Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

Transkript

1 Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

2 Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s): Ståle Haaland (Bioforsk) og Lars Jakob Gjemlestad (Bioforsk) Dato/Date: Tilgjengelighet: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen - - Rapport nr./report No.: Futura rapport: 245/2011 ISBN-nr.(Bioforsk) Antall sider/number of pages: Bioforsk rapport: 6(80) Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Forsvarsbygg Grete Rasmussen, Toril Giske og Eigil Høgmo Stikkord: Skyte- og øvingsfeltfelt, tungmetaller, overvåking Fagområde: Vannkvalitet Sammendrag: I rapporten gis det en beskrivelse av vannkvaliteten i 2010 for vannforekomster i Markedsområde Hålogaland ved følgende skyte- og øvingsfelt: Ramnes / Biskaia (4 prøvepunkter). For punkter som drenerer ut av skytefeltet var bly- og kobberkonsentrasjonen fremdeles høy ved pkt 4, som drenerer Ramnesvatnet. Det har vært målt forhøyede konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu) ved dette prøvepunktet i flere år. Bekken er dog liten og avrenning av tungmetaller fra skytefeltet skjer til Ramsundet. Dette er en stor resipient som medfører betydelig fortynning. Gjennom Forsvarsbyggs miljørisikovurdering av feltet bør det gjøres en vurdering på hvorvidt det skal iverksette tiltak for å forbedre vannkvaliteten i pkt 4. Land/Country: Fylke/County: Sted/Lokalitet: Norge (MO Hålogaland) SØF Ramnes / Biskaia Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Per Stålnacke Ståle Haaland 1

3 2

4 Innhold Innledning...4 Ramnes / Biskaia...6 3

5 Innledning Forsvarsbygg (FB) forvalter alle Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) og skytebaner i Norge, hvorav de fleste er gamle felt/baner der det har vært virksomhet i en årrekke. Det skytes på basisskytebaner (skyting på faste skiver med en oppsamlingsvoll bak) og feltskytebaner (baner med bevegelige oppdukkende mål, hovedsakelig uten kulefangervoller). Forsvarets bruk av tradisjonell håndvåpenammunisjon har ført til akkumulering av tungmetaller på skytebaner og i skytefelt. Prosjektiler i ammunisjonen består som regel av en mantel laget av kobber og sink, og en kjerne laget av bly og antimon. Andel tungmetaller i prosjektiler varierer, men for den mest brukte ammunisjonen (7,62 x 51 mm skarp) inneholder et enkelt prosjektil om lag 60 % bly (Pb), 29 % kobber (Cu), 8 % antimon (Sb) og 3 % sink (Zn). I de siste årene har bruk av blyfriammunisjon økt gradvis, der kjernen er byttet ut med stål. I 2010 ble det deponert 13,7 tonn bly (Pb), 60,8 tonn kobber (Cu), 2,0 tonn antimon (Sb) og 4,3 tonn sink (Zn) i skytefeltene. En del tungmetaller og korrosjonsforbindelser som dannes i nedbørfeltet vil i løsning eller som bundet til partikler kunne lekke ut til bekker og elver. Tungmetaller vil kunne være toksiske for akvatiske (og terrestriske) organismer selv ved lave doser. Kobber (Cu) og sink (Zn) er essensielle elementer for en rekke organismer, men blir toksiske ved for høye doser. Tungmetaller som bly (Pb) er ikke-essensielle. Samfunnet og miljømyndigheter har fokus på de miljømessige sidene ved Forsvarets aktiviteter, og en viktig del av FB sin miljøpolicy er å ha et omfattende miljøovervåkningsprogram for vannkvalitet i vannforekomster som drenerer SØF. Målsettingen med tungmetallovervåkningen er å registrere eventuelle økninger i utlekking av metaller fra skytebaner i feltene. På den måten vil FB ha mulighet til å iverksette tiltak for å redusere utlekking av forurensing til bekker og elver. FB har derfor overvåket tungmetallkonsentrasjoner i vannforekomster ved Forsvarets SØF siden 1991 via Program Tungmetallovervåking. Program Tungmetallovervåkning skal kunne fange opp endringer i utlekking av tungmetaller som kan relateres til bruken av håndvåpenammunisjon. I perioden hadde NIVA ansvaret for tungmetallovervåkningen, mens SWECO fikk ansvaret i perioden Fra og med 2010 har Bioforsk fått ansvaret for tungmetallovervåkningen. Konsentrasjonen av tungmetaller måles ved en rekke prøvepunkter ved SØF. For å vurdere miljøtilstanden ved prøvepunktene, blir konsentrasjonen av tungmetaller vurdert opp i mot grenseverdier; enten for ulike tilstandsklasser satt av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidl. SFT) (Tabell 1), eller grenseverdi fra Drikkevannsforskriften (Drikkevannsnorm for antimon (Sb) er 5 µg/l). I tillegg til analyse av tungmetaller er også støtteparametere tatt inn som del av overvåkningsprogrammet, dvs parametere som kan påvirke tungmetallers mobilitet og/eller toksisitet. Dette er parametere som vannføring, suspendert stoff (SS), organisk materiale (NOM, målt som konsentrasjon av organisk karbon, TOC), kompleksdannende metaller som jern (Fe) og mangan (Mn), samt ledningsevne og ph (som kan gi informasjon om tungmetallenes potensielle løselighet). De kjemiske analysene har i 2010 blitt utført av ALS Laboratory Group, som er akkreditert for de aktuelle analysene. Samtlige analyser er utført på ufiltrerte vannprøver etter norsk standard. Tabell 1. Tilstandsklasser for bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn). Klassene er utarbeidet på grunnlag av ufiltrerte vannprøver (Andersen et al. 1997). Parameter (µg/l) I II III IV V Moderat Markert Sterkt forurenset forurenset forurenset Ubetydelig forurenset Meget sterkt forurenset Bly (Pb) <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Kobber (Cu) <0,6 0,6-1,5 1, >6 Sink (Zn) < >100 4

6 Markedsområde Hålogaland Markedsområdet Hålogaland er inkludert i Program Tungmetallovervåkning (Figur 1). I 2010 har følgende SØF blitt overvåket ved MO-Hålogaland; Ramnes / Biskaia (4 prøvepunkter). Vi retter en stor takk til prøvetaker Eigil Høgmo. 5

7 Figur 1. Skyte- og øvingsfelt som inngår i Program Tungmetallovervåkning Ramnes / Biskaia Beskrivelse av felt Ramnes/Biskaia har vært i bruk siden 1904 og ligger i Tjeldsund kommune i Nordland. Skytebanene ble etablert i 2007 og har et areal på 4,7 km 2. Ramnes/Biskaia er et middels stort spesialfelt for sjøforsvaret og er mye brukt. I øvelsene inngår både bruk av håndvåpen og pyrotekniske våpensystemer. Det er hovedsakelig håndvåpen som benyttes ved skytebanene som drenerer til prøvepunktene (Tabell 1). Det er også et forbrenningsområde i skytefeltet der det blant annet brennes ammunisjonsrester (Mørch et al. 2009a). Forsvarsbygg fikk i september 2010 et utkast til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i Nordland. Forsvarsbygg skal innen 1. juni 2011 levere en miljørisikovurdering for feltet, og skal innen 1. september levere forslag til vannovervåkingsprogram. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis og har en del marine avsetninger sørøst i feltet. Det er en del fjell i dagen (Mørch et al. 2009). Bergrunnen for den østlige forekomsten består for det meste av glimmergneis/glimmerskifer, metasandstein og amfibolitter (Mørch et al. 2009). Det er registrert mutings-/utmålsområder for basemetaller nord og øst for skytefeltet. Prøvetaking 2010 Tungmetallovervåkningen ved Ramnes / Biskaia har pågått siden 2006 og skytefeltet ble første gang prøvetatt av Sweco. I 2010 har fire punkter blitt prøvetatt (Tabell 1). Pkt 5 drenerer internt i feltet (Vedlegg 1) og ble etablert i 2008 av Sweco. De tre andre punktene (1, 3 og 4) drenerer ut av feltet (Vedlegg 1). Tidligere ble det tatt vannprøver nedstrøms forbrenningsanlegget (pkt 2; Vedlegg 1), men dette har ikke blitt gjort i Det har ikke blitt etablert noe referansepunkt til skytefeltet. Vannprøvetakingen ble utført av Forsvarsbygg 11. juni og 15. oktober. Ved prøvetakingsrunden i juni var det sol og oppholdsvær. Vannføringen var normal ved pkt 3 og lav ved pkt 1. Ved pkt 4 var bekken tørr, mens det var meget lite vann ved pkt 5. Ved prøvetakingsrunden i oktober var det sludd og kaldt (1 C). Vannføringen var nå normal ved pkt 3 og 4, mens den var lav ved pkt 1 og 5. 6

8 Tabell 1. Data for prøvepunkter ved Ramnes / Biskaia. Prøve punkt (id) Beskrivelse Dreneringsområde Avrenning* Årsmiddel (l/s) Kommentarer 1 Meget liten bekk Nedstrøms myrområde Bane 1 og 2 < 0,1 Banene benyttes til håndvåpen 3 Liten bekk Bane 7 og områder hvor det inngår bruk av sprengstoff inkludert pyroteknisk 4 Liten bekk Bane Liten bekk Drenerer internt i feltet (bane 4 og 5) 41 Håndvåpen pistol og AG-3 Tørker ut om sommeren. Håndvåpen pistol og AG-3 Nytt punkt etablert av Sweco i 2008 pga gravevirksomhet for drenering av skytebaner. Håndvåpen pistol og AG-3 * Avrenningen er beregnet ut fra normalavrenning ( ) og feltareal fra N50 kart (Mørch et al. 2009). 7

9 Analyseresultater og diskusjon For punktet som drenerer internt i feltet (pkt 5) var konsentrasjonen av kobber (Cu) forhøyet i sommerprøven (Tilstandsklasse V). Dette kan tilskrives tørre forhold og meget lite vann i bekken. Her kan vannprøven bli kontaminert med suspendert materiale fra sedimentene ved prøvetaking, samt at det kan forekomme en generell oppkonsentrering av metaller i bekken via fordamping. Prøvetakingen i desember viste en vesentlig bedre vannkvalitet, der tilstandsklassene for bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn) var hhv II, III og II. Konsentrasjonen av antimon var lav (Vedlegg 2; Vedlegg 3). For punktene som drenerer ut av feltet var det med unntak av pkt 4 generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller i 2010 (tilstandsklasse I-II). Dette var som ved tidligere prøvetaking eller bedre (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Bekken ved pkt 4 var tørr ved prøvetakingsrunden i juni 2010, men hadde i desember som ved tidligere prøvetaking høye konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu) (tilstandsklasse IV; Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ved pkt 4 var også antimonkonsentrasjonen i desember noe forhøyet ifht tidligere (> 4 µg/l), men er allikevel under grensen for det som er satt for drikkevann (Helse- og omsorgsdepartementet 2004). Konsentrasjonen av sink (Zn) og antimon (Sb) var ellers lave ved de andre prøvepunktene. Konklusjon og anbefalinger For punkter som drenerer ut av skytefeltet er bly- og kobberkonsentrasjonen fremdeles høy ved pkt 4, og har vært det over flere år. Bekken er dog liten og avrenning av tungmetaller fra skytefeltet skjer til Ramsundet. Dette er en stor resipient som medfører betydelig fortynning (Mørch et al. 2009). Gjennom Forsvarsbyggs miljørisikovurdering av feltet bør det gjøres en vurdering på hvorvidt det skal iverksette tiltak for å forbedre vannkvaliteten i pkt 4. Prøvetakingsrunden på sommeren 2010 har demonstrert hvor viktig det er med best mulig informasjon om vannføring for å kunne vurdere vannkvalitetsdata. For ytterligere å bedre kunne tolke data anbefales det å etablere bedre rutiner for å definere vannføringen ved prøvetakingstidspunktet. Det anbefales også å legge til analyser for suspendert stoff (evt turbiditet) i analyseprogrammet, for da bedre å kunne vurdere analyseresultatene opp mot graden av erosjon og sedimenttransport ved prøvetaking. Dette siste vil også kunne avdekke eventuell kontaminering av vannprøver tatt ved lav vannføring. 8

10 Referanser Ramnes / Biskaia Andersen, J. R., Bratli, J. L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B. O. & Aanes, K. J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veileder 97:04. TA-nr. 1468/ s. Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om vannforsyning og drikkevann. FOR nr (Drikkevannsforskriften). Mørch, T., Pedersen, R., Sørli, S., Breyholtz, B., Lambertsen, E., Farestveit, T. & Været, L Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Sluttrapport - program grunnforurensning Sweco/forsvarsbygg-rapport s. 9

11 Vedlegg 1 Ramnes / Biskaia - Kart over felt og prøvepunkter 10

12 Vedlegg 2 Ramnes / Biskaia - Tabell over analyseresultater 11

13 Vedlegg 3 Ramnes / Biskaia Figurer Analyseresultater for bly i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). Analyseresultater for kobber i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 12

14 Analyseresultater for sink i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). Analyseresultater for antimon i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer klassegrenser basert på Drikkevannsforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet 2004). 13

15 Forsvarsbygg Utleie/ Bioforsk 1