NOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda

Transkript

1 Oppdragsgiver: Berg Kommune Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Per Nyberg Kvalitetskontroll: Torill Utheim Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen Tilgjengelighet: Åpen Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda 1. BAKGRUNN TOPOGRAFI, GEOLOGI OG LØSMASSER TIDLIGERE UNDERSØKELSER VURDERING OG KONKLUSJON REFERANSER BAKGRUNN Ersfjordstranda er et populært område for friluftsliv og rekreasjon. I 2015 åpnet «Gulldassen» i regi av Nasjonal turistveg. Utbyggingen av «Gulldassen» omfattet nytt servicebygg og parkeringsplass i området. I forbindelse med tilretteleggingen for turisme har belastningen på området økt mye de seneste årene. I og med den økte belastningen er det behov for å bygge enda et nytt servicebygg, som planlegges etablert på nedsiden av vegen i tilknytning til moloen. Det skal i tillegg etableres parkeringsplasser i tilknytning til det nye servicebygget og stiforbindelser mellom de ulike fasilitetene på Ersfjordstranda. Asplan Viak har fått i oppdrag fra Berg kommune å utarbeide detaljreguleringsplan for Ersfjordstranda, se Figur 1. Notatet inneholder en generell beskrivelse av grunnforholdene ved Ersfjordstranda. Det er ikke utført ingeniørgeologisk feltkartlegging i området. Vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende informasjon som finnes tilgjengelig på internett. Det er ikke utført grunnundersøkelser i forbindelse med denne reguleringsplanen. side 1 av 6

2 Rognan havn Ersfjordstranda Figur 1: Oversiktsbilde over Ersfjord. Planområdet er innenfor området merket med stiplet rødt. 2. TOPOGRAFI, GEOLOGI OG LØSMASSER Topografien på Senja er generelt preget av smale fjorder og spisse fjell som stiger rett opp av havet. De høyeste fjelltoppene strekker seg ca moh., men de fleste toppene er ca moh. Ersfjordstranda ligger lengst inne i Ersfjorden på nordvestre siden av Senja. Innenfor planområdet er terrenget forholdsvis slakt, men det er bratte fjellsider rundt omkring, og fjelltoppene strekker seg opp mot 700 moh. Berggrunnskart [1] og løsmassekart med marin grense [2] fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er brukt i vurderingene. Utsnitt av kartene er vist i Figur 2 og Figur 3. Figur 2: Berggrunnskart fra NGU [1]. Bergarten innenfor planområdet er granitt til kvartsmonzonitt (lys rosa), samt et bånd med gabbro, amfibolitt (mørk rosa). Planområdet er innenfor området merket med stiplet rødt. side 2 av 6

3 Figur 3: Løsmassekart med marin grense fra NGU [2]. Løsmassene innenfor planområdet er definert som marin strandavsetning. Stiplet blå linje er marin grense, hvor skravert område er over marin grense. Planområdet er innenfor området merket med stiplet rødt. Bergarten i området er ifølge NGU [1] Granitt til kvartsmonzonitt samt et bånd med Gabbro, amfibolitt. Dette er vanligvis sterke og kompetente bergarter, og de har erfaringsvis middels borbarhet og god sprengbarhet. I følge NGUs løsmassekart [2] er det beskrevet marin strandavsetning innenfor planområdet. Dette sedimentet har normalt tykkelse større enn 0,5 m og består ofte av avrundet og godt sortert materiale. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. side 3 av 6

4 3. TIDLIGERE UNDERSØKELSER I følge Nasjonal Database for Grunnundersøkelser (NADAG) [3] er det utført grunnboringer i sjøen innenfor eksisterende molo, og på land i forbindelse med Geitskartunnelen. Grunnundersøkelsene på sjøen ble gjort i mai 1999 [4] i forbindelse med deponering av sprengsteinsmasser fra drivingen av Geitskartunnelen. Grunnboringene på land i forbindelse med Geitskartunnelen og vegen til Ersfjord ble utført i august/oktober 2001 [5]. Tre hull fra tidligere grunnundersøkelser ansees som representative, og har derfor blitt brukt i vurderingene for nytt servicebygg, se Figur 4. I henhold til grunnundersøkelsene [4] er det løst lagrede sandmasser, hovedsakelig meget ensgradert sand. Sanden er meget erosjonsømfintlig og tåler nesten ikke påkjenning av strømmende vann. Løsmassemektigheten er minimum 10 m i området. Det er ikke oppdaget leire ved grunnundersøkelsene i sjøen eller på land. Figur 4: Utsnitt fra NADAG. Røde prikker viser borehull som er brukt som grunnlag til vurdering av grunnforholdene for denne detaljreguleringen. Planområdet er innenfor området merket med stiplet rødt. Ut fra vegbilder [6] er det tilsynelatende sandige masser både ovenfor og nedenfor vegen innenfor planområdet. Figur 5 viser bilde av eksisterende molo, sett mot nord, hvor nytt servicehus planlegges. Nytt servicehus planlegges bygd delvis på eksisterende molo og delvis på ny betongmur, se utsnitt av landskapsplan i Figur 6. side 4 av 6

5 Figur 5: Vegbilde [6] sett mot nord. Nytt servicehus planlegges å bygges delvis på eksisterende molo og delvis på ny betongmur. Figur 6: Utsnitt av landskapsplan for området ved Ersfjordstranda. Nytt servicebygg og parkering er planlagt i tilknytning til eksisterende molo. side 5 av 6

6 4. VURDERING OG KONKLUSJON Nytt servicebygg skal fundamenteres delvis på moloen og delvis på betongmur rett ved siden av moloen. Løsmassene i området består av løst lagret, ensgradert sand. Sand er en friksjonsjordart og har normalt god bæreevne med tanke på fundamentering. Grunnundersøkelser [4, 5] som er gjort i forbindelse med Geitskartunnelen mellom Senjahopen og Ersfjord tyder på at massene har god bæreevne. Det er ikke oppdaget leire i området, og derfor er det vurdert å ikke være behov for spesielle tiltak med tanke på grunnforsterkning når servicebygget og parkeringen skal etableres. De sandige massene i området er vurdert å være meget erosjonsømfintlige, og antas å tåle liten påkjenning av strømmende vann. Ut fra vegbilder [6] er det ikke registrert erosjonsskader i eksisterende terreng eller ved eksisterende molo. Det er ikke observert bekker innenfor planområdet som kan bidra til erosjon ved stor vannføring, og det forventes ikke å være behov for tiltak i forbindelse med erosjonssikring. Ut fra eksisterende grunnlag er det vurdert at løsmassetykkelsen innenfor planområdet er i størrelsesorden 10 m. Det antas at eventuell septiktank, VA-ledninger og annet som skal plasseres nede i grunnen vil kunne graves ned uten å benytte boring og sprengning. Det er ikke gjort en detaljert skredfarevurdering i denne reguleringsplanen. Hele planområdet er innenfor aktsomhetskart for snøskred [7], men det er ikke registrert noen snøskredhendelse på vegen. Det er registrert et steinsprang/steinskred helt vest i planområdet, dette skjedde i desember 2006 [7]. Skredfarevurdering er planlagt utført i forbindelse med NVE s landsdekkende skredfarekartlegging. Det er gitt opplysninger om at rapporten for Berg kommune vil bli levert i løpet av vinter/vår REFERANSER 1. Norges Geologiske Undersøkelse: Berggrunnskart fra 2. Norges Geologiske Undersøkelser: Kvartærgeologisk kart fra 3. Norges Geologiske Undersøkelse: Grunnundersøkelsesdatabasen NADAG fra 4. SVV rapport nr. Xd-0975, Rv 864 Parsell: Senjahopen-Ersfjorden. Deponi i Ersfjorden- Geoteknisk datarapport. Statens vegvesen, SVV rapport nr. Xd-1036, Rv 864: Internveg Berg. Fyllinger, bruer og påhugg Ersfjorden- Geoteknisk rapport. Statens vegvesen, Vegbilder fra Google Street view, 7. Skredatlas fra NVE Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda, Berg kommune PN TU VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS side 6 av 6