Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering"

Benedicte Haaland
5 år siden
Visninger:

1 Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering

2 NORGESHUS EH BOLIG LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING STORE SLAGGVEG 9 Hunndalen, Gjøvik kommune

3 1 Innledning Grunnforhold Berggrunn Løsmasseoversikt Infiltrasjonsevne Beregninger Område Alseth LOD lokal overvanns disponering... 7 Beregning infiltrasjonsbasseng Alseth Drift av overvannsystem Vedlegg 1: IVF-kurve

Innledning Norgeshus EH bolig har engasjert Aquapartner AS for å utarbeide en overordnet overvannsplan for nytt boligområde på Store Slaggveg 9 i Hunndalen.

4 Innledning Norgeshus EH bolig har engasjert Aquapartner AS for å utarbeide en overordnet overvannsplan for nytt boligområde på Store Slaggveg 9 i Hunndalen. Rapporten inneholder en situasjon og tiltaksbeskrivelse for å løse overvann fra området. Rapporten er en del av reguleringsplan for området. Klimaet er i endring og der er anslått at nedbøren kan øke med 20% innen år 2100, samtidig som tetthet av overflatebearbeiding øker. Det er også ventet mer intense nedbørshendelser, mer variasjon i nedbørsmønster og mer variable temperaturer om vinteren. Kombinasjonen av alt dette er en utfordring, da det kan skape kapasitetsproblemer. Gjøvik kommune krever at det skal etableres lokale overvannsdisponeringer i dette området. Dvs. at ingenting av overvannet fra området skal slippes til offentlig ledningsnett. Hovedprinsippene for overvannshåndtering: 1. Infiltrasjon av den lille nedbøren 2. Fordrøye og forsinke større regn 3. Sikre trygge flomveier for de store nedbørsmengdene Figur 1 Oversikt over planlagt boligområde Store Slaggveg 3

5 Grunnforhold Berggrunn Aktuelt området har en berggrunn som består av amfibolitt, glimmerstein. Dette er forholdsvis lyse bergarter, dvs. relativt myke bergarter. Bergartene i området er hovedsakelig inkompetente. Figur 2, viser bergart i området, amfibolitt, glimmerstein 4

Figur 3, oversikt løsmassetyper i området Infiltrasjonsevne Som figur 4 viser så er grunnen

6 Løsmasseoversikt Løsmassene i området består i hovedsak av tykk morene. Det er forholdsvis stor mektighet i området. Figur 3, oversikt løsmassetyper i området Infiltrasjonsevne Som figur 4 viser så er grunnen godt egnet for infiltrasjon. Det vil si at grunnen har god kapasitet for å ta imot overvannsmengder på et begrenset areal. Figur 4, viser infiltrasjonsevne i området 5

Beregninger For beregning av overvann er det benyttet den rasjonelle metode og IVF-kurve som er representativ for området. IVF kurve er her hentet fra Gjøvik - Sogstad. Se vedlegg 1.

7 Beregninger For beregning av overvann er det benyttet den rasjonelle metode og IVF-kurve som er representativ for området. IVF kurve er her hentet fra Gjøvik - Sogstad. Se vedlegg 1. Dimensjonerende regnskyllhyppighet er satt til 10 års regn. Konsentrasjonstiden er satt til 10 min. Formel for beregning etter rasjonell metode: Q = C x i x A Q = Dimensjonerende vannmengde (l/s) C = Avrenningskoeffisient (-) i = Intensitet (l/s, ha) A = Areal (ha) Område Store Slaggveg 9 Tabell 1: Avregningsfaktor C for ufrosset overflate Overflatetype Avrenningsfaktor, C Areal Parkering 0,6 1,0 216m2 Veier 0,6 1,0 700m2 Hage og parkområder 0,2 0,4 1885m2 Takflater 0,6 1,0 1015m2 I følge IVF kurve for Gjøvik er det lagt til grunn 144 l/s x ha for et 10 års regn med 10 minutters varighet. 6

8 Totalt areal: 3816 m 2 = 0,38 ha Fremtidig boligområde. Avrenningsfaktor C=0,4 og C=1,0 Q = 1,0 x 144 l/sek x (0,02 ha) = 2,9 l/sek Q = 1,0 x 144 l/sek x (0,07 ha) = 10,1 l/sek Q = 0,4 x 144 l/sek x (0,19 ha) = 27,4 l/sek Q = 1,0 x 144 l/sek x (0,10 ha) = 14,4 l/sek Sum = 54,8 l/sek LOD lokal overvanns disponering Det er flere ulike varianter av løsninger for infiltrasjon og magasinering av overvann. Infiltrasjonsløsninger må tilpasses de lokale topografiske forhold og grunnforholdene. For å infiltrere f.eks. takvann på egen tomt kreves tilstrekkelig areal og permeable grunnforhold. Hvis arealet eller grunnforholdene ikke er tilfredsstillende (liten tomt, tette masser), kan overskuddsvannet fanges opp av en avskjærende infiltrasjonssone bygd opp av permeable masser med underliggende drenering. Alternativt bygges et underjordisk buffermagasin. Det er uansett viktig at utenomhusarealet har godt fall fra bygningsmasse. Takvann bør føres i tette rør/renne 2-3m ut fra bygning for ikke å skape fuktbelastning mot grunnmur. Figur 5, eks. på takvann til regnbedd Overvann fra trafikkerte arealer bør primært infiltreres lokalt på sidearealene (grøfter). Alternativt ledes til felles overvannsanlegg for fordrøyning og rensing. Boligveier og P-plasser bør anlegges med grunne graskledde grøfter som fungerer som infiltrasjonssoner. Grøftene tilføres sandholdig og godt drenerende jord (filtermasse) for å oppnå god infiltrasjonsevne. På den måten oppnås gode infiltrasjonsforhold selv om de stedlige grunnforholdene består av tette masser med lav infiltrasjonsevne. Grøftene utformes for å kunne magasinere overvann på overflaten. Grøftene kan etableres med nødoverløp koblet til kombinert overløps- og drensledning. Infiltrasjonssoner kan etableres i gatesituasjon. Grøftene vil også ha funksjon som flomveier ved ekstrem nedbør. Grøftene må da være en del av et sammenhengende flomveisystem i nærområdet. 7

Figur 6, Prinsippskisse infiltrasjonssone/grøft En infiltrasjonsgrøft er en langstrakt kunstig bygget infiltrasjonsløsning i områder med dårlige naturlige infiltrasjonsforhold (tette masser).

9 Figur 6, Prinsippskisse infiltrasjonssone/grøft En infiltrasjonsgrøft er en langstrakt kunstig bygget infiltrasjonsløsning i områder med dårlige naturlige infiltrasjonsforhold (tette masser). Stedegne masser skiftes ut med tilført filtermasse. Overvannet tilføres overflaten, magasineres på overflaten og siger ned i grunnen der vannet fanges opp av et underliggende drenssystem. Ved tele i bakken går vannet i overløp og fyller opp jordmagasinet nedenfra. Forurensninger tilbakeholdes i filtermassen. Drensvannet ledes til overvannsystemet for området. Overflaten skal ha tett grasdekke. Dimensjonering/arealbehov Dimensjoneringen er avhengig av tilrenningsarealets størrelse, filtermaterialets infiltrasjonskapasitet, dimensjonerende nedbør og stedlige krav til maks. påslipp til offentlig overvannsystem eller vassdrag. Arealbehovet til infiltrasjonsflate er beregnet til 7-9% av tilrenningsarealet (tett flate) for nedbørfrekvens 10 år. Klimafaktor bør settes til 1,2. Infiltrasjonskapasitet 2,5-4,5 m/døgn og konsentrasjonstid 10 min. Maks vannoppstuving på infiltrasjonsflaten vil være ca. 25 cm. Dimensjonering infiltrasjonsbasseng konfigurasjon L9xB3,6xH2m), v/dimensjonerende varighet 10 min. Infiltrasjonsberegning: Hydraulisk konduktivitet, K: 1*10^-3 m/s Infiltrerbart areal: 210 / 2 = 105 m2 (halverer arealet da magasinet i middel er halvfullt ved konstant tilstrømming av vann, samt 50 % bunnpermeabilitet over tid) Infiltrasjonshastighet: 105 * 1*10^-3 m/s = 10,5*10-2 m3/s = 105 l/s Fordrøyningsberegning: Redusert areal: 0,21 * 1,0 ha = 0,21 ha 8

10 Tilført til fordrøyning: 210 l/s/ha * 0,21 ha * 1,2 = 53 l/s Netto V etter 10 min: 53 l/s * 10 min * (60 s/min) / (1000 dm3/m3) = 32 m3 Figur 7, eksempel infiltrasjonssone langsmed veg Figur 8, Prinsippskisse infiltrasjonsgrøft langsmed veg 9

Drift av overvannsystem Overvannsystem må utformes slik at renholdet blir enklest mulig. De beste utformede løsninger er åpne løsninger i dagen der dette er mulig.

11 Drift av overvannsystem Overvannsystem må utformes slik at renholdet blir enklest mulig. De beste utformede løsninger er åpne løsninger i dagen der dette er mulig. Forholdene bør legges til rette for maskinelt renhold. Det er også viktig at overvannsanleggene planlegges for helårsdrift. Viktig å ikke bruke smale rister i vegareal/plasser da dette kan skape tilslamming og forstoppinger og tilfrysing. Anbefaling Figur 9, oversikt overvannsløsninger - Infiltrasjonssone veg og delvis taknedløp - Infiltrasjonsbasseng p-plasser og delvis taknedløp 10

12 Som oversikten over viser så anbefaler vi at det blir opprettet en infiltrasjonssone langsmed veger. Denne sonen håndterer overflatevann fra vegsystemet og delvis fra taknedløp. Infiltrasjonsbasseng håndterer overvann fra p-plasser og delvis taknedløp. Tanken er at infiltrasjonsbasseng også skal fungere som et buffervolum ved store nedbørsmengder. Vedlegg 1: IVF-kurve Figur 10, IVF kurve for beregningsgrunnlag 11

Like dokumenter

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A093593 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE