Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak"

Inger-Lise Hoff
4 år siden
Visninger:

1 Delegert vedtak Utvalg i Lillesand kommune: Bystyret Saksnr i utvalg: Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dato: Ånund Ettestad K2 - K00 17/ Behandling av tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige masser Skuggevik, 18/264 Administrasjonens vedtak: Etter delegert myndighet gitt i medhold av forurensingsforskriftens 2-8 (godkjenning av tiltaksplan) godkjennes tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige masser på Skuggevik i Lillesand kommune, med vilkår. Med kommunens vilkår vurderes tiltaksplanen ti å oppfylle kravene gitt i 2-6 (krav til tiltaksplan). Vilkår: - Det skal tas vannprøver nedstrøms lagringsområdet hver måned i minimum et halvt år etter endt anleggsfase. Vedtaket er fattet ved myndighet gitt av delegasjonsvedtak KS 79/16 og i henhold til avtale om felles tekniske tjenester mellom Birkenes og Lillesand kommune. Saksopplysninger: Sulfidholdige masser er steinmasser med svovelforbindelser som danner syre når det kommer i kontakt med luft og vann, og defineres som forurenset grunn ut fra forurensningsforskriften 2-3 (definisjoner). Terrenginngrep i områder hvor sulfidholdige masser er påvist krever en tiltaksplan som blant annet skal gjøre rede for at tiltakshaver har utført nødvendige undersøkelser jf. forskriftets 2-4 (krav om undersøkelser). Lillesand kommune har også egne lokale retningslinjer med mer spesifikke krav om undersøkelser og tiltak for potensielt sulfidholdig berggrunn. Slike kommunale krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal har hjemmel i PBL 28-1 (byggegrunn, miljøforhold mv.) Det er planlagt sprengning av omtrent 1200 m 3 med stein i et område hvor det er påvist sulfidholdig berggrunn. Etter oppdrag fra Skuggevik gård AS, har derfor Cowi fått i oppdrag å utarbeide en

2 tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige bergarter fra utbygging i planområdet ved Skuggevik Gnr/bnr 18/264 i Lillesand kommune. Planen skal vise hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre at grunnen ikke lenger er forurenset, eller fastsatte akseptkriterier ikke overskrides, og at anleggsarbeidet ikke medfører forurensningspredning eller fare for skade på helse eller miljø jf. forskriftets 2-5 (krav til tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn). Kommunen har ikke hjemmel til å sette akseptkriterier for forurensning fra tiltak i sulfidholdige masser. Tiltakene som er beskrevet i en godkjent tiltaksplan skal derfor være tilstrekkelige for at det ikke blir nødvendig med videre tiltak mot forurensing på grunn av utbyggingen i området etter at anleggsperioden er over. Unntaket fra dette er tiltak i form av overvåkning. Redegjørelse av vannresipient. Figur 1 Kart som viser område A og område B I følge tiltaksplanens vedlegg vil svært lite vann renne igjennom sulfidfylling (område B) og utsprengt areal (område A) på grunn av en overvannsgrøft ved Rv 420 som ligger oppstrøms området og langs Skuggevikveien Fv. 233.

3 Resipienten til tiltaksområdet er Skallefjorden. Skallefjorden er en terskelfjord med liten vannutskifting og høy sommertemperatur. Fjorden er påvirket fra avrenning fra diffuse kilder som tettsteder, landbruk og andre diffuse kilder, og avrenning fra lang transportert forurensning. Fjorden er risikovurdert at risiko for miljømålet ikke nås innen Kontroll og overvåkning Før anleggsperioden: Tiltaksplanen anbefaler at det i prøvetakingspunktet nedstrøms sulfidfyllingen, lokalisering vist i figur 1, starter med uttak av vannprøver ca. 5 prøverunder før anleggsstart. Merk: En runde med vannprøve består alltid av en vannprøve med basis prøveparametere. Basis prøveparametere består av labilt Al, reaktivt Al, total Al, ph, sulfat, konduktivitet, alkalitet og turbiditet. Dette vil typisk bli tatt hver 14. dag. En gang per måned vil vannprøverunden også bli testet for følgende metaller Ca, Fe, K, Mg, Na, S, Al, As, B, Ba, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Mn, Ni, P, Pb og Zn. Under anleggsperioden: Det skal i følge tiltaksplanen etableres et miljøkontrollprogram før og i anleggsfasen der hvor det renner vann. Det vil bli gjort daglige kontrollmålinger av ph i vannet ut av område B. Hvis ph blir lavere en ph 5,5 vil det bli tatt ut vannprøver for kjemisk analyse. Etter anleggsperioden: Sluttrapport vil bli gitt kommunen etter avsluttet anleggsperiode i henhold til forurensningsforskriften 2 9 (gjennomføring av tiltak, rapportering m. m.) andre ledd. Tiltaksplanen legger ikke føringer for prøvetaking etter anleggsperioden. Avbøtende tiltak Stein som har et svovelinnhold på over 0,02 % defineres som sulfidholdig og legges tørt, dvs. over grunnvannsnivået i en steinfylling på område B i planområdet. Skjellsand anbefales brukt til utstrøing ved generell kalking av større areal, ved sprengning og generelt ut i naturen og hvor det renner vann. Tiltaksplanen anbefaler å bruke solaritt* istedenfor skjellsand i VA-grøfter og byggegrop der hvor det kan bli vanngjennomstrømning i perioder. * «Solaritt» er et merkenavn på en type kalsiumsilikat med påvist god kalkingseffekt over flere år. I områder hvor det skal anlegges grøntareal over sulfidholdige fyllmasser, vil det bli lagt en tett duk under lagene med jord og dreneringsmasse.

4 Kartlegging over lagrede masser Områder hvor det ble brukt sulfidholdige masser til igjenfylling, blir målt inn og kommer inn i miljødatabasen til forurensning, slik at fremtidige utbygginger kan ta hensyn til dette. Vurdering: Det må kunne dokumenteres at avbøtende tiltak har hatt ønsket effekt. Kommunen vil derfor sette prøvetaking etter anleggsperioden som vilkår. Prøvetaking av vann nedstrøms sulfidfyllingen som er vist i figur 1 må gjøres minimum 1 gang hver måned i et halvt år etter endt anleggsfase. Prøvene skal testes for basis prøveparametere hver gang, og med utvidede metallanalyser annenhver måned. Dette tilsvarer minimum 6 prøverunder. Bakgrunnen for en relativt kort minimum måleperiode ligger i redusert negativ konsekvens ved sur avrenning på grunn av en begrenset mengde med utsprengte masser. Hvis metallkonsentrasjonene ikke avviker fra bakgrunnsvariasjonen et halvt år etter avsluttet anleggsarbeid kan kommunen åpne for at prøvetaking reduseres eller avsluttes. Rapport og måledata sendes inn til kommunen som deretter kan gi tillatelse for at overvåkning avsluttes eller om det er behov for ytterligere tiltak. Tiltaksplanen viser at utbygger har benyttet foretak med de faglige kvalifikasjoner som kommunen vil kunne kreve ved gjennomføring av undersøkelser og utarbeidelsen av tiltaksplanen jf 2-7 (krav til faglige kvalifikasjoner) i forurensningsforskriften. I henhold til naturmangfoldlovens 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) skal beslutninger vedrørende naturmangfoldet vurderes ut fra naturmangfoldlovens (nml) Med redegjørelser av områdets geologi, vannresipient og tidligere erfaringer presenterer planen et kunnskapsgrunnlag med god basis i vitenskapelig kunnskap som står i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet jf. nml 8 (kunnskapsgrunnlaget). Når utbygger følger tiltaksplanen igjennom anleggsperioden, mener kommunen det ikke er grunnlag for å benytte naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) for å avslå søknad om godkjenning av tiltaksplan. Kommunen vurderer kunnskapen om risiko og eventuelle konsekvenser som tilstrekkelig vurdert til å kunne fatte et vedtak i saken. Tiltaksplanen gir kjente føringer for hvordan massene fra området kan lagres i området. Metodene som er blitt valgt, vurderes av kommunen til å være de metoder vi nå har tilgjengelig som vil gi de beste samfunnsmessige resultater jamfør naturmangfoldloven 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Ut ifra de redegjørelser som blir gitt i tiltaksplanen med liten vannutskifting og mange påvirkninger vurderes skallefjorden som en sårbar resipient.

5 Den begrensede mengden med utsprengte masser og lave avrenningen fra området reduserer risikoen for nevneverdig forurensningspredning. Når de tiltak som er beskrevet i denne planen blir fulgt, mener Lillesand kommune at det ikke er grunn til å tro at Skallefjorden vil bli nevneverdig negativt påvirket av de avrenninger som vil kunne oppstå fra tiltaket. Dette gjelder også etter en økosystembasert totalvurdering, jamfør naturmangfoldloven 10 (Økosystemtilnærming og samlet belastning). Alle kostnader i forbindelse med avbøtende tiltak, dekkes av tiltakshaver i henhold til naturmangfoldloven 11(Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Konklusjon: Tiltaksplanen redegjør for risikoen for forurensning fra de sulfidholdige masser som kan komme fra utbyggingen. Med de avbøtende tiltak som tiltaksplanen beskriver og kommunen vilkår, regnes risikoen for forurensning som rimelig lav i forhold til sakens karakter. Kommunen som forurensningsmyndighet velger derfor å godkjenne tiltaksplanen jf. 2-8, med følgende vilkår. - Prøvetaking av vann nedstrøms sulfidfyllingen gjøres minimum 1 gang per måned i et halvt år etter endt anleggsfase. Hvis målte verdier er innenfor variasjonen som ble målt før anleggsfasen kan prøvetaking reduseres eller avsluttes etter kommunens godkjenning. Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til 2 5 i forurensningsforskriften. Gebyr: Saksbehandlingsgebyr for tiltaksplaner for tiltak i forurenset grunn er hjemlet i forurensningsforskriften 2 12(gebyr), og i kommunens gebyrregulativ. Satsen er for 2017 satt til kroner 2280,-. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages av sakens parter innen 3 uker fra meddelelsen om vedtaket er mottatt. Klagen skal være begrunnet og innen fristens utløp være sendt til Birkenes kommune. Melding om delegert vedtak sendt til: Vedlegg:

Like dokumenter

TILTAKSPLAN - SULFID SKUGGEVIK INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Sammendrag 3

SKUGGEVIK GÅRD AS TILTAKSPLAN - SULFID SKUGGEVIK ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no TILTAKSPLAN FOR HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE MASSER VED UTBYGGING PÅ SKUGGEVIK