NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato Sammenfatning Reguleringsområdet inneholder bergarter som er potensielt sulfidholdig. Det fantes ingen henvisning til sulfidmineraler i befaringen. Prøvene som ble tatt under befaring ble undersøkt under mikroskop av COWI ved Anke Degelmann og undertegnende. Det fantes nesten ingen henvisning til potensiell sulfidangrep hverken under feltarbeid eller under mikroskop. Dermed kan området fremstilles som praktisk sulfidfritt etter den omgangen. Det kunne tenkes å utføre en geologisk overflateregistrering etter vegetasjonsrydding i tillegg for å bekrefte resultatet. Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Postboks 116 NO-4662 KRISTIANSAND T F Vår ref. SDE 1. Innledning På oppdrag fra Strømsheia Utvikling AS har Rambøll Agder undersøkt området reguleringsplan Strømsheia i Kristiansand kommune for å finne ut risiko i sammenheng med sulfidproblematikken. Befaringen ble utført den av Stefan Degelmann og den Den var Anke Degelmann i COWI med på befaringen. 2. Foreliggende grunnlag Grunnlag for arbeidet er følgende planer, skisser, notater og håndbøker: Frigstad, O.F. (2009): Sulfidholdige bergarter; Kristiansandsregionen, rapport til Arealprosjektet, Kristiansand kommune; Agder naturmuseum og botanisk hage; ; vedlegg: kart: Sulfidholdig fjell i Kristiansandsregionen Forurensningsforskriften, kapittel 2 og 30 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015 Rambøll (2013): G-not 001 Strømsheia kyststi vurdering planlagt kyststi Strømsheia Rambøll (2012): Sulfidstein på Drangsvann - grovvurdering 1/5 Rambøll Norge AS NO MVA

2 3. Data, fakta 3.1 Bergarter Området er en del av Bamble-sektoren, en av flere orogene belter in det Sydvest-skandinaviske grunnfjellsområde. Den høymetamorfe Bamble-sektoren rekker fra den navngivende Bamble i øst til Kristiansand grensen ikke ligger langt fra vårt reguleringsområde. Det finnes to hoved-bergarter her, en migmatittisk gneis som ofte kalles for båndgneis og en amfibolittisk gneis med en tydelig høy andel av mørk hornblende og biotitt, den mørke glimmeren. Migmatitten viser bøynings- eller flytestrukturer og karakteriseres gjennom veksel av lysere og mørkere bånd (se bilde 1). Mørke og lyse bånd varierer i størrelsen mellom noen millimeter til flere meter. Migmatitten kan inneholde sulfidmineraler både fin fordelt i bergarten eller tilknyttet til kvarts-feltspat bånd som følger foliasjonen s1 eller som ligger på tvers til s1. Amfibolitten, den mørkere bergarten viser seg ofte som en mørk gneis med økte andeler av hornblende (og biotitt), kan også inneholde sulfidmineraler, men sannsynligheten for det er tydelig lavere. Økt sulfidforekomst finnes ofte i grenseområder mellom de to forskjellige hovedbergartene. Kartlegging i denne fasen har sine grenser og det var godt mulig å definere hele området som båndgneis med høy andel av relativ bredde amfibolittsoner med lysere granittaktige soner i mellom. Unntak er et område vist i figur 1 (markert blått), hvor det finnes en høy andel av kvartsitt eller kvartsfylte sprekker. Disse har sin opprinnelse antageligvis fra eldre storforkastninger som ble helbredet med kvarts. Bilde 1: markert med sirkelen er halvøya Strømsheia. NGU beskriver hele område som migmatittisk granittisk gneis (rosa), mens store deler utenfor karakteriseres som amfibolitt (grønn) eller båndgneis (brunaktig). 2/5

3 Bilde 1: et typisk eksempel for den lokale «båndgneisen». Den vekselen mellom mørke, biotittog hornblendedominerte lag og lysere kvarts-feltspat-dominerte lag er karakteriserende. Lagene varierer fra mindre enn én millimeter og flere meter bredde. Bilde 2: Detaljansikt av en middelgrå migmatitt («granittisk gneis») med feltspatkrystaller mellom 2 og 12 mm størrelse. Den er et typisk eksempel for en middelkornet migmatitt med tydelig orientering i mikrostrukturen. Både biotitt og amfibolitt gir den mørke fargen. Bilde 3: Detaljansikt av en «amfibolitt» med en kvartsfylt, helbredet sprekk. Det som karakteriserer bergarten er den mørke fargen. 3/5

4 3.2 Sprekkesoner Landskapet er preget av daler som følger hovedsprekkeretningene s1 og s2. Hovedsprekkesett s1 tilsvarer foliasjonen og følger nordøst/sydvest-retningen og faller med gjennomsnittlig 30 mot nordvest. I søndre delen av området finnes det et hovedsprekkesett som følger sydøst/nordvest-retning med bratt fall mot sydvest (gjennomsnittlig 80 ). I den nordre delen går hovedsprekkesettet nesten øst-vest med nesten vertikal helling, mest mot sør. 3.3 Svakhetssoner Etter NGUs geologiske og tektoniske kart finnes en stor svakhetssone lokalt som danner Topdalsfjorden. Den går i retning nordøst/sydvest tilsvarende foliasjonen angitt i kapittel 3.2. Flere mindre daler i kartområdet har tilsvarende strøk. 4. Tolkning N Figur 1: Dette viser hoved-svakhetssoner og forkastningssoner i prosjektområdet. Prosjektområdet er grovt begrenset med den tykke røde linjen. Lyseblått vises området med tydelig økt andel kvartsfyllinger/kvartsitt. 4/5

5 Det fantes nesten ingen henvisning til sulfidkilder i undersøkelsesområdet. Typiske rustoverflater finnes bare ved tilkomstveien Strømsodden foran bommen og i nærheten av E18. Men hverken på feltarbeid eller med hjelp av undersøkelsene av steinprøvene under mikroskopet fant vi en av de vanlige kilder for sulfid (magnetkis, svovelkis, pyritt m.fl.). Heller ikke i «kvartsitt-området» (se figur 1) fantes det sulfidmineraler, noe vi har forventet å finne. 5. Anbefalinger, videre arbeider Vi fant ingen tegn av sulfidholdig fjell ut i det skogete terrenget. For sikkerhets skyld var det ønskelig at vi følger opp med en kjapp gjennomgang i de utviste sprengningsområdene etter at vegetasjonen er ryddet for å bekrefte vårt resultat. Vi har samlet en del strukturdata og detaljinformasjon angående bergartsfordeling som ikke vises i dette notatet. Vi ser for oss å lage et notat til som gir grunnlag for videre arealplanlegging samt materialtekniske grunnlag for grave- og sprengningsarbeidet. Stefan Degelmann kontrollert: Anke Degelmann Rambøll Norge COWI Norge 5/5