OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO KOPI TIL Aslaug Nastad Reguleringsplan for utvidelse av E6 Ranheim-Værnes - fiskefaglig vurdering av kulvert i Høybybekken. I forbindelse med ny E6 Ranheim-Værnes er det beskrevet i YM-planen tilhørende reguleringsplanen at det skal gjøres tiltak i kulvert i Høybybekken. Høybybekken er en sidebekk til det verna vassdraget Homla. Bekken fører i dag sjøørret opp til kulvert, men denne framstår i dag som et endelig vandringshinder. Malvik kommune ønsker at kulverten skal tilrettelegges for fiskevandring. Oppstrøms kulvert er det ca. 160 m med bekk før en foss danner et nytt endelig vandringshinder. Før E6 ble etablert skal sjøørret ha vandret opp til denne fossen. Sweco er engasjert av Statens vegvesen (SVV) for å gjennomføre en fiskefaglig vurdering av mulig fiskeoppgang gjennom kulverten. Sweco og SVV gjennomførte befaring Dagens konstruksjon Kulverten er ca. 85 m lang og har varierende fall fra 3,9 % til hele 14,2 % i den øvre delen. Totalt fall på kulverten er ca. 5,5 m. Hoveddelen av kulverten har en bredde på 1,3 m og en høyde på 1,8 m. Konstruksjonen er på ingen måte forsøkt tilpasset fiskevandring, og framstår i dagens situasjon som umulig å forsere for fisk, uansett vannføring. Hydrologi Det er utarbeidet en hydrologirapport av (Asplan Viak), hvor det er beregnet hydraulisk kapasitet og hvor fiskevandring er kort vurdert. Det er bl.a. beregnet vannhastighet gjennom kulverten på ulike vannføringer, som viser at denne vil være alt for høy allerede ved moderate vannføringer. Grenseverdi for vannhastighet for sjøørret i kulverter lengre enn 30 m er 1,1 m/s (DN, 2002), mens det i Høybykulverten allerede ved 500 l/s oppnås en vannhastighet på 1,6 m/s. Det er mulig vannhastigheten er lav nok ved lave vannføringer, men da vil vanndybden være alt for liten for fiskeoppgang.

2 Tiltak for fiskeoppgang Kulverter Under fremgår det generelle prinsipper for å tilrettelegge for fiskeoppgang gjennom kulverter. Av erfaring bør ikke spranget mellom hver "terskel" i en slik kulvert være høyere enn 25 cm, da sjøørret i slike bekker ofte er små (30-50 cm) og ikke takler høye sprang. I tillegg bør det etableres lavpunkt i tersklene med åpninger til vekslende side. Se figur 1 for prinsipp. Dette gjør at fisken får bedre mulighet til å hvile i kulpene. Lengden på hver kulp bør ikke være under 2,5m og dybden på kulpene bør være ca. to ganger spranget opp til neste kulp. Se vedlegg for prinsippskisse for kulverten i Høybybekken. Figur 1 Prinsipp for fisketrapp med åpninger til vekslende side (Grande 2010). Der kulverten går over fra trapp til naturlig elveløp bør det etableres en kulp, slik at fisken kan hvile etter den har forsert trappa. Ved innløpet til kulverter er det kjent at rister skaper problem for fiskevandring. Risten samler opp alt som kommer drivende og kan etter hvert bli umulig å passere for fisk (figur 2). Rist bør altså ikke brukes foran innløpet til kulverter uten at det er høyst nødvendig. Hvis rist må brukes er det svært viktig at den regelmessig renskes, og da spesielt i tiden når fisken går opp for å gyte. Det vil si i perioden 1. august 15. oktober. Figur 2 Eksempel på innløp med rist som skaper et vandringshinder (DN, 2002)

3 Utløpet av kulverten må være dykket, slik at det ikke blir noe sprang inn i kulverten. Figur 3 viser utløpet av dagens kulvert i Høybybekken. Det er mye is på dette bildet, men det er bl.a. en betongplate i bunnen fra kulvertutløpet og noen meter ut i dagen. Det er også fjell i dagen som gjør at etablering av kulp vil føre til at det må sprenges. Figur 3 Utløpet fra kulvert i Høybybekken Opp- og nedstrøms kulverten På grunn av mye is var det vanskelig å vurdere fiskeoppgang forbi berget/fossen nedstrøms kulverten, men Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) har vurdert denne i e-post til Malvik JFF og SVV juli Han vurder det til at fiskeoppgang kanskje er mulig ved spesielle vannføringer, men at det må gjøres tiltak skal dette fungere godt. Dette er et syn vi støtter ut i fra det vi klarte å vurdere på befaring. På den aktuelle strekningen oppstrøms kulverten vil det også være behov for betydelige biotoptiltak for å etablere gode gyte- og oppvekstområder. Store deler av strekningen ligger langs en fylling og det er mye sprengstein i bekkeløpet. Det bør etableres mindre kulper på strekningen og tilføres substrat som er bedre egnet som gyte- og oppvekstområder for ørret. Prinsipper for etablering av gyteområder er vist i figur 4.

4 Figur 4 Prinsipper for etablering av gyteområder (Sweco) Mulige tiltak Tiltak dagens kulvert Det vil kreve store og kostnadskrevende tiltak for å tilpasse Høybykulverten for fiskeoppgang. Det må sprenges ut en kulp ved utløpet av kulverten, slik at fisken har en plass å hvile før den begynner forsering av kulverten. Ved innløpet til kulverten må det graves/sprenges ut en kulp slik at fisken har en plass å hvile når den har forsert kulverten. Det må i tillegg bygges mange terskler inne i kulverten for å muliggjøre vandring. SVV har utarbeidet en prinsippskisse som viser dette for Høybykulverten, se vedlegg. Skissen viser den øverste og bratteste delen av kulverten, hvor man ser at tersklene vil bygge nærmere halve høyden i kulverten. Dette vil redusere flomkapasiteten betydelig, og utløse stor dimensjon på et bypassløp. Det må nevnes at et bypassløp uansett må bygges da dagens kulvert ikke tilfredsstiller kravet til 200 års flomkapasitet, men dimensjonen på bypassløpet blir betydelige større ved etablering av terskler.

5 Kostnader for bygging av terskler er usikre, men antas kr 1,5 2,5 mill. inkludert rigg og mva. Kulper i inn og utløp, tiltak for fiskeoppgang i berget nedstrøms og biotoptiltak i bekken oppstrøms vil komme i tillegg. Etablering av ny kulvert En ny kulvert tilpasset fiskeoppgang og med tilstrekkelig flomkapasitet ville være den beste løsningen rent fiskefaglig. SVV har gjort et grovt kostnadsoverslag for en slik løsning. E6 kan ikke stenges i 4-5 måneder for å bygge ny kulvert, midlertidig bru må derfor monteres over byggegrop. Totale kostnader for ny kulvert inkludert midlertidig bru, rigg, mva, prosjektering og byggherrekostnader: kr 60 mill. Vurdering av kost-nytte Terskler i dagens kulvert i tillegg til de andre tiltakene nevnt ovenfor, vil utgjøre en betydelig kostnad. Det vil alltid være en risiko for at slike tiltak ikke vil fungere godt, og vi mener at man bør se på andre muligheter for å bedre forholdene for sjøørret i Malvik kommune. Det er andre vassdrag og da spesielt Storelva (Vikhammer) hvor man trolig vil få mye mer igjen for samme ressursbruk. Etablering av ny kulvert vil gi en så stor kostnad at det virker lite realistisk. Her vil vi anbefale å se på tiltak andre steder i vassdraget, eller andre steder i kommunen som nevnt over. Oppsummering Når man ser på kostnadene ved å tilrettelegge for fiskeoppgang i Høybykulverten opp mot hva man får igjen for dette, ser vi at det vil være betydelig mer å hente i andre vassdrag i kommunen. Vi vil anbefale å bruke ressurser på å bedre fiskeoppgang i Storelva (Vikhammer), hvor potensialet for produksjon av sjøørret er veldig mye større. Her er det mange kilometer med godt egnet habitat for sjøørret, som i dag ikke er tilgjengelig på grunn av etablerte vandringshinder langt nede i vassdraget. Referanser Asplan Viak, Kryssinger av vassdrag, hydrologirapport Ranheim - Værnes. Direktoratet for naturforvaltning, Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. Håndbok Grande, Håndbok for fisketrapper.

6