PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Ettersendt dokumentasjon. Sandakerveien 52 Green Park Redegjørelse for overvannshåndtering og valg av løsning

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT JM Norge AS PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Christian Strand Andersen OPPRETTET AV Christian Strand Andersen DATO REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: Oslo Bymiljøetaten Heidi Kristensen KOPI TIL: JM Norge AS Henriette Ellingsrud Ettersendt dokumentasjon. Sandakerveien 52 Green Park Redegjørelse for overvannshåndtering og valg av løsning Sweco utarbeider etter oppdrag for JM Norge byggeplan for håndtering av vann, spillvann og overvann på eiendommen for nytt boligbygg ved Sandakerveien 52. I søknad om forhåndsuttalelse til rammesøknad til Bymiljøetaten ble det søkt om utslipp av fordrøyd takvann til Akerselva med en mengde på 3 l/s. Løsningen som ble lagt frem innebærer å grave en grøft fra fordrøyningsløsningen og ned til elva slik at utslipp bli ført med tett rør til elva. På den måten unngås erosjonspunkter i et vernet område. Bymiljøetaten etterspurte mer informasjon og opplyste om at det ikke tillates å grave ned til Akerselva som følge av at området er et hensynsområde. Det ble avholdt et møte mellom Bymiljøetaten og Sweco hvor denne problematikken ble kort diskutert. Det ble enighet i møte om at representantene fra Bymiljøetaten skulle høre med Parkansvarlig om muligheten for styrt boring for å ikke garve i naturtypelokalitetene. Sweco skulle se på andre muligheter for å håndtere overvannet åpent og lokalt for å unngå å måtte føre overvannet under bakken ned til elven. Dette notatet redegjør for resultatene Sweco har kommet frem til etter møtet som ble avholdt. Sweco Norge AS 1 (13)

2 Beregninger for overvannshåndteringen Overvannet på eiendommen planlegges og fordrøyes lokalt på egen eiendom før utslipp til Akerselva. Overvannshåndteringen utformes slik at avrenning etter utbygging ikke øker fra eksisterende situasjon. Da vil den naturlige vannbalansen i området bli ivaretatt, og belastningen på Akerselva vil ikke øke. Overvannet skal bli håndtert med følgende tiltak: - 1 stk. Delvis grønt tak på boligbygg - 1 stk. Fordrøyningsmagasin av typen rørmagasin/kassetter. - 1 stk. Regnbed Skråningen ned mot Akerselva og «Utsikten» vest for eiendommen vil ha avrenningssituasjon likt som i dag. På boligbygget vil det være takterrasse, solcellepanel og teknisk rom. Dette er dermed begrenset med plass til grønne løsninger. Det vil bli ca. 81 m 2 med sedumdekke og 106 m 2 med plantefelt. Fordrøyningsmagsinet blir dimensjonert for å håndtere takvannet fra bygg A med en mengderegulerer slik at det ikke blir en ekstra belastning på Akerselva. Overvannet blir ført ned til Akerselva med en overvannsledning med dimensjon Ø200. Eiendommen blir opparbeidet med mye grønnstruktur, samt grusdekke. Dette vil tillate noe infiltrasjon, men pga. grunnforhold vil dette være minimalt. Store deler av vannet fra «Haven» vil bli ledet på overflaten mot et regnbed og grøntområdene ned mot Akerselva. I samsvar med Norsk Vann brukes den rasjonelle metoden til beregning av dimensjonerende overvannsmengde. Metoden brukes når nedslagsfeltet er mindre enn 50 hektar. Det velges forskjellige avrenningsfaktorer basert på hvilke type flater vannet renner på (asfalt, grus, gress med mer.). I tillegg benyttes nedbørsdata basert på historiske regn fra en målestasjon i nærområdet. Ved bruk av avrenningsfaktorer, areal (nedslagsfelt), dimensjonerende regnintensitet og en klimafaktor for å tilrettelegge for klimaendringer, kan man ved hjelp av den rasjonelle metode finne dimensjonerende vannmengder. For å finne nødvendig fordrøyningsvolum er Aron og Kiblers metode brukt. Informasjon om metoden er beskrevet i VA/Miljøblad nr. 69. Dimensjoneringsparametere Gjentaksintervall 20 år ihht «Overvannshåndtering-En veileder for utbygger». Klimafaktor Klimafaktor settes til 1,5 for for beregning av avrenning fra tomten etter utbygging. Nedbørintensitet Nedbørsdata er hentet fra nedbørstasjon Oslo Blindern 2 (13)

3 Flateinndeling ny og eksisterende situasjon Eksisterende Ny Situasjon Arealtype Avrenningsfaktor Mengde Mengde Takflater 0,9 406 m 2 Grøntområde 0, m m 2 Grus 0,6 256 m 2 Balkong/terrasse 0,8 39 m 2 Andre tette flater 0,8 368 m 2 46 m 2 Sedum 0,5 81 m 2 Solcelle 0,9 100 m 2 Plantefelt 0,6 10 m2 106 m 2 Fast dekke 0,9 500 m 2 Total 1839 m m 2 3 (13)

4 Nedenfor vises en illustrasjon av takplanen for bygget. Takplanet er ment som et oppholdsområde for eiendommen, men plassen blir også utnyttet med sedum og grøntområder. Illustrasjon av tak til boligbygg Resultat fra beregninger Beregningene ved hjelp av den rasjonelle metoden gir en dimensjonerende avrenning fra eksisterende situasjon på 20 l/s ved 10 % klimafaktor Etter utbygging viser beregningene at dimensjonerende avrenning fra utearealene uten tak vil være 17 l/s med 50 % klimafaktor Det vil dermed være en økning på 3 l/s som må fordrøyes av takvannet. Dette vil føre til et fordrøyningsbehov på ca. 25 m 3 med 50% klimafaktor. Det blir dermed ikke økt utslipp til Akerselva. 4 (13)

5 Mulighet for infiltrasjon/åpne løsninger Skråning ned mot Akerselva For å håndtere dimensjonerende overvannsmengder fra takflatene vil dette utgjøre 25 m 3 ( liter) med vann. Pga. drukningsfare (Tek 10 og 17) kan vannspeil maks ha en dybde på 20 cm. Dette vil da utgjøre et overflateareal på 125 m 2 hvis videreført vannmengde er 3 l/s. Topografien i området mellom Boligbygget og Akerselva gjør at det er lite aktuelt å etablere åpne fordrøyningsløsninger for overvann i dette området. Dette er en bratt skråning som det ikke vil la seg gjøre å fordrøye vann i så store mengder. Det er utført 11 prøveboringer på tomta for å kartlegge eksisterende grunnforhold. Prøveboringene viser at grunnen består av leire/silt med lav til ingen infiltrasjonskapasitet, og overvannet vil avrenne i stedet for infiltrere, og skape erosjonspunkter ned mot naturområdene som skal ivaretas og turstien. Pga. grunnstabilitet bør man unngå å tilføre vann til massene i grunnen ned mot Akerselva. Geoteknikker anbefaler at vann ledes bort i et lukket system på bakgrunn av økt erosjonsfare og for å unngå at faren for utglidning i skråningen øker. Borplan med profilangivelse 5 (13)

6 Profiltegning, Profil A-A 6 (13)

7 Hagen, mellom boligbygg og Blystadvillaen Grunnundersøkelsene viser at platået hvor boligbygget skal bygges og litt av hagen består av et 2-2,5 meter tykt lag av fyllmasser og sand/silt/grus over et tykt lag med leire/silt. Dette vil bidra til noe infiltrasjon, men minimalt. Dette området blir opparbeidet med mye grønnstruktur og grusdekke som vil tilrettelegge til noe infiltrering hvis grunnen tillater det, men dette anses som minimalt. Det blir også etablert et regnbed som vil håndtere deler av hagen. Dette regnbedet blir etablert med en drensledning for å sikre tømming. Utover dette vil overvannet renne på overflaten ned mot skråningen til Akerselva slik som eksisterende situasjon. I hagen er det i dag en hensynssone som ikke gjør det mulig å gjøre større inngrep i området i form av åpne løsninger og/eller graving. Det er vurdert å ha utendørs takrenner med utløp til dette området, men dette anses ikke som mulig da det ikke er noe sted å føre vannet til uten at det får stor avrenning og erosjon ned mot Akerselva. Illustrasjon av hagen 7 (13)

8 Fordrøyning og forsinkning Skråning ned mot Akerselva Topografien i området ned mot Akerselva og mengden vann som skal fordrøyes gjør at det er lite aktuelt å etablere åpne fordrøyningsløsninger for overvann i dette området, det vil ikke være praktisk mulig. Skråningen er bratt, det er ingen infiltrasjon. I tillegg skal minst mulig vann tilføres underliggende masser. Det er også naturområder som skal ivaretas. Slik som tidligere påpekt i dette notatet vil det måtte bli inngrep i et stort område for å kunne håndtere overvannet fra taket. Selv hvis det hadde vært flatt og mulig å etablere et stort vannspeil/grøft/regnbed, så er det ingen infiltrasjon. Overvannet vil renne over kanten og skape erosjonselv ned i hensynssonene og stien som går parallelt med Akerselva. Oversiktsbilde over snitt 8 (13)

9 Snitt B-B: Mellom boligbygg og Akerelva. Snitt C-C: Mellom boligbygg og Akerselva. 9 (13)

10 Hagen, Mellom boligbygg og Blystadvillaen Beregninger viser at uteområdene vil ha samme avrenningssituasjon i dag. Området blir allikevel forbedret ved at det etableres et regnbed som vil ta i mot avrenning fra arealene til «Hagen». Dermed vil dette området blir forbedret fra dagens situasjon. Pga. gjeldende hensynssoner kan det ikke graves og etableres undergrunns eller fordrøyning i dagen rundt «Hagen». Se mer under forrige kapittel under Infiltrasjon. 10 (13)

11 Valgt løsning for eiendommen Avrenningssituasjonen for alle utenomhusarealene vil være slik som eksisterende situasjon, men noe forbedret da det tilrettelegges for grønnstruktur, regnbed og grusstier. Grunnen vil infiltrere lite til ingenting, og overvannet vil dermed ha en avrenning ned mot Akerselva slik som ved eksisterende situasjon. Beregningene som er vist tidligere i notatet viser at det er kun takvannet som må fordrøyes. Det er som nevnt ikke hensiktsmessig å føre takrennene på utsiden av bygget og til overflaten da dette vil skape store erosjonspunkter ned mot hensynssonene og stien. Det vil ikke være mulig å samle opp vannet i en åpen løsning og fordrøye dette, så det vil ikke være mulig å overholde kravene til overvannshåndteringen i Oslo kommune (fordrøye 20-årsregn). Det er dermed nødvendig å etablere et tett fordrøyningsmagasin under bakken (for å hindre tilføring av vann til ustabile masser i grunnen). Dette magasinet vil ha et utløp i en overvannsledning på 200 mm, som vil blir tilført med direkte utløp til Akerselva. Det vil dermed ikke bli noen erosjonspunkter, og vil heller ikke ødelegge for vegetasjon nær elvekanten. Der hvor utløpsledningen er tenkt skal det etableres en rømningsvei ned til eksisterende sti. Overvannsledningen må krysse denne stien for å komme ned til Akerselva. Ved elvebredden til Akerselva er det en støttemur. Det vil bli boret et hull som overvannsledningen blir ført til. Inngrepet i området minimeres og gravingen utføres så skånsomt som mulig med minigraver eller lignende. Eventuelt er styrt boring / rørpressing et alternativ for å skåne hensynssonen. Turstien skal tilbakeføres som ved eksisterende situasjon. 11 (13)

12 Plantegning Overvannshåndtering: Trasé for utløpsledning til Akerselva Snitt A-A: Rømningsvei Støttemur ved Akerselva 12 (13)

13 Flomsituasjon for eiendommen Ved større nedbørshendelser vil vannet avrenne fra eiendommen slik som ved eksisterende situasjon. Fra takvannet vil det være flomoverløp via fordrøyningsmagasinet. Ved regnhendelser over 20 års regn (med 50% klimafaktor) vil magasinet gå i overløp. Overløpet går til samme utløpsledning og blir tilført Akerselva. Ved et 200 års regn vil det være en teoretisk avrenning på 40 l/s fra takflatene. Ved en slik regnhendelse vil det være så stor vannføring i Akerselva at det ikke vil være noe negativ konsekvens med et slikt påslipp. I praksis vil denne avrenning være mindre da alt takvann opp til 20 års regnet vil være fordrøyd i magasinet. Konklusjon Overvannet fra uteområdene vil ha samme avrenningssituasjon som i dag, og vil ha naturlig avrenning ned mot Akerselva. Deler av området i hagen blir allikevel forbedret da overvannet blir tilført et regnbed som etableres. Grunnundersøkelser utført på tomten viser at det er begrensede muligheter for å utføre infiltrasjon av overvann til grunnen ifm. tiltaket. Skråningen ned mot Akerselva består av silt/leire og i tillegg til lav infiltrasjonsevne er det ikke ønskelig å tilføre overvann til dette området av stabilitetshensyn. Hvis grunnen hadde vært bedre hadde det heller ikke vært mulig å etablere åpen løsning pga. topografien. Det er dermed ikke mulig å håndtere takvannet åpen og lokalt utover det som blir håndtert i plantefelt og sedum på taket. Da det ikke er mulig å etablere noen form for åpen løsning er etablering av et tett fordrøyningsmagasin eneste løsning. Hvis det ikke tillates å grave ned siste biten til Akerselva fra eiendommen, er styrt boring eller rørpressing et alternativ. Dette må da Bymiljøetaten uttale seg om. 13 (13)