Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland

Transkript

1 Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland

2 Prosjektets formål Å rekonstruere Hersjøens utvikling siden omtrent 1800 Å vurdere om mulige variasjoner i algemengden skyldes menneskelig påvirkning som ikke kan reduseres med tiltak i nedbørfeltet (global oppvarming, sur nedbør), lokale menneskelig inngrep (urbanisering, landbruk, oppdrettsanlegg for fisk, industri) eller naturlige prosesser/utviklinger Å vurdere om dagens tilstand avviker fra innsjøens tilstand for omtrent 200 år og hvis ikke, gi anbefalinger for forvaltning av Hersjøen i fremtiden

3 Sediment som arkiv Hvert år avsettes et sikt med sediment som dannes av partikler fra nedbørfelt, uløselige stoffer som danner partikler, rester av organismer Et slikt sjikt inneholder stoffer som gir informasjon om hvordan innsjøen var da sjiktet ble avsatt (f. eks. pigmenter som viser hvilke og hvor mye alger det var tilstede) Sedimentet er derfor noe som kan kalles innsjøens hukommelse som arkiverer hvordan innsjøen har utviklet seg over tid

4

5

6 Datering av sedimentsøylen Nødvendig pga. store variasjoner i årlig avsetning av sediment Med bruk av isotoper Utført av UCL i London

7 Datering - resultater 137 Cs activity (Bq kg -1 ) Depth (cm) 241 Am activity (Bq kg -1 ) Cs137 topper fra Tsjernobyl og kjernefysiske våpentester i atmosfæren (avsluttet i 1963) ble funnet Sedimentasjonsraten ble beregnet til 0,4 0,5 cm per år Sedimentsøylen viser utviklingen fra 1820 til i dag

8 Analyser Pigmenter mengde og sammensetning av algesamfunnet Kjemisk analyse Oksygenforhold i bunnvann, fosfortilførsel, sur nedbør, gjødsling

9 Bruk av pigmenter til å rekonstruere algesammensetning

10 Klorofyll a: mål for totale mengden av alger

11 Mengde av cyanobakterier som kan være giftige

12 Klorofyll/pheophytin: O 2 i bunnvann

13 Faser i utviklingen av Hersjøen (omtrent): konstant algemengde, lite cyanobakterier, god tilgang til oksygen i bunnvann Ca slutten av 1950talene: gradvis økning i algemengden, fortsatt lite cyanobakterier, god tilgang til oksygen i bunnvann 1960talene til ca.1990: plutselig økning i algemengden, en del cyanobakterier, tendens til dårlig forsyning med O2 i bunnvann, kalkutfelling i innsjøen tyder på mye alger Ca. 1990(+) til 1999: kortvarig «bedring» Etter 1999: økning i algemengden, mye cyanobakterier, trolig O 2 mangel i bunnvann

14 Mulige grunner for forverret vannkvalitet i 1960tallene til 1990 og bedringen etterpå

15 Mulige grunner for forverret vannkvalitet i 1960tallene til 1990 og bedringen etterpå I Elstaddalen, sør for Hersjøen lå Vestlunds Fiskeoppdrett som drev med produksjon av yngel og settefisk av ørret og regnbueørret. Anlegget var i drift fra ca til Til tross for jevnlig slamsuging og løpende kontroller (vann) kan noe avfalls- og næringsstoff ha blitt med bekken ned mot Hersjøen, særlig mot slutten av driftsperioden. Dønnum limfabrikk ble etablert i begynnelsen av 1960-tallet og ble nedlagt Fabrikken lå på østsiden av innsjøen. Fabrikken anses som en mulig kilde til næringsstoffer som kan ha nådd Hersjøen, særlig før Mellom 1980 og 1988 ble avløpsvannet infiltrert i sand/silt i lokalområdet. Deretter ble avløpsvannet samlet og kjørt til renseanlegg. Før 1980 gikk avløpsvannet fra Dal/Bjørtomthagen pleiehjem direkte og uten nevneverdig rensing til Hersjøen. I 1980 fikk pleiehjemmet utslippstillatelse til infiltrasjon i grunn for 40 personekvivalenter. Senere ble pleiehjemmet tilknyttet kommunalt avløpsnett. Kloakkutslipp fra bebyggelsen i området og Hersjøen camping var en kilde til næringsstoff tilførsel i sjøen spesielt i perioden ~1950- ~1990 da det ble økt bebyggelse i området (Lille Østli) og campingen ble etablert. I midten av 1980 til midten av tallet ble området (vest, nord og øst) rundt Hersjøen kloakert.

16 Mulige grunner for forverret vannkvalitet i 1999/2000 Plutselig og kraftig økning i algemengden og mengden av cyanobakterier som kan være giftig Ustabil situasjon med store variasjoner i algemengde og algesammensetningen Mangel på oksygen i bunnvann

17 Fosforkonsentrasjon (mg/g) Mulige grunner for forverret vannkvalitet i 1999/ År

18 Mulige grunner for forverret vannkvalitet i 1999/2000 Store mengder med nedbør i perioden førte til økning i grunnvannstand, noe som transportere mye ekstranæringsstoffer til innsjøen Dette vil har ført til mer alger i denne perioden Reduksjon i sedimentets fosforinnhold tyder på at økning i algemengden har tvunget innsjøen over terskelen for intergjødsling

19 Hva er intergjødsling?

20 Utsikt og anbefalinger Innsjøens aktuelle tilstand er ustabil og trolig preget av innsjøinterne prosesser. Forvaltningen burde derfor fokusere på å overvåke næringsstoff- og algesituasjonen og på å unngå unødvendig tilførsel av næringsstoffer til innsjøen. Intergjødsling og klimaendringer har en stabiliserende effekt på algemengden og mengden av cyanobakterier. Det kan derfor ikke garanteres at innsjøen vender tilbake til dens naturlige tilstand på lenge ennå. Faren for oppblomstringer av toksinproduserende cyanobakterier er derfor gitt også i fremtiden og det anbefales at algetoksinet microcystin måles i perioder med mye cyanobakterier i vannet.

21 Vi takker Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma, fortidsminneforeningen og Ullensaker kommune for mye informasjon om utviklinger i nedbørfeltet Prosjektet ble finansiert av det interkommunale samarbeidsorganet Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma, med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune og Vannregionmyndigheten for Glomma.