VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Notat adeg tela adeg

Transkript

1 AGDERBYGG AS SANDSMYRA - TILTAKSPLAN FOR HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate Kristiansand TLF WWW cowi.no VED SANDSMYRA GATE, GNR/BNR 33/553 OG 33/340 INNHOLD 1 Innledning 2 2 Krav om innhold i tiltaksplan Redegjøre for aktuelle gjennomførte geologiske/kjemiske undersøkelser i området Inndeling i ulike fraksjoner av sulfid og akseptkriterier Undersøkelse av sulfidholdig stein til bestemmelse av ulike fraksjoner av sulfid 7 3 Håndtering av de ulike fraksjonene med sulfidstein 8 4 Nedslagsfelt og avrenning 9 5 Praktisk fremgangsmetode i felt Rutiner for oppfølging i anleggsfasen Vurdering av risiko for forurensningsspredning Tiltak for å oppfylle krav Disponering av sulfidholdig masse 13 6 Kontroll og overvåking Krav om faglig kompetanse og tiltakshavers ansvar 14 7 Referanser 14 VEDLEGG OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Notat adeg tela adeg

2 2 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER 1 Innledning COWI har fått i oppdrag av Agderbygg AS ved Svein Egeland til å utarbeide tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige bergarter på to tomter ved Sandsmyra i Lillesand kommune. Kartlagt område er nordvest for Sandsmyra gate med Gnr 33, bnr 553 og Gnr 33, bnr 340 (figur 3 viser utbredelse til begge tomtene). Kartleggingen og prøvetaking av borestøv ble gjennomført i september 2016, og det ble utarbeidet et notat som beskriver forholdene. Ved første befaring ble det forklart hvor det er planlagt å gjennomføre tiltak i forbindelse med sprengning til parkeringskjeller. Områdene som er planlagt sprengt er lokalisert nordvest for bolig nr. 38 og sørøst for bolig nr. 40. Mengden med fjell som skal sprenges i er ca. 650 m 3 med fast fjell. Det blir ca m 3 med steinmasser. Ved tidligere utbygginger i samme planområdet ble sprengstein brukt til fundamentering av de gamle eneboligene, og til arrondering i terrenget. Disse steinmassene skal også håndteres i forhold til ny tiltaksplan, og er inkludert i beregningene. Figur 1: Tomta fotografert fra sørvest mot nordøst.

3 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER 3 Figur 2: Nåværende adkomstvei til planområdet fra Sandsmyra. Figur 3: Oversiktskart over plassering av planområdet. Tykk linje viser omriss av begge tomtene 33/553 og 33/ Krav om innhold i tiltaksplan Forurensningsforskriften 2-5 og 8 gir følgende elementer som skal inn i en tiltaksplan, og i tillegg har Lillesand kommune har utarbeidet egne retningslinjer i henhold til forurensningsforskriften til vurderinger og tiltak som kreves i sulfidholdig berggrunn.

4 4 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER Geologiske/kjemiske undersøkelser Krav til tiltakshaver at terrenginngrep og disponering av forurenset masse ikke medfører forurensningsspredning og at forurenset masse skal leveres til godkjent mottak. Redegjøre for Eventuelle akseptkriterier fastsatt etter 2-5 bokstav a, Vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf. 2-5 bokstav b, Hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i 2-5, samt tidsplan for gjennomføring, Hvordan forurenset masse skal disponeres, plan for disponering av overskuddsmasser, det skal utarbeides tiltaksplan 2-6 Hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, samt rensetiltak dersom det er nødvendig. Dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf Kontroll av utslipp til resipienten i henhold til vannforskriften. 2.1 Redegjøre for aktuelle gjennomførte geologiske/kjemiske undersøkelser i området ble det gjennomført geologisk kartlegging og prøvetaking av borestøvsprøver med håndholdt fjellbormaskin i områder hvor det er planlagt utsprengning. Kartlegging og prøvetaking til svovelanalyse ble gjennomført av rådgiver Tore Ruud og geolog Anke Degelmann (begge COWI).

5 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER 5 Figur 4: Bergrunnskart NGU 1: Planområdet ligger innenfor sort merket firkant. Berggrunnskart fra NGU (figur 4) viser båndgneis (oransje-brunt) i hele område. Sør for området, ved ytterste kyststripen, er det kartlagt tonalitt. Grønne arealer er kartlagt som amfibolitt. En av det kartlagte bergartene i tiltaksområdet er en kvarts-plagioklas-biotitt gneis som representerer den typiske bergarten i Lillesand, som står for potensielt sulfidholdig fjell. Der hvor det er fjellblotninger i terrenget, er det markante strukturer som knauser og rygger. Her er det til dels større pegmatittkropper som opptrer som bånd, årer eller linser i den omgivende gneisen. Beskrivelse av kartlagte bergarter: Kvarts-feltspat-biotittgneis Gneisen er finkornet, båndet, jevnkornet. Det tolkes som en paragneis med forskjellige typer sandstein som utgangspunkt. Forholdet mellom felsiske (lyse) og mafiske (mørke) mineraler veksler noe fra lokalitet til lokalitet. Mengdeforholdene mellom disse veksler lagvis, slik at bergarten får et båndet utseende i noen cm bredde. Bildet nedenfor (figur 5) viser båndgneis med typisk lyse og mørke vekslende lag langs foliasjonen. Man observerer oksidasjonsovertrekk på overflaten av sprengstein som ble sprengt før huset ble bygd. I fjellknausen i bakgrunnen er det pegmatitt. Den skal sprenges vekk.

6 6 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER I området var det ganske omfattende forekomster av pegmatitter. Pegmatitter pleier å ligge som "kaker" over gneisen eller opptrer som linser og årer, slik at det vil bli vanskelig å skille pegmatitten fra båndgneisen. I kartlagt området var det pegmatitt og båndgneis i lag der hvor det var synlige knauser i terrenget. Størrelsen til pegmatitter varierer fra en centimeter til en meter utbredelse. Der hvor det var fjellblotninger, var steinoverflate forvitret, men den typisk rustne fargen kunne bare observeres inne i løse stein noen steder, og ved relativ ferske utsprengte fjellskjæringer). Figur 5: Båndgneis med pegmatitt i lag og pegmatittknaus i bakgrunnen. Prøvene blir analysert for svovel, og deretter blir et forholdstall brukt til å finne graden av sulfid for de enkelte prøvene. Hvis andelen av sulfid er 0,4 % eller mindre, blir prøvene klassifisert som "ren stein". Er sulfidinnholdet i berggrunnen over 3 % har Fylkesmannen og Lillesand kommune tidligere krevd deponering i godkjent deponi. Kapittel 3.2 viser grenseverdier for sulfidholdig stein fra "Ren stein" til "Høy sulfidstein". Kapittel 3.3 viser resultater fra svovelanalyser. 2.2 Inndeling i ulike fraksjoner av sulfid og akseptkriterier For et gitt område vil det være en nær sammenheng mellom innholdet av sulfid, og innholdet av svovel i bergartene i området. Fordi det er enklere å analysere på innholdet av svovel brukes det som skillegrense for de ulike fraksjonene av sulfidholdig berggrunn. Inndelingen ovenfor defineres også som akseptkriterier med tilhørende krav til håndtering.

7 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER 7 Tabell 1: Inndeling etter svovelinnhold fra kommuneplanens arealdel Svovelinnhold % Krav til håndtering Krav om tiltaksplan, jf. forurensingsforskriften 2-6 0,18 % svovel Ren stein. Avbøtende tiltak ikke påkrevd. I hovedsak ikke krav om tiltaksplan. Dersom avrenning fra tiltaket berører sårbare resipienter, kan kommunen kreve tiltaksplan eller på en måte kreve avbøtende tiltak dersom utsprengt volum er større enn 1000 m³ steinmasse og svovelinnholdet er nært opp til grenseverdien. 0,18-1,25 % svovel Lav sulfidstein- steinmassene kan lagres og benyttes i Det stilles krav om utarbeidelse av tiltaksplan etter forskriftens 2-6 tiltaksområdet > 1,25 % svovel Stor fare for forurensning. Steinmassene må deponeres i spesialdeponi for sulfidholdig stein Krav om utarbeidelse av tiltaksplan. Tiltak osm i vesentlig grad berører steinmasse med stor fare for forurensning kan utløse krav om utslippstillatelse etter forurensningslovens 11 for både anleggsperioden og for etableringen av spesialdeponi. 2.3 Undersøkelse av sulfidholdig stein til bestemmelse av ulike fraksjoner av sulfid Det skal for alle områder hvor det skal sprenges, tas en borestøvsanalyse per 500 m 3 utsprengt steinmasse, som skal analyseres for svovel eller sulfid. Prøveresultater skal fortløpende oversendes forurensningsmyndigheten. I tiltaksområdet ble det tatt ut 6 prøver fra fjell som er vist i tabell ble det tatt 6 borestøvsprøver i på begge tomtene, der hvor det stakk ut fast fjell. Lokalisering av disse prøvepunktene er vist i figur 6. Siden bergarten er båndgneis i nesten hele området, blir det tatt borstøvsprøvene der hvor det stakk ut fast fjell i planområdet.

8 8 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER Figur 6: Lokalisering av prøvepunktene til uttak av steinprøver i tiltaksområde. Borestøvsprøvene ble analysert ved hjelp av XRF-metoden. Tabell 2 viser resultater til borstøvsprøvene. Prøver under grenseverdi med svovelinnhold <0,18% svovel (<0,4% sulfid) er merket med grønt, og prøver som er i kategori "lav sulfid" er merket med gult i tabellen. Tabell 2: Oversikt svovelanalyser av borestøvsprøver ved Sandsmyra Prøve merket Resultat ppm Resultat % Vurdering ,082 ren stein ,068 ren stein ,651 lav sulfid ,076 ren stein ,002 ren stein ,177 ren stein Resultatene av borestøvsprøvene viser ulikt innhold av sulfid, og alle prøvene inneholdt svovel/sulfid. En av prøvene ligger over grenseverdi 0,18 % for ren stein, og defineres som lav sulfid. Alle de andre prøvene ligger under grenseverdi for ren stein. 3 Håndtering av de ulike fraksjonene med sulfidstein COWI har samlet erfaringer i forskjellige langvarige byggeprosjekter, og konkludert med at det anbefales å legge steinen som har et svovelinnhold på over 0,02 %, bør legges tørt, selv om det er klassifisert som "ren stein". Det å legge steinen tørt vil si at den legges slik at grunnvannet ikke kan komme i kontakt med sulfidholdige massene.

9 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER 9 Alle steinprøver som er analysert er definert som lav sulfid, og kan dermed benyttes lokalt, i henhold til krav fra Lillesand kommune. Håndtering av sulfidholdigmasse, selv den med svovelinnhold ned mot 0,02 %, vil skje etter følgende prinsipp: All sulfidholdig masse vil bli lagret tørt som vist i skissen figur 7. Skissen viser prinsipphåndtering av sulfidholdige masser som brukes ved veifylling, under bygninger og under parkeringsplasser. Figur 7: Prinsippskisse for lagring av lavsulfid på området. Når det gjelder ren hagejorda, så vil den normalt ha en ph på ca. 6,5. Normal årlig vedlikeholdskalking vil tilføre 100 kg CaO per dekar. Avrenning ifra jord vil dermed ikke- eller i veldig liten grad, medvirke til noen forsuring. Der hvor det skal anlegges grøntareal, vil vi anbefale at det blir lagt en tett duk under lagene med jord og dreneringsmasse. Vi vil videre anbefale at det benyttes en bentonittduk (leire på rull). Fordelene med å legge ut en slik bentonittduk er at det vil bli lettere å holde det fuktig i områder hvor det skal anlegges grøntareal, og at man vil hindre ukontrollert avrenning til sulfidholdige masser under grøntarealet og/eller nedstrøms grøntarealet. I det vannet drenerer ut av bentonittduken, så må dette vannet samles opp, og ledes til overvannsledning, eller til et område hvor det er trykt å slippe vannet. Det anbefales å bruke solaritt istedenfor skjellsand i VA-grøfter og byggegrop, der hvor det kan bli vanngjennomstrømning i perioder. Skjellsand anbefales brukt til utstrøing ved generell kalking av større areal, ved sprengning og generelt ut i naturen og hvor det renner vann. 4 Nedslagsfelt og avrenning Planområdet hører til Tovdalsvassdraget (vassdragsnummer i Lillesand kommune), og har et nedbørsfelt som drenerer til sjø ved Fossbekk. Delfeltnummer 9998, kategori kystfelt/grensefelt, vannområde Vannforekomst Lillesandsfjorden; miljøtilstand: Økologisk tilstand er moderat, kjemisk tilstand er udefinert, men det er risiko for at miljømålet 2022 ikke nås.

10 10 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER Kjemiske date for tungmetaller oppnår god miljøtilstand (data hentet fra vannmiljø-database, miljøstatus.no) Lillesandsfjorden får avrenning fra renseanlegg som har punktutslipp på Fossbekk. Hele fjorden får diffus avrenning fra byområder og blir forurenset fra havneaktivitet. Prioriterte miljøgifter som forurensningsparametere er PAH, hvor resipienten oppnår ikke god miljøtilstand. Nedbørsfeltet til planområdet omfatter et areal om lag m 2. Det vil si at nedbørsmengden som ble generert i planområdet er svært liten. Med avbøtende tiltak til overvannshåndtering vil vannmengden som kan drenere i området være nesten null. Området tettes betydelig slik at arealet, hvor nedbør kan trenge igjennom, vil være ganske liten. Det er hagetomter til boligene og lekeplassen i sørenden av planområdet. Grunnvannsforhold: Midt i tiltaksområdet er det en liten dam. Den er sprengt ut for flere å siden og fylt med vann fra eierens egen vannledning. Grunneieren informerte om at vannet i dammen ikke drenerer ned i grunnen. Det vil si at berggrunnen på det stedet er tett. Figur 8: Kunstig basseng (utsprengt fra tidligere huseier) fylt med vann fra drikkevann. Nordvest for planområdet ble det etablert ny vei (Kløverveien) med avskjærende grøft som leder vekk overvann fra arealene ovenfor planområdet. Dermed vil vannmengden som drenerer gjennom planområdet være svært liten.

11 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER 11 Figur 9: Dreneringsretninger i tiltaksområdet (se større bilde i vedlegget). Stiplet blå linje viser opprinnelig nedbørsfelt. Avskjærende grøft leder overvann vekk fra planområdet, slik at nedbørsfelt blir redusert. 5 Praktisk fremgangsmetode i felt Dette prosjektet vil innebære terrenginngrep til en opparbeidet tomt med flytting av gamle fyllmasser, samt utsprengning i fast fjell. Det er planlagt sprengning av ca. 680 m³ med fast fjell som gir ca. 1050m 3 med steinmasser. Det må påregnes at stedlige sprengmasser fra tidligere byggetiltak skal håndteres i tråd med denne tiltaksplanen. Det antas at disse massene er stedlige masser med tilsvarende sulfidinnhold som de massene som allerede er prøvetatt. Denne tiltaksplanen skal gjøre rede for dette. Terrenginngrep som er planlagt er å sprenge vekk fjell hvis behov ned til kote 21 der hvor det er planlagt boliger. Parkeringsplassen på nordsiden har tilkjørsel fra Kløverveien og vil har fall fra kote 24 til kote 23. Terrenget under parkeringsplassen må fylles opp med masser. I denne forsenkningen kan det teoretisk samle seg grunnvann. Tidligere observeringer som beskrevet i geologisk rapport fra november 2016 ga ikke noe hint om grunnvann i området. Avrenning fra Kløverveien skal samles opp og ledes forbi planområdet.

12 12 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER Figur 10: Utsikt mot Kløverveien. Øverste betongmur markerer veinivået. Før sprengning og før flytting av gamle fyllmasser skal det strøs ut skjellsand på fjelloverflaten Oppbygging av sulfidfylling som vist i figur 7. Lag med sulfidfrie masser ned mot berggrunnen må være så tykt at grunnvannsnivået ikke kan komme opp i sulfidholdige masser som blir lagt over. Her anses det et lag med 30 cm tilstrekkelig for å oppfylle krav. Her anbefales det å bruke solaritt som buffermaterialet istedenfor skjellsand. Alt av overvann og takvann fra området skal samles opp, og ledes i tett ledning ut av området. Utslippspunktet må være på et sted hvor vannet ikke gir problemer i forhold til sulfid. Dette er vannet som ikke har vært i kontakt med sulfid. Beskrivelse av oppbygging på grøntarealer er beskrevet i kapitel 3. Gamle fyllmasser og sprengstein skal ikke pigges eller knuses. Sulfidholdige masser skal brukes i tiltaksområdet og skal ikke kjøres og brukes utenom tiltaksområdet. Sørge for at områder hvor det ble brukt sulfidholdige masser til igjenfylling, kommer inn i miljødatabasen til forurensning, slik at fremtidige utbygginger skal ta hensikt til dette.

13 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER Rutiner for oppfølging i anleggsfasen Gamle fyllmasser skal ikke pigges eller knuses. Det skal brukes rene masser til fylling av de nederste 30 cm. Resterende mengde kan brukes sulfidholdige stedlige masser. For å hindre spredning av sulfidholdige masser er det viktig at man vet til enhver tid hvor de sulfidholdige massene er og peke ut en plass i tiltaksområdet hvor sulfidholdige massen kan mellomlagres (hvis det skulle være behov for det), og beskytte disse mot større vanntilstrømming. Dette må avklares med tiltakshaver. Sulfidholdige masser som legges på tomta skal måles inn. Det er ikke etablert et miljøkontrollprogram for vannprøvetaking, fordi det renner ikke vann i området. 5.2 Vurdering av risiko for forurensningsspredning Siden vannforholdene og vannmengden er svært beskjeden vil det ikke spres sulfidholdig avrenning til andre steder. Viktig: Sulfidholdige masser skal holdes tørt i anleggsfasen. De skal beskyttes mot nedbør med den duk. 5.3 Tiltak for å oppfylle krav Det viktigste for å oppfylle krav som er nødvendige for å sikre at ikke anleggsarbeidet medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø, vil være å skjerme vann fra å komme i kontakt med sulfiden. Ved terrenginngrep i områder med sulfidholdig bergarter skal man hindre vannet å renne ukontrollert av fra tiltaksområdet. 5.4 Disponering av sulfidholdig masse Basert på klassifiseringsinndelingen av de sulfidholdige massene, vil sulfidholdige masser bli deponert lokalt på anleggsområdet (Lav sulfid) med tiltak beskrevet i tiltaksplanen. 6 Kontroll og overvåking Kontroll av anleggsarbeidet vil være kartlegging og avgrensing av områder med sulfid over 0,4 % sulfid. Det kreves uttak av borstøvsprøver, for å verifisere geologens vurdering samt avgrense lav og høy sulfidkategori. Eldre steinfyllinger i området regnes alltid som potensielt sulfidholdig og skal håndteres etter krav som er satt i tiltaksplanen. Vi ser ikke behov for ytterlige borstøvsprøver i dette prosjektet.

14 14 SANDSMYRA - TILTAKSPLAN TIL HÅNDTERING AV SULFIDHOLDIGE BERGARTER 6.1 Krav om faglig kompetanse og tiltakshavers ansvar Kommunen kan hvis ønskelig be om at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter 2-4 (Krav om undersøkelser) og utarbeidelse av tiltaksplan etter 2-6 i forurensningsforskriften, benytter foretak med særlig faglig kompetanse. I forhold til tiltakshavers ansvar vises det til forskriftenes 2-8 annet ledd; "Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til 2-5." Dette er et punkt som er viktig at tiltakshaver er kjent med. 7 Referanser Ref. 01: Padget, P. (1993): Bergrunnskart Lillesand , 1:50000, Norges Geologiske Undersøkelse Ref. 02: Vannportalen.no: Database til vannforvaltning, miljødirektoratet.no Ref. 04: Hindar, Atle, 2005: Karakterisering av vannkjemisk status i bekker og innsjøer før utbygging av E18 Grimstad-Kristiansand, Statens Vegvesen, Region Sør, NIVA, Rapport Lnr Ref. 05: Hindar, Atle, Iversen Eigil, R. 2006: Utsprenging i sulfidholdig berggrunn på Storemyr i Lillesand- effekter på vannmiljø og forslag til tiltak, Lillesand kommune/sft/fm i Aust-Agder, NIVA, Rapport Ref. 06: Lillesand kommune 2011: Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel Ref. 07: Degelmann, Anke (2016): Sandsmyra grunnundersøkelser sulfid Agderbygg AS, COWI Kristiansand.