Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) VA-rammeplan for Liavegen, boliger

Transkript

1 (BOB) VA-rammeplan for Liavegen, boliger Utgave: 02 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: (BOB) Rapporttittel: VA-rammeplan for Liavegen, boliger Utgave/dato: 02/ Filnavn: VA-rammeplan for Liavegen, boliger.docx Arkiv ID Oppdrag: Liaparken VA-rammeplan Oppdragsleder: Tom Christian Monstad Avdeling: Vann og miljø Fag VA-utredninger og forvaltning Skrevet av: Margrethe Dalsgaard Bonnerup og Fabian Tapia Kvalitetskontroll: Tor Andersson

3 2 FORORD har vært engasjert av (BOB) for å utarbeide VA-rammeplan for Liavegen, boliger. VA-rammeplanen utarbeides parallelt med reguleringsplan for området som utarbeides av Ard arealplan AS. Fabian Tapia og Margrethe Bonnerup har deltatt i arbeidet og har vært ansvarlig for utarbeidelsen av VA-rammeplan. Tom Christian Monstad har vært oppdragsleder for. Bergen, Tom Christian Monstad Oppdragsleder Tor Andersson Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Eksisterende situasjon Vannforsyning og brannvann Spillvann og overvann Planlagt situasjon Vannforsyning og brannvann Spillvannshåndtering Overvann Vedlegg...12

5 4 1 INNLEDNING VA-rammeplaner skal iht. arealdelen i Kommuneplanens bestemmelser pkt. 20 inngå i alle reguleringsplaner i Bergen Kommune. Planen har som funksjon å sikre en helhetlig løsning av vannforsyning, spillvann- og overvannshåndtering, samt sikre tilstrekkelig brannvannsuttak. I forbindelse med utarbeidelsen av ny reguleringsplan for planområdet skal det utarbeides en VA-rammeplan for planområdet. Planområdet planlegges utbygget med ca. 127 nye leiligheter i blokkbebyggelse. Planområdet består av to byggeområder (bygg 1 i nord og bygg 2 i sør) med adkomst henholdsvis fra Liavegen og Liaflaten. Parkeringsareal skal anlegges under bakken. Plan ID 1201_ Gnr/bnr er 207/59 m.fl. I reguleringsplanen er det stilt krav til VA-rammeplan. VA-rammeplan må godkjennes av VAetaten og skal legges til grunn for videre detaljprosjektering. 2 EKSISTERENDE SITUASJON Eksisterende VA-anlegg er vist på tegning nr HB002, inkl. stedshenvisninger. På denne tegningen er også vist eksisterende avrenning. 2.1 Vannforsyning og brannvann Offentlig vannforsyning i området består av en Ø400 mm vannledning i duktilt støpejern gående fra Flaktveitvegen gjennom planområdet til Liavegen. Herfra går det en Ø200 mm vannledning langs Liavegen. Området forsynes fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg med statisk trykkhøyde i området på maks kote Det ligger en hydrant ved Flaktveitvegen 15/17 rett ved det sørøstre hjørne av planområdet, pkt. O. 2.2 Spillvann og overvann Avløpsvannet i området føres til Kvernevik kommunale avløpsrenseanlegg. Kommunalt avløpsnett i området omfatter Ø110 mm spillvannsledning i PVC, gående fra Flaktveitvegen gjennom planområdet der den kobles på Ø200 mm spillvannsledning i duktilt støpejern som ligger i Liavegen, gående mot sør. Fra den østre siden av Liavegen går det fire sluk med overvannskulverter under veien til Liavatnet. I tillegg finnes det flere private ledninger i området. Eksisterende offentlige ledninger med dimensjoner er vist på vedlagt ledningskart. 3 PLANLAGT SITUASJON Det forutsettes at tilknytningspunkt for vann og spillvann kan skje til eksisterende ledninger i Liavegen. VA-rammeplan tegning nr HB001 beskriver foreslåtte løsninger for vann, spillvann og overvann i området. VA-rammeplan tegning nr HB003, viser all avrenning av overvann i planområdet. Endelig dimensjoner av ledningene må avklares ved detaljprosjektering. All utførelse skal skje i henhold til kravene gitt i VA-normen for Bergen Kommune.

6 5 3.1 Vannforsyning og brannvann Ny vannforsyning Vannforsyningen i området har god kapasitet. Bygg 1 (bygget i den nordre delen av planområdet) planlegges enten å bli koblet til eksisterende vannledning DN200 i Liavegen med T-rør ved pkt. A eller R eller å bli koblet til omlagt vannledning DN50 ved pkt. F. Bygg 2 (bygget i den søndre delen av planområdet) planlegges å bli koblet til omlagt vannledning DN50 ved pkt. F. Endelig plassering av stikkledning til Bygg 1 og 2 må avklares i forbindelse med detaljprosjekteringen. Beregning av vannbehov: Forutsetninger: Det planlegges for 127 leiligheter. I bygg 1 (det nordre bygget) skal det være 78 leiligheter, fordelt på 14 2-roms, 48 3-roms og 16 4-roms leiligheter. I bygg 2 (det sørlige bygget) skal det være det 49 leiligheter, fordelt på 17 2-roms, 29 3-roms og 3 4-roms leiligheter. Gjennomsnittlig antall personer pr. leilighetene er vurdert på baggrund av SSB sin statistikk (Kilde: Det antas å være 1,6 pers. i 2- roms leilighetene, 2,1 pers. i 3-roms leilighetene og 2,5 pers. i 4-roms leilighetene.. Bygg 1 (nordre boligblokk) Antall PE (83*1,6): 163 PE Døgnforbruk: 160 l/døgn * PE Døgnfaktor fmaks: 1,6 Timefaktor kmaks: 2,5 Lekkasjevann: 20 % Q maks: 1,5 l/s Bygg 2 (søndre boligblokk) Antall PE (42*1,6): 96 PE Døgnforbruk: 160 l/døgn * PE Døgnfaktor fmaks: 1,6 Timefaktor kmaks: 2,5 Lekkasjevann: 20 % Q maks: 0,8 l/s Samlet sett gir det et maks vannbehov for planområdet inkl. lekkasjevann på 2,3 l/s Konflikt med eksisterende vannledninger Det er registrert konflikt mellom tiltak i reguleringsplanen og eksisterende offentlig vannledning DN400 gående fra Flaktveitvegen til Liaflaten 5 og videre mot Liavegen i sørlig retning. Vannledning går rett gjennom planområdet der det er tenkt å bygge boligblokk i opptil 7 etasjer med 1 etasje p-kjeller (Bygg 2). Videre er det konflikt mellom tiltak i reguleringsplanen (Bygg 1) og eksisterende vannledning DN200 (som går fra Liaveien, pkt. H og inn over planområdet til pkt. P) og vannledning DN50 (som går fra Flaktveitvegen 18, 19 og 21, pkt. G og ned gjennom planområdet, der den kobles på vannledning DN200, pkt. B). Vannledning DN400 foreslås å bli lagt om, slik at den går fra pkt. C og sør øst om bygg 2, evt. via borehull, til pkt. D. Herfra føres vannledning til pkt. G, hvor den kobles på eksisterende trase i ny kum. Det skal i tillegg etableres ny kum ved pkt. C. Eksisterende vannledning DN200 foreslåes lagt om fra pkt. H-E-B, hvor den kobles på eksisterende trase i ny kum. Eksisterende vannledning DN50 foreslåes lagt om, slik at den i fremtiden går fra pkt. J til pkt. B, der den kobles på omlagt vannledning DN200.

7 Brannvann I henhold til VA-norm vedlegg B4 pkt. 6 må brannvannsdekningen godkjennes av Bergen Brannvesen ved større BRA enn 60 %, hvilket er tilfellet her. Brannvann tas fra drikkevannssystemet. Som nevnt er det en hydrant i Flaktveitvegen, pkt. O og en brannkum ved Liaflaten 5, pkt. P. Dette er ikke tilstrekkelig til å sikre brannvannsdekningen i området og det planlegges derfor å etablere ny hydrant ved pkt. Q. Derved er den maksimale avstand mellom slukkevannsuttak og innkjøring til p-kjeller 75 m. I tillegg skal det etableres brannventiler i de nye ventilkummene langs omlagt vannledning DN400 og DN200, pkt. B, C og G. Det planlegges å etablere boligsprinklere i de nye byggene. Sprinklervannbehovet må bestemmes av RIB brann i detaljprosjekteringen. Videre må det monteres forgreningspunkt ved stikkledningene for henholdsvis forbruksvann og sprinklervann, pkt. S og B. 3.2 Spillvannshåndtering Spillvann fra bygg 1 planlegges å bli ført til eksisterende spillvannsledning DN200 i Liavegen, pkt. S eller pkt. A via ny spillvannsstikkledning. Spillvann fra bygg 2 planlegges å bli ført til eksisterende spillvannsledning DN200 ved pkt. I via ny spillvannsstikkledning. Den totale dimensjonerende spillvannsmengd fra de to nye boligblokkene vil være lik vanntilførselen, og dette er 2,3 l/s. Nye spillvannsledninger legges som separate ledninger for spillvann. På grunn av områdets topografi, bør det ikke være behov for å pumpe spillvannet Konflikt med eksisterende avløpsledninger Det er registrert konflikt mellom tiltak i reguleringsplanen og eksisterende spillvannsledning DN110 som går fra pkt. J og ned gjennom planområdet, der den er koblet på spillvannsledning DN200 som også kommer i konflikt med tiltak i reguleringsplanen. Eksisterende spillvannsledning DN200 planlegges lagt om fra pkt. H E B, der den kobles på eksisterende spillvannsledning DN200 i kum. Eksisterende spillvannsledning DN110 planlegges lagt om, slik at den i fremtiden går fra pkt. J til pkt. B, der den kobles sammen med omlagt spillvannsledning DN Overvann Det er i utgangspunktet ikke tillatt å slippe økte overvannsmengder inn på offentlig avløpsnett. Overvannet må håndteres lokalt i tråd med VA-normen for Bergen kommune «Retningslinjer for overvannshåndtering». Planområdet er på ca. 1,19 ha som ifølge reguleringsplanen vil bli fordelt på ca. 0,44 ha grønne områder og ca. 0,75 ha tette flater som tak og asfaltbelagte flater. Sammenlignet med den nåværende situasjon betyr det en økning på ca. 0,63 ha tette flater, hvilket tilsvarer ca. 53 %. Planområdet ligger helt opp til Liavatnet og ut ifra terrengets helning oppdeles dette i 3 områder. I tillegg ligger det et 1550 m 2 grønt område sørvest i planområdet, som ikke endres med denne reguleringsplan og overvann herfra vil derfor også i fremtiden bli fordrøyet naturlig i terrenget. Inndelingen av de 3 områder og det grønne område ses på figur 1 under.

8 7 Figur 1 Planområdet er markert med grønt, mens område inndelingen er markert med rød og rosa. Planområdet avgrenses mot øst av kantsteiner i Flaktveitvegen og planområdet har derfor ikke noe ovenforliggende nedslagsfelt. Dimensjonerende nedbørsintensitet er 5 minutters byge / 10 år (åpent sentrumsområde). Den maksimalt beregnede vannmengde fra hele planområdet etter utbygging og inkl. klimafaktor på 30 % er på 256 l/s. Den maksimale vannmengden delt på de tre områdene ses i tabellen nedenfor. Område 1 Område 2 Område 3 70 l/s 90 l/s 95 l/s 0,3 ha 0,4 ha 0,5 ha Overvannshåndtering Planområdet grenser opp til Liavegen og Liavatnet mot vest og Flaktveitvegen mot øst. I dag ligger det bare en enebolig og ellers består terrenget av grønne områder med skog. Terrenget mellom Flaktveitvegen og Liavegen er bratt med en høydeforskjell på ca. 20 m. I følge ngu.no består løsmassene i den nordlige delen av planområdet av bart fjell med tynt dekke, mens det i den sørlige delen av planområdet består av tynn morene, se figur 2. I området med bart fjell med tynt dekke er infiltrasjonsmulighetene uegnede, mens det er større mulighet for infiltrasjons av overvann i området med løsmasser bestående av tynn morene.

9 8 Figur 2 Venstre figur: Løsmasser i planområdet består av både bartfjell med stedvis tynt dekke og tynn morene. Høyre figur: Infiltrasjonsevnen er ifølge ngu.no lite egnet i den sørlige delen av planområdet, mens den nordlige delen av planområdet er vurdert som uegnet. Det planlegges for bygging av to nye blokkbebyggelser med opptil 8 etasjer og totalt 127 nye leiligheter og prosjektet vil derfor medføre en økning i overvannsmengder. Deler av overvannet vil fordrøyes/ infiltreres til grunnen via de grønne områdene rundt og mellom byggene og det resterende av overvannet planlegges å bli ført mot Liavatnet, der det fordrøyes naturlig. Primært er det ønskelig å slippe alt vannet ut i Liavatnet til fordrøyning der, men dersom det settes krav til at overvannet må fordrøyes før det slippes ut i Liavatnet, foreslås det som alternativ løsning å etablere 3 fordrøyningsmagasiner. Grunnet terrengets utforming og byggenes plassering foreslås det å etablere fordrøyningsmagasinene som rørmagasiner. Som vist tidligere deles planområdet opp i 3 områder. Alternativ 1 Primært løsningsforslag: Område 1 består av halvdelen av bygg 1 (den nordre enden) og områdene på østre og vestre side av denne delen av bygget. Deler av overvannet vil infiltrere til grunnen via de grønne områdene og overskytende vann fra område 1 planlegges å bli ført til Liavatnet via ny overvannsledning DN200 fra pkt. K og under Liavegen. Område 2 består av den andre halvdelen av bygg 1 og områdene på østre og vestre side av denne delen av bygget. Deler av overvannet vil infiltrere til grunnen via de grønne områdene og overskytende vann fra område 2 planlegges å bli ført mot Liavatnet via ny overvannsledning DN200 som går fra pkt. E til pkt. L. Ved pkt. L samles overvannet fra område 2 og 3 og sammen føres det under Liavegen til Liavatnet via ny overvannsledning DN250. Område 3 består av bygg 2 og de områdene rundt dette bygget. Deler av overvannet vil infiltrere til grunnen via de grønne områdene og overskytende vann fra område 3 planlegges å bli ført til Liavatnet via ny overvannsledning DN200 fra pkt. M til pkt. L, der overvannet fra

10 9 område 3 samles med overvannet fra område 2 og sammen føres overvannet under Liavegen til Liavatnet via ny overvannsledning DN250. Endelig plassering av overvannsledninger og utløp må avklares i detaljprosjekteringen, slik at det oppnås tilstrekkelig helning på utløpsledningene fra kum til Liavatnet og tilstrekkelig høyde på utløpet. Når endelig plassering av gangveier i og mellom byggene er avklart, må det også vurderes å etablere vannveier langs gangveier i bygg 1 og 2 og mellom byggene, slik at det ikke oppstår overvannsproblemer i byggene. Alternativ 2: Område 1 består av halvdelen av bygg 1 (den nordre enden) og områdene på østre og vestre side av denne delen av bygget. Deler av overvannet vil infiltrere til grunnen via de grønne områdene og overskytende vann fra område 1 planlegges å bli ført til nytt rørmagasin 1. Rørmagasinet etableres med en utløpskum, pkt. M, hvori det er etablert vannføringsregulator, slik at vannmengden ut kontrolleres. Herfra føres overvannet via ny overvannsledning DN200 under Liavegen og til Liavatnet. Område 2 består av den andre halvdelen av bygg 1 og områdene på østre og vestre side av denne delen av bygget. Deler av overvannet vil infiltrere til grunnen via de grønne områdene og overskytende vann fra område 2 planlegges å bli ført til nytt rørmagasin 2. Som ved område 1 etableres rørmagasinet med en utløpskum, pkt. E, hvori det er etablert vannføringsregulator, slik at vannmengden ut kontrolleres. Herfra føres overvannet via ny overvannsledning DN200 til pkt. L, der det etableres ny kum. I kummen ved pkt. L samles overvannet fra område 2 og 3 og sammen føres det under Liavegen til Liavatnet via ny overvannsledning DN250. Område 3 består av bygg 2 og de områdene rundt dette bygget. Deler av overvannet vil infiltrere til grunnen via de grønne områdene og overskytende vann fra område 3 planlegges å bli ført til nytt rørmagasin 3. Som ved område 1 og 2 etableres rørmagasinet med en utløpskum, pkt. M, hvori det er etablert vannføringsregulator, slik at vannmengden ut kontrolleres. Herfra føres overvannet via ny overvannsledning DN200 til pkt. L, der overvannet fra område 3 samles med overvannet fra område 2 og sammen føres overvannet under Liavegen til Liavatnet via ny overvannsledning DN250. Endelig plassering av rørmagasinene og utløp må avklares i detaljprosjekteringen, slik at det oppnås tilstrekkelig helning på utløpsledningene fra kum til Liavatnet og tilstrekkelig høyde på utløpet. Når endelig plassering av gangveier i og mellom byggene er avklart, må det også vurderes å etablere vannveier langs gangveier i bygg 1 og 2 og mellom byggene, slik at det ikke oppstår overvannsproblemer i byggene Eksisterende og ny avrenning Før: I dag består planområdet mest av grønne områder/skog med en enebolig. Deler av overvannet infiltreres til grunnen og overskytende vann har avrenning til Liavegen og Liavatnet. Etter: Etter utbygningen vil overvannsmengden være økt som følge av både utbygging og er. Overskytende vannmengder som ikke infiltreres til grunnen vil derfor (alternativ 1) bli ført til Liavatnet, der det fordrøyes eller (alternativ 2) bli fordrøyet i rørmagasiner før det føres til Liavatnet. Vi har beregnet overvannsmengdene for planområdet inndelt i område 1, 2 og 3. I alle beregninger med er er anvendt en klimafaktor på 30 %. Avrenningskoeffisienten for grønne områder i område 1 og 2 er satt til 0,65, da undergrunnen her primært består av fjell med tynt dekke. I «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune», avsnitt 5.4.3, angis avrenningskoeffisienter for fjell til å variere mellom 0,3 og 0,8 avhengig av terrenget og det er derfor valgt en konservativ verdi på 0,65, da det er stor helning i terrenget. Verdier for grønne områder, som plen, park, eng og skog, er satt til å kunne variere mellom 0,3 og 0,5. I område 3 består løsmassene av tynn morene, med delvis

11 10 tett dekke og stor helningen i terrenget. Avrenningskoeffisienten for grønne områder i område 3 settes derfor til 0,5. For tette flater er avrenningskoeffisienten satt til 0,9, hvilket tilsvarer gjennomsnittet av de anbefalte verdier for tette flater på 0,85 0,95 i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune». Tabell 1 Beregning av overvannsmengder tilhørende område 1. Område 1 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. Iht. reguleringsplan uten Endring i avrenning med ved planlagt regulering Endring i avrenning uten ved planlagt regulering Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 5 min min min min min min I område 1 er det en stigning i andelen av tette flater på ca. 39 % og det ses en økt avrenning både med og uten er. Tabell 2 Beregning av overvannsmengder tilhørende område 2. Område 2 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. Iht. reguleringsplan uten Endring i avrenning med ved planlagt regulering Endring i avrenning uten ved planlagt regulering Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 5 min min min min min min I område 2 er det en stigning i andelen av tette flater på ca. 59 % og det ses en økt avrenning både med og uten er. Tabell 3 Beregning av overvannsmengder tilhørende område 3. Område 3 Dagens situasjon Iht. reguleringsplan med 30% økning i nedbør pga. Iht. reguleringsplan uten Endring i avrenning med ved planlagt regulering Endring i avrenning uten ved planlagt regulering Nedbørsintensitet l/s l/s l/s l/s l/s 5 min min min min min min I område 3 er det en stigning i andelen av tette flater på ca. 57 % og det ses en økt avrenning både med og uten er.

12 Fordrøyning Alternativ 1: Som primær løsning planlegges det å fordrøye alt overskytende overvann i Liavatnet. Limvatnets overflateareal utgjør ca m 2, og dersom alt overvannet planlegges ført til Liavatnet blir den dimensjonerende regnhendelse i dette området en 45 min regnbyge/10 år. Volumet herfra som skal fordrøyes utgjør i dag ca. 121 m 3 og vil etter utbyggingen øke til ca. 200 m 3 inkl. klimafaktor. De 200 m 2 vil gi en vannstigning i Liavatnet på ca. 0,2 cm. På bakgrunn av dette vurderes det at Liavatnet har kapasitet til å fordrøye overvannet fra planområdet. Alternativ 2: Dersom det settes likevel settes krav til at overskytende overvann fra planområdet må fordrøyes før det kommer til Liavatnet foreslåes det å etablere tre fordrøyningsmagasiner i planområdet (alternativ 2). Grunnet planområdets utforming og byggenes plassering foreslås fordrøyningsmagasinene etablert som rørmagasiner (rørmagasin 1, 2 og 3) i betong med diameter på 1000 mm for område 1 og 1200 mm for område 2 og 3. Ved utløpet av rørmagasinene etableres utløpskum med vannføringsregulator, slik at vannføringen ut av fordrøyningsmagasinene kontrolleres. Da overvannet skal føres direkte til Liavatnet, ca m unna utløpskummene, antas en passende utløpsvannføring til 20 l/s. Område 1: Dersom utløpsvannføringen antas konstant = 20 l/s blir den dimensjonerende regnhendelse i dette området en 10 min regnbyge/10 år. Volumet herfra som skal fordrøyes utgjør i dag ca. 20 m 3 og vil etter utbyggingen øke til ca. 29 m 3 inkl. klimafaktor. Område 2: Ved utløpsvannføringen = 20 l/s blir den dimensjonerende regnhendelse i dette området en 45 min regnbyge/10 år. Volumet herfra som skal fordrøyes utgjør i dag ca. 45 m 3 og vil etter utbyggingen øke til ca. 70 m 3 inkl. klimafaktor. Område 3: Ved utløpsvannføringen = 20 l/s blir den dimensjonerende regnhendelse i dette området en 45 min regnbyge/10 år. Volumet herfra som skal fordrøyes utgjør i dag ca. 39 m 3 og vil etter utbyggingen øke til ca. 74 m 3 inkl. klimafaktor. Nødvendig volum til håndtering av overvannet i de 3 områdene er vist i tabell 4 under. Tabell 4 Nødvendig volum til håndtering av overvann fra område 1, 2 og 3 (henholdsvis rørmagasin 1, 2 og 3) ved utløpsvannføring satt konstant til 20 l/s. Dimensjonerende Tilført Videreført Nødvendig Lengde av rørmagasin regnhendelse vannmengde vannmengde fordrøyningsvolum v/10 år m 3 m 3 m 3 m Rørmagasin 1: 20 min regnbyge Rørmagasin 2: 45 min regnbyge Rørmagasin 2: 45 min regnbyge Dersom alternativ velges må endelig dimensjonering av rørmagasinene avklares i detaljprosjekteringen. Her må terrengkoter og endelig plassering av rørmagasinene også sjekkes, slik at det oppnås tilstrekkelig helning på utløpsledningene fra kum til Liavatnet Forurensning Det vil ikke være noe forurensende aktivitet i området. Det planlegges parkeringsanlegg under begge bygg, med 2 etasjer parkering under bygg 1 og 1 etasjer parkering under bygg 2. Mesteparten av parkeringen vil derfor skje innomhus. Det vil ikke bli lagt opp til spylemuligheter i parkeringskjellerne og det anses derfor ikke behov for oljeutskillere. Biltrafikken vurderes å være liten, hvilket medfører at forurensningsfaren herfra er liten.

13 Flomveier Flomveier vises på tegning nr HB003. Ingen eksisterende flomveier fjernes med denne reguleringsplanen. Flomvann fra planområdet vil renne mot Liavegen og herfra videre mot Liavatnet. Flomvann fra Flaktveitvegen vil renne mot nord og Liavegen og herfra også til Liavatnet. Videre er det også plass for at flomvann fra de øvre områdene i planområdet (og evt. fra Flaktveitvegen) kan renne mellom bygg 1 og 2 og mot Liavegen og Liavatnet. Det henvises ellers til «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen Kommune» for mulige løsninger og grunnlag for dimensjonering. 4 VEDLEGG VA-rammeplan, VA-løsninger, tegning nr HB001 Oversiktstegning eksisterende VA-anlegg, tegning nr HB002 Oversiktstegning avrenning og flomveier, tegning nr HB003

14

15

16