Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira

Transkript

1 Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: Prosjekt nr: O Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere: Milla Juutilainen Dato: Side 1 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

2 aquateam RAPPORT Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: Oslo Tilgjengelighet: Åpen Telefon: Telefaks: Rapportens tittel Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB forbindelser i sediment i elva Leira Forfatter(e) sign. Milla Juutilainen Dato Antall sider og bilag 24 Ansv. sign. Liv Bruås Henninge Mona Weideborg Prosjektnummer O Oppdragsgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oppdr.givers ref. Simon Haraldsen Ekstrakt Aquateam har gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i sediment i elva Leira, basert på prøvetaking av sedimenter fra elva (6 prøvelokaliteter). Prøvene er analysert av AnalyCen for tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Ingen miljøgifter over grenseverdiene ble målt oppstrøms referanselokaliteten, Kringlerdalen. Dette tyder på at det ikke tilføres miljøgifter i stor grad oppstrøms denne lokaliteten. Høye konsentrasjoner av miljøgifter ble heller ikke funnet i sedimentprøvene tatt fra prøvelokaliteten Oppstrøms samløp Sogna. Metallkonsentrasjonene var litt høyere i denne prøvelokaliteten enn i Kringlerdalen, men fortsatt under grenseverdiene. De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter i denne studien ble funnet i prøvelokalitetene Nedstrøms samløp Sogna og Krokfoss. Basert på resultatene fra denne undersøkelse og tidligere resultat, er det derfor trolig at en del av miljøgiftene som ble målt i sedimentene i Nedstrøms samløp Sogna og Krokfoss kommer fra Sogna. Ettersom det er målt høye konsentrasjoner av jern og sink i en annen av Leiras tilløpsbekk Rotua, som ligger oppstrøms samløp Sogna, kan man ikke se bort fra at en del miljøgifter også kommer fra denne tilløpsbekken. Områdene i nedre del av Leira var forventet å være mer påvirket av miljøgifter enn lenger opp. Ifølge denne enkeltundersøkelsen synes dette ikke å være tilfelle. Ettersom denne undersøkelsen kun er en forenklet undersøkelse basert på seks prøvelokaliteter langs elva Leira, og gjort kun på ett tidspunkt, er det ikke mulig å spore hovedkildene til miljøgiftene som ble målt i prøvene. Det anbefales derfor at en mer detaljerte kildesporing utføres for å få en bedre oppfatning av spredningen av miljøgiftene i Leira og for å finne mulige kilder til miljøgiftene, slik som utslipp fra ulike bedrifter. Stikkord - norsk Tungmetaller Organiske miljøgifter Leira Sedimenter Stikkord - engelsk Heavy metals Organic pollutants River Leira Sediments Dato: Side 2 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

3 Innhold 1. Innledning Prøvetaking og analyse Resultater Innledning Tungmetaller Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Polyklorerte bifenyler (PCB) Tidligere undersøkelser Konklusjoner og anbefalinger Referanser...13 Vedlegg 1. Kart over prøvelokaliteter...14 Vedlegg 2. Bilder fra prøvelokalitetene...15 Vedlegg 3. Analyserapporter...18 Vedlegg 4. Grenseverdier...23 Dato: Side 3 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

4 1. Innledning Aquateam er engasjert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å gjennomføre en undersøkelse av miljøgifter i sediment i elva Leira. Undersøkelsen skulle være en forenklet undersøkelse, tilsvarende den som ble gjort i 2006 i Oslos vassdrag (kildesporing) (Weideborg et al. 2006). Fylkesmannen ønsket om mulig en nærmere vurdering av kildene til disse miljøgiftene. Man ønsket å konsentrere seg om tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Det ble bestemt å analysere sedimentprøver fra ulike deler av Leira. Ettersom Leira er en sterkt sedimentførende elv, er det vanskelig gjennom prøvetaking å kunne lokalisere punktutslipp for industri etc. Det ble derfor i stor grad benyttet etablerte stasjoner for vannprøvetaking. Ettersom man hadde mistanke om at høyt innhold av visse tungmetaller kunne finnes i en av Leiras tilløpselvene, Sogna, ble det også tatt to sedimentprøver; en oppstrøms og en nedstrøms fra Sognas utløp i Leira. Analysene ble gjort av AnalyCen. For å vurdere konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentprøvene, ble det sammenlignet med tilstandsklasser i veilederen Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Men ettersom disse grenseverdiene kun gjelder for tungmetaller og ikke PAH og PCB, er det også gjort en sammenligning med SFT s nye grenseverdier for marine sedimenter (SFT, 2007), der den øvre grensen for klasse II er grenseverdien mellom god og moderat kvalitet. Vedlegg 4 viser en oversikt over de aktuelle grenseverdiene. I tillegg har PAH konsentrasjonene også blitt sammenliknet med normverdier for jord (SFT, 1999 og 2008). Et utkast til rapport har vært på høring i de aktuelle kommunene før endelig rapport ble utarbeidet. Dato: Side 4 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

5 2. Prøvetaking og analyse Prøvetakingen ble gjennomført den 21. januar 2008 av Milla Juutilainen og Mona Weideborg. Sedimentprøver ble samlet inn fra 6 prøvelokaliteter (tabell 2.1). Oversiktskart over prøvelokalitetene er gitt i Vedlegg 1. Fire av prøvelokalitetene sammenfalt delvis med etablerte stasjoner for vannprøvetaking. En av disse lokalitetene (Kringlerdalen) er å betrakte som en referansestasjon da den ligger langt oppstrøms i Leira. Man regner med at prøvelokalitetene er representative for området. Ettersom man hadde mistanke om at høyt innhold av visse tungmetaller kunne finnes i en av Leiras tilløpselver, Sogna (vedlegg 1), ble det også tatt ytterligere to sedimentprøver; en oppstrøms og en nedstrøms fra Sognas utløp i Leira. Som prøvetakingspunkt ble det valgt områder hvor vannet strømmer rolig (slik at det skjer sedimentering og sedimentene blir liggende), fortrinnsvis dammer. Prøvene ble tatt fra bru der dette var mulig, ellers fra land (tabell 2.1). Det kan forventes noe ulik alder på sedimentene. Det er ikke mulig å si noe sikkert om avstand mellom kilde til miljøgifter og målepunkt. Dette er avhengig av vannføring og partikkelstørrelse. Miljøgifter knyttet til større partikler sedimenterer raskere enn de som er bundet til små partikler. Prøvene ble tatt med Van Veen bunngrabb. De øverste 5 cm av sedimentene ble samlet inn. Fra Krokfoss, Frogner og Borgen Bru ble det tatt tre prøver som ble blandet sammen i en bøtte og fordelt på prøveglass. Pga problemer å få opp sediment, ble det kun tatt en prøve på Kringlerdalen, Oppstrøms samløp Sogna og Nedstrøms samløp Sogna (Tabell 2.1). Leira var delvis islagt under prøvetakingen (og med usikker is) slik at det var vanskelig å få tatt prøvene. Bøtte og prøvetakingsutstyr ble skylt godt mellom hver prøvelokalitet. Kvist, blader, store steiner, etc. ble fjernet fra sedimentene før prøvene ble blandet. Fotografier fra prøvetakingen er vist i Vedlegg 2. Tabell 2.1 Prøvelokaliteter for undersøkelse av miljøgifter i sediment i elva Leira Prøvelokalitet Prøvetakingslokalitet Blandprøve Sammensetning av sediment Kringlerdalen Fra bru Nei (kun en prøve) Sand Oppstrøms samløp Sogna Fra strand Nei (kun en prøve) Sand Nedstrøms samløp Sogna Fra strand Nei (kun en prøve) Sand Krokfoss Fra strand Ja (3 prøver) Silt/leire Frogner Fra bru Ja (3 prøver) Sand Borgen Bru Fra strand Ja (3 prøver) Leire Prøvene ble sendt til AnalyCen for analyse av tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16) og polyklorerte bifenyler (PCB 7). PAH ble analysert med GC-MS, PCB med GC-ECD, kvikksølv med Cetac (Norsk Standard 4768) og de øvrige tungmetaller med ICP-AES. Dato: Side 5 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

6 3. Resultater 3.1. Innledning Resultatene fra laboratorieanalysene er vist i Vedlegg Tungmetaller Arsen Arsenkonsentrasjonen lå mellom 1,2 mg/kg (Kringlerdalen) og 11,0 mg/kg (nedstrøms samløp Sogna). Konsentrasjonen arsen i alle sedimentprøvene lå innenfor klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvann. Men i henhold til veilederen for ferskvann er arsenkonsentrasjonene i prøvelokalitetene Nedstrøms samløp Sogna, Krokfoss, Frogner og Borgen Bru innenfor tilstandsklasse II (moderat forurenset). Sedimentprøver med arsenkonsentrasjoner lavere enn klasse I anslås ikke å være forurenset. Figur 3.1 viser oversikt over resultater fra arsenanalysene. Arsen Konsentrasjon (mg/kg) Kringlerdalen Oppstrøms samløp Sogna Nedstrøms samløp Sogna Krokfoss Frogner Borgen Bru Klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssediment Klasse I: Ubetydelig forurenset Klasse II: Moderat forurenset Figur 3.1. Oversikt over konsentrasjon av arsen i sedimentprøver Kadmium De høyeste kadmiumkonsentrasjonene ble målt i sedimentprøven fra prøvelokaliteten nedstrøms samløp Sogna (1,4 mg/kg) og Krokfoss (2,4 mg/kg). Alle kadmiumkonsentrasjoner lå innenfor klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssedimenter. Kadmiumkonsentrasjonene i prøvelokalitetene nedstrøms samløp Sogna og Krokfoss lå innenfor tilstandsklasse II (moderat forurenset) for ferskvannssedimenter. Prøver der kadmiumkonsentrasjonene ligger lavere enn klasse I anslås ikke å være forurenset. Figur 3.2 viser oversikt over resultater fra kadmiumanalysene. Dato: Side 6 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

7 Kadmium Konsentrasjon (mg/kg) Klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssediment Klasse I: Ubetydelig forurenset Klasse II: Moderat forurenset Kringlerdalen Oppstrøms samløp Sogna Nedstrøms samløp Sogna Krokfoss Frogner Borgen Bru Figur 3.2. Oversikt over konsentrasjon av kadmium i sedimentprøver Kobber De laveste kobberkonsentrasjonene ble målt i Kringlerdalen (1,4 mg/kg). De høyeste konsentrasjoner ble målt i nedstrøms samløp Sogna (55 mg/kg) og Krokfoss (59 mg/kg). Konsentrasjonene av kobber i disse to prøvelokalitetene lå innenfor klasse IV (dårlig kvalitet) for sjøvannssedimenter og også innenfor klasse II (moderat forurenset) for ferskvannssedimenter. I tillegg ligger sedimentprøven fra Borgen Bru innenfor klasse II (moderat forurenset) for ferskvann. Sedimentprøver med kobberkonsentrasjoner lavere enn klasse I anslås ikke å være forurenset. Figur 3.3 viser oversikt over resultater fra kobberanalysene. Kobber Konsentrasjon (mg/kg) Kringlerdalen Oppstrøms samløp Sogna Nedstrøms samløp Sogna Krokfoss Frogner Borgen Bru Klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssediment Klasse II (god kvalitet) for sjøvannssediment Klasse IIII (moderat kvalitet) for sjøvannssediment Klasse I: Ubetydelig forurenset Klasse II: Moderat forurenset Figur 3.3. Oversikt over konsentrasjon av kobber i sedimentprøver Nikkel Nikkelkonsentrasjonene varierte fra 3,8 mg/kg i Kringlerdalen til 51 mg/kg i Krokfoss og 61 mg/kg i nedstrøms samløp Sogna. Nikkelkonsentrasjonene i Krokfoss og nedstrøms samløp Dato: Side 7 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

8 Sogna lå innenfor klasse III (moderat kvalitet) for sjøvannssedimenter, og innenfor klasse II (moderat forurenset) for ferskvannssedimenter. Sedimentprøver med nikkelkonsentrasjoner lavere enn klasse I anslås ikke å være forurenset. Figur 3.4 viser oversikt over resultater fra nikkelanalysene. Konsentrasjon (mg/kg) Nikkel Klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssediment Klasse II (god kvalitet) for sjøvannssediment Klasse IIII (moderat kvalitet) for sjøvannssediment Kringlerdalen Oppstrøms samløp Sogna Nedstrøms samløp Sogna Krokfoss Frogner Borgen Bru Klasse I: Ubetydelig forurenset Klasse II: Moderat forurenset Figur 3.4. Oversikt over konsentrasjon av nikkel i sedimentprøver Sink De laveste sinkkonsentrasjonene ble målt i Kringlerdalen (48 mg/kg) og de høyeste i Krokfoss (280 mg/kg) og nedstrøms samløp Sogna (170 mg/kg). Alle målte sink konsentrasjoner lå innenfor klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssedimenter. Men de høyere konsentrasjonene fra Krokfoss og Nedstrøms samløp Sogna ligger innenfor klasse II (moderat forurenset) for ferskvannsedimenter. Prøver med sinkkonsentrasjoner som var lavere enn klasse I anslås ikke å være forurenset. Figur 3.5 viser oversikt over resultater fra sinkanalysene. Sink 800 Konsentrasjon (mg/kg) Klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssediment Klasse I: Ubetydelig forurenset Klasse II: Moderat forurenset Kringlerdalen Oppstrøms samløp Sogna Nedstrøms samløp Sogna Krokfoss Frogner Borgen Bru Figur 3.5. Oversikt over konsentrasjon av sink i sedimentprøver Dato: Side 8 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

9 Øvrige tungmetaller Konsentrasjonene av kvikksølv og bly lå innenfor klasse I (ubetydelig forurenset) for ferskvannsedimenter og konsentrasjonene for krom lå innenfor klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssedimenter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) PAH i urbane områder kommer normalt fra forbrenningsprosesser, eller via avrenning fra områder forurenset med kull, tjære, bek eller olje. PAH spres også via atmosfæren. PAH ble ikke påvist i sedimentprøvene fra prøvelokalitetene Kringlerdalen, Borgen Bru, Frogner og Oppstrøms samløp Sogna. En høy konsentrasjon av benzo(ghi)perylen (0,06 mg/kg) ble detektert i sedimentprøven fra Krokfoss. Denne konsentrasjonen ligger innen klasse IV (dårlig kvalitet) for sjøvannsediment. Pyren ble også målt i denne prøven, men denne konsentrasjon lå innen klasse II (god kvalitet) for sjøvannsediment. I sedimentprøven fra Nedstrøms samløp Sogna, ble det målt konsentrasjoner av PAHforbindelser høyere enn klasse II grenseverdiene for sjøvannsedimenter. Disse forbindelser er som følger: Benzo(a)antracen (klasse IV, Dårlig kvalitet) Benzo(b)fluoranten (klasse III, Moderat kvalitet) Benzo(k)fluoranten (klasse III, Moderat kvalitet) Fluoranten (klasse III, Moderat kvalitet) Indeno (1,2,3,cd)pyren (klasse IV, Dårlig kvalitet) Pyren (klasse III, Moderat kvalitet) Totalsummen av PAH (16) lå innen klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssedimenter i alle prøvelokaliteter (figur 3.6). Se Vedlegg 3 vedrørende detaljer. sum PAH 16 mg/kg Kringledalen Oppstrøms samløp Sogna Nedstrøms samløp Sogna Krokfoss Frogner Borgen Bru Klasse II (god kvalitet) for sjøvannssediment Klasse I (bakgrunnsverdi) for sjøvannssediment Figur 3.6. Oversikt over sum PAH 16 i sedimentprøver. I tillegg overskred benzo(a)antracen og indeno(1,2,3,cd)pyren i Nedstrøms samløp Sogna også grenseverdiene for klasse III for sjøvannssediment. Konsentrasjonene for benzo(a)pyren, fluoranten og pyren overskred også normverdiene fastsatt for jord (SFT, Dato: Side 9 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

10 1999 og 2008). Ingen normverdier for jord er tilgjenglige for benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten og indeno(1,2,3,cd)pyren. Aquateam var usikker på om analyseresultatene fra Nedstrøms samløp Sogna var riktige, ettersom alle detekterte PAH-konsentrasjoner var 0,28 mg/kg. AnalyCen har imidlertid bekreftet at det ikke var noen feil i disse resultater Polyklorerte bifenyler (PCB) PCB ble ikke funnet i konsentrasjoner høyere enn deteksjonsgrensen i noen av sedimentprøvene Tidligere undersøkelser Det har blitt gjort flere tidligere undersøkelser av vann- og sedimentkvaliteten i Leira og tilløpselvene. Resultatene fra disse undersøkelser er presentert nedenfor. Vannanalyser Aquateam utførte en studie for økologisk status og miljømål i Sogna i 2006 (Weideborg, 2006). I denne rapporten ble det gjort en sammenstilling av OSL s analyseresultater av tungmetaller i perioden Basert på SFT s tilstandsklassifisering (SFT, 1997), kan vannet fra 2003 og 2004 klassifiseres som ubetydelig forurenset (klasse I) med hensyn på sink, kadmium og kvikksølv, moderat forurenset (klasse II) med hensyn på bly, nikkel og krom og sterkt forurenset (klasse IV) med hensyn på kobber. Vannet i en av tilløpselvene til Leira, Rotua (Vedlegg 1), ble i 2006 analysert for metaller (ANØ, 2006) for å vurdere forurensingsbidraget fra ett nedlagt avfallsdeponi på Rotterudmoen. Resultatene viste at innholdet av metaller var generelt lavt, bortsett fra innholdet av jern (maks 200 μg/l) og sink (maks 12 μg/l). Sedimentanalyser Sedimentprøver ble tatt i kulverter (som mottar direkte avrenning fra rullebanen ved Oslo lufthavn) til Sogna i 2004 (Weideborg, 2004). Basert på SFT s tilstandsklassifisering kan sedimentene klassifiseres som moderat/markert forurenset (klasse II/III) med hensyn på arsen, kadmium og kobber, som moderat forurenset (klasse II) med hensyn på sink, som ubetydelig/moderat forurenset (klasse I) med hensyn på bly (tabell 3.1). Tabell 3.1. Oversikt over sedimentkvalitet i kulvertene til Sogna. Prøve tatt Parameter Enhet Nordre kulvert Midtre kulvert Søndre kulvert Tørrstoff % TS 2,81 0,053 15,5 Antimon (Sb) mg /kg TS <1,0 <1,0 <1,0 Arsen (AS) mg /kg TS 6,9 <20 36 Barium (Ba) mg /kg TS 3,7 <1,0 81 Bly (Pb) mg /kg TS 46 <30 17 Bor (B) mg /kg TS Kadmium (Cd) mg /kg TS 3,7 1,5 3,3 Krom (Cr) mg /kg TS Kobolt (Co) mg /kg TS <1,0 <1,0 7,6 Kobber (Cu) mg /kg TS Kvikksølv (Hg) mg /kg TS 0,058 0,28 0,041 Molybden (Mo) mg /kg TS <2,0 <2,0 3,9 Nikkel (Ni) mg /kg TS Dato: Side 10 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

11 Parameter Enhet Nordre kulvert Midtre kulvert Søndre kulvert Vanadium (V) mg /kg TS 1,4 <1,0 4,6 Sink (Zn) mg /kg TS ) Tilstandsklasser for sedimenter: Klasse I: Ubetydelig forurenset (blå), Klasse II: Moderat forurenset (grønn), Klasse III: Markert forurenset (gul), Klasse IV: Sterkt forurenset (oransje), Klasse V: Meget sterkt forurenset (rød) Elvesedimentene rundt Gardemoen i Leira, Sogna og Vikka ble kartlagt i en undersøkelse i 1998 (DNV, 1998). I henhold til SFT s veiledning (SFT, 1997), var alle sedimentprøvene klassifisert som ubetydelig forurenset basert på konsentrasjonen tungmetaller, bortsett fra kadmiumkonsentrasjonene i to prøver som ble klassifisert som moderat forurenset. I tillegg, ble det påvist PAH-konsentrasjoner (0,76 mg/kg) i sedimenter i en kulvert til Sogna. Dato: Side 11 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

12 4. Konklusjoner og anbefalinger Som forventet ble det målt kun meget lave konsentrasjoner av tungmetaller i prøvelokaliteten Kringlerdalen øverst i nedbørfeltet. I tillegg, ble ingen PCB- eller PAH-forbindelser detektert i denne prøvelokaliteten. Disse resultatene tyder på at det ikke tilføres miljøgifter i stor grad oppstrøms Kringlerdalen. Høye konsentrasjoner av miljøgifter har heller ikke blitt funnet i sedimentprøvene tatt fra Oppstrøms samløp Sogna. Generelt var metallkonsentrasjonene litt høyere i denne prøvelokaliteten enn i Kringlerdalen, men fortsatt under grenseverdiene. Det kan synes som om konsentrasjonen av tungmetaller i sedimentene i Leira er blitt høyere sammenlignet med tidligere undersøkelser (DNV, 1999), men ettersom foreliggende undersøkelse kun er basert på seks prøvelokaliteter, er datamaterialet for lite til å gi en sikker konklusjon. De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter i denne studien ble funnet i prøvelokalitetene Nedstrøms samløp Sogna og Krokfoss. Tidligere undersøkelser av Sogna (Weideborg, 2002 og 2004, DNV, 1998) har vist moderate konsentrasjoner av tungmetaller i vann og sediment i kulvert som har avrenning til Sogna. I tillegg er også PAH påvist i sediment i kulvert til Sogna. Basert på resultatene fra denne undersøkelse og tidligere resultat, er det derfor trolig at en del av de miljøgifter som ble målt i sedimentene i Nedstrøms samløp Sogna og Krokfoss kommer fra Sogna. Ettersom det er målt høye konsentrasjoner av jern og sink i en annen av Leiras tilløpsbekk Rotua (ANØ, 2006), som ligger oppstrøms samløp Sogna, kan man ikke utelukke at en del miljøgifter også kommer fra denne tilløpsbekken. I prøvelokalitetene Frogner og Borgen Bru, ble det målt betydelig lavere verdier av tungmetaller enn i de oppstrøms prøvelokalitetene Nedstrøms samløp Sogna og Krokfoss. I sedimentprøven fra Nedstrøms samløp Sogna, ble det målt konsentrasjoner av flere PAHforbindelser høyere enn grenseverdiene for sjøvannsedimenter (klasse II), men totalsummen av PAH (16) var lavere enn grenseverdien. Områdene i nedre del av Leira var forventet å være mer påvirket av miljøgifter enn lenger opp. Ifølge denne enkle undersøkelsen synes dette ikke å være tilfelle. Ettersom denne undersøkelse kun er en enkel undersøkelse basert på seks prøvelokaliteter langs elva Leira, og gjort på ett tidspunkt, er det ikke mulig å spore hovedkildene til miljøgiftene som ble målt i prøvene. Det anbefales derfor at en mer detaljerte kildesporing utføres for å få en bedre oppfatning av spredningen av miljøgiftene i Leira og for å finne mulige kilder til miljøgiftene, slik som utslipp fra ulike bedrifter. Ettersom man tidligere kun har analysert tungmetaller i vannet i Leiras tilløpselver, anbefales det at man i den mer detaljerte kildesporingen også analyserer konsentrasjonen av tungmetaller i vannprøver fra Leira. Det må utarbeides et prøveprogram som gir representative verdier. Dato: Side 12 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

13 5. Referanser ANØ Miljøkompetanse (2006): Overvåkning av vannkvalitet og biologiske forhold, Leira med tilløpselver, Rapport nr. 27/07. Det Norske Veritas (1998): Sedimentundersøkelse av vassdragene Sogna, Vikka og Leira. Rapport nr SFT (1997): Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. TA-1468/1997. SFT (1999): Risikovurdering av forurenset grunn. TA-1629/1999. SFT (2007): Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2230/2007. SFT (2008): Forslag til veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurdering og tilstandsklasser for jord Weideborg, M. (2002): Resipientvurdering av Sogna. Tålegrenser og miljørisikovurdering ved belastning fra avisingskjemikalier i overvann. Aquateam rapport nr Weideborg, M. (2004): Påvirkning på Sogna av avrenning fra Oslo lufthavn. Aquateam rapport nr Weideborg, M. (2006): Sogna Økologisk tilstand og miljømål. Aquateam rapport nr Weideborg, M., Henninge, L. B. og Wold, T. (2006): Sporing av kilder til miljøgifter langs vassdragene Alna, Akerselva og Hoffsbekken. Aquateam rapport nr Dato: Side 13 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

14 Vedlegg 1. Kart over prøvelokaliteter Kringlerdalen Rotua Oppstrøms samløp Sogna Nedstrøms samløp Sogna Sogna Krokfoss Frogner Borgen Bru Dato: Side 14 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

15 Vedlegg 2. Bilder fra prøvelokalitetene Figur 1. Prøvelokalitet oppstrøms samløp Sogna. Figur 2. Sedimentprøve fra prøvelokalitet oppstrøms samløp Sogna. Dato: Side 15 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

16 Figur 3: Prøvelokalitet Krokfoss. Figur 4: Prøvelokalitet Frogner. Dato: Side 16 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

17 Figur 5. Prøvelokalitet vid Borgen bru. Figur 6. Prøvelokalitet vid Borgen bru. Dato: Side 17 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

18 Vedlegg 3. Analyserapporter Dato: Side 18 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

19 Dato: Side 19 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

20 Dato: Side 20 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

21 Dato: Side 21 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

22 Dato: Side 22 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

23 Vedlegg 4. Grenseverdier Risikovurdering av forurenset sediment Bakgrunnsdokument (TA-2231/2007) Klasse I Bakgrunnsverdier, klasse II God kvalitet, klasse III Moderat kvalitet, Klasse IV Dårlig kvalitet, klasse V svært dårlig kvalitet. Dato: Side 23 : 24 Rapport nr: Versjon: 1

24 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA-1468/1997) Tilstandsklasser Dato: Side 24 : 24 Rapport nr: Versjon: 1