Innhold. Kroken boligområde Overvannsberegning. Kroken boligområde Overvannsberegning Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Innhold. Kroken boligområde Overvannsberegning. Kroken boligområde Overvannsberegning Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon"

Christina Jansen
5 år siden
Visninger:

Kroken boligområde Overvannsberegning Til: Sarpsborg kommune VA-etaten Dato: 15.02.2017 Prosjekt: Notat vedr.: Kroken boligområde Overvannsberegning Tiltaksnotat Fra: Sweco Norge AS E-post: bengt.

1 Kroken boligområde Overvannsberegning Til: Sarpsborg kommune VA-etaten Dato: Prosjekt: Notat vedr.: Kroken boligområde Overvannsberegning Tiltaksnotat Fra: Sweco Norge AS E-post: Telefon: Innhold 1 Innledning 2 Eksisterende situasjon 3 Planlagt situasjon 4 Fordrøyningstiltak 5 Konklusjon 1 (13) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker B e ng t Cl au se n Senioringeniør Vann og miljø Vann, plan og samferdsel Telefonnummer Bengt.clausen@sweco.no

2 1. Innledning Dette notatet adresserer overvannshåndteringen i forbindelse med utvikling av Kroken Boligområde ved Jellestadveien i Sarpsborg kommune. Tiltaket skjer på gnr. 1049, bnr. 301 og 13, samt gnr. 1050, bnr. 3 Figur 1: Kartutsnitt hentet fra seeiendom.no 2 (13)

3 2. Eksisterende situasjon Området hvor utbyggingen skal skje fremstår i dag som grøntområde med dyrket mark. Området er tilnærmet flatt, og det det antas at området har rimelig god evne til å infiltrere overvann til grunnen. Rundt tiltaksområdet er det for det meste spredt boligbebyggelse med et jernbanespor mot vest. Utfra kart over eksisterende VA, mottatt fra Sarpsborg kommune, ligger det et bekkeinntak syd-vest i området som er knyttet til antatt offentlig Ø800 OV-ledning. Området leder overvannet ned mot dette bekkeinntaket. Dette medfører at alt regnvann som ikke blir innfiltrert blir ført til OV Ø800mmledningen. Overvannsberegning av eksisterende situasjon, Den rasjonelle formel Den rasjonelle metode kan benyttes ved beregning av overvannsmengder og dimensjonering av overvanns-/fellesledninger for små, homogene nedbørsfelt (A < 50 ha). Rasjonelle formel: Q = C i A C: avrenningskoeffisient i: nedbørsintensitet (fra relevant IVF-kurve) A: nedbørfeltets areal Ved bruk av den rasjonelle metoden blir fremgangsmåten for beregning av overvannsmengder i et punkt som følger: 1. Anslå fornuftig verdi for tilrenningstid (3-15 minutter, eller mer for større felt). 2. Anslå fornuftig verdi for vannhastigheten, v, i ledningen (bruker gjerne Colebrooks formel). 3. Beregn tiden tl = l/v i ledningen. 4. Beregn konsentrasjonstiden, tk, og sett denne lik regnvarigheten 5. Velg gjentakelsesperiode z, for eksempel lik 10 år. 6. Gå inn i den valgte IVF-kurve med varighet lik tk og Z og les av tilhørende regnintensitet I. 7. Beregn vannmengden Q = C i A 3 (13)

Det totale arealet er på ca. 60.000 m 2.

Dette gir oss en dimensjonerende regnskyllhyppighet på 10 år.

4 Det totale arealet er på ca m 2. Vi legger til grunn i våre beregninger at området er å anse som et åpent boligområde. Dette gir oss en dimensjonerende regnskyllhyppighet på 10 år. Figur 2 Dimensjonerende regnskyllhyppighet Da området er å anse som flatt med dyrket mark velger vi en avrenningskoeffisient på 0,4 Figur 3. Avrenningskoeffisient 4 (13)

5 Videre finner vi konsentrasjonstid for nedbørsfeltet. Lengste avstand er ca. 400 meter, og fallet på området er ca. 10. Dette gir oss en konsentrasjonstid (tilrenningstid) på litt over 40 minutter Figur 4. Nomogram for beregning av tilrenningstid Vi har tatt utgangspunkt i den nærmeste værstasjonen med lengst, sammenhengende drift. Dette er værstasjon 3030 Fredrikstad som har vært i drift fra 1970 til (13)

Beregning Dette gir oss ifølge den rasjonelle formel: Q = C i A C: 0,4 i: 84 l/s*ha (se fig 5) A: 6 ha (60.000 m 2 ) Q før = 201,6 l/s Figur 5. Nedbørintensitet Fredrikstad 3.

6 Beregning Dette gir oss ifølge den rasjonelle formel: Q = C i A C: 0,4 i: 84 l/s*ha (se fig 5) A: 6 ha ( m 2 ) Q før = 201,6 l/s Figur 5. Nedbørintensitet Fredrikstad 3. Planlagt situasjon Området hvor utbyggingen skal skje fremstår i dag som grøntområde med dyrket mark. Etter utbygging vil det være større andel areal med tette flater enn før utbygging. Vi har fått oppgitt at andel permeable flater er m 2, og andel tette flater er m 2 Gitt de samme forutsetninger som over, og en klimafaktor på 20% som avklart med Sarpsborg kommune ved Arne Langvik-Hansen, vil vi få en beregnet overvannsbelastning på Q tette flater + Q permeable flater = Q totalt C tette flater = 0,85 A tette flater = ca m 2 C permeable flater = 0,4 A permeable flater = ca m 2 Q tette flater = 0,85 * 84 l/s*ha * 2,155 ha * 1,2 = 185 l/s. Q permeable flater = 0,4 * 84 l/s*ha * 3,84 ha * 1,2 = 155 l/s Q totalt = 185 l/s l/s = 340 l/s Etter grove beregninger på overvannsmengder før og etter utbygging viser en økning av overvannsmengder fra 201 l/s før utbygging til ca. 340 l/s etter utbygging, en økning på ca. 139 l/s. 6 (13)

7 4. Fordrøyningstiltak Vurdering av tillatt påslipp, og nødvendig fordrøyning I følge notat fra Sarpsborg kommune tillates det et fremtidig påslipp fra dette området og inn på offentlig nett på 20 l/s. En ser her at det er et stort sprik mellom tillat, fremtidig påslipp av overvann, og den overvannsbelastningen som området tilfører nettet i dag. Videre skal en ta hensyn til en økning av andel tette flater, samt en klimafaktor på 20%. Et vanlig krav fra en kommune er at før-situasjonen skal opprettholdes, eller forbedres ved en utbygging. Det vil her si at vi har en øvre grense for påslipp etter utbygging lik eller lavere enn det vi beregnet som før-situasjonen som var 201 l/s. Om tomten skal etablere fordrøyende tiltak for en differanse mellom kravet fra kommunen (20 l/s) og beregnet påslipp (340 l/s) vil dette kreve store fordrøyningsvolum. Vi har med utgangspunkt i kalkulasjonene over beregnet dette fordrøyningsvolumet til å bli ca m 3. I dette tilfelle har vi, i mail av fra Arne Langvik-Hansen hos Sarpsborg Kommune, fått aksept til å slippe 40 l/s inn på offentlig OV-nett. Vi tar utgangspunkt da i et påslipp på 40 l/s og fordrøyer det overskytende. Dette gir oss et beregnet, nødvendig fordrøyningsvolum på ca. 1000m 3 for å håndtere overskytende overvann fra hele området Til referanse; Om vi hadde lagt før-situasjonen på 200 l/s til grunn ville vi fått et fordrøyningsvolum på ca. 690 m 3. Et annet element vi mener må belyses er kapasiteten til OV-ledningen som det er planlagt å kople seg på. Utgangspunktet er at området leder vannet ned mot bekkeinntaket syd-vest på tomten. Dette er et Ø800mm betongrør som har en beregnet kapasitet på ca l/s. Inn på dette røret er det oppstrøms koplet til et Ø200 betongrør som har en beregnet kapasitet på ca. 38 l/s. (se vedlegg 1 og 2 for kapasitetsberegning). Dette gir en restkapasitet inn på røret på 1437 l/s. Vår vurdering basert på dette er at bekkeinntaket som benyttes som tilkobling for dette aktuelle området har mer enn tilstrekkelig kapasitet til å ta imot vannmengder tilsvarende den beregnede før-situasjonen på 200 l/s. Som følge av dette vil vi be kommunen om å godta et påslipp etter utbygging på mer enn de tillatte 40 l/s da det i dag er en belastning på ca.200 l/s. I notatet videre vil det legges til grunn 40 l/s. 7 (13)

8 Planlagt utbygging Figur 6. planlagt utbygging Som figur 6 viser er det planlagt etablering av boliger rundt en kanal/bekk i senter av området som samler overvannet fra tomten og leder dette mot eksisterende bekkeinntak i syd-vest. Overvannet er her planlagt benyttet som et estetisk innslag, og det tilrettelegges for god infiltrasjon til terreng. 8 (13)

9 Slik det er lagt opp kan hvert hus eller husrekke selv fordrøye overvannet før dette slippes ned mot kanalen i senter. Det kan benyttes både fordrøyningsbasseng ved bruk av prefabrikkerte plasteller betongtanker i tillegg til infiltrasjonsløsninger. Det samme tiltaket kan gjøres for veger og plasser. Videre kan kanalen legges i terskler for å etablere flere, mindre langsgående fordrøyningsbasseng. Bruk av beplantning i og ved kanalen vil også bidra til å forsinke og infiltrere overvannet ytterligere. Planter vil også ta opp vann fra terrenget. Et eksempel er at et stort tre vil kunne «drikke» flere hundre liter/dag. Gresskanaler er et godt eksempel på tiltak som bidrar til fordrøyning av overvann samtidig som det bidrar til et estetisk uttrykk. Under noen bilder som eksempler på estetiske fordrøyningstiltak: Figur 7. Infiltrasjonskanal med vegetasjon 9 (13)

10 Figur 8. Infiltrasjonskanal med terskel Figur 9. Eksempel på utseende på regulert utløp fra fordrøyningsbasseng 10 (13)

11 I enden av kanalen kan det etableres et fordrøyningsbasseng med regulert utløp for å ivareta et maksimalt påslipp på 40 l/s inn på offentlig nett. De faktiske tiltakene og utformingen av disse vil bli etablert i detaljprosjekteringsfasen. 5. Konklusjon I følge mail fra Sarpsborg kommune tillates det et fremtidig påslipp fra dette området og inn på offentlig nett på 40 l/s. Krav om maksimalt påslipp på 40 l/s vil medføre at området må fordrøye ca m3 før påslipp på offentlig OV-nett. Tilkopling vil være eksisterende bekkeinntak i syd-vest på området. Det kan etableres flere, lokale tiltak fra mindre nedbørsfelt på tomten for å fordrøye overvannet før det slippes til kanal midt i området. Fordrøyning kan skje gjennom infiltrasjon, magasinering i fordrøyningstanker og gjennom beplantning. Kanalen vil også kunne utformes på en måte som gir den fordrøyende funksjon, i tillegg til beplantning i og rundt kanalen. Tilslutt kan det etableres førdrøyende tiltak før bekkeinntak som struper påslippet til maksimalt 40 l/s inn på offentlig nett. Dette vil sikre at overvannsbelastningen før utbygging ivaretas, altså at ikke det offentlige overvannsnettet blir belastet med mer overvann etter utbyggingen i forhold til dagens overvannsbelastning før utbygging. Bengt Clausen Senioringeniør Sweco Norge AS Vedlegg 1: Kapasitetsberegning Ø800mm betongrør Vedlegg 2: Kapasitetsberegning Ø200mm betongrør 11 (13)

12 Vedlegg 1. Kapasitetsberegning Ø800mm betongrør: 12 (13)

13 Vedlegg 2. Kapasitetsberegning Ø200mm betongrør: 13 (13)

Like dokumenter

Innhold OV-RAMMEPLAN. Råkollveien. 1. Innledning. Tiltaket: Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon.

Innhold OV-RAMMEPLAN. Råkollveien. 1. Innledning. Tiltaket: Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon. OV-RAMMEPLAN Råkollveien Innhold 16.03.2017 1 Innledning 2 Eksisterende situasjon 3 Planlagt situasjon 4 tiltak 1. Innledning Tiltaket: Råkollveien er i dag en veg uten fortau, og overvannet føres direkte