Mjøsa med små sidevassdrag Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Transkript

1 med små sidevassdrag Med et overflateareal på 369 km 2 er Norges største innsjø. ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, i Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark Fylke og i Eidsvoll kommune i Akershus fylke. De største tilløpselvene er Gudbrandsdalslågen, Gausa, Lenaelva, Hunnselva, Brumunda, Moelva, Flagstadelva og Svartelva. Disse elvene er beskrevet i egne faktaark. Lågens nedbørfelt utgjør 70 % av s nedbørfelt og andelen fjell er stor. Isbreene i Jotunheimen og Breheimen har betydning for avrenningsmønsteret og vannkvaliteten i vassdragene nedstrøms. Områdene rundt selve, spesielt rundt de sentrale delene på Toten og Hedemarken, er blant Norges viktigste jordbruksområder. I nedbørfeltet til er korndyrking den dominerende driftsformen i lavlandet. I lavlandet produseres også grønnsaker, poteter, gras, oljevekster og bær. I tillegg er husdyrhold med gris, sau, storfe og fjørfe viktig. Grasproduksjon og husdyrhold er mer dominerende i de høyereliggende områdene. Det bor ca mennesker i nedbørfeltet, hvorav ca i innsjøens umiddelbare nærhet. Rundt 60 % er tilkoblet offentlig kloakk. Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Fastsatte miljømål for sier at konsentrasjonen av total-fosfor ikke skal være høyere enn 5 µg/l på senvinteren og at algemengden (målt som klorofyll-a) ikke skal være høyere enn 2 µg/l som gjennomsnitt for vekstsesongen. Videre skal siktedypet i de sentrale delene av være mer enn 8 meter. Brukerinteresser: Drikkevannsforsyning ( mennesker får sitt drikkvann fra 7 større kommunale vannverk), vannkraftproduksjon, jordbruksvanning, prosessvann til industri, resipient for renseanlegg, fisking, friluftsliv og rekreasjon (bading, fritidsbåter), vassdrag som biotop, en del sidevassdrag er viktige gyteområder for storaure, fire våtmarksområder/ strandområder rundt er vernet etter naturvernloven: Lågendeltaet naturreservat, Svennesvollene naturreservat, Totenvika naturreservat og Åkersvika naturreservat. Brukerkonflikter: Eutrofiering p.g.a. tilførsler av næringssalter (fosfor og nitrogen) fra, spredt avløp, kommunalt avløp/renseanlegg, bedrifter og institusjoner; miljøgifter (lokale kilder som industri, forurenset grunn og sig fra gamle avfallsdeponier, samt langtransportert luftveien) gir kostholdsråd knyttet til fiskekonsum; diverse eksterne tilførsler kan påvirke drikkevannskvaliteten; bakterieforurensning er negativt for drikkevann, badevann, råvann industri og jordvanning; reguleringen/manøvreringen påvirker vannstanden og kan skape problemer for båtliv/annet friluftsliv og vårgytende fisk; naturreservater (våtmarker) kan påvirkes av reguleringen; vassdragsnær arealbruk kan påvirke friluftslivet; klimaendringer kan gi mer/intensere nedbør og flom med utvasking (stofftransport og næringssalter) fra utmark, innmark, byer og tettsteder. Viktigste er: Forurensning med miljøgifter: Det finnes kostholdsråd for fisk for på grunn av innholdet av miljøgifter (kvikksølv og PCB) i større ørret, gjedde, abbor og lake (lever). Det er årsaken til at ikke når god økologisk tilstand nå.

2 Forurensning med næringsstoffer: er vurdert som moderat påvirket av tilførsler av næringsstoffer fra og spredt avløp. Miljøtilstanden har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 70- og 80- tallet. I henhold til vanndirektivet vurderes økologisk tilstand fra som god basert på algemengde, næringsstoffer og siktedyp, men det registreres en negativ tendens i 2010 og 2011 som bør følges nøye (NIVA, 2012). Data fra næringsstoffmodellering (NIVA, 2011) viser at jordbruk er den største antropogene kilden for fosfortilførsler, deretter spredt avløp. En del mindre sidebekker er i stor grad påvirket av tilførsler fra eller spredt avløp, se listen med vassdrag som er at risk. Regulering: er et reguleringsmagasin som fylles i løpet av våren og forsommeren, holdes rundt høyeste regulerte vannstand (HRV) gjennom sommeren og tappes fra utpå høsten, gjennom vinteren til utpå våren. Reguleringshøyden er 3,61 m. er i moderat grad påvirket av denne reguleringen. I noen mindre sidebekker har fisken problemer med å passere reguleringssonen. Fysiske endringer: En del mindre sidevassdrag er påvirket av flomverk og forbygninger, kanalisering og lukking, se listen med vassdrag som er at risk. En del av dem er viktige gyteelver for storaure og harr.

3 Vannforekomster som er at risk Elvevannf. Årsak SMVF Innsjøvannf. Årsak SMVF Lillehammer: Forurensing med miljøgifter Rinda nedre Fysiske endring ja del (forbygd og kanalisert i nedre deler) Rinda østsiden Kombinert moderat og spredt avløp (noen problemer) Bæla nedre del Kombinert moderat og spredt avløp, fysisk endring (nedre del Skurva fra Abbortjern og ned Maihaugenelva Åretta nedre del Gjøvik: Vismunda nedre del Skulhuselva påvirket del og bekkefelt små sidebekker mellom Stokkelva og Vismunda Stokkelva og sideelver nordsiden kanalisert) (kanalisering) (lukket gjennom byen) Gamle fyllinger Fysiske endring (forbygd gjennom Biri sentrum) Kombinert moderat og spredt avløp Kombinert moderat

4 Torkebekken Steinsjåbekken Østre Toten: Heggshuselva, nedre del Heggshuselva, øvre del Elver ved Kapp Eiriksrudtjernet Totenvikaelver Ringsaker: Østlige tilløpsvassdrag (Brøttum - Oppland grense) Østlige tilløpsvassdrag (Tingnes - Brøttum) og spredt avløp, fysiske endring (kanalisering nedstrøms riksvegen) Spredt avløp (markert til sterk påvirket) korn er dominerende), fiskevandringshinder (gamle riksvegen) Spredt avløp, (fulldyrket mark: korn, potet, litt grønnsaker), fysisk endring (bekker nedlagt i rør) (fulldyrket mark: korn, potet, grønnsaker), vaskeanlegg grønnsaker, fysisk endring (del kanalisert), spredt avløp, spredt avløp Helsetjernet

5 Hamar: Tilløpsvassdrag Furnesfjorden Hakabekken og Rosenlundbekken Finsalbekken Stange: Tilløpsbekker (Sandvika - Frangstøa) Tilløpsbekker Gjøvika - Tangen) Måsåbekken Søndre Starelva/ Vikselva Skaberudbekken, Labbelva m fl Morskogen (hoveddelen er lagt i rør), fysisk endring (ligger dels i rør som gir fiskevandringshinder) Regulering har ført til at elvemusling har blitt borte, fisken har problemer med å passere reguleringssonen i flere av disse bekkene, Omfattende rydding av kantvegetasjon i nedre deler har ført til stor sedimenttilførsel av (kanalisering og senking) Fiskevandringshinder (fisken har problemer med å passere reguleringssonen i flere av disse bekkene) Fiskevandringshinder (fylkesveg, jernbane) ja

6 Hvordan bedre miljøtilstanden? Vurderinger: Tiltaksanalyse Forslag til tiltak: Tiltaksfase Datamateriale: NIVA, Faktaark. NIVA, Tilførsler av næringsstoffer i Oppland- en sammenstilling av punktkilder og diffuse kilder. NIVA, Tiltaksorientert overvåking i vannområde. Årsrapport/datarapport for 2011.