FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD"

Transkript

1 Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: Oppdrag: FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn Utførte undersøkelser Historikk Vannanalyser og jordprøver Vurderinger Konklusjon... 7 Figur 1: Topografisk oversikt med deponiområdet (gult)

2 1 Bakrunn På oppdrag fra Krødsherad kommune, har Asplan Viak ved Per Kraft gjennomført undersøkelser av nedlagt deponi ved Skinnes, Krøderen kommune (fig 1). Bakgrunn for undersøkelsen er pågående reguleringsplan og krav fra Fylkesmannen om å avklare de miljømessige forholdene rundt deponiet. 2 Utførte undersøkelser Det ble gjennomført befaring på deponiområdet 26.mai Figur 2 viser løsmassene innenfor aktuelt område. Områder med dyp gult er dominert av sand/grus-avsetninger (breelvavsatt) og deponiet ligger på denne type løsmasser Figur 2: Løsmassekart med deponiområdet (gult) Figur 3 viser deponiområdet i mer detalj med deponiets utstrekning på ca 50 X 20 m. Med en antatt gjennomsnittlig avfallsmektighet på 3 m, er det totalt deponert i størrelsesorden 3000 m 3. Dette er et maksimalanslag og omfatter også fyllmasser og dekkmasser.

3 Volumet på avfall som ikke er jord/stein, fyllmasser er sannsynligvis betydelig mindre og anslagsvis m 3. NOTAT gur 3: Topografi i detalj med deponiområdet (gult) prøvetakingspunkt vann (blå stjerne) og antatt strømningsretning for grunnvann/sigevann Fi

4 Figur 4: Deponifronten sett fra nord. Område for jord- og vannprøver er vist med gult. Figur 5: Eksempler på type avfall

5 Figur 6: Deponiet sett fra syd og forsenkningen med deponiet i nordenden Ved befaringen ble det tatt vannprøver fra åpent vannspeil i fronten av deponiet, dvs. på nordsiden (blå stjerne, fig 4). Overflatevann og sigevann vil drenere mot prøvetakingspunktet. Det ble også gjennomført skovlboringer til 1 m dyp for vurdering av løsmasseforhold ved deponifronten 2.1 Historikk Det er så langt mulig innhentet informasjon om deponidrift og hva som er deponert og foreliggende data kommer i hovedsak fra grunneier Olav Skinnes. Deponiet ble tatt i bruk på slutten av 60-tallet og har kun vært benyttet som lokalt deponi for det nærmeste området. Deponiet er ikke benyttet til produksjonsavfall fra bedrifter. Deponiet var i åpen drift fram til 1980 da det ble etablert avsperring og skilting med forbud mot deponering. Utover på 80-tallet ble det fortsatt deponert noe ved ulovlig fjerning av sperringer etc. Etter ca 1990 er det kun deponert hageavfall og kvist på deponiområdet. Deponiet er nå i all hovedsak overdekket med fyllmasser med 1 2 m mektighet. 2.2 Vannanalyser og jordprøver Analyseresultater er vist i vedlegg 1. Alle analyser et utført på akkreditert laboratorium. Det er ikke påvist PCB. Det er påvist spor at PAH, men i svært lave konsentrasjoner. Det er også påvist spor av BTEX og olje (THC) i lave konsentrasjoner. Skovlboringer ned til ca 1 m ved deponifronten (fig 4) viste lagdelt sand og grusig sand. 3 Vurderinger Det er grunn til å anta at deponert avfall i all hovedsak er grovavfall, dvs. bygningsavfall, redskaper, noe hvitevarer, tomemballasje etc. Deponeringen har i hovedsak foregått over en periode på ca 10 år, da det samtidig var kommunal renovasjonsordning med innsamling av husholdningsavfall.

6 Det er en viss risiko for at det er deponert noe miljøfarlig avfall som malingsrester, spillolje, rester av plantevernmidler, bilbatterier og lignende. Det kan i sin tur føre til utlekking av miljøgifter til underliggende grunnvann. NOTAT Vannprøven som er tatt i fronten av deponiet representerer en blanding av sigevann/grunnvann fortynnet med overvann, dvs. nedbør utenfor deponiet. Deponiet ligger i såkalt dødisgrop, og grunnvann, som fluktuerer med vannstanden i Krøderen, vil periodevis ligger over bunnivå i forsenkningen. Vannanalysen er et øyeblikksbilde og representativiteten er noe usikker mhp. utlekking til resipient. Vannprøven ble tatt der det var noe olje på vannflaten og svak lukt av olje/sigevann. Analyseomfang omfatter antatt aktuelle miljøgifter som kan lekke ut fra denne typen deponi. Det er imidlertid ikke tatt med plantevernmidler da det er vanskelig å treffe type middel og sannsynligheten for deponering og utlekking er svært liten. Analyseresultatene kan vurderes opp mot tilstandsklasser etter SFT 97:04 og eventuelle funn av miljøgifter kan vurderes opp mot grenseverdier for prioriterte stoffer i ferskvann (Veileder 01:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann - økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften). Figur 7: Tilstandsklasser for utvalgte tungmetaller i vann (SFT 97:04). For å klassifisere en vannforekomst til god kjemisk tilstand må konsentrasjonene av miljøgifter være under de respektive grenseverdiene. Grenseverdier for aktuell analyserte stoffer er følgende: Kadmium 0,5 µg/l, Kvikksølv 0,07 µg/l, Benzo(a)pyren 0,1 µg/l. Prøvenes innhold av Kobber, Bly og olje (hydrokarboner) kan også vurderes opp mot grenseverdier for drikkevann på hhv. 100, 10 og 10 µg/l. Som det framgår av vannanalysen ligger innholdet av tungmetaller langt under aktuell grenseverdier. Det samme gjelder PAH og Benzo(a)pyren. Det er ikke påvist PCB i prøven. Det er påvist spor av olje (320 µg/l) og da nesten utelukkende de mest komplekse og tyngst nedbrytbare komponentene av olje.

7 Avrenning fra deponiet vil foregå via sigevann som dannes ved infiltrasjon av nedbør gjennom dekkmassene og avfallet. Sigevann vil drenere i undergrunnen via grunnvann gjennom sand/grus-masser. Grunnvannet vil strømme mot nord og ut i Krøderen og strømme ut under vannivå, sannsynligvis i god avstand fra strandkanten som vist på fig Konklusjon Deponert avfall har et volum på i størrelsesorden 2000 m 3. Deponert avfall består sannsynligvis i all hovedsak av grovavfall som bygningsavfall og annet med moderat innhold av organisk materiale. Det er en viss risiko for at det er deponert miljøfarlig avfall Det aller meste av avfallet har ligget deponer mer enn 30 år og uten overdekning av tette dekkmasser. Det meste av organisk materiale vil være nedbrutt med unntak treverk og evt. annet tungt nedbryt materiale. Også det meste av eventuelle oljekomponenter vil være nedbrutt med unntak av de tyngste fraksjonene. Andre miljøfarlige organiske stoffer vil sannsynligvis være helt eller delvis nedbrutt. Eventuell malingsrester vil være gjennomherdet. Deponiet ligger i en forsenkning i grove løsmasser og ned mot grunnvannsnivå. Utlekking av stoffer via sigevann vil drenere via løsmasser til Krøderen og en betydelig andel vil brytes ned eller holdes tilbake i løsmassene (adsorberes). Eventuelle tungmetaller i sigevannet vil i stor grad adsorberes. Utført vannanalyse indikerer at det er svært lite forurensende stoffer i sigevannet fra deponiet. Etter vår vurdering er det ikke behov for fjerning av avfallsmassene og en oppgraving vil kunne føre til betydelig økt utlekking i tiltaksperioden. Det beste tiltaket vil etter vår vurdering være å dekke til deponiet med egnede dekkmasser for etablering av vegetasjon. Vi vil ikke anbefale tett dekkmasser, men jord med normal permeabilitet for å sikre sluttnedbryting av resterende avfall. Et tilleggstiltak vil kunne være å etablere et forenklet filter i fronten av deponiet for økt nedbryting og binding av stoffer i sigevannet. Et effektivt filter vil være en grøft på ca 10 m lengde, 1,5 m dyp og 0,5-1 m bredde som fylles opp med sand iblandet 5-10 % med organisk materiale (kompost, torv, bark). I forbindelse med tiltaket vil det være aktuelt å ta ut verifiserende grunnvannsprøve og evt sette ned enkel prøvetakingsbrønn for framtidig overvåkning en begrenset periode.

8 VEDLEGG 1: Vannanalyser NOTAT