Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther"

Transkript

1 Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S

2 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse og kart over Bugårdsdammen 3 Forord. Hvorfor valgte vi Bugårdsdammen? 4 Om prosjektet, Fremgangsmåte og utstyr 5 Utstyret som er brukt 6 Bugårdsdammen et fiskevann? 7 Dammens framtid 8 Åsrumvannet 9 Konklusjon. Kilder 10 Analysedata/resultater

3 3 FORORD Like ved Sandefjord videregående skole har vi en dam som heter Bugårdsdammen. Dette er en kunstig parkdam som er 125 år gammel. Før i tiden ble denne dammen brukt som vannverk, i dag blir det mest brukt som et friluftslivsområde. Det er et veldig populært område folk i alle aldersgrupper. Her er det folk som mater endene, går turer og jogger rundt dammen. Denne dammen er også noe truet med gjengroing sannsynelig er dette pga det store antallet ender som blir matet i dammen. Det er her prosjektet vårt startet. Våres hovedproblemstilling er: Hvorfor dør fisken i Bugårdsdammen? For å finne svar på problemstillingene har vi utført kjemiske analyser som kan forteller noe om miljøtilstanden i Bugårdsdammen. Resultatene har vi sammenlignet med tilsvarende analyser av Åsrumvannet som ligger i Larvik kommune. Vi har også funnet opplysninger i litteraturen som angir krav til ferskvann som skal brukes på ulike måter, f. Eks som fiskevann. Hvorfor valgte vi Bugårdsdammen? Vi valgte Bugårdsdammen som vårt prosjekt fordi det er blitt observert død fisk i vannet i løpet av sist vinter. Vi ville prøve å finne årsaken til denne fiskedøden og vi ville prøve å finne tiltak for å kunne forhindre fremtidig fiskedød. Bugårdsdammen er en liten kunstig avlagt dam, men denne er likevel et økosystem med plante og dyreliv. Pga den lille størrelsen på dammen, er det lett å observere forandringer i dammen og det burde derfor vare lett å se forbedringer vis vi setter inn gode tiltak. For oss har det vært lærerikt å jobbe med dette prosjektet.

4 4 OM PROSJEKTET FREMGANGSMÅTE OG UTSTYR For å få svar på problemstillingen har vi tatt mange prøver under isen, og i inn og utløpsrør i Bugårdsdammen. Prøvene har vi selv analysert på laboratoriet. Samtidig som vi tok prøver, tok vi også koordinatene med en GPS for å ha den nøyaktige posisjonen til prøvehullene. Ved hvert prøvehull tok vi med oss en vannprøve. Vi målte temperatur og d-o 2 med et oximeter og vi målte ledningsevne i vannet med et konduktivitetsmeter. Konduktivitesmeteret fortalte oss ingen ting om hva slags næringsstoffer det var i dammen, bare om det er mye eller lite ioner i vannet. Dette gir oss en pekepinn på forurensningsnivået. Vi tok vannprøvene rett under isen men målte d-o 2 og ledningsevne på ca 1 meters dyp. Kart har vært ett viktig hjelpemiddel i arbeidet. Hvert prøvested merket vi av på et kartet så vi lett kunne finne tilbake til prøvestedet senere. Vi noterte alle opplysninger og merknader på et skjema. På laboratoriet tok vi nitrat, ammonium og ph analyser av vannprøvene. Når vi målte nitrat, ammonium og ph brukte vi et ph meter med ph og ammonium elektrode. For å finne årsaken til fiskedøden har vi sammenlignet våre resultater med resultatene vi fikk på analyser av Åserumvannet. Underveis så vi også at lokalbefolkningen var svært interessert i dammen. Det har vært vanskelig å finne ut hvor mye O2 som det må være i vannet for at fisk skal overleve/trives/dø. Det finnes lite tilgjengelig litteratur på dette området. Vi har her benyttet Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av SFT ved vurderingen av våre resultater.

5 5 Utstyret som er brukt GPS: Underveis hadde vi med oss en GPS for å bestemme posisjonen til prøvestedene. Dette var en GPS Magelan 320. ph: Vi målte ph i dammen for å finne ut hvordan den var. Hadde den vært lav, hadde kanskje dette vært noe av årsaken til fiskedøden. For man vet jo at alt liv i miljøet påvirkes av miljøets ph surhetsgrad. ph målte vi med et instrument av typen Orion modell 920 A med en ph elektrode Orion 8165BN. KONDUKTIVITETSMETER: Vi målte også vannets ledningsevne med et apparat av type Thermo Orion modell 105. Dette er et feltinstrument. AMMONIUM: Vi målte ammonium for å finne ut om det var mye eller lite anaerob forråtnelse i vannet. For å finne ammoniumet i dammen brukte vi en ammoniumelektroden Orion 9512BN koblet til instrumentet Orion 920A. NITRAT: Vi målte også nitrat innholde. Dette ble målt med samme utstyret som ammonium, men prøvene blir tilsatt TiCl 3 for å redusere nitrat til ammonium før måling. OKSYGENMÅLER Vi målte oksygen i dammen med et apparat som heter Wtw Oxi 330 Oximeter

6 Bugårdsdammen Et fiskevann? 6 Det meste som lever i ferskvann trenger oksygen, i Bugårdsdammen finnes det fire forskjellige fiskearter; karper, gjedde, ørret og abbor. Når fisk dør, trenges det ikke være fordi det er for lite oksygen i vannet. Dersom vannet har lav ph vil dette føre til at det blir oppløst aluminium fra berggrunnsmaterialene. Dette oppløste aluminiumet, Al 3+ (aq) kan utfelles i fiskenes gjeller og derved forhindre at fiskene opptar oksygen. Våre målinger viser imidlertid at dette neppe er noe problem i Bugårdsdammen Forhold for Parametere 1: Godt egnet 2: Egnet 3: Mindre egnet 4: Ikke Egnet fisk i ferskvann Oksygen > <15 (dypv.),% (tabell tatt ut fra Klassifisering av miljø kvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av SFT) Klasse 1: Godt Egnet Oksygen innholdet skaper ingen Problem for fiskene Klasse 3: Mindre Egnet Fiskene blir slappe og beveger Seg lite. Klasse 2: Egnet Fremdeles ingen problem for fiskene Klasse 4: Ikke Egnet De fleste fisker dør av Oksygen mangel. Noen klarer Å finne oksygen lommer Bugårdsdammen går under Ikke Egnet ettersom gjennomsnittet av oksygen i vannet er på 13%.

7 7 Dammens framtid Vi henvendte oss til Sandefjord kommune for å finne ut om de har noen planer for Bugårdsdammen. I 1999 utarbeidet Sandefjord kommune en damrapport som omfattet alle dammene i Sandefjord. Blant dammene er også Bugårdsdammen med, selv om den ikke er spesielt nevnt i denne rapporten. Det hevdes at dammen ikke er direkte truet, men næringssaltkonsentrasjonen er så høy at det kan forekomme uheldig oppblomstring av alger under uheldige omstendigheter. Det er også blitt planlagt å føre mer vann inn i vestre basseng for å få mer sirkulasjon De tiltakene som er foreslått er av ulike grunner ikke blitt gjennomført Det som nå blir gjort er at dammen er under oppsikt. Etter vår mening er dammen truet. Truet i den forstand at økosystemets balanse har brutt sammen slik at vi får omfattende fiskedød i vannet. Det kan også stilles spørsmål ved om dette kan være et dyrevernspørsmål når man har en parkdam med utsatt ørret som ofte blir utsatt for fiskedød. Våre forslag til tiltak : - Dammen har et stort antall fugler og ender i dammen som lokalbefolkningen mater hver dag. Dette er en av grunnene til den store oppblomstringen av alger. Det vi mener ville hjelpe er enten å fjerne en del av fuglebestanden, eller forby mating av ender. Da vil økosystemet rette seg selv etter hvert.

8 8 - Vårt andre forslag er å få mer luft inn i vannet. Lufting må ikke skje direkte i vannet, da dette vil føre til omrøring av de stabile vannmassene. Omrøring fører til økt varmetap som igjen vil føre til økt fare for bunnfrysing. Lufting av vannet kan gjøres med en kum, en kompressor og ei pumpe. Pumpen tar vann fra en gitt dybde i vannet, leder vannet gjennom kummen hvor en kompressor tilfører luft og sender deretter vannet ut igjen på et annet sted i dammen, men i samme dybde. Om vinteren er det store temperaturforskjeller i dammen. Like under isen vil det alltid være 0 o C. Langs bunnen vil det maksimalt være 4 o C. Det at disse temperaturlagene ligger stabilt, er viktig for å forsinke bunnfrysingen. Om inntak og utløp til luftekummen ikke står i samme dybde vil det kunne bli et problem om vinteren når det er kaldt. Da vil dammen lettere bunnfrys. Dersom dette tiltaket blir gjennomført, vil man kunne fortsette å bruke dammen slik som nå. Åsrumvannet Som et sammenligningsgrunnlag for vannprøvene fra Bugårdsdammen, har vi brukt et vann i Larvik som heter Åsrumvannet. Her har vi også tatt vannprøvene under isen. Ledningsevnen i disse prøvene var mye lavere enn i prøvene fra Bugårdsdammen. Dessuten var oksygennivået høyere og nitrogeninnholdet var lavere.

9 9 Konklusjon Bugårdsdammen har et høyt innhold av nitrogen i form av nitrat og ammonium. Dette er naturlig for et lite vann som blir tilført mye næringssalter via fugleekskrementer. Næringssalter fører til stor algeoppblomstring om sommeren. Når algene brytes ned om vinteren blir oksygennivået så mye redusert at vannmassen blir anaerobe. Nitratet vil da omdannes til ammonium og dette forklarer det høye ammoniumnivået som vi har funnet. Oksygennivået også svært lavt. Bugårdsdammen blir tilført O 2 på 3 måter: fotosyntese, absorpsjon fra luft og ved at innløpsvannet til dammen inneholder O 2. Om vinteren er ikke fotosyntesen aktiv. Om vinteren er isen en effektiv blokkering for absorpsjon av O 2. Det er bare innløpsvannets medbrakte O 2 som bidrar med O 2 til Bugårdsdammen. I mildværsperioder har vi også råker i isen hvor det blir tilført oksygen. Analyser av tilførselsvannet viser at heller ikke dette vannet har særlig høyt innhold av d-o 2. Våre analyser viser at Bugårdsdammen ikke er et egnet sted for fisk om vinteren. Dersom man vil ha en Bugårdsdam i økologisk balanse, må man enten redusere næringstilførsel ved å redusere fuglebestanden, eller så må man tilføre Bugårdsdammen kunstig ånderett ved å bygge en luftkum som kan være i drift om vinteren når det naturlige oksygenivået synker. Kilder Ole Jacob Hansen, Sandefjord kommune, kultur og fritidsetat. Lokalbefolkningen som bryr seg om dammen og viste interesse for arbeidet vårt. under natur og miljø. Heftet Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av Statens forurensningstilsyn.

10 10 Analyse data/resultater reg nummer Dato Prøvetaking prøvested dybde cm d-o 2 mg/l d-o 2 % ledningsevne µs/cm 3 ph Nitrat mg/l Ammonium mg/l V innløpsrør 1 13, ,3 6,2 0,9 0,0 V innløpsrør 1 11, ,1 V innløpsrør 2 10, ,9 6,4 1,2 0,6 V innløpsrør 2 10, V innløpsrør 3 10, ,5 6,7 2,2 0,7 V innløpsrør 4 8, ,6 6,4 1,6 0,6 Gjennomsnitt i innløp 10,7 77,2137,4 6,4 1,5 0,5 V prøvested 8 under isen 160 0, ,8 6,6 0,7 0,7 V prøvested 9 under isen 130 0, ,6 0,8 0,6 V prøvested 10 under isen 122 1, ,6 1,0 0,3 V prøvested 11 under isen 100 2, ,5 1,2 0,1 V prøvested 12 under isen 210 0, ,6 1,0 0,4 V prøvested 13 under isen 200 2, ,7 0,2 1,0 V prøvested 14 under isen 160 4, ,7 0,9 0,5 V prøvested 15 under isen 135 2, ,8 1,2 0,4 Gjennomsnitt under isen 152 1,78 13, ,6 0,9 0,5 prøvested 16 utløp V gjennom brygga 4, Utløp gjennom V brygga 2, ,8 6,5 1,2 0,5 V prøvested 17 utløp bak brygga 7, videre utløp fra V brygga etter fall 7, ,6 6,6 0,9 0,6 prøvested 18 utløpet ved V røret ved veien 10, prøvested 19 det største røret. V Uten synlig vannføring 9, V 248 Utløpet nede ved røret ved hovedveien 11, ,9 6,8 1,1 0,6 Gjennomsnitt i utløpsbekken 7,6 53,6154,6 6,6 1,0 0,6 Åsrumvannet prøvested 1 V under isen 12, ,6 0,8 0,1 V 269 Åsrumvannet prøvested 2 under isen 13, ,5 0,4 0,1 Gjennomsnitt Åsrumvannet 12, ,0 6,5 0,6 0,1

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam?

Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam? Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam? Virikdammen. Bildet er tatt ved utløpet til Virikbekken. Virikdammens innløpsbekk Utført av: Stian Berg og Marius Johansen Veileder: Tore Nysæther

Detaljer

Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør?

Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør? Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør? Ørretbekken Kulturhistoriebekken Prosjekt av : Benedicte Riise Sørensen. Hang Phan. Kristina Krohn. Magnus Aarøe. Jon Fredrik Hvaal.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

OKSYGENMÅLINGER HORTEN INDRE HAVN

OKSYGENMÅLINGER HORTEN INDRE HAVN NOTAT Forfatter: Tore Joranger Dato: 27.8.2013 OKSYGENMÅLINGER HORTEN INDRE HAVN 13.august 2013 Innledning Den 2.mai 2013 gjennomførte Forsvarsbygg Futura Miljø en undersøkelse av oksygensituasjonen i

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN 1 EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN Nedenfor Stavnumbrua Under Stavnumbrua Et prosjektarbeid utført av VK1- laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Ruth

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger

Detaljer

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Hvorfor er Pollevannet spesielt?

Hvorfor er Pollevannet spesielt? Hvorfor er Pollevannet spesielt? Av Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen Susanne Havsberg og Mathilde Glende Klausen er elever på Ski ungdomsskole og har forsket på en innsjø gjennom årstidene.

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2012 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord.

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD.

NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD. NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD. Til: Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavd. ved/ Erik Johan Blomdal Fra: Indre Viksfjord Vel, ved/ Ivar E Trondsen Dato:

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Dugnad for Rovebekken

Dugnad for Rovebekken Dugnad for Rovebekken Steinar Ullrichsen. Øverst i rovebekken. Med tillatelse. Lasse H. Paetz. Bildet er tatt inne å flyplassområdet øst for Bøleveien. Med tillatelse 05.12.2005 2Laa, Sandefjord Videregående

Detaljer

Lukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012

Lukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012 Lukt fra poller, etc Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås 20. 21. november 2012 Prøvetaking i avløpsrenseanlegg Et par små tips på veien. 1) Prøvetakingen skal omfatte hele renseprosessen, dvs

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 19-8-2013 7. oktober 2013 1 Kort oppsummering Oksygenkonsentrasjonen i de dypere deler

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-2-2013 9. april 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013 Våsjøen Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Inspeksjonsrapport. Kontaktpersoner ved kontrollen:

Inspeksjonsrapport. Kontaktpersoner ved kontrollen: Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved E18 Grimstad - Kristiansand Dato for inspeksjonen: 22.09.2010 Rapportnummer: 2010.034.I.FMAA Saksnr. hos Fylkesmannen: 2008/856 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten:

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som

Detaljer

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt

Detaljer

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet?

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? Klimaendringer! Climate Change Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? 2Laa Sandefjord Videregående Skole Eirik Haraldsen Skjellerud, Hjalmar Andreas Fredriksen, Anette

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann Myndighet 1. Departement via Forurensningsforskriften 14-11 2. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) 3. Fylkesmann 4. Krav om akkreditert prøvetakingen inntrer dersom bebyggelsen målt i pe er større

Detaljer

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund.

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund. Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As Rune Heggelund. Litt om oss: Prosess-styring As ble startet i 1982 Har kontorer i Drammen Er 6 ansatte Leverer måleutstyr for vann, avløp og prosess/næringsmiddel

Detaljer

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken?

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? Rovebekken Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? 07.04.2006 2Laa, Sandefjord Videregående skole Marianne Dahl, Silje Holm Karlsen, Eivind Gullestad Storm-Olsen og Ming Kit Wong. Veileder: Tore Nysæther.

Detaljer

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune

Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling 08.03.2010 Antall

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther

Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther Innhold 1.0 Innledning, bakgrunn og om oss...3 2.0 beskrivelse

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund Online instrumentering for ph klorrest turbiditet Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC100 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale.

Detaljer