert Øvrige dokument: 71/1 Søknad om utslippstillatelse - Harestua renseanlegg Høring Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Teknisk drift Lunner kommune, Sandsveien 1, 2740 Roa Arne Øystein Lunner,, 2743 Harestua Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 Lillehammer Rett utskrift av møtebok.

5 Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja