Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Transkript

1 Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer: Prof nummer: \\Svv5p18a02\prof\18FV00017R_00002 Sveis nummer: Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Vegavdeling Nordland Planprosessleder: Bjørn Tore Olsen Fagansvarlig naturmiljø: Lars Aage Gade Sørensen Kvalitetssikring naturmiljø: Trond Aalstad Hvorfor miljøoppfølgingsprogram? I forbindelse med vegprosjektet skal Olvikvatnet krysses på fylling. Fyllinga skal lages av tunnelmasser som deponeres i vannet på en naturlig terskel på midten, der vannet er smalest (Figur 1). Vannet vil med dette deles i to. Det vil bli anlagt en åpning i fyllinga på 8 x 2 meter. Dybden her vil være ca. 2 3 meter. Mengde masser som vil bli fylt ut er m 3, og vil bestå av sprengt tunnelstein. Det kan være nødvendig å fjerne muddermasser under der fylling skal anlegges. Det er derfor foreslått et mulig deponi for muddermasser i den østre enden av Olvikvatnet (Se Figur 2). Geotekniske undersøkelser vil avgjøre om dette deponiet blir tatt i bruk. Olvikvatnet blir vesentlig påvirket av tiltaket, men har samtidig ikke spesielle, kjente verdier knyttet til seg. Det vil kanskje særlig være potensielle gyteplasser for fisk som kan påvirkes negativt, men fiskebestandene i vannet er antatt å være små. Vannet virker å være dypt for det meste, med kun to mulige gytebekker for fisk, og med lite egnede oppvekstområder. Flere hytteeiere i området bruker Olvikvatnet til å hente drikkevann.

2 Figur 1. Viser hvordan fylling over Olvikvatnet er tenkt utformet og plassert. Figur 2: Viser plassering av fylling, og deponiområde for løsmasser som eventuelt vil bli tatt i bruk. Uheldig påvirkning fra deponering av tunnelmasser Fylling av tunnelmasser vil føre til nedslamming. Massene vil ha med seg en del løse partikler av sand, grus og annet som vil spres ut i vannmassene. Disse partiklene vil spres ut i overflatevannet før de synker ned og bunnslår. Hvor stor partikkelspredningen blir, avhenger av hvor mye strøm det er i vannet og påvirkning fra vind og nedbør. Olvikvatnet antas å være relativt stillestående, slik at det blir lite partikkeltransport. Mudring av masser under der fylling skal plasseres, og deponering av massene i østre del av vannet, vil føre til stor spredning av partikler og blakking av store deler av vannet. Dette vil være negativt for

3 primærproduksjonen til planteplankton i vannet, og for sekundærproduksjonen til dyreplankton. Blakking av vannet vil også negativt påvirke fisk, særlig egg og yngel. Finkornet sprengsteinmateriale kan ha en uheldig effekt ved at det fester seg i gjellene på fisk. Spredning av slikt materiale kan være veldig negativt for fiskebestandene i vannet. Vannkvaliteten i vannet kan bli dårlig som en følge av at vannet nesten stenges av. Fyllinga får en åpning, men gjennomstrømming blir likevel vesentlig redusert. Dårlig gjennomstrømming vil særlig gjøre seg gjeldende i bunnvannet. Stillestående bunnvann vil bli oksygenfattig, og det kan foregå forråtnelsesprosesser der, slik at få akvatiske organismer kan leve der. Hva skal måles (hvilke parametere)? For å ha kontroll på miljøtilstanden i vannet er det viktige med jevnlige målinger av de samme parameterne. Disse skal måles på samme sted, med samme metode og bør analyseres likt på samme labb. Det bør gjøres målinger før, under og etter dumping. En kartlegging av vannets dybde, bassengvolum, eventuelle terskler og strømforhold vil være nyttig for å vite hvordan eventuelle partikler vil spre seg ut i vannet. Turbiditet er et mål på hvor mye partikler som finnes løst i vann. Dette kan måles med et turbidimeter. Det vil være viktig å måle turbiditet under dumpingen for å følge med på hvor mye løste partikler som finnes i vannet. Det er viktig å måle turbiditet før dumping, og en stund etterpå for å se når vannet har fått tilbake sin normaltilstand. Siktedypet er også et mål på vannets klarhet og hvor mye partikler som finnes løst i vannet. Dette måles med en secci skive som fires ned i vannmassene fra båt. Siktedypet bør måles samtidig som det tas vannprøver. Oksygen er en parameter som bør måles. Stoffet er essensielt for det meste av akvatiske organismer. Det måles lettest med et oksymeter. Hvor mye oksygen som finnes varier med dybde. Ved eutrofiering av vann vil det være så mye næringsstoffer i vannet, at algeoppblomstringen blir stor. Denne økte biomassen av plante og dyreplankton vil etter hvert falle ned til bunnen, der nedbrytningsprosesser foregår. Disse nedbrytningsprosessene bruker mye oksygen og bunnvannet vil etter hvert bli oksygenfattig. Mengde av oksygen i bunnvannet bør derfor måles. Et oksygenfattig vann er i dårlig miljøtilstand. Bunnvann må måles på samme tidspunkt før og etter tiltak, fordi det vår og høst foregår en vertikal sirkulasjon i vannmassene. Gunstige måletidspunkt er vinter og sommer, for da er det lite sirkulasjon. Hvor mye alger som finnes i vannmassene måles som konsentrasjon av klorofyll a. Mengde alger i vannmassene varierer naturlig med årstid, men også med hvor mye næringsstoffer som finnes. Økt tilførsel av nitrogen fra sprengstoffrester kan føre til økt algeoppblomstring i vannet. Hvor mye næringsstoffer som finnes i vannet bør måles. Særdeles viktig er det å måle mengde av nitrogen og fosfor, som er viktige for primærproduksjonen. Andre stoffer som det også er viktig å følge med på er klorid, sulfat, kalsium, magnesium, natrium og kalium. Vannets ledningsevne forteller også om hvor mange slike stoffer som finnes løst.

4 Vannprøver tas med «Rutner henter» eller et «Ramberg rør». Alt utsyr skal vaskes før prøvetaking, og skal skylles 3 ganger med innsjøvann. Prøveflasker skal være spesialvasket. Alle prøver skal oppbevares mørkt og kjølig til de leveres til analyserende laboratorium. Parameter Labbkode Benevning Norsk Standard Merknad Siktedyp Måles med secci skive Turbiditet TURB. FTU ISO 7027 Et mål på vannets klarhet eller hvor mye løste partikler som finne. Måles med turbidimeter Temperatur Grader Celsius C Termometer Surhet ph Måles med ph meter Konduktivitet (ledningsevne) KOND. ms/m NS ISO 7888 Viser hvor mye løste ioner som finnes i vannet Klorofyll a KLA/S mg/l NS 4767 Viser hvor stor algeoppblomstringen er. Oksygen mg O/L Måles med oksymeter Totalfosfor Tot P/L Mg P/L NS 4725 Viktig næringsstoff. Fosfat PO4 P, m Mg P/L NS 4724 Viktig næringsstoff. Totalnitrogen Tot N/L Mg N/L NS 4743 Viktig næringsstoff. Nitrat NO3 N Mg N/L NS 4745 Viktig næringsstoff. Totalt organisk TOC Mg C/L NS EN 1484 karbon Totalt partikulært TOC/GFF Mg C/L karbon Sulfat SO4 Mg/L NS EN ISO Klorid Cl Mg/L NS EN ISO Kalsium Ca Mg/L NS EN ISO Magnesium Mg Mg/L NS EN ISO Natrium Na Mg/L NS EN ISO Kalium K Mg/L NS EN ISO Alkalitet ALK Mmol/L NS ISO Når skal det måles? Det er viktig å ta prøver ved samme tidspunkt, helst så lik dato som mulig. Dette er viktig for å kunne sammenlikne prøvene. Før tiltak iverksettes Under tiltak (bør gjøres flere ganger under anleggsarbeidet) Etter at tiltak er ferdig (Bør gjøres flere ganger for å dokumentere effekten av tiltaket)

5 Hvor skal det måles? På begge sider av der det skal deponeres masser. I både vestre og østre del av vannet. Ved siden av tenkt deponiområde for muddermasser. Ved drikkevannsinntak kan det vurderes å gjøre egne målinger. En prøve skal tas i epililnion (øvre sirkulerende sjikt) og en prøve skal tas like over bunnen ved hvert prøvetakingspunkt. Figur 3: Foreslåtte prøvetakingspunkter. Avbøtende tiltak For å hindre spredning av partikler i vannmassene kan det vurderes å iverksette avbøtende tiltak som bruk av siltgardin. En siltgardin er en duk som henger fra overflaten og et stykke ned i vannmassene eller helt ned til bunnen. Duken har små åpninger som slipper vann igjennom men ikke partikler. Duken vil altså holde partikler tilbake, slik at de vil bunnfelle og partikkelspredningen vil reduseres.