E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE FORUNDERSØKELSER VASSDRAG

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region Øst VEDLEGG 9C Rapporttype Miljø E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011

2 FORORD Ny E18 på strekningen Knapstad Akershus grense er under planlegging. I tilknytning til utarbeidelse av byggeplan har fått i oppdrag av Statens Vegvesen Region Øst å utføre forundersøkelser av bekker og vassdrag i veitraseens nedbørsfelt. Denne rapporten omfatter prøvetakingsrunde 2 (vinter 2011) i de vassdragene som berøres av utbyggingen. Prosjektleder i Norge var Jon Gullbrekken fram til november Deretter overtok Olav Eriksen prosjektlederansvaret. s fagansvarlig for ytre miljø er Per Kristian Røhr, mens Tom Tellefsen har ansvar for gjennomføring av forundersøkelser av vassdrag. Tom Tellefsen har også skrevet foreliggende rapport. Følgende har assistert i utarbeidelsen av denne rapporten; Tom Tellefsen, Carina M. Chiarello og Per Kristian Røhr. Feltarbeidet er utført av Carina M. Chiarello og Tom Tellefsen fra. De kjemiske analysene er utført av ALS Norge. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) Oppdragsnr.: Y E007 Oppdragsnavn: E18 Knapstad-Akershus grense. Forundersøkelser vassdrag. Vinter 2011 Dokument nr.: M-rapp-002 Filnavn: Dokument 2 Revisjon 001 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Tom Tellefsen Carina Chiarello Per Kristian Røhr Forundersøkelser av vassdrag utføres for å få innsikt i vannkvalitet, økologisk status og sårbarhet. Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Benyttet feil tabell for metaller mhp tilstandsklasser. Rettet opp, skrevet om tekst ihht nye tilstandsklasser, og restrukturert tekst.

4 4-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 INNHOLD FORORD 2 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning Strategi METODER Valg av målestasjoner for vannovervåking Overvåkingsplan Kjemiske og fysiske parametere Vurdering av resultater RESULTATER OG VURDERINGER Jordartenes sammensetning i vassdragets nedbørsfelt Fossbekken Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Hobølelva Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Tingulstadbekken Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser KONKLUSJON REFERANSER... 26

5 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Ny E18 trasé er planlagt mellom Knapstad og Akershus grense. Den nye veitraseen krysser nedbørsfeltet til Hobølelva med sidevassdragene Fossbekken og Tingulstadbekken. Hobølelva er et viktig gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter bl.a. ørret. Det skal videre undersøkes om elvemusling og kreps er etablert i hoved- og sidevassdrag. Med bakgrunn i dette har fått i oppdrag av Statens vegvesen Region Øst (SVRØ) å undersøke vassdragene i forkant av anleggsperioden. Dette er nødvendig for å kunne erverve kunnskap om bakgrunnsnivåene for næringssalter, tungmetaller og mineralolje i de forskjellige vassdragene før iverksettelse av anleggsarbeidene. Med en slik tilnærming vil eventuelle effekter før, under og etter anleggsarbeidene lettere kunne oppdages og spores, og avbøtende tiltak kan iverksettes. Vannkvalitet sammenholdt med registrert dyreliv i vann gir et bilde av vannforekomstenes økologiske situasjon og sårbarhet overfor økning i forurensningstilførsel. Hobølvassdraget har sitt utløp i Vannsjø som er drikkevannskilde for Mosseregionen. Det gjennomføres omfattende tiltak for å oppnå en positiv vannkvalitetsutvikling i Vannsjø. 1.2 Målsetning Målsetningen er å dokumentere vannkvaliteten i vassdragene oppstrøms og nedstrøms den planlagte veitraseen for ny E18 før oppstart av anleggsarbeidene. 1.3 Strategi Strategien er å sørge for en tilfredsstillende dokumentasjon av de antatt berørte vassdragenes førtilstand. Vassdrag som er fiskeførende er prioritert. har innledet overvåking i følgende vassdrag: Fossbekken Tingulstadbekken Hobølelva Det er valgt ut 1-2 representative stasjoner i hvert vassdrag til forundersøkelser av vannkjemi, bunndyr, fisk, edelkreps og elvemusling avhengig av de naturgitte og menneskeskapte forhold som foreligger. I Hobølelva er det opprettet en stasjon oppstrøms ( Stasjon-H1 ), samt en stasjon nedstrøms ( Stasjon-H2 ) planlagt ny E18. Stasjon H1 og H2 er begge plassert oppstrøms eksisterende E18. I tillegg til disse 2 stasjonene i Hobølelva er det opprettet egne stasjoner i Fossbekken (F1) og Tingulstadbekken (T1) for å fange opp virkninger av aktivitet fra planlagt ny E18. Det er videre opprettet egne stasjoner for undersøkelse av fisk, edelkreps og elvemusling i alle 3 vassdragene. For å få et bilde av årstidsvariasjoner i de berørte vassdragene før anleggsstart gjennomføres forundersøkelsene i 4 trinn: høst, vinter, vår og sommer. I denne rapporten fremlegges resultatene fra vinterundersøkelsen.

6 6-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER METODER 2.1 Valg av målestasjoner for vannovervåking Målestasjonene er valgt ut etter Statens Institutt for Folkehelses kriterier: Nærmest mulig påtenkt inntakssted (her vil det si prosjektområdet). Vannet bør renne så rolig at ikke oppvirvlet bunnslam kommer med i prøven. Prøven tas lengst mulig vekk fra elven/bekkens bredder. Målestasjoner som inngår i den andre overvåkingsrunden er presentert nedenfor. Detaljkart over hvert vassdrag med stasjonsplassering foreligger i Figur 2, Figur 6 og Figur Overvåkingsplan Vannkvaliteten i et vassdrag forandres gjennom de ulike årstidene, og under spesielle/varierende værforhold. En endring av vannføring i et vassdrag medfører vannstandsvariasjoner som gir endrede strømningsforhold, og miljøbetingelser for organisme livet i vassdraget. Ved å gjennomføre et forundersøkelsesprogram over et hydrologisk år kan man si noe om den generelle vannkvaliteten i vassdragene før inngrep i terrenget. Naturlige variasjoner i hvert enkelt vassdrag gir en indikasjon på tilstand og sårbarhet i forhold til forurensning. Med bakgrunn i dette skal det gjennomføres 4 runder med vannprøvetaking i løpet av et hydrologisk år. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over planlagt overvåking/prøvetaking av vassdragene i perioden

7 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) Tabell 1. Forundersøkelser i Tingulstadbekken, Hobølelva og Fossbekken i 2010 og Stasjon Årstid Vannkjemi Sediment Bunndyr Fisk Elvemusling Kreps Høst x x Tingulstad - bekken T1 Vinter x Vår x x x Sommer x x Høst x x x Hobølelva H1 - Vinter x oppstrøms Vår x x Sommer x Høst x x x Hobølelva H2 - Vinter x nedstrøms Vår x x x x x Sommer x Høst x x Fossbekken F1 øverst Vinter x Vår x x Sommer x x Høst x x Fossbekken F3 nedstrøms Vinter bru Vår x x x x Sommer I 2010 er det utført 1 prøvetakingsrunde i september. I 2011 vil det bli utført 3 prøvetakingsrunder. En i februar (vintersituasjon), april/mai (vårløsning) og juli/august (sommersituasjon). Ved å gjennomføre et forundersøkelsesprogram over et hydrologisk år kan man si noe om den generelle vannkvaliteten i vassdragene før inngrep i terrenget. Naturlige variasjoner i hvert enkelt vassdrag gir en indikasjon på tilstand og sårbarhet. 2.3 Kjemiske og fysiske parametere Prøvetaking ble utført i henhold til godkjent metode i Folkehelsas veileder (preparerte 1 liters glassflasker, 1 liters plastflasker, oppbevaring i kjølebag, skjermet for sollys etc.). Prøvene ble levert til godkjent laboratorium innen 24 timer etter prøveuttak. Tabell 3 viser det oppsatte analyseprogrammet for forundersøkelsene ved de 4 stasjonene i de 3 vassdragene. Vannets farge lot seg ikke vurdere visuelt i felt ved hjelp av en Secci-skive pga islagt elve- og bekkeleie.

8 8-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Tabell 2. Oversikt over fysiske, sensoriske og kjemiske vannparametre som benyttes i forundersøkelsene. Parametre: ph Konduktivitet Suspendert tørrstoff Turbiditet Ca Na Cl Tot.P/L PO4 Tot.N/L NO3 NH4 TOC THC (C5 - C35) As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn 2.4 Vurdering av resultater Analyseresultatene er vurdert i henhold til Klifs klassifiseringssystem av tilstand i ferskvann 97:04. Klifs system er basert på klassifisering av tilstand i forhold til avvik fra naturtilstanden. Tilstandsgrensene er satt slik at den naturlige årlige gjennomsnitts - konsentrasjonen av en parameter tilsvarer tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Ved vurdering av næringssalter, organisk stoff, surhet (ph) og partikkelinnhold benyttes følgende 5 tilstandsklasser: Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V "Meget god" "God" Mindre god" "Dårlig" "Meget dårlig". Tabell 3 viser tilstandsklasser for fysiske, sensoriske, næringssalt parametre, samt partikkelinnhold iht. Klifs veileder 97:04.

9 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) Tabell 3. Tilstandsklasser for de valgte fysiske, sensoriske og næringssaltparametre iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 Konduktivitet us/cm Turbiditet FTU <0,5 0, >5 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 Total nitrogen µg/l < >1200 Nitrat, NO3 mg/l Ammonium, NH4 mg/l Total fosfor ug/l < >50 Fosfat, PO4 ug/l Totalt organisk karbon, TOC Kalsium, Ca Natrium, Na Klorid, Cl BTEX THC (C5 - C35) mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 mg/l mg/l mg/l ug/l ug/l Ved vurdering av konsentrasjoner av tungmetaller benyttes følgende 5 tilstandsklasser: Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V "Ubetydelig "Moderat Markert "Sterkt "Meget sterkt. For miljøgifter (tungmetaller) i klasse IV og V (Sterk til meget sterkt forurenset) vil det vanligvis forekomme kjente effekter av metallene på et eller flere trofiske nivåer i økosystemet, avhengig av metallenes tilstandsform og biotilgjengelighet. Metallenes biotilgjengelighet varierer med vannets innhold av organisk- og partikulært materiale, hardhet og ph. Tabell 4 viser tilstandsklasser for miljøgifter (tungmetaller) iht. Klifs veileder TA-97:04.

10 10-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Tabell 4. Tilstandsklasser for tungmetaller iht. Klifs veileder 97:04. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter - ufiltert Enhet I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt V "Meget sterkt Aluminium, Al µg/l Arsen, As µg/l Barium, Ba µg/l Kadmium, Cd µg/l <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 Kobolt, Co µg/l Krom, Cr µg/l <0,2 0,2-2,5 2, >50 Kobber, Cu µg/l <0,6 0,6-1,5 1, >6 Jern, Fe µg/l Kvikksølv, Hg µg/l <0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 >0,02 Mangan, Mn µg/l Nikkel, Ni µg/l <0,5 0,5-2,5 2, >10 Bly, Pb µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Sink, Zn µg/l < >100 Analyseresultatene er presenteret i egne tabeller, og belyses nærmere i egne kapitler for hver elv/bekk ved overskridelse av tilstandsklasse II. Parametere det ikke foreligger kriterier for, og som overskrider deteksjonsgrensen kommenteres nærmere. Ved slutten av forundersøkelsesprosjektet vil alle resultatene så langt det er mulig bli presentert i en form som tilfredsstiller vannrammedirektivets krav til karakterisering av vassdrag.

11 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Jordartenes sammensetning i vassdragets nedbørsfelt De undersøkte vassdragene ligger i Hobøl kommune i Østfold fylke. Vassdragene drenerer gjennom store jordbruksområder, og er flomutsatt ved store nedbørsmengder over kort tid. Vannstanden i Hobølelva og bekkene stiger raskt under intensive eller langvarige nedbørsperioder, og er visuelt meget turbide med stor materialtransport. Den langvarige kuldeperioden før julen 2010 har medført at vassdragene har et tykt isdekke og lav vannføring. Jordartene vassdragene drenerer gjennom består i hovedsak av marin leire med et topplag av organisk rik jord. Den marine leiren inneholder en større andel jordalkalimetaller som calsium og natrium. Jordbruksarealene benyttes til dyrking av korn, og gjødseltypene som benyttes til produksjonen er rik på de samme metallene i tillegg til næringssalter som nitrogen og fosfor. Overskudd av jordalkalimetaller sammen med vann og høyt innhold av totalt organisk materiale i jordsmonnet medfører at metaller som krom, kobber, nikkel, bly og sink frigjøres og byttes ut med kalsium (Alloway 1995). Resultatet er høyere konsentrasjoner av tungmetaller i avrenningen til vassdrag i typiske jordbruksdistrikter enn hva man kan måle i vassdrag i tilknytning til skogområder, og områder med store breelvavsetninger. 3.2 Fossbekken I Fossbekken er det opprettet 1 målestasjon (F1) for fysiske, sensoriske og kjemiske parametre, samt registrering av bunndyr. Stasjon F1 er plassert nedstrøms ny E18 ved eksisterende E18 like ved innkjøringen til Jaren gård. Kart med lokalisering av målestasjon foreligger i Figur 2. Figur 1 viser situasjonsbilder ved målestasjon F1 i februar Figur 1. Situasjon ved målestasjon F1 i Fossbekken den

12 12-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Prøvetaking i Fossbekken måtte denne gang utføres i en råk inne i kulverten (Figur 3) under veien til Jaren gård. Vannprøvene ble tatt ut vha Gigant grunnvannspumpe og medbrakt bilbatteri. Vannføringen var liten (5cm vannsøyle, Figur 3, venstre bilde)) og utgjøres hovedsakelig av grunnvann på denne årstiden. Figur 2. Oversiktskart med plassering av stasjon F1 i Fossbekken. Figur 3. Prøvetaking i råk inne i kulvert under vei til Jaren gård ved stasjon F1,

13 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Tabell 5-7 viser analyseresultatene for vannprøvene tatt ved målestasjonen F1 klassifisert i henhold til Klifs tilstandsklasser for ferskvann. Tabell 5. Analyseresultater for fysiske parametre, næringssalter, BTEX og THC ved målestasjon F1 i Fossbekken Måledata er klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjon Parametere Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" F1 - Fossbekken ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 7,41 Konduktivitet us/cm 752 Turbiditet FTU <0,5 0, >5 11,8 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 <5 Total nitrogen µg/l < > Nitrat, NO3 µg/l 1910 Ammonium, NH4 µg/l 526 Total fosfor ug/l < >50 35 Fosfat, PO4 ug/l 34 Totalt organisk karbon, TOC mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 4,39 Kalsium, Ca mg/l 33,10 Natrium, Na mg/l 89,90 Kalium, K mg/l 5,88 Magnesium, Mg mg/l 7,88 Klorid, Cl mg/l 173,0 BTEX µg/l n.d. THC (C5 - C35) µg/l n.d. n.d. = not detected Målestasjon F1 næringssalter, salter, fysiske og kjemiske målinger Mengde suspendert stoff (SS, løste partikler i vann) er <5 mg/l, og turbiditeten ble målt til å være 11,8 FTU. Resultatet for suspendert stoff ligger innenfor tilstandsklasse III (Mindre god vannkvalitet), mens turbiditeten ligger innenfor tilstandsklasse V (Meget dårlig vannkvalitet). Den målte ph verdien på 7,41 faller inn under tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Konsentrasjon av kalsium i ufiltrert prøve er 33,1 mg/l, og 34,9 mg/l i filtrert prøve. Forskjell i konsentrasjon ligger innenfor analysemetodens usikkerhet. Den høye konduktiviteten på 752 us/cm forklares med økt avrenning av grunnvann i bekkeleiet vinterstid, samt forhøyede konsentrasjoner av Ca (33,1 mg/l), Na (89,9 mg/l) og Cl (173 mg/l). Konsentrasjonene av Ca, Na og Cl er henholdsvis 3, 15 og 20x høyere enn prøven tatt under flom i Fossbekken den ( 2010). En normal klorid konsentrasjon i et vassdrag ligger rundt mg/l (Bækken et.al. 2009). Konsentrasjon av total nitrogen (Tot-N/L) faller inn under tilstandsklasse V (Meget dårlig vannkvalitet), mens konsentrasjon av total fosfor (Tot-P/L) og total organisk karbon (TOC) ligger henholdsvis i tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet) og III (Mindre god vannkvalitet). De høye konsentrasjonene av Na og Cl ved stasjon F1 viser at vannkvaliteten i Fossbekken er sterkt påvirket av vegsalting, og de forhøyede konsentrasjonene av nitrogen og fosfor stammer fra erosjon og avrenning fra jordbruksarealene i nedbørsfeltet.

14 14-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Tabell 6. Konsentrasjon av metaller i ufiltrert prøve ved målestasjon F1 i Fossbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter - ufiltert Enhet I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt V "Meget sterkt Målestasjon F1 - Fossbekken Aluminium, Al µg/l 309 Arsen, As µg/l <0,5 Barium, Ba µg/l 57,7 Kadmium, Cd µg/l <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 <0,05 Kobolt, Co µg/l 0,49 Krom, Cr µg/l <0,2 0,2-2,5 2, >50 <0,9 Kobber, Cu µg/l <0,6 0,6-1,5 1, >6 2,45 Jern, Fe µg/l 807 Kvikksølv, Hg µg/l <0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 >0,02 <0,02 Mangan, Mn µg/l 88,5 Nikkel, Ni µg/l <0,5 0,5-2,5 2, >10 2,71 Bly, Pb µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 <0,5 Sink, Zn µg/l < >100 8,29 Tabell 7. Konsentrasjon av løste metaller i filtrert prøve ved målestasjon F1 i Fossbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter - ufiltert Enhet I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt V "Meget sterkt Målestasjon F1 - Fossbekken As filtert µg/l <0,3 Ca filtert mg/l 34,90 Cd filtert µg/l <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 0,039 Co filtrert µg/l 0,342 Cr filtrert µg/l <0,2 0,2-2,5 2, >50 0,244 Cu filtrert µg/l <0,6 0,6-1,5 1, >6 1,88 Mo filtert µg/l 0,60 Na filtrert mg/l 86,10 Ni filtrert µg/l <0,5 0,5-2,5 2, >10 2,23 Pb filtrert µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 0,048 V filtrert µg/l 0,256 Zn filtrert µg/l < >100 6,11 Målestasjon F1 metaller For å få innblikk i den løste andelen metaller som er potensielt biotilgjengelig for planter og vannlevende organismer som bunndyr og fisk etc, er det valgt og analysere på metaller i filtrert prøve i tillegg til ufiltrert prøve (Feil! Fant ikke referansekilden. og Feil! Fant ikke referansekilden.). De forskjellige metallene bindes i varierende grad til partikler med høyt organisk innhold (TOC). Når det gjelder kvikksølv, er det usikkert hvilke tilstandsklasse målt konsentrasjon faller inn under på grunn av målemetodens deteksjonsgrense. Det kan derfor ikke utelukkes at målt kvikksølvkonsentrasjon faller inn under tilstandsklasse IV (sterkt forurenset).

15 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) Målt konsentrasjon av kobber og nikkel i ufiltrert prøve faller inn under tilstandsklasse III (Markert forurenset). Konsentrasjonen av de øvrig analyserte metaller ligger innefor tilstandsklasse I og II (Ubetydelig til moderat forurenset). Metallkonsentrasjonene i ufiltrerte prøve tatt under vinterstagnasjon er 3-8x lavere enn stikkprøven tatt under flom i Fossbekken den ( 2010). I filtrert av prøve går konsentrasjon av kobber ned fra 2,45 ug/l til 1,88 ug/l. Konsentrasjon av kobber blir liggende innenfor tilstandsklasse III (Markert forurenset). Konsentrasjon av nikkel gikk noe ned fra 2,71 ug/l til 2,23 ug/l, og blir liggende innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset). For sink går konsentrasjonen ned fra 8,29 ug/l til 6,11 ug/l, og ligger innenfor tilstandsklasse II. De forhøyede konsentrasjonene av kobber, nikkel og sink ved stasjon F1 tilskrives antropogen påvirkning fra eksisterende E18 (vegsalting). 3.3 Hobølelva I Hobølelva er det opprettet 2 målestasjoner for fysiske, sensoriske og kjemiske parametre, samt registrering av bunndyr og fisk. Plassering av stasjonene er vist på kart i Figur 6. Stasjon H1 ligger øst for Rv.120, oppstrøms kryssende bro ved den planlagte nye E18 trasèen i kanten av jordet nordvest for Nesset gård. Stasjon H2 er plassert nedenfor samløp med Fossbekken ved broen hvor dagens E18 krysser ved Elvestad. Figur 4 og figur 5 viser bilder fra stasjon H Vannstanden var ca. 2m lavere enn under flomsituasjonen Det måtte bores igjennom 60cm is for å komme til vann ved stasjon H1. Vannstanden over elvebunn ble måt til å være 65cm. Figur 4. Situasjon ved målestasjon H1 i Hobølelva,

16 16-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Figur 5. Isboring og prøvetaking ved stasjon H1 i Hobølelva, Figur 6. Oversiktskart som viser plassering av stasjon H1 og H2 i Hobølelva, samt avløpsrør ved stasjon H2.

17 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) Ved stasjon H2 (Figur 7 og Figur 8) var det tilsvarende isforhold som ved stasjon H1. Under brua ved Elvestad var det et fall med en åpen råk i et strykparti. valgte og åpne råken ytterligere, og utføre prøvetaking vha av Gigant grunnvannspumpe. Figur 7. Situasjon ved målestasjon H2 i Hobølelva, Figur 8. Prøvetaking ved stasjon H2 i Hobølelva,

18 18-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Tabell 8-10 viser analyseresultatene for vannprøvene fra stasjon H1 og H2 klassifisert i henhold til Klifs tilstandsklasser for ferskvann. Tabell 8. Analyseresultater for fysiske parametre, næringssalter, BTEX og THC ved målestasjon H1 og H2 i Hobølelva Måledata klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjoner Parametere Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" H1- Hobølelva H2- Hobølelva ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 7,18 7,13 Konduktivitet us/cm 87,3 112 Turbiditet FTU <0,5 0, >5 6,11 4,83 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 <5 <5 Total nitrogen µg/l < > Nitrat, NO3 µg/l Ammonium, NH4 µg/l Total fosfor ug/l < > Fosfat, PO4 ug/l <1 <1 Totalt organisk karbon, TOC mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 9,8 9,78 Kalsium, Ca mg/l 7,11 7,88 Natrium, Na mg/l 6,98 9,33 Kalium, K mg/l 1,46 1,64 Magnesium, Mg mg/l 1,83 2,06 Klorid, Cl mg/l 10,5 14,5 BTEX µg/l n.d. n.d. THC (C5 - C35) µg/l n.d. n.d. n.d. = not detected Målestasjon H1 næringssalter, salter, fysiske og kjemiske målinger Mengde suspendert stoff (SS, løste partikler i vann) er <5 mg/l, og målt turbiditet var 6,11 FTU. Resultatet for suspendert stoff ligger innenfor tilstandsklasse III (Mindre god vannkvalitet), mens turbiditeten ligger innenfor tilstandsklasse V (Meget dårlig vannkvalitet). Den målte ph verdien på 7,18 faller inn under tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Konsentrasjon av kalsium for ufiltrert prøve er 7,11 mg/l, og 7,25 mg/l for filtrert prøve. Forskjell i konsentrasjon ligger innenfor analysemetodens usikkerhet. Kalsium konsentrasjonen var 25% høyere ved stasjon H1 under flom den ( 2010). Natrium og klorid konsentrasjonen er henholdsvis 25% og 50% høyere den Konsentrasjon av total nitrogen (Tot-N/L) faller inn under tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet), mens konsentrasjon av total fosfor (Tot-P/L) og total organisk karbon (TOC) ligger henholdsvis i tilstandsklasse III (Mindre god vannkvalitet) og IV (Dårlig vannkvalitet). De forhøyede konsentrasjonene av Na og Cl ved stasjon H1 tilsier at vannkvaliteten i Hobølelva er moderat påvirket av vegsalting, og de forhøyede konsentrasjonene av nitrogen og fosfor forklares av erosjon og avrenning fra jordbruksarealene i nedbørsfeltet. Målestasjon H2 Ved stasjon H2 foreligger en økning i konsentrasjon av næringssalter og metaller i forhold til stasjon H1. Stasjonen er plassert nedstrøms Hobølelvas samløp med Fossbekken. Det er

19 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) registrert 3 avløpsrør ( millimeter hvit, gult og sort drensrør) på østre bredde, og et 500 millimeter svart avløpsrør på vestbredden. Avløpsrørene på vestbredden var dekket av snø, og avløpsrøret på østbredden var frosset igjen innvendig. Mengde suspendert stoff (SS, løste partikler i vann) er <5 mg/l, og turbiditeten ble målt til å være 4,83 FTU. Resultatet for suspendert stoff ligger innenfor tilstandsklasse III (Mindre god vannkvalitet), mens turbiditeten ligger innenfor tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet). Den målte ph verdien på 7,13 faller inn under tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Konsentrasjon av kalsium i ufiltrert prøve er 7,88 mg/l, og 8,03 mg/l i filtrert prøve. Forskjell i konsentrasjon ligger innenfor analysemetodens usikkerhet. Konduktiviteten øker fra 87,3 us/cm ved stasjon H1 til 112 us/cm ved stasjon H2. Den økte konduktiviteten ved stasjon H2 forklares av de forhøyede konsentrasjonene av Ca (7,88 mg/l), Na (9,33 mg/l) og Cl (14,5 mg/l). Natrium og klorid konsentrasjonen er ca. 50% høyere den enn under flom i Hobølelva den ( 2010). Konsentrasjon av total nitrogen (Tot-N/L) og total organisk karbon (TOC) faller inn under tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet), mens konsentrasjon av total fosfor (Tot-P/L) ligger i tilstandsklasse III (Mindre god vannkvalitet). De forhøyede konsentrasjonene av Na og Cl ved stasjon H2 tilsier at vannkvaliteten i Hobølelva er moderat påvirket av vegsalting, og konsentrasjonene av nitrogen og fosfor forklares av erosjon og avrenning fra jordbruksarealene i nedslagsfeltet. Tabell 9. Konsentrasjon av metaller i ufiltrert prøve ved målestasjon H1 og H2 i Hobølelva , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter - ufiltert Enhet I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt V "Meget sterkt Målestasjoner H1- Hobølelva H2- Hobølelva Aluminium, Al µg/l Arsen, As µg/l <0,5 <0,5 Barium, Ba µg/l 16,6 18,0 Kadmium, Cd µg/l <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 <0,05 <0,05 Kobolt, Co µg/l <0,2 0,27 Krom, Cr µg/l <0,2 0,2-2,5 2, >50 <0,9 <0,9 Kobber, Cu µg/l <0,6 0,6-1,5 1, >6 1,60 1,65 Jern, Fe µg/l Kvikksølv, Hg µg/l <0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 >0,02 <0,02 <0,02 Mangan, Mn µg/l 45,8 49,4 Nikkel, Ni µg/l <0,5 0,5-2,5 2, >10 1,46 1,47 Bly, Pb µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 <0,5 <0,5 Sink, Zn µg/l < >100 <4 <4

20 20-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Tabell 10. Konsentrasjon av løste metaller i filtrert prøve ved målestasjon H1 og H2 i Hobølelva , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Målestasjoner V "Meget I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt H1- H2- Parameter - sterkt Hobølelva Hobølelva ufiltert Enhet As filtert µg/l 0,349 0,353 Ca filtert mg/l 7,25 8,03 Cd filtert µg/l <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 0,012 0,013 Co filtrert µg/l 0,205 0,202 Cr filtrert µg/l <0,2 0,2-2,5 2, >50 0,465 0,375 Cu filtrert µg/l <0,6 0,6-1,5 1, >6 1,54 1,43 Mo filtert µg/l 0,20 0,21 Na filtrert mg/l 6,69 8,89 Ni filtrert µg/l <0,5 0,5-2,5 2, >10 1,51 1,33 Pb filtrert µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 0,242 0,215 V filtrert µg/l 0,396 0,412 Zn filtrert µg/l < >100 1,72 3,29 Målestasjon H1 og H2- metaller Når det gjelder kvikksølv, er det usikkert hvilke tilstandsklasse målt konsentrasjon faller inn under på grunn av målemetodens deteksjonsgrense. Det kan derfor ikke utelukkes at målt kvikksølvkonsentrasjon faller inn under tilstandsklasse IV (sterkt forurenset). Målt konsentrasjon av kobber i ufiltrert prøve faller inn under tilstandsklasse III (Markert forurenset) ved begge stasjoner. Konsentrasjon kadmium, krom, og nikkel ligger innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset). Konsentrasjonen av de øvrig analyserte metaller med tilstandsklasser ligger innefor tilstandsklasse I (Ubetydelig forurenset). I filtrert prøve går konsentrasjon av kobber svakt ned, og blir liggende i henholdsvis tilstandsklasse III og II.. Resultatet for bly i ufiltrert prøve er <0,5 ug/l kontra 0,24/0,21 ug/l i filtrert prøve. Dette ligger innenfor metodens usikkerhet. Bly er sterkt bundet til partikler med høyt organisk innhold, og løses ikke lett ut i vann. Konsentrasjon av nikkel i ufiltrert og filtrert prøve varierer lite ved begge stasjoner, og blir liggende innenfor tilstandsklasse II. For sink går konsentrasjonen ned fra <4 ug/l til 1,72 ug/l* ved stasjon H1 som er under halvparten av deteksjonsgrensen for metoden for analyse av ufiltrert prøve. Ved stasjon H2 er konsentrasjon av sink i henholdsvis ufiltrert og filtrert prøve <4 ug/l og 3,29 ug/l. Den forhøyede konsentrasjonen av kobber ved stasjon H1 tilskrives antropogen påvirkning fra veinettet oppstrøms stasjonen, og jordbruksarealene elva drenerer igjennom før stasjonen. *Sink konsentrasjonen på filtrert prøve fra stasjon H1 ble rapportert å være 7,72 ug/l. ba om reanalyse på bakgrunn av konsentrasjon på <4 ug/l på ufiltrert prøve. Reanalysen gav til svar 1,72 ug/l for filtrert prøve. Dette tallet er benyttet videre i rapporteringen.

21 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) 3.4 Tingulstadbekken I Tingulstadbekken er det opprettet 1 målestasjon for fysiske, sensoriske og kjemiske parametre, samt registrering av bunndyr og fisk. Stasjon T1 er plassert nedenfor dagens E18 og planlagt ny E18-trasé like ved Skog. Kart med lokalisering av målestasjonen foreligger i Figur 10. Figur 9 viser situasjonsbilder ved målestasjon T1 i februar Figur 9. Situasjon ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken, Figur 10. Oversiktskart med plassering av målestasjon T1, og prøvetakingspunkt i Tingulstadbekken, Bekkeløpet var bunnfryst ved stasjon T1. Prøvetaking i Tingulstadbekken måtte derfor utføres oppstrøms stasjon T1 i en råk inne i kulverten (Figur 10) like nedstrøms gården ved Skog. Vannprøvene ble tatt vha en Gigant grunnvannspumpe. Vannføringen var lav (5cm vannsøyle, Figur 11, venstre bilde), og utgjøres hovedsakelig av grunnvann på denne årstiden. Vannets farge var svakt gul.

22 22-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Figur 11. Prøvetaking i kulvert ovenfor stasjon T1 i Tingulstadbekken, Vurdering av vannkvalitet i henhold til Klifs tilstandsklasser Tabell viser analyseresultatene av vannprøvene fra målestasjon T1 klassifisert i henhold til Klifs tilstandsklasser for ferskvann. Tabell 11. Analyseresultater for fysiske parametre, næringssalter, BTEX og THC ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken Måledata klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser 97:04 Målestasjon Parametere Enhet I "Meget god" II "God" III "Mindre god" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" T1- Tingulstad - bekken ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 7,77 Konduktivitet us/cm 415 Turbiditet FTU <0,5 0, >5 14,6 Suspendert stoff, SS mg/l <1,5 1, >10 <5 Total nitrogen µg/l < > Nitrat, NO3 µg/l 1310 Ammonium, NH4 µg/l 234 Total fosfor ug/l < >50 37 Fosfat, PO4 ug/l 29 Totalt organisk karbon, TOC mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 4,79 Kalsium, Ca mg/l 18,80 Natrium, Na mg/l 47,80 Kalium, K mg/l 3,22 Magnesium, Mg mg/l 6,95 Klorid, Cl mg/l 78,2 BTEX µg/l 0,42 THC (C5 - C35) µg/l n.d. n.d. = not detected

23 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) Målestasjon T1 næringssalter, salter, fysiske og kjemiske målinger Mengde suspendert stoff (SS, løste partikler i vann) var <5 mg/l, og turbiditet ble målt til å være 14,6 FTU. Resultatet for suspendert stoff ligger innenfor tilstandsklasse III (Mindre god vannkvalitet), mens turbiditet ligger innenfor tilstandsklasse V (Meget dårlig vannkvalitet). Den målte ph verdien på 7,77 faller inn under tilstandsklasse I (Meget god vannkvalitet). Den høye konduktiviteten på 415 us/cm forklares med økt avrenning av grunnvann i bekkeleiet vinterstid, samt forhøyede konsentrasjoner av Ca (18,8 mg/l), Na (47,8 mg/l) og Cl (78,2 mg/l). Konsentrasjonene av Ca, Na og Cl er henholdsvis 2, 7 og 7x høyere enn prøven tatt under flom i Fossbekken den ( 2010). Konsentrasjon av total nitrogen (Tot-N/L) faller inn under tilstandsklasse V (Meget dårlig vannkvalitet), mens konsentrasjon av total fosfor (Tot-P/L) og total organisk karbon (TOC) ligger henholdsvis i tilstandsklasse IV (Dårlig vannkvalitet) og III (Mindre god vannkvalitet). De forhøyede konsentrasjonene av Na og Cl ved stasjon T1 tilsier at vannkvaliteten i Tingulstadbekken er markert påvirket av vegsalting, og de forhøyede konsentrasjonene av nitrogen og fosfor stammer fra erosjon og avrenning fra jordbruksarealene i nedslagsfeltet. Tabell 12. Konsentrasjon av metaller i ufiltrert prøve ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter - ufiltert Enhet I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt V "Meget sterkt Målestasjon T1- Tingulstad - bekken Aluminium, Al µg/l 419 Arsen, As µg/l <0,5 Barium, Ba µg/l 32,1 Kadmium, Cd µg/l <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 <0,05 Kobolt, Co µg/l 0,44 Krom, Cr µg/l <0,2 0,2-2,5 2, >50 0,99 Kobber, Cu µg/l <0,6 0,6-1,5 1, >6 1,78 Jern, Fe µg/l 983 Kvikksølv, Hg µg/l <0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 >0,02 <0,02 Mangan, Mn µg/l 136,0 Nikkel, Ni µg/l <0,5 0,5-2,5 2, >10 1,78 Bly, Pb µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 <0,5 Sink, Zn µg/l < >100 <4

24 24-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 Tabell 13. Konsentrasjon av løste metaller i filtrert prøve ved målestasjon T1 i Tingulstadbekken , klassifisert iht. Klifs veileder 97:04 for ferskvann. Forundersøkelser Hobøl Klifs tilstandsklasser etter 97:04 Parameter - ufiltert Enhet I "Ubetydelig II "Moderat III "Markert IV "Sterkt V "Meget sterkt Målestasjon T1- Tingulstad - bekken As filtert µg/l 0,458 Ca filtert mg/l 19,70 Cd filtert µg/l <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 0,017 Co filtrert µg/l 0,238 Cr filtrert µg/l <0,2 0,2-2,5 2, >50 0,172 Cu filtrert µg/l <0,6 0,6-1,5 1, >6 1,16 Mo filtert µg/l 0,69 Na filtrert mg/l 45,90 Ni filtrert µg/l <0,5 0,5-2,5 2, >10 1,14 Pb filtrert µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 0,057 V filtrert µg/l 0,31 Zn filtrert µg/l < >100 1,69 Målestasjon T1 - metaller: Når det gjelder kvikksølv, er det usikkert hvilke tilstandsklasse målt konsentrasjon faller inn under på grunn av målemetodens deteksjonsgrense. Det kan derfor ikke utelukkes at målt kvikksølvkonsentrasjon faller inn under tilstandsklasse IV (sterkt forurenset). Målt konsentrasjon av kobber i ufiltrert prøve faller inn under tilstandsklasse III (Markert forurenset). Konsentrasjon kadmium, krom, og nikkel ligger innenfor tilstandsklasse II (Moderat forurenset), mens bly og sink ligger innenfor tilstandsklasse I (Ubetydelig forurenset). I filtrert prøve går konsentrasjon av kobber ned fra 1,78 ug/l i tilstandsklasse III til 1,16 ug/l i tilstandsklasse II. Konsentrasjon av bly gikk ned fra <0,5 ug/l til 0,06 ug/l. Konsentrasjon av bly i filtrert prøve er inntil 10x lavere enn for totaloppsluttet ufiltrert prøve. Resultatene er lave og metodens usikkerhet (LOQ = limit of quantification) tilsier at man ligger tett på deteksjonsgrensen. Konsentrasjon av bly og sink i filtrert prøve ligger innenfor tilstandsklasse I (Moderat forurenset). Tilsvarende for sink gikk konsentrasjon ned fra <4 ug/l til 1,69 ug/l. Dette er ca 2x lavere enn konsentrasjon i ufiltrert prøve, men ligger innenfor metodens usikkerhet (ALS pers.med). Den forhøyede konsentrasjonen av kobber ved stasjon T1 tilskrives antropogen påvirkning fra eksisterende E18 og jordbruksarealene bekken drenerer igjennom. THC og BTEX: Det ble påvist en konsentrasjon av o, m og p-xylener på 0,42 ug/l (Vedlegg 2) i prøven fra Tingulstadbekken. Xylen finnes i blant annet i bensin.

25 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) 4. KONKLUSJON E18 går langs Tingulstadbekken og Fossbekken. Begge bekkene har sitt utløp i Hobølelva, henholdsvis oppstrøms og nedstrøms Elvestad. Vegtrafikk medfører forurensning av tungmetaller ved slitasje på veidekke, dekk, karosseri og utslipp til luft. Tungmetaller er mer eller mindre partikkelbundet. Sammen med vegsalt øker løseligheten av metaller i vann som følger vannstrømmen (Bækken et al. 2006, Bækken et.al. 2009). De forhøyede konsentrasjonene av kobber og sink i bekkene har klar sammenheng med vegsalting. Konsentrasjon av klorid ved stasjon H1 (10 mg/l) og H2 (14,5 mg/l) i Hobølelva ligger rundt normalen på mg/l i vassdrag (Bækken et.al. 2009). Fossbekken (173 mg/l) og Tingulstadbekken (78,2 mg/l) ligger kraftig over normalen, og har sammenheng med vegsalting. Effektene av salt på livsmiljøet i rennende vann er pr i dag mangelfullt utredet. Konsentrasjon av næringssaltene fosfor, orto-fosfat, nitrogen og total organisk karbon er gjennomgående høye, og indikerer dårlig vannkvalitet. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen og fosfor stammer fra erosjon og avrenning fra omkringliggende jordbruksområder. Konsentrasjon av kalsium i de 3 vassdragene er fra 1,5-6x høyere enn hva som normalt foreligger i jordsmonnet (5 mg/kg). Det ble påvist lave konsentrasjoner av xylener i Tingulstadbekken.

26 26-(28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER REFERANSER Alloway, B. J. (1995c). Soil processes and the behaviour of metals. In Heavy Metals in Soils. 2 nd edition, (ed. B. J. Alloway): Blackie Akademic & Professional. Bækken, T og Haugen, T. O Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer. Påvirkning fra avrenning av vegsalt, tungmetaller og PAH; 2006; 91 s. Bækken, T og Lindholm, M. O Kartlegging av ny saltstrekning, øvre Telemark. L.nr ; 25 s. Folkehelsa, Veiledning i enkeltvannkilde undersøkelse. Prøveprogrammer og uttak av vannprøver. 1984: p. 15. Norge, S., Vannundersøkelse Bunnfauna Prøvetaking med elvehåv i rennende vann, in NS , Norsk Standar. p. 7. Norge, S., Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåkning og -kartlegging, in NS p. 9. Norge, S., Vannundersøkelse Retningslinjer for ferskvannsbiologiske undersøkelser, in NS p. 8. Klif, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04. TA-1468/1997, 1997., Plan for undersøkelse av vannmiljø. 2010: Oslo. p. 12., Tellefsen, Tom: E18 Knapstad Akershus grense, Forundersøkelser vassdrag høst 2010: Oslo. p.53

27 FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER (28) VEDLEGG 1. FELTOBSERVASJONER Ramboll

28 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Fossbekken Kl: Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Sol, lettskyet og -2 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn F1 F1 - Fossbekken Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: lab lab 5 cm vannføring i kulvert DO (mg/l): Temp Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til Klar vannfase Prøver som tas, kryss av Tungmettaller X Na, Cl, N/L, NO3 X THC, BTEX X NH4, TOC X Suspendert stoff (SS) Parametere etter X Bakterie innh. Bunnfauna Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (m3/s) 0,06 0,5-0,75 Bunnsubstrat Stein, sand, og silt Generelle observasjoner Prøvene ble tatt i en råk inne i kulverten vha. en Gigant grunnvannspumpe under broen til Jaren gård. Bekkeleiet var fryst og snødd igjen. Store mengder snø henger ned over skråningene mot bekkeleiet.

29 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Hobølelva - oppstrøms Kl: Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Sol lettskyet og -2 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn H1 H1 - Hobølelva Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: lab lab Ikke mulig gjennom borehyllet i isen. DO (mg/l): Temp Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til Klart gulbrunt Prøver som tas, kryss av Tungmetaller x Na, Cl, N/L, NO3 x THC x NH4, TOC x Suspendert stoff (SS) Parametere etter x Bakterie innh. Bunnfauna ikke utført Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (m3/s) 0,65 2,8-3 Innhent vannførings - data Bunnsubstrat Sand, silt og leire. Elva renner gjennom jordbruksområder. Generelle observasjoner Det måtte borres gjenom 60 cm tykk is for å komme til vann. Vannføringen i elva var lav. Fra undersiden av isen til bunn var det kun 65 cm. Tok ut vannprøve via borehullet vha Gigant grunnvannspumpe.

30 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Hobølelva - nedstrøms Kl: Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Overskyet og -2 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn H2 H2 - Hobølelva Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: lab lab Til bunns i råka DO (mg/l): Temp Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til Lys brungul Prøver som tas, kryss av Tungmettaller X Na, Cl, N/L, NO3 X THC, BTEX X NH4, TOC X Suspendert stoff (SS) Parametere etter X Bakterie innh. Bunnfauna Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (m3/s) cm 3,5-4 Innhent vann - føringsdata Bunnsubstrat Stein, grus og sand. Generelle observasjoner Vi tok ut vannprøvene i en råk under brua ved Elvestad. Prøvene ble tatt i rennende vann i et strykparti vha. Giagant grunnvannspumpe.

31 FELTSKJEMA - OVERFLATEVANN Lokalitet Tingulstadbekken Kl: Oppdragsnr Y E007 Værfohold Dato Overskyet og - 2 C Entreprenør Stasjonsnavn Prøvenavn T1 T1 - Tingulstad - bekken Feltpersonell Koor (N) Koor (Ø) Koor (Z) CCH/TTE OBSERVASJONER Type vann (ring rundt det som passer) Bekk Elv Tjern Innsjø annet X Målte parametere med sensorer Farge vannfase (sjekkes vha Secci-skive) ph Kond (us/cm): Siktedyp: lab lab Til bunns i kulverten DO (mg/l): Temp Annen (beskriv svakeste farge først/ og sterkeste til slutt) Klar lys gul Prøver som tas, kryss av Tungmettaller X Na, Cl, N/L, NO3 X THC X NH4, TOC X Suspendert stoff (SS) Parametere etter drikkevannskriteriene X Bakterie innh. Bunnfauna Ikke utført Vannmengde ved rennede vann Dyp (m) Bredde (m) Hastighet (m/s) (Ole brum test) Volum (m3/s) 0,07 0,7 Bunnsubstrat Stein, sand, og silt. Generelle observasjoner Prøvene ble tatt ut i kulverten på nedsiden av Skogen gård. Dette fordi vannføringen i bekkeløpet etter kulpen øst for Skogen gård var 2-3 cm dyp, og 8-10cm bred. En råk ble forsøkt utvidet etter kulpen, men det var for lav vannføring. Utløpet av kulverten til kulpen var ikke mulig å få åpnet pga is.

32 28 (28) FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 VEDLEGG 2. Analysedata fra ALS

33

34

35

36

37

38

39

40

41