Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD"

Oddbjørn Hanssen
6 år siden
Visninger:

Oppdragsgiver: Oppdrag: 613847-01 Batteriveien 20, Frogn kommune (Gnr./Bnr. 86/539, planid 086-4100). Dato: 25.04.2017 Skrevet av: Manar Alkhayat (manar.alkhayat@asplanviak.

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Batteriveien 20, Frogn kommune (Gnr./Bnr. 86/539, planid ). Dato: Skrevet av: Manar Alkhayat ) Kvalitetskontroll: Berry van Waes ) INNHOLD Bakgrunn...2 Planområdet Areal Grunnforhold...4 VA-anlegg...6 Håndtering av overvann Forutsetninger Strategi overvannshåndtering Nedbørsmengder Løsningsretning...7 Beregning fordrøynings volum...8

Side 2 av 9 BAKGRUNN Det er bedt om en overordnet, kortfattet prinsipp vurdering av overvannshåndtering til byggeprosjekt i Batteriveien 20 (Gnr/Bnr 86/539), som skal detaljeres nærmere i kommende

2 Side 2 av 9 BAKGRUNN Det er bedt om en overordnet, kortfattet prinsipp vurdering av overvannshåndtering til byggeprosjekt i Batteriveien 20 (Gnr/Bnr 86/539), som skal detaljeres nærmere i kommende fasene (rammesøknad og IG). Overvann skal håndteres i tråd med VA-retningslinjer for Frogn kommune. Området skal utvikles med mindre leilighetsblokk med tilhørende arealer. Dette innebærer en fortetning av overflatene som sammen med klimafaktor vil øke avrenning fra området. Denne planen skal redegjøre for denne økningen og hvordan den skal håndteres. Forslag til overvannshåndtering sendes til Frogn kommune. Figur 1: Oversikt over planområdet. Flyfoto hentet fra finn.no.

Side 3 av 9 PLANOMRÅDET Planområdet ligger i Batteriveien 20 i Drøbak/Frogn kommune og består i dag av enebolig med tilhørende hage som samlet utgjør et areal på rundt 1 da.

3 Side 3 av 9 PLANOMRÅDET Planområdet ligger i Batteriveien 20 i Drøbak/Frogn kommune og består i dag av enebolig med tilhørende hage som samlet utgjør et areal på rundt 1 da. Planområdet er planlagt opparbeidet med mindre leilighetsblokk med tilhørende sti/gangveger, lekeplasser og grønne områder. Figur 2: Utomhusplan (DERLICK AKITEKTER). 2.1 Areal Området inneholder ulike typer overflater bl.a. tak, gangvei/sti, asfalt, belgningsstein/grus og grøntarealer. Type overflate påvirker avrenningen av overvann i stor grad. Tabell 1 oppsummerer type, størrelser og antatt avrenningskoeffisient på felt i planområdet. Valg av avrenningskoeffisient er basert på Norsk Vann Rapport 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem (2014). Tabell 1: Oversikt arealer og avrenningskoeffisient i planområde B1. Felt Areal [m 2 ] Avrenningskoeffisient [ - ] Redusert areal [m 2 ] Sedumtak/terrasser/gangveier 359 0,85 305,15 Asfalt/Betong 61 0,90 54,9 Grøntområder (plen/gress) 639 0,30 191,7 Sum 1059 Midl.= 0,52 551,75

Side 4 av 9 2.2 Grunnforhold Figur 3 viser opplysninger fra NGU s løsmassekart: Bart fjell: Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50% av arealet er fjell i dagen.

Figur 4 viser opplysninger fra NGU s infiltrasjonsevnekart: Uegnet: Løsmassenes kornfordeling og permeabilitet, samt jorddybde og terrengforhold indikerer meget dårlig eller ingen infiltrasjonsevne.

4 Side 4 av Grunnforhold Figur 3 viser opplysninger fra NGU s løsmassekart: Bart fjell: Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50% av arealet er fjell i dagen. Figur 3: Oversikt over løsmasser i planområdet. Kartdata er hentet fra den nasjonale karttjenesten til NGU. Figur 4 viser opplysninger fra NGU s infiltrasjonsevnekart: Uegnet: Løsmassenes kornfordeling og permeabilitet, samt jorddybde og terrengforhold indikerer meget dårlig eller ingen infiltrasjonsevne. Omfatter tette leirdominerte avsetninger, grovt blokk- og steinmateriale, myr, fyllmasser, tynne løsmasseavsetninger med liten infiltrasjonskapasitet, samt bart fjell. Figur 4: Oversikt over infiltrasjonsevne i planområdet som viser meget dårlig eller ingen infiltrajonsevne. Kartdata er hentet fra den nasjonale karttjenesten til NGU.

Side 5 av 9 VA-ANLEGG I følge VA-ledningskart vi fikk fra Frogn kommune er det både VL, AF og SP ledninger i nærveier. Figur 5 nedenfor viser eksisterende VA-anlegg i området.

5 Side 5 av 9 VA-ANLEGG I følge VA-ledningskart vi fikk fra Frogn kommune er det både VL, AF og SP ledninger i nærveier. Figur 5 nedenfor viser eksisterende VA-anlegg i området. Figur 4: Eksisterende VA-anlegg i området (kartet fra Frogn kommune). VL kan kobles til eksist. kommunal VL i Batteriveien, mens SP er tenkt å kobles til eksist. kommunal SP i Sagaveien mot venstre side. Koblingen av VA-anlegg avklares nærmere med kommunen.

Side 6 av 9 HÅNDTERING AV OVERVANN 4.1 Forutsetninger - Overvannshåndtering vurderes i sammenheng med tidligere utarbeidet reguleringsplan og utomhusplan.

6 Side 6 av 9 HÅNDTERING AV OVERVANN 4.1 Forutsetninger - Overvannshåndtering vurderes i sammenheng med tidligere utarbeidet reguleringsplan og utomhusplan. - Norsk Vanns 3-trinnsstrategi og VA-retningslinjer for Frogn kommune følges for bærekraftig overvannshåndtering. Dimensjonering av løsninger tar utgangspunkt i: o Kapasitet LOD anlegg: Dimensjonerende regnskyllhyppighet 1 gang i løpet av 10 år (boligområde) o Vurdering skadepotensialet ved flom: Dimensjonerende oversvømmelseshyppighet 1 gang i løpet av 20 år (boligområde) - IVF-kurve Rustadskogen/Ås benyttes, klimafaktor 1,2-1,5 4.2 Strategi overvannshåndtering Alt overvann generert i planområdet skal i utgangspunktet håndteres lokalt med minimalt videreført vannmengde til kommunalt nett. Norsk Vanns 3-trinnsstrategi følges for bærekraftig overvannshåndtering: 1. Lokal håndtering / infiltrasjon (begrensning av avrenning) 2. Forsinkelse / fordrøyning 3. Sikre flomveier Figur 5: 3-trinnsstrategi for håndtering av overvann

7 Side 7 av Nedbørsmengder Gjentaksintervall Planområdet vil inneholde private bygninger og tilhørende grønt- og gangareal. Området ansees som et område med moderat skadepotensial. Dimensjonerende gjentaksintervall ihht. Norsk Vann anbefaling er 10 år Dimensjonerende nedbørintensitet Tabell 2 oppsummerer verdier for dimensjonerende nedbørintensitet for gjentaksintervall opptil 200 år. Tabell 2: IVF-data fra stasjon Ås Rustadskogen. Data er hentet fra eklima (uten klimafaktor). Gjentaksintervall [år] ÅS - RUSTADSKOGEN Periode: Antall sesonger: 38 Regnvarighet [min] ,5 255,8 230,0 192,6 141,0 113,1 95,5 70,2 51,9 41,6 32,1 25,3 18,6 12,3 8,4 5, ,1 324,3 293,7 250,9 191,0 152,2 126,9 94,9 70,9 56,7 44,7 34,2 24,6 15,9 10,2 6, ,2 369,6 335,9 289,4 224,1 178,1 147,7 111,2 83,4 66,7 53,0 40,1 28,6 18,2 11,3 7, ,5 413,1 376,4 326,4 255,8 202,9 167,6 126,9 95,5 76,3 60,9 45,8 32,4 20,5 12,5 7, ,9 426,9 389,3 338,1 265,9 210,8 174,0 131,9 99,3 79,3 63,5 47,6 33,6 21,2 12,8 8, ,2 469,4 428,8 374,3 296,9 235,1 193,4 147,2 111,1 88,7 71,3 53,1 37,3 23,4 14,0 8, ,3 511,6 468,1 410,2 327,6 259,2 212,8 162,4 122,8 98,0 79,0 58,5 41,0 25,6 15,1 9, ,2 553,7 507,3 446,0 358,4 283,2 232,1 177,6 134,4 107,3 86,7 64,0 44,7 27,8 16,2 10, Klimafaktor Klimafaktor varierer vanligvis mellom 1,2 og 1,5. Her benyttes klimafaktor på 1,3 ved 10- årsregn og 1,5 ved 200-årsregn i beregningene. 4.4 Løsningsretning Infiltrasjon Infiltrasjonsevne sjekkes til stede under geotekniske arbeidene og/ellers gravearbeidene. På grunn av antatt dårlig infiltrasjonsevne forutsettes infiltrasjon som uaktuelt, slik at overvann skal forsinkes/fordrøyes før avrenning via eksisterende overvannsnett Forsinkelse / fordrøyning - Bruk av sedumtak vurderes (jfr. illustrasjonsplan). - Bruk av permeable overflater som f.eks. grus/belegningsstein på parkering, gangvei, sykkel parkering, og stiene vurderes nærmere (utomhusplanen) for å redusere avrenningen. - Tak-vann skal ledes til privat hage/grøntarealene for fordrøyning.

8 Side 8 av 9 - Hagene/grøntarealet skal ha et område som kan brukes som åpen fordrøyningsanlegg. Dette kan f.eks. være forsenkning / grøft utformet i kombinasjon med lekeplass osv. - Nedgravd/lukket fordrøyningsmagasin vurderes i tillegg hvis etablering av åpne løsninger er vanskelig/ikke mulig i tilstrekkelig grad. - Prosjektområdet skal ha fall mot fordrøyningsanlegg slik at alle overvann renner på overflate og samler seg i tiltakssonen. - Fordrøyningsanlegg etableres slik at den har fordrøyningsvolum som beregnet (jfr. kap. 4). - Utslippspunkt: beliggenhet til kommunal ledningsnett og mest egnet utslippspunkt i området avklares nærmere med kommune (ledningsdata ikke innhentet enda). I beregningene i dette notatet ble det foreslått utslipp på 5 l/s Sikre flomveier Mest mulig overvann ledes med selvfall mot øst side (Batteriveien). Nød-overløp til fordrøyningstiltak etableres, slik at flomvann i tilfeller av ekstremvær og/ellers når vannivå i fordrøynings/infiltrasjonsanlegg overstiger maks vannstand skal ledes til gata, uten å skape problemer eller skade boligområdet. Flomvannet skal videre følge terrengets eksisterende helning. Eksisterende flomforhold og evt. tiltaksbehov mot nabotomtene vurderes nærmere. BEREGNING FORDRØYNINGS VOLUM Resultatene av OV-beregning viser at det er behov for utjevnings/fordrøyningsvolum på 8 m³ (forutsatt utslippsmengde til kommunal ledningsnett på 5 l/s, avklares nærmere med kommunen). Dette volumet kan etableres både som åpen fordrøyningsanlegg eller lukket fordrøyningsmagasin, jfr. kap Terrengets forholdene og tilgjengelige arealer sjekkes nærmere for å kunne bestemme type fordrøyning. Tabell 3 nedenfor viser beregningsresultatene.

9 Side 9 av 9 Tabell 3: Beregning av OV-mengder og nødvendig fordrøyningsvolum.

Like dokumenter

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A093593 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE