6 Oppsummering av sulfid og miljøpåvirkning 15

Transkript

1 NTI EIENDOM AS MILJØBISTAND VED REGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE LANGÅSEN ØST FELT N1 ADRESSE COWI AS Vesterveien Kristiansand Norge TLF WWW cowi.no SULFIDHÅNDTERING OG MILJØOVERVKING INNHOLD 1 Innledning 2 2 Området 2 3 Sulfidkartlegging og sulfidhåndtering Hvordan sulfid gir problemer, og hvilke tiltak bør utføres Kartlegging av sulfid Oppsummering av berggrunnsgeologen sin rapport Konklusjon fra berggrunnsgeologisk befaring 8 4 Overvannshåndtering Oppsummering av undersøkelsen av Langåsen øst i januar Prøvetaking og analyser Konklusjon på overvåkingen Anbefalt håndtering av overvann for Langsåen øst 13 5 Konsekvenser ved utbygging og miljøovervåking 14 6 Oppsummering av sulfid og miljøpåvirkning 15 7 Referanser 15 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. NOT003 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 28.februar 2017 UTARBEIDET Tor Egil Larsen KONTROLLERT Ellen Høgdal GODKJENT Tor Egil Larsen Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

2 2/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS 1 Innledning NTI Eiendom AS har engasjert COWI AS til å bistå i håndtering av miljøgeologiske vurderinger i forbindelse med regulering av Langåsen øst - Felt N1. Siden 2006 har COWI vært engasjert i forberedelser, undersøkelser og oppfølging av arbeidet som er gjennomført på Sørlandsparken ØST. Gjennom hele den prosessen har Fylkesmannen i Aust-Agder stilt strenge krav som er blitt fulgt opp. Langåsen ligger som en del av Sørlandsparken ØST, og det er allerede gjort kartlegginger av berggrunn i området som viser hvilken oppfølging som området vil kreve. Det har siden 2008 vært gjennomført en god overvåking av hele området. Denne overvåkingen blir utført av COWI på vegne av Sørlandsparken ØST AS. Langåsen øst ligger midt inne i det området som blir overvåket. Langåsen øst har et begrenset nedslagsfelt, og hoveddelen av avrenningen fra området drenerer gjennom en myr som er med på å gi en naturlig rensing av avrenningen. Det er også gjort undersøkelser i området som tilsier at det ikke er forhold inne på området som tilsier at avrenningen fra området skal gi noen form for problem. 2 Området Langåsen ligger mellom IKEA og E18 på Sørlandsparken ØST på kommunegrensen mellom Kristiansand og Lillesand. Langåsen ligger i Kristiansand kommune med tomtene med gnr/bnr.: 99/182 og 99/180. Figur 1 viser lokalisering av tomtene. Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

3 NTI EIENDOM AS 3/16 Figur 1: Kartet viser de to aktuelle tomtene gnr/bnr 99/182 og 99/180 i Kristiansand kommune. Langåsen øst ligger mellom IKEA og E18. Slik området fremstår i dag så er det etablert vei til området, og området er hovedsakelig planert på to hovednivå. Midt på området i sør ligger en stor haug med stein. På figur 1 er det tegnet inn en svart strek som viser nedslagsfeltet i området. Det viser at hoveddelen av arealet har avrenning mot Grasvann. Den nordlige delen av området har avrenning mot Langsvann, men det meste av det arealet skal ikke brukes til noe annet enn grøntareal. Området får noe avrenning fra IKEA, men siden dette er etablert med tette, asfalterte flater, blir det meste av overvannet håndtert der oppe, og slippes ikke ned til Langåsen. Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

4 4/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS 3 Sulfidkartlegging og sulfidhåndtering 3.1 Hvordan sulfid gir problemer, og hvilke tiltak bør utføres Sulfid er et mineral som finnes naturlig i Sørlandsparken ØST. Ulempen med sulfid er at ved blanding av sulfid, luft og vann, så får man svovelsyre. Den lave ph'en er et problem, men i tillegg vil lav ph kunne løse opp metaller fra berggrunnen, som ikke ville ha blitt løst opp med normal ph. Det kan føre til at ved ukontrollert sprenging av begggrunn med sulifid, så kan det bli dannet store mengder svovelsyre, som kan gi problem med lav ph, og oppløste metaller. Det er spesielt oppløst aluminium som gir størst problem. Det enkleste tiltaket er å fjerne en av de tre komponentene sulfid, luft eller vann, og da er det vann som er enklest å fjerne. Hvis det ikke kommer vann til sulfid og luft, så blir det ikke dannet svovelsyre. Det viktigste tiltaket blir derfor å holde områder som inneholder sulfid så tørre som mulig. Blir det likevel dannet svovelsyre, så er tiltaket å få økt ph så raskt som mulig. Derfor gjennomfører man ofte en storstilt kalking av området hvor det skal sprenges i sulfid. Jo høyere ph er i et område, jo mindre effekt får man av sprenging av sulfid. Har surt vann løst opp metaller, så er tiltaket å øke ph, og la metallet felle ut i bassenger, hvor ph er minst over 5,5. Med noen timer oppholdstid og ph over 5,5 vil oppløste metaller felle ut i bunnen av bassengene. 3.2 Kartlegging av sulfid Sørlandsparken ØST ble kartlagt i forhold til sulfid av Frigstad i 2006 (Ref. 01), og den kartleggingen ble brukt som grunnlag for sulfidhåndteringen i områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Sørlandsparken ØST i 2012 av Rambøll. Figur 2 viser et utdrag fra kartet som viser Frigstad sin kartlegging av sulfid i Sørlandsparken ØST. Det blå feltet i figur 2 viser en bergart som går gjennom området, hvor det er potensiale for å finne sulfid. COWI har tidligere gjennomført undersøkelser for NTI Eiendom AS på det som ble referert til som felt B/H/B. Det er det området som er vist til som det planerte området lengst nord på figur 1. For å kunne planere dette området, var det behov for noe spregningsarbeid, og i den forbindelse måtte det gjøres kartlegging og vurdering av berggrunnen i forhold til sulfid, før det kunne gjøres noe spregning i området. COWI gjennomført boreundersøkelser, undersøkelser med berggrunnsgeolog og prosedyre for anleggsarbeidet (Ref. 02, 03 og 04). Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

5 NTI EIENDOM AS 5/16 Figur 2: Utdrag fra Frigstad (Ref. 01) sitt kart som viste kartlagt sulfid i Sørlandsparken ØST inn mot Langåsen. Det blå feltet på figuren er kartlagt som bergart med sulfid. Boreundersøkelsen av felt B/H/B ble utført i april Figur 3 viser hvor det ble tatt ut borestøvsprøver. Noen steder skulle det sprenges vekk opp til 10 m, og i disse områdene ble det tatt ut fem borestøvsprøver. Det vil si at det ble tatt en borestøvsprøve for hver andre meter. Tabell 1 viser resultatene fra svovelanalysene av borestøvsprøvene. Det analyseres på svovel, for det gir en enklere analyse med XRF, og det er en lovmessig sammenheng mellom andelen svovel og sulfid. Grenseverider benyttet på Sørlandsparken ØST i forhold til sulfid og klassifisering av ren stein har vært følgende; Ren stein - 0,2 % svovel (om lag 0,4 % sulfid) Lav sulfid - 0,2-1,25 % svovel (om lag 0,4-3 % sulfid) Høy sulfid - > 1,25 % svovel (om lag 3 % sulfid) Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

6 6/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS NTI Eiendom AS Felt B/H/B - Sørlandsparken ØST Prosjekt nr. A Tegnforklaring Punkt for uttak av boreprøver Figur 3: Lokalisering av de 27 borehullene hvor det ble tatt ut borestøvsprøver. Hvert borehull ble boret til det dyp som det skulle sprenges til, og det ble tatt ut en borestøvsprøve for hver andre meter. Tabell 1 viser at alle målingene ble definert som ren stein, det vil si under 0,2 % svovel. Den høyeste påviste borestøvsprøven var på 0,12 % og gjennomsnittsverdien er på kun 0,06 %. Det sier at klassifiseringen av området ut fra borestøvsprøvene som "ren stein" er med god margin. Når borestøvsprøvene viste at det ikke ble påvist sulfid i disse punktprøvene, ble det avtalt å gjennomføre en kartlegging av berggrunnsgeolog for å være helt sikre (Ref. 04). Sulfid kan også opptre i tynne linser, og disse kan være vanskelig å fange opp med borestøvsprøver. Når alt av løsmasser over berggrunn var fjernet, ble området befart av en berggrunnsgeolog fra COWI den Dette er det siste av undersøkelser i forhold til sulfidkartlegging. Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

7 NTI EIENDOM AS 7/16 Tabell 1: Analyser av borestøvsprøver fra felt B/H/B på svovelandel utført med XRF i Vannlaboratoriet i Kristiansand. 3.3 Oppsummering av berggrunnsgeologen sin rapport Det ble gjennomført en berggrunnsgeologisk befaring av tomta den (Ref. 04). Skrot og jordmasser var fjernet fra fjelloverflaten, og berggrunnen var godt synlig. Det ble gjennomført en visuell vurdering av fjellet på stedet, samt uttak av steinprøver til mikroskopisk vurdering. Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

8 8/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS Berggrunnen består hovedsakelig av båndgneis, migmatititsk gneis, mørke bånd med amfibolitt, øyegneis (flekket gneis) og kvarts, og feltspattrike mylonitter i svakhetssoner. I de mørke amfibolitiske gneiser og amfibolitter finnes det pyritt (svovelkis) som inneholder sulfidholdige mineraler. Siden sulfiden finnes i amfibolitten, er ikke sulfiden så reaktiv som for eksempel sulfiden som opptrer i båndgneisen i Lillesandsområdet. Det ble påvist 5 "linser" som kunne karakteriseres som sulfidholdig i den delen av tomta som skal sprenges, se figur 4. Linsene på tomta har en utbredelse på maksimalt 1,5 m, og er antagelig ikke så dype. Ved området som er merket med rosa på figur 4 (det arealet hvor boreprøve 1 er lokalisert), ble det ikke påvist spor av sulfid. Bergarten var lysere der, og det var ikke synlige linser med amfibolitt. Figur 4: Kartet viser påviste sulfidlinser i området hvor det skal sprenges (Ref. 04). 3.4 Konklusjon fra berggrunnsgeologisk befaring De påviste sulfidlinsene har en begrenset utbredelse, og trenger ingen spesiell oppfølging. Det anbefales at det gjennomføres en generell kalking av området. Det gjøres ved at skjellsand legges tynt utover det området som skal sprenges, og spesielt i fordypninger hvor det vil være overflatedrenering. Vi anbefaler at om lag 3 m³ med skjellsand fordeles utover sprengingsarealet. I området merket med rosa er det ikke noe behov for tiltak, siden det ikke ble påvist linser med sulfidmineraler i dette området. Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

9 NTI EIENDOM AS 9/16 Konklusjonen er at all planlagt sprenging kan gjennomføres, og kartlagte steinmasser kan brukes som fyllmasser på tomta, eller kjøres vekk som rene masser. 4 Overvannshåndtering Den enkleste og beste form for overvannshåndtering er å kunne slippe overvannet ned i grunnen. Med rene og naturlige løsmasser i grunnen så vil det gi en naturlig rensing og filtrering av overvannet, samtidig som det gir en fordrøyning. For at de lokale massene kan brukes til å rense og fordrøye overvann, så må det kontrolleres at det ikke finnes forurensende elementer i løsmassene. Langåsen øst Felt N1 ble under byggingen av E18 brukt til lagring av ulike masser. Dette ga en usikkerhet om det kunne være lagret eller lagt igjen sulfidholdige og /eller forurensede masser. I januar 2013 gjennomførte COWI en undersøkelse av Langåsen øst på oppdrag fra Kristiansand næringsselskap AS (KNAS) (Ref. 05). 4.1 Oppsummering av undersøkelsen av Langåsen øst i januar 2013 Langåsendeponiet er på om lag 35 mål, og med en usikkerhet om at det kunne inneholde sulfidholdig materiale eller noen form for forurensing, er det en vanskelig oppgave å få bekreftet eller avkreftet. Fordi området er så stort, og fordi mistanken om sulfid eller forurensing var svak, var det aldri et alternativ å starte uttak av jordprøver fra deponiet. Det ville være som å lete etter "en nål i en høystakk". Alternativet ble da vannprøver. Vannprøver ville gi en mer gjennomsnittsverdi av forholdene inne på deponiet. Langåsendeponiet er som et lukket basseng, med avrenning sørover mot Grasvann. Nedslagsfeltet er omtrent like stort som deponiet, se figur 1, og det betyr at det er en beskjeden avrenning fra området. Avrenningen går gjennom myrmassene som ligger mellom deponiet og Grasvann. I perioder med mer nedbør, vil avrenningen komme mer til overflaten, og det er mulig å ta vannprøver på overflaten i bekken som krysser myrområdet (se rødt merke i figur 1). Fordi nedslagsfeltet har omtrent samme størrelse som selve deponiet, vil avrenningen være dominert av kvaliteten til massene som finnes i deponiet. Myrmassene nedstrøms deponiet vil imidlertid være med på å rense vannet. Ved å analysere vannet fra området, så vil man få gjennomsnittet av kvaliteten på massene inne på området. Et annet viktig poeng er at det vil være stoffer som lar seg løse opp i vann, som vil være synlig i analyseresultatene. Stoffer som vanligvis er partikkelbundne, som f.eks. PCB, vil i liten grad være synlige i vannprøvene, fordi det meste av avrenningen fra området finner sted som grunnvannsavrenning. Når avrenningen foregår som grunnvann, vil massene bli filtrert, og partikkelbunden forurensing holdes tilbake. Det er kun i de siste meterne før Grasvann, og i perioder med mye nedbør, at avrenningen skjer i overflaten. Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

10 10/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS Når det gjelder sulfid, så vil tilgjengelig sulfid sammen med luft og vann gi svovelsyre. Det vil gi sur avrenning, og i tillegg vil metaller bli oppløst. Spor av sulfidholdige bergarter i deponiet vil da gi lav ph og høye konsentrasjoner av metaller. Uttak av vannprøver ved "utløpet" av deponiet vil kunne gi indikasjoner på om det finnes masser med forurensing og/eller sulfid. Vannprøvene vil gi et klart svar på om området forurenser Grasvann eller ikke. 4.2 Prøvetaking og analyser Det ble gjennomført to prøvetakingsrunder i prøvetakingspunktet vist i figur 1 den og den Begge prøvetakingsrundene ble tatt i perioder med mer nedbør enn vanlig. Det ble analysert på alle de parametere som Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif ) anbefalte i 2013 i forhold til vurdering av områder med forurenset grunn, og parametere som er vanlig i områder hvor det gjøres oppfølging av blant annet sulfidholdig berggrunn. Tabell 2 viser en oversikt over analyseresultatene, men kun for de stoffene hvor det ble påvist konsentrasjoner. I tabell 1 er de registrerte målingene vurdert opp mot Klif sin veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Ref. 06), og krav fra Fylkesmannen gitt i utslippstillatelsen for Sørlandsparken ØST. Tabell 2: Oversikt over analyseresultat tatt i avrenning fra Langåsendeponiet den og den Det er kun gjengitt parametere hvor det er påvist verdi Parametere Vannprøve Vannprøve Vurdering av resultatene den den ph 6,3 6,2 *Tilstandsklasse II **Skal være mellom 5,5-8 Konduktivitet, 29,4 26,7 - ingen vurdering - ms/m Fosfat, ug/l <2 <2 Bra, ikke påvist Nitrat, mg/l 1,43 1,56 **Under 2,5 mg/l samlet Ammonium, mg/l 0,082 0,025 nitrat og ammonium Sulfat, mg/l 86,4 83,8 Labil aluminium, µg/l Bakgrunnsverdier for området fra 50 til 275 µg/l Arsen, µg/l 0,156 0,131 - ingen vurdering - Kadmium, µg/l 0,128 0,0909 *Tilstandsklasse II Krom, µg/l 0,366 0,375 *Tilstandsklasse II Krom +6, µg/l*** (1,01) (2,44) ***Merk: Feil ved analyse Kobber, µg/l 4,79 4,62 *Tilstandsklasse IV Kvikksølv, µg/l <0.002 <0.002 *Tilstandsklasse I Nikkel, µg/l 6,46 5,26 *Tilstandsklasse IV Bly, µg/l 0,0846 0,103 *Tilstandsklasse II Sink, µg/l 14,2 13,7 *Tilstandsklasse II Svovel, mg/l 28,4 31,6 - * - Vurdering fra Klif veileder; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Ref. 06). Det er totalt fem klasser; meget god til meget dårlig. ** - Vurdert fra krav gitt til Sørlandsparken ØST fra Fylkesmannen i Aust-Agder. ***- Laboratoriet ALS har bekreftet etter at COWI har stilt spørsmål ved verdien, at analysen av seksverdig krom er feil i begge prøveomganger. Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

11 NTI EIENDOM AS 11/16 I de to prøvetakingsrundene ble det ikke påvist spor etter miljøgifter som for eksempel PCB, PAH, BTEX eller olje. Laboratoriet ALS har gitt verdier for seksverdig krom (Krom +6) som virker unormalt høye. I tillegg har de også oppgitt verdier for total krom som seksverdig krom er en del av, med verdier langt under de som er oppgitt for seksverdig krom. Disse motstridende verdiene er tatt opp med ALS som ikke har kommet opp med en god forklaring. COWI sin konklusjon er at de oppgitte konsentrasjonene for seksverdig krom er urealistiske, og dermed feil. COWI anser verdien for total krom å være den mest riktige. COWI har sett samme problem ved et annet prosjekt. Tabell 2 gir et inntrykk av forholdsvis rent vann, i tillegg til alle de parameterne som det er analysert på, men ikke påvist. Avrenningen fra Langåsendeponiet er som sagt helt eller delvis gjennom en myr, og det gir lang oppholdstid på vannet, som gir generelt høyere konsentrasjoner enn for eksempel overflatevann. I veilederen (Ref. 06) heter det blant annet "En del naurlige vanntyper som myrsjøer og bre-elver vil kunne karaktiriseres som "dårlig" ifølge systemet. Det kan oppleves som misvisende". Veilederen for ferskvann er ansett som streng, og det at de fleste verdiene er i tilstandsklasse I og II, er bra. Kobber og nikkel viser høye konsentrasjoner i forhold til veilederen, og ender opp i klasse IV, som er "dårlig". Men det kan også skylles naturlige årsaker. Det er ingen mulighet for å måle bakgrunnsverdier av vannet i samme nedslagsfeltet, derfor er det laget en oppstilling av bakgrunnsverdier fra Sørlandsparken ØST fra før anleggsarbeidet startet (se tabell 3). Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

12 12/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS Tabell 3: Oversikt over analyseresultat tatt i avrenning fra Langåsendeponiet og sammenlignet med bakgrunnsverdier tatt høsten 2008 i Sørlandsparken ØST før anleggsarbeidet startet i seks prøverunder fra august til desember. Parametere Snitt Langåsendeponiet to målinger i 2012 Snitt bakgrunnsverdier fra før anleggsarbeidet på Sørlandsparken ØST Maximum bakgrunnsverdier fra før anleggsarbeidet på Sørlandsparken ØST Vurdering av resultatene ph 6,25 6,5 5,0 9,0 *Tilstandsklasse II **Skal være mellom 5,5-8 Kondukti., ms/m 28,1 9,8 26,7 - ingen vurdering Fosfat, ug/l <2 Bra, ikke påvist Nitrat, mg/l 1,5 0,315 5,98 **Under 2,5 mg/l Ammonium, mg/l 0,054 0,164 0,88 samlet nitrat og ammonium Sulfat, mg/l 85,1 11,5 38,4 Labil aluminium, µg/l 40,5 78,5 279 Bakgrunnsverdier for området fra 50 til 275 µg/l Arsen, µg/l 0,144 0,06 1,54 - ingen vurdering Kadmium, µg/l 0,11 0,04 0,13 *Tilstandskl. II Krom, µg/l 0,37 0,2 4,5 *Tilstandskl. II Kobber, µg/l 4,7 4,0 17,9 *Tilstandskl. IV Kvikksølv, µg/l <0.002 <0.002 <0.002 *Tilstandskl. I Nikkel, µg/l 5,9 5,0 16,7 *Tilstandskl. IV Bly, µg/l 0,09 0,6 2,41 *Tilstandskl. II Sink, µg/l 14,0 23,4 75,4 *Tilstandskl. II Svovel, mg/l 30 3,7 14,1 - Tabell 3 viser at de fleste stoffene har konsentrasjoner som tilsier naturlig vannkvalitet, og at verdiene er på nivå med det som er registrert som bakgrunnsverdier for Sørlandsparken ØST. Konduktiviteten er litt høy, men det er grunn til å tro at det skyldes effekten av myra. Andre parametere som er litt høye i forhold til bakgrunnsverdiene er sulfat og svovel. Det er spesielt de lave konsentrasjonene for labilt aluminium som er et godt tegn, og at ph er på over 6, viser at området har en høy bufferkapasitet, som i seg selv er bra, og kan i tillegg kompensere eventuelle lavere ph verdier som følge av for Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

13 NTI EIENDOM AS 13/16 eksempel sur nedbør eller annen sur avrenning. Høy ph vil også gjøre at tungmetaller feller ut, og at disse ble immobile i deponi. Analysene viste heller ingen spor av miljøgifter, eller andre parametere som kan indikere forurenset grunn. Sammenligning av påviste konsentrasjoner av naturlige stoffer viser verdier som er klassifisert som "god", eller ligger innenfor det som er bakgrunnsverdier for området. Det er kun konsentrasjonene til sulfat og svovel som har høyere konsentrasjoner enn hva som er normalt for bakgrunnsverdier for området. Sulfat fra Langåsendeponiet har en snittverdi på 85 mg/l som er sju ganger større enn bakgrunnsverdiene for Sørlandsparken ØST, og det dobbelte av maksimumsverdien for bakgrunnsverdiene. Svovel fra Langåsendeponiet har en snittverdi på 30 mg/l som er åtte ganger større enn bakgrunnsverdiene for Sørlandsparken ØST, og det dobbelte av maksimumsverdien for bakgrunnsverdiene. Sammenlignet med områder hvor sulfid er et problem, så er snitt- og maksimumskonsentrasjonene for sulfat og svovel enda høyere, i tillegg til at andre parametere har helt andre verdier som for eksempel ph og labilt aluminium. Verken sulfat eller svovel er farlige, og representerer ikke noe problem i forhold til miljø. Det er naturlige stoffer. Svovel kan ikke løses opp i vann. En forklaring på hvorfor svovel finnes i større konsentrasjoner enn vanlig i forhold til omgivelsene kan være myra nederst i Langåsendeponiet, fordi en kilde til svovel er organisk materiale. En annen kilde kan også være avrenning fra IKEA tomta i forbindelse med anleggsarbeidet der. 4.3 Konklusjon på overvåkingen Det er ikke funnet noen spor etter miljøgifter eller forurenset masse i vannprøvene fra Langåsendeponiet. Det betyr at det ikke finnes forurensning i området, eller at konsentrasjonene og/eller utbredelsen er så liten at det ikke gir spor i vannprøvene. I forhold til miljøet rundt Langåsendeponiet, så er ikke avrenningen noe problem. Målingene gjort av avrenningen har vist at avrenningen ikke er sur, eller inneholder høye konsentrasjoner av labilt aluminium. Hvis det finnes masser med sulfid inne på området, så må mengden og konsentrasjonen være så lav at den ikke er synlig ved utløpet fra området. Konklusjonen er at avrenningen fra deponiet ikke representer noen miljøfare, og at det ut fra vannprøvene ikke finnes spor etter forurenset masse eller deponert sulfidholdig stein. 4.4 Anbefalt håndtering av overvann for Langsåen øst I et område som Sørlandsparken ØST, hvor det er flere områder med naturlig sur avrenning, er det en fordel å ha et område hvor avrenningen har en ph på over 6,2. Det vil være med på å øke den generelle ph i området. Videre så vil en utbygging av Langåsen øst gi store områder med tette flater. Da vil det være en stor fordel å Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

14 14/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS kunne lede dette overvannet ned i massene i grunnen, hvor det får en naturlig rensing og fordrøyning, og at det drenerer ut mot Grassvann med en god ph og god kvalitet. For å sikre at den gode vannkvaliteten opprettholdes, vil vi anbefale at det tas vannprøver i utløpet fra Langåsen øst og ut i Grasvann. Mer om overvåkingen i kapittelet under. 5 Konsekvenser ved utbygging og miljøovervåking Langåsen øst Felt N1 har tidligere blitt undersøkt i forhold til sulfid og avrenning fra området med tanke på både sulfid og forurenset grunn. Kartleggingen av sulfid i de delene av tomta hvor det har vært behov for sprenging, har vært meget grundig. Konklusjonen på kartleggingen var at det kun ble påvist berggrunn som ble klassifisert som "ren stein". Berggrunnsgeologen klarte å finne noen soner hvor det var litt mer sulfid, men ikke mer enn at det fortsatt var "ren stein", og at tiltaket var å bruke litt ekstra kalk i disse områdene under anleggsarbeidet. I dag fremstår Langåsen øst som et område hvor det meste er ferdig planert. Når man skal vurdere et område sin påvirkning på resipienten, så er graving under grunvannsnivå det som gir mest påvirkning. Det som eventuelt må gjøres av gravearbeider på området, for å etablere det man måtte ønske av bygninger og infrastruktur, vil foregå i de øverste meterne av de planerte arealene og over grunnvannsnivå. Undersøkelsen av avrenningen fra Langåsen øst, har vist at avrenningen har en hovedavrenning mot Grasvann. Figur 1 viser at noe av området helt i nord har avrenning mot nord. For disse arealene vil det være en fordel, når de blir dekket av tette flater som tak og asfalt, at avrenningen fra disse områdene ledes sør for vannskillet, slik at avrenningen fra disse områdene også ledes mot sør, og ikke mot nord. Da vil all avrenning bli styrt mot et punkt i sør, som kan overvåkes. Som en konsekvens av at det er et nedslagsfelt, som er omtrent like stort som utbyggingsområdet, så er det en begrenset vannmengde som drenerer ut fra området. Det er ingen store tilstøtende areal som gir masse overflatevann til området. Ved å beholde myra som ligger i den nederste delen av området mot Grasvann, vil den være med på å rense og fordrøye avrenningen av vann fra området, og det vil være med på å gi en jevn og god kvalitet på avrenningen fra Langåsen øst. For å være sikre på at vannkvaliteten som er dokumentert ut fra området tidligere, holdes ved like, vil vi anbefale at det tas vannprøver i prøvepunktet vist i figur 1. Det bør tas vannprøver i noen måneder i forkant av mulig anleggsarbeid, og så bør det tas vannprøver i forbindelse med anleggsarbeid. Vannprøver før anleggsarbeidet vil være med på å klassifisere kvaliteten før arbeidet starter, og så må det være en overvåking med vannprøver når anleggsarbeidet pågår. Under anleggsarbeidet bør det være en enkel rapportering til Fylkesmannen i Aust- og Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

15 NTI EIENDOM AS 15/16 Vest-Agder, som viser om vannkvaliteten gjør eventuelle endringer, og om det er behov for tiltak. Forslag til overvåking er månedlige vannprøver, men at vannprøvene kun kan bli tatt når det er drenerende vann på overfalten av myra ned mot Grasvann. Forslag til prøveparametere er; ph, konduktivitet, sulfat, alkalinitet, turbiditet og metaller. Det foreslås at det sendes en halvårlig rapport til Fylkesmannen, og at overvåkingen pågår til anleggsarbeidet er ferdig. 6 Oppsummering av sulfid og miljøpåvirkning Det er gjort undersøkelser i forhold til sulfid og forurenset grunn på Langåsen øst Felt N1, og det er ikke påvist noen forhold som vil kunne gi problemer. Langåsen har et naturlig "renseanlegg" i form av en myr, som all avrenning fra området må igjennom. Det er med på å gi avrenningen en god rensing og en god fordrøyning. I forhold til utbygging, så er det meste av graving, spesielt under grunnvannsnivå, allerede utført. Og det kan antagelig ikke være behov for mer sprenging for å etablere det som er ønskelig på området. Alt dette betyr at det er vanskelig å se fremtidige endringer som kan gi endringer i vannkvaliteten ut fra området. Den dokumenterte vannkvaliteten ut fra området er såpass bra at den vil være en forbedring i forhold til mye surt vann som finnes naturlig i området. Ved å velge en overvåking i forbindelse femtidig anleggsarbeid, og jevnlig rapportering til Fylkesmannen, så vil det være med på å sikre at kvaliteten opprettholdes, og hvis det blir endringer i vannkvaliteten, så vil det være mulig å gjennomføre tiltak, slik at kvaliteten opprettholdes. 7 Referanser Ref. 01 Ole Fridtjof Frigstad, Agder naturmuseum og botaniske hage: Geologiske undersøkelser knyttet til sulfidmineraler i berggrunn omkring Travparken, Lillesand commune, Aust-Agder, oktober, 2006 Ref. 02 COWI, Boreprogram - Felt B/H/B Sørlandsparken ØST, Resultat fra prøvetaking av tomt Videre håndtering av sulfide, mars 2012 Ref. 03 COWI, Sulfidstatus og videre arbeid Felt B/H/B Sørlandsparken ØST, Prøvetaking av tomt Videre håndtering av sulfide, april Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx

16 16/16 Miljøbistand ved regulering Langåsen øst Felt N1 - NTI Eiendom AS Ref. 04 COWI, Sulfidstatus Felt B/H/B etter befaring av geology - Sørlandsparken ØST Resultat fra befaring av tomt Videre håndtering av sulfide, november 2012 Ref. 05 COWI, Langåsendeponiet Undersøkelse av avrenning, Gjennomgang av to runder med vannanalyser, januar 2013 Ref. 06 Klif (tidligere SFT); Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann 97:04, Prosjektdokumenter/Rapport/NOT001 - NTI Eiendom - Langåsen øst Felt N1 - Miljøbistand ved regulering.docx