Storkaiaområdet i Molde

Transkript

1 Vedlegg 3 Molde og Romsdal Havn IKS Storkaiaområdet i Molde Oppdrags-rapport nr.: RIG1 Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde

2 Rapport tittel : Storkaiaområdet i Molde Rapport nr. : RIG1 Revisjon nr. : - Dato : Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torgeir Døssland Dr. ing. Arne Å. Skotheim Dr, ing. Per Åge Brevik Oppdragsleder INNHOLD...Side 1 Bakgrunn 2 2 Grunnlag 2 3 Grunnforhold 3 4 Fundamenteringsforhold 3 5 Geotekniske vurderinger 6 6 Referanser 6 1 Bakgrunn På oppdrag for Molde og Romsdal Havn IKS arbeides det med detaljregulering av Storkaiaområdet i Molde. Norconsult har i den sammenheng blant annet ansvaret for å beskrive grunnforholdene og komme med geotekniske vurderinger. 2 Grunnlag Det er ikke utført egne grunnundersøkelser spesielt for dette oppdraget, men gjennom diverse undersøkelser som vårt firma selv har utført i tilgrensende områder, samt resultater fra en rekke undersøkelser utført av andre, har vi en tilstrekkelig god oversikt over grunnforholdene i det aktuelle planområdet. En oversikt over aktuelle undersøkelser er presentert i Ref. 1 til Ref. 11. Rapport nr.: RIG1 Rapportdato: Side 2 av 6

3 De undersøkte delområdene er markert på kartutsnittet i vedlagte Tegning nr På dette kartutsnittet har vi ikke vist de tre første referansene, dels fordi disse grunnundersøkelsene er utført med relativt lett boreutstyr med begrenset nedtrengingsevne, og dels fordi det er gjort vesentlige inngrep i form av mudring og fylling etter at undersøkelsene ble utført. 3 Grunnforhold De ulike undersøkelsene indikerer nokså ensartede grunnforhold i hele planområdet. Generelt kan de beskrives på følgende måte: Det er ikke boret til berg i alle undersøkelsesposisjoner. Som generell tendens er løsmassetykkelsen stor (10 25 m), og bergoverflata faller mot sør. Løsmassene over berg kan, noe forenklet, deles inn i fire lag. Lag 1 Områdene nord for kaia ligger på oppfylte masser av noe variabel kvalitet, men hovedsakelig dreier det seg om sand, grus og stein, men stedvis også sprengstein. Tykkelsen kan være mellom 2 og 5 m. Lag 2 Dette er naturlige sedimenter som varierer fra siltig sand til grusig sand og fastheten varierer fra løs til middels fast. I en god del av prøvene fra dette laget er det påvist innhold av organisk materiale (humus) Lag 3 Finkornige sedimenter av leire eller silt med lav boremotstand. Dette laget er ikke påvist over hele planområdet, men finnes lengst inne på land i de boringene som ligger nærmest Storgata/Julsundvegen, se Ref. 6, Ref. 7, Ref. 8 og Ref. 9. Samlet tykkelse av Lag 2 og 3 er typisk omkring 5 m, men både i nordøstre og nordvestre del av området er det påvist tykkelser på inn til m med løse til middels faste masser. Lag 4 Dette er faste til svært faste masser. På grunn av stor boremotstand er det ikke tatt opp noe særlig med prøver fra dette laget, men mye tyder på at det består av siltig morene med en god del innhold av grus og stein. 4 Fundamenteringsforhold 4.1 Storkaia De eldste delene av Storkaia ble bygget ca som en pilarkai med bæresystem i et rutenett på 5 x 5 m sammenbundet med dragere i to akseretninger. Pilarene i 3 langsgående akser er ført ned på pelefundamenter der hver pilar hviler på en pelegrupper av trepeler. Det er antatt at disse pelene står i de middels faste sandmassene, og at de ikke har trengt noe nevneverdig ned i de faste morenemassene. Kaien ble opprinnelig utformet som en pirkai, det vil si at det var åpent vann på begge sider, men med 3 tilkomster (bruer) inn til land. Etter 2. verdenskrig ble det fylt inn til kaien på landsiden. Som fyllingsbegrensing ble det murt opp en langsgående tørrsteinsmur fra skrånende sjøbunn og opp mot overkant kaidekke direkte mot baksiden av kaien. Et typisk snitt er illustrert i Figur 1. Rapport nr.: RIG1 Rapportdato: Side 3 av 6

4 Figur 1 Snitt av kai med tørrsteinsmur Utvidelsen av Storkaien i inkluderte fundamentering på 93 supplerende stålrørspeler (Ø800mm og Ø600mm), og rammeprotokollene for disse pelene (NSP) gir omfattende informasjon om grunnforholdene i peleposisjonene. De fleste pelene ble ikke rammet til berg, men har oppnådd tilfredsstillende bæreevne i de omtalte morenemassene. 4.2 Bygg på Storkaia. Generelt er det grunn til å anta at bygningene i dette området står på sålefundamenter i løsmasser/fyllmasser bak den omtalte tørrmuren, eller direkte på kaidekket. Unntaket er Havnefogdens nybygg fra 1991 i Hamnegata 8, som delvis er fundamentert på «Gamlekaien» med sine pilarer, delvis på steinmuren med landområdet innenfor, samt på 3 supplerende stålrørspeler (Ø500mm) og 4 supplerende betongpeler (300mm x 300mm) rammet av Nordenfjelske Spunt- og Peleservice (NSP). Ifølge peleprotokollene er stålrørspelene, som ligger utenfor steinmuren, rammet til berg i omlag 17-18m dybde under sjøbunnen. Betongpelene, som er lokalisert på landsiden innenfor steinmuren, er ikke rammet til berg. 3 av dem er avsluttet i om lag 15m dybde under overkant kainivå (1991), mens 1 er avsluttet i om lag 11m dybde på grunn av skrensing/stein. Rapport nr.: RIG1 Rapportdato: Side 4 av 6

5 4.3 Bygg nordvest for Storkaia Av de nyere byggene på nedre side av Julsundvegen kjenner vi til at Molde Forum (Julsundvegen 4) og Molde brygge (Julsundvegen 2) står delvis på utstøpte stålrørspeler rammet til stopp i de faste morenemassene og delvis på sålefundamenter i løsmasser under øvre kant av bygget. Molde Fjordstuer (Julsundvegen 6) er fundamentert dels på sålefundamenter i løsmasser og dels på hel betongplate i løsmasser. 4.4 Trafikkareal langs nordre kant av kai I 2010 ble det gjennomført en omfattende oppgradering av området langs nordvestre kant av Storkaia mellom Hamnegata 8 og Hamnegata 10 i en lengde på om lag 50 m. Den omtalte tørrmuren, som hadde fått betydelige skader i dette området, ble erstattet med en spuntvegg som illustrert i snittet på Figur 2. Figur 2. Snitt av kai etter reparasjon med ny spuntvegg Det ble tilbakefylt mot spuntveggen med oppgravde masser fra spuntlinja, og med et bærelag og nytt asfaltdekke på toppen. Rapport nr.: RIG1 Rapportdato: Side 5 av 6

6 5 Geotekniske vurderinger Generelt vurderer vi stabilitetsforholdene innenfor planområdet som tilfredsstillende. I området nordvest for planområdet vil stabiliteten være tilfredsstillende såfremt sjøbunnen innenfor kaien er beskyttet mot erosjon fra propellstrømmer. Dette er et tema som må vurderes nærmere dersom bruken av kaien endrer seg i den forstand at propellstrømmer får anledning til å angripe i områder som tidligere ikke har vært utsatt. Trafikkarealene langs innsiden av kaien har tilfredsstillende bæreevne for store busser både i bevegelse og i parkert tilstand. Det kan likevel bli nødvendig å legge spesielt asfaltdekke eller belegningsstein for å redusere spordannelse fra stillestående kjøretøy. Lette bygninger vil forhåpentlig ved en fornuftig tilpassing av bæresystemet kunne fundamenteres på kaidekke og bakfylling som tidligere. Fundamentering av tyngre bygg innenfor planområdet må uansett prosjekteres i samråd med geoteknisk sakkyndig. 6 Referanser Ref. 1 A/S ANLEGG (1947): Grunnundersøkelser i havneområdet. For byingeniøren i Molde. Datert (Havnefogdens akriv) Ref. 2 A/S GRUNNBORING (1950): Molde havn. Grunnundersøkelser. Datert (Havnefogdens akriv) Ref. 3 Norsk Teknisk Byggekontroll (1953): Molde havn. Grunnundersøkelser. Datert (Havnefogdens akriv) Ref. 4 Ref. 5 Ref. 6 Ref. 7 Ref. 8 Ref. 9 Ref. 10 Ref. 11 Geovest AS (1987): Mediasenteret a/s Molde. Orienterende grunnundersøking. Oppdrag Datert Statens vegvesen Møre og Romsdal (1994): Storkaia Molde. Grunnundersøkelse peleramming. Oppdrag Datert Geovest AS (1999): Viken Invest AS; Molde Brygge. Grunnundersøkelse. Oppdrag Datert Geovest-Haugland AS (2001): Molde Fjordstuer Byggetrinn 1. Grunnundersøkelse. Oppdrag Datert Geovest-Haugland AS (2007): Molde Fjordstuer Byggetrinn 2. Grunnundersøkelse. Oppdrag Datert Geovest-Haugland AS (2007): Thon Hotell Moldefjord Påbygging. Grunnundersøkelse. Oppdrag Datert Norconsult AS AS (2012): Mudring ved Storkaia I Molde. Grunnundersøkelse. Oppdrag Datert Norconsult AS AS (2014): Storkaia Molde. Ny pullert. Grunnundersøkelser. Oppdrag Datert Vedlegg: Oversikt tidligere utførte undersøkelser. M 1:1000 Tegning 100 Rapport nr.: RIG1 Rapportdato: Side 6 av 6

7