Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest"

Transkript

1 Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Analyser fra sigevannsbrønner Akvaplan-niva AS Rapport:

2 Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Akvaplan-niva AS Rapporttittel / Report title Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest - analyser fra sigevannsbrønner Forfatter(e) / Author(s) Guttorm N. Christensen Anna Helena Falk Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client Hammerfest kommune Oppdragsg. referanse / Client s reference Tor Harry Bjørn Sammendrag / Summary Tidligere undersøkelser av sedimenter og fisk i Storvatn har påvist høye nivåer av en rekke miljøgifter. Årsakene til de forhøyede nivåene i Storvatn er trolig aktive lokale kilder i nedslagsfeltet til Storvatn. På bakgrunn av dette ønsket Hammerfest kommune å gjennomføre en mer detaljert kildekartlegging rundt Storvatn. Akvaplan-niva ble engasjert til å gjennomføre undersøkelsen der hovedhensikten var å påvise og eventuelt avgrense aktive kilder/områder. 8 sigevannsbrønner ble installert på områder der en kan tenke at lokale kilder fremdeles kan lekke miljøgifter. Resultatet av analyse av sigevannsprøver fra området rundt Storvatn indikerer at det finnes lokale og aktive kilder som tilfører miljøgifter til innsjøen. Det er også sannsynlig at miljøgifter fra området rundt Storvatn og fra Storvatn ender i havnebassenget i Hammerfest. Forurensningen i sigevannet domineres av PAH og metaller, men det ble også påvist PCB i 2 av brønnene. Det ble påvist PAH nivåer tilsvarende tilstandsklasse V i 5 av de å brønnene. Hovedårsaken til dette er snødumping samt utlekking fra gammelt deponi. Det ble målt overraskende høye nivåer av metaller i alle sigevannsbrønnene. Årsakene til dette er ikke helt klare. Det ble påvist PCB i 2 av de 8 sigevannsbrønnene. I brønn 4 var nivåene av PCB 7 høye og årsaken til dette kan være utlekking fra aktiviteter tilknyttet kraftverkproduksjonen. Det ble også påvist PCB i brønn 8 noe som trolig skyldes at det ligger PCB begravd i det gamle deponiet. Prosjektleder / Project manager Guttorm N. Christensen Kvalitetskontroll / Quality control Anita Evenset 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE Identifisering av mulige kilder MATERIAL OG METODER Etablering av sigevannsbrønner Vannprøvetaking Kjemiske analyser Tilstandsklassifisering RESULTATER OG DISKUSJON Miljøgifter i sigevann PAH Oljeforbindelser PCB Øvrige organiske miljøgifter BTEX Klorerte bensener og fenoler Pesticider Metaller Konklusjoner og videre overvåking REFERANSER VEDLEGG - ANALYSERAPPORT... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Akvaplan-niva AS Rapport

4 Forord Tidligere undersøkelser gjennomført av Akvaplan-niva har påvist høye nivåer av miljøgifter (PCB, PAH og pesticider) i sedimenter og fisk i Storvatn, Hammerfest kommune (Evenset et al. 2006, Christensen et al. 2009). Beregninger viser at det ligger betydelige mengder miljøgifter i sedimentene i Storvatn. Fra Storvatn renner det en kort elv ned til havneområdet i Hammerfest, og det er sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i Havnebassenget. Årsakene til de forhøyede nivåene i Storvatn er trolig aktive lokale kilder i nedslagsfeltet til Storvatn. På bakgrunn av undersøkelsene 2006 og 2008 ønsket Hammerfest kommune å gjennomføre en mer detaljert kildekartlegging rundt Storvatn. Akvaplan-niva ble engasjert til å gjennomføre undersøkelsen der hovedhensikten var å påvise og eventuelt avgrense aktive kilder/områder. 8 sigevannsbrønner ble installert på områder der en kan tenke at lokale kilder fremdeles kan lekke miljøgifter. Det ble gjennomført 2 runder med vannprøvetakinger. Vannprøvene ble analysert for metaller og organiske miljøgifter. Prosjektet har vært gjennomført av Akvaplan-niva ved Oddmund Isaksen, Anna Helena Falk og Guttorm N. Christensen. Graving av sigevannsbrønner ble gjennomført av Duurhuus Maskin og Odd Erik Oppheim AS. Analysene av vann ble gjennomført av ALS Scandinavia. Vannprøvene ble tatt av Tor Harry Bjørn, Hammerfest kommune. Vi takker Hammerfest kommune og Tor Harry Bjørn for et godt samarbeid. Tromsø Guttorm N. Christensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

5 1 Innledning I 2006 og 2008 gjennomførte Akvaplan-niva, på oppdrag fra Hammerfest kommune, en kartlegging av miljøgifter i sedimenter fra innsjøen. Resultatene fra undersøkelsen viste at det var høye konsentrasjoner av PCB og moderat til markert forurensning av PAH i sedimentene i Storvatn (Evenset et al. 2006, Christensen et al. 2009). Nivåene av PCB, PAH og DDT i sedimenter i Storvatn er høye sammenlignet med upåvirkede innsjøer i regionen. Nivåene av miljøgifter i fisk fra Storvatn er betydelig forhøyet sammenlignet med andre områder i landsdelen (Christensen et al. 2009). Resultatene fra sedimentundersøkelsene i Storvatn tyder på at flere aktive kilder er årsaken til de høye nivåene av PCB, PAH og pesticider som er funnet i både sedimenter og fisk i Storvatn (Christensen et al. 2009). Det har opp gjennom tidene vært mye aktivitet rundt Storvatn og det er påvist både historisk aktivitet og aktiviteter i dag som kan medføre tilførsel av miljøgifter til Storvatn. En kildekartlegging gjennomført for Hammerfest har vist at det finnes mange mer eller mindre definerte kilder til forurensning i havnebassenget (Skjegstad et al. 2003). Beregninger viser at det ligger betydelige mengder miljøgifter i sedimentene i Storvatn (Christensen et al. 2009). Fra Storvatn renner det en kort elv ned til Havneområdet i Hammerfest, og det er sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i Havnebassenget (Christensen et al. 2009). Hammerfest kommune har til hensikt å kartlegge kildene til de forhøyde nivåene av miljøgifter som er påvist i Hammerfest Havn. Storvatn og nedslagsfeltet til Storvatn betraktes som en mulig forurensningskilde til havna og Hammerfest kommune ville derfor gjennomføre en mer detaljert kartlegging av nedslagsfeltet til Storvatn. I dette prosjektet ble 8 sigevannsbrønner installert i nedslagsfeltet rundt Storvatn. Vannprøvetaking med etterfølgende analyser av metaller og organiske ble gjennomført 2 ganger (juli og november 2010). Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Akvaplan-niva AS Rapport

6 2 Områdebeskrivelse Storvatn har et areal på 0,235 km 2 og et maks dyp på om lag 17 meter. Innsjøen er omkranset av bebyggelse og det er vei helt ned til bredden rundt hele vannet (Figur 1). Vassdraget består av flere regulerte vann som Langvatn, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatnet som er oppdemmet til kraftproduksjon. Kraftverket ligger rett oppstrøms Storvatn og produksjonen startet der i Kraftverket (Hammerfest Energi) utnytter fallet fra inntaksmagasinet til Storvatnet. Vestfjelldammen er største magasin for verket og reguleres mellom 205 og 193 moh. Glimmervatnet og Rundvatnet er også magasiner for verket. Glimmervannet reguleres mellom 230 og 222 m.o.h. og Rundvannet mellom 239 og 233 moh. Storvatn er et vassdrag med anadrome fiskebestander av både ørret og røye. Ørretbestanden er i hovedsak stasjonær og kun en liten del av bestanden vandrer ut i havet (sjøørret). Røyebestanden består av en høy andel sjørøye og er kjent for å være en storvokst bestand. Det er imidlertid registrert en kraftig tilbakegang i andelen stor sjørøye (Christensen et al. 2011). Årsakene til dette er trolig flere. Tidligere undersøkelser har vist at det er forhøyede nivåer av PAH, PCB, DDT og andre miljøgifter både i sedimenter og fisk fra Storvatn. Det er per ikke tillatt å drive sportsfiske i Storvatn. Figur 1. Bilde som viser Storvatn og noen av innsjøene i nedslagsfeltet. Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

7 2.1 Identifisering av mulige kilder De høye nivåene av miljøgifter i Storvatn skyldes sannsynligvis lokale kilder rundt vannet. Det er flere metoder som kan benyttes for å identifisere lokale kilder og eventuelt om de er aktive ved at de i dag tilfører resipienten (Storvatn) miljøgifter. I en kildesporing er det viktig å prøve å begrense mulige kildeområder så godt som mulig. Hammerfest kommune har gjennomført en kartlegging ved hjelp av egen informasjon, historiske kilder samt intervjuer med lokalpersoner. Denne kartleggingen har ført til at man har identifisert 7 8 klare mulige kilder til forurensning (Tabell 1, Figur 3). Om disse områdene er kilder for tilførsel av miljøgifter og eventuelt i hvilket omfang er uklart. Målet med prosjektet er å kartlegge, påvise og eventuelt avgrense disse mulige kildene. Sigevannsbrønnene ble etablert på best mulig måte for å kunne kartlegge disse områdene. Tabell 1. Identifisering av områder rundt Storvannet som kan være kilder som inneholder miljøgifter. Område Mulige miljøgifter nr. Gartneri og jordbruk det var tidligere flere gartnerier rundt Storvatn. Man vet at dette kan være kilder til pesticider. DDT, pesticider 1, 2 og 3 Kraftstasjonen ved innløpsbekken til Storvatn. PCB, PAH 4 Bilverksted i østlige delen av Storvatn. PAH 4 Dumping av snø langs bredden av Storvatn PAH (Figur 2). PAH 5 og 6 Bruk av sprøytemidler mot lus i fangeleir og hestestall under 2. verdens krig. Det var fangeleir i den vestre delen av Storvatn. Etter bybrannen i ble området ved Elvetun brukt som deponiområdet under oppryddingen. Innholdet i deponiet er ikke kjent, men kan trolig inneholde oljer, PCB, pesticider og metaller. DDT, pesticider 5, 6,7 og 8 Alle miljøgifter 5, 6,7 og 8 Gamle og nye deponier langs Storvatn. Alle miljøgifter Alle Vei og trafikk rundt vannet. PAH og metaller Alle Storvatn var tidligere resipient for kloakk og avløpsvann. Utslippspunktet var lagt til midt i vannet på ca. 15 meters dyp. Direkte dumping av avfall i innsjøen. Påvist betydelig med avfall i Storvatn i 2010 ved hjelp av ROV. Alle miljøgifter Alle miljøgifter Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Akvaplan-niva AS Rapport

8 Figur 2. Bilde av snø dumping i den vestre delen av Storvatn, Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-niva. Figur 3. Kart som viser mulige kilder for miljøgifter rundt Storvatn. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

9 3 Material og metoder 3.1 Etablering av sigevannsbrønner Duurhuus Maskin og Odd Erik Oppheim AS ble engasjert til å sette ned tilsammen 8 sigevannsbrønner i nedslagsområdet rundt Storvatn (Figur 5). ene ble etablert i løpet av høsten ene ble etablert i områder der man hadde mistanke om lokale kilder (Figur 3, Figur 6, Tabell 1). Det ble benyttet gravemaskin ved nedsetting av brønnene. ene ble etablert i henhold til standard metoder (Figur 4). Sigevannenes dybde varierte fra 1,5 3,0 meter (Tabell 2). Alle brønnene ble etablert ned til minimum 1 meter under antatt normal grunnvannstand. rørene er laget av PEH og har en ytre diameter på 63 mm (indre 50 mm). Filterrørene har en 0,3 mm slisseåpning. Detaljer om brønnene vises i Tabell 2. Figur 4. Skisse av hvordan en sigevannsbrønn blir etablert. Illustrasjon til venstre viser slisserøret i de vannholdige massene. Utenpå slisserøret er det tredd en filterstrømpe illustrasjon til høyre. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Akvaplan-niva AS Rapport

10 Figur 5. Bildet viser en av sigevannsbrønnene med stigerør (brønnrør) og grus som ble fylt rundt filterrøret. Foto: Oddmund Isaksen, Akvaplan-niva. Tabell 2. Tekniske brønndata. Koordinater N N N N E E E E Gravedybde (m) 1,7 1,5 2,6 2,3 lengde (m) 2 (1F+1S) 2 (1F+1S) 3 (2F+1S) 3 (2F+1S) rør over terreng (m) 0,3 m 0,5 m 0,4 m 0,7 m Sand, stein Beskrivelse av oppgravde Jordlag så Stein og Sand (fjæra) pluss leire i masser leire grus og rund stein bunnen Koordinater N N N N E E E E Gravedybde (m) 2,8 2,5 2 1,9 lengde (m) 3 (2F+1S) 3 (2F+1S) 3 (2F+1S) 2 (1F+1S) rør over terreng (m) 0,2 m 0,5 m 1,0 m 0,1 m Fyllmasser Grus, stor Beskrivelse av oppgravde Sand, stein Sand (fjæra) stein og stein og masser og grus og rund stein grus betong *F: Filterrør, S: Stigerør Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

11 Figur 6. Plassering av sigevannsbrønner rundt Storvatn, Hammerfest 3.2 Vannprøvetaking Det ble tatt vannprøver fra brønnene i 2 runder: og Ved prøvetakingsrunde 2 ble ikke brønn 6 og 7 prøvetatt fordi de var ødelagte av anleggsarbeid. Vannprøvene ble tatt ved hjelp av en batteridreven pumpe. Det ble benyttet egen slange for hver brønn. volumet ble pumpet ut 3 ganger før vannprøver ble tatt. Vannprøvene ble ikke filtrert i felt eller på laboratorium. Prøvene ble sendt til laboratoriet for analyse umiddelbart etter prøvetaking. 3.3 Kjemiske analyser Analysene ble utført av ALS Scandinavia, og samtlige analyser er gjennomført i henhold til akkreditert metodikk. Totalt har 14 stk. ufiltrerte vannprøver analysert. Sigevannprøvene ble analysert for følgende forbindelser. Analysepakke: Envipack se vedlegg Metaller Oljeforbindelser PAH (polyaromatiske hydrokarboner) Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Akvaplan-niva AS Rapport

12 Klorete pesticider PCB (Polyklorerte bifenyler) Løsemidler (BTEX) Klorbensener Klorfenoler 3.4 Tilstandsklassifisering Det finnes ingen klassifiseringssystemer som er direkte beregnet på sigevann fra forurenset grunn. Konsentrasjonen av ulike komponenter i sigevannet blir derfor sammenlignet med terskelverdier for sigevann fra avfallsdeponier (SFT TA-1995/2003). Denne terskelverdien er ikke en verdi som viser akseptabel konsentrasjon i sigevannet, men er først og fremst ment å være et hjelpemiddel i avgjørelsen om den aktuelle parameteren bør inngå i en årlig overvåking av sigevann fra deponier. Terskelverdien er satt på bakgrunn av økotoksikologiske vannkvalitetskriterier, tilstandsklasser og bestemmelsesgrenser (Tabell 3). Tabell 3. Bedømming av analyseresultat i henhold til terskelverdier for sigevann fra avfallsdeponier (SFT TA-1995/2003) Under terskelverdi Over terskelverdi En annen mulighet for klassifisering er gitt i Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997, TA-1468/1997) eller den reviderte Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007). I disse veilederne klassifiseres vannprøvene til en av fem tilstandsklasser basert på innhold av miljøgifter. Systemet er basert på kunnskap om effekter av miljøgifter og klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn (Tabell 4). Klassifiseringssystemet er imidlertid utviklet for klassifisering av vann i resipienter og ikke for sigevann fra deponier. Så snart sigevannet fra nedslagsfeltet kommer ut i resipienten (Storvatn) vil det fortynnes og konsentrasjonene i resipienten vil være lavere enn den som er målt i sigevannet. Ettersom vann fra brønnene sannsynligvis havner i innsjøsresipienten har vi likevel valgt å benytte denne klassifiseringen der dette er mulig. Det presiseres i tekst og tabelltekst hvilket klassifiseringssystem som er benyttet. Tabell 4. Tilstandsklasser i henhold til Klifs reviderte veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (Bakke et al. 2007a, TA-2229/2007). I Bakgrunn Bakgrunnsnivå II God Ingen toksiske effekter III Moderat Kroniske effekter ved langtidseksponering IV Dårlig Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering V Svært dårlig Omfattende akutt toksiske effekter Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

13 4 Resultater og diskusjon 4.1 Miljøgifter i sigevann En fullstendig oversikt over analyseresultater finnes i vedlegg. I følgende avsnitt presenteres analyseresultater for utvalgte organiske miljøgifter og metaller for 14 sigevannsprøver. Ufiltrerte vannprøver ble analysert, så analyseresultatene omfatter både vannløste og partikkelbundne miljøgifter. 4.2 PAH Alle vannprøvene ble analysert for polyaromatiske hydrokarboner (PAH, 16 forskjellige forbindelser). Summen (Sum PAH-16) er klassifisert i henhold til terskelverdier i SFT TA- 1995/2003 (Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier), se Tabell 5. Tabell 5. Sum PAH-16 (µg/l) i vann fra sigevannsbrønner, klassifisert etter SFT TA-1995/2003. Grønn farge: verdi under terskelverdi, rød farge: verdi over terskelverdi. nr./ runde Sum PAH-16 1:1 i.d. 1:2 i.d. 2:1 i.d. 2:2 0,24 3:1 i.d. 3:2 19,1 4:1 0,05 4:2 4,63 5:1 i.d. 5:2 5,17 6:1 2,13 7:1 i.d. 8:1 i.d. 8:2 18,4 i.d. ikke detektert Terskelverdien for sum PAH (2 µg/l), er overskredet i 5 vannprøver, konsentrasjonene er generelt høyere under prøvetakingsrunde 2. Spesielt i brønn 3 og 8 er høye konsentrasjoner oppmålt i sigevannet, hvilket tyder på mobile PAH-forbindelser lekker ut fra grunnen i nærheten av disse brønnene. Det er ikke utviklet en veileder for klassifisering av PAH i ferskvann. Vi har derfor valgt å benytte Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007) der grenseverdier for enkeltforbindelser av PAH i sjøvann oppgis. I Tabell 6 sammenlignes konsentrasjoner av enkeltforbindelser av PAH i sigevannet med grenseverdier oppgitt i Bakke et al Sum PAH-16 og sum KPAH (kreftfremkallende PAH forbindelser) oppgis også. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Akvaplan-niva AS Rapport

14 Tabell 6. PAH forbindelser (µg/l) i vann fra sigevannsbrønner rundet Storvatn, runde 1 og 2, 2010, klassifisert etter (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007). PAH forbindelse 1:1 1:2 2:1 2:2 3:1 3:2 4:1 4:2 5:1 5:2 6:1 7:1 8:1 8:2 Naftalen <0.10* <0.10* <0.10* <0.10* <0.10* 0,27 <0.10* <0.10* <0.10* <0.10* <0.10* <0.10* <0.10* <0.10* Acenaftylen <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* 0,122 <0.010* <0.010* 0,077 Acenaften <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* 0,122 <0.010* 0,03 <0.010* 0,031 0,054 <0.010* <0.010* 0,091 Fluoren <0.020* <0.020* <0.020* <0.020* <0.020* 0,11 <0.020* <0.020* <0.020* <0.020* 0,131 <0.020* <0.020* 0,072 Fenantren <0.030* <0.030* <0.030* <0.030* <0.030* 1,96 <0.030* 0,216 <0.030* 0,22 0,11 <0.030* <0.030* 0,913 Antracen <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 < ,402 < ,088 < ,091 0,062 <0.020 < ,273 Fluoranten <0.030* <0.030* <0.030* 0,155 <0.030* 3,76 <0.030* 0,769 <0.030* 0,791 0,397 <0.030* <0.030* 3,08 Pyren <0.060** <0.060** <0.060** 0,089 <0.060** 3,14 <0.060** 0,688 <0.060** 0,711 0,31 <0.060** <0.060** 2,6 Benso(a)antracen 1 <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* 1,56 0,015 0,524 <0.010* 0,475 0,168 <0.010* <0.010* 1,74 Krysen 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,52 0,016 0,45 < ,439 0,17 <0.010 < ,5 Benso(b)fluoranten 1 <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* 1,79 0,015 0,613 <0.010* 0,581 0,163 <0.010* <0.010* 2,06 Benso(k)fluoranten 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,984 < ,29 < ,327 0,085 <0.010 < ,862 Benso(a)pyren 1 <0.020* <0.020* <0.020* <0.020* <0.020* 1,44 <0.020* 0,589 <0.020* 0,573 0,193 <0.020* <0.020* 1,86 Indeno(123cd)pyren 1 <0.010** <0.010** <0.010** <0.010** <0.010** 0,881 <0.010** 0,17 <0.010** 0,378 0,056 <0.010** <0.010** 1,37 Dibenso(ah)antracen 1 <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* <0.010* 0,223 <0.010* 0,046 <0.010* 0,096 0,017 <0.010* <0.010* 0,377 Benso(ghi)perylen 1 <0.010** <0.010** <0.010** <0.010** <0.010** 0,905 <0.010** 0,155 <0.010** 0,46 0,096 <0.010** <0.010** 1,56 Sum PAH-16*** i.d. i.d. i.d. 0,24 i.d. 19,1 0,05 4,63 i.d. 5,17 2,13 i.d. i.d. 18,4 Sum KPAH*** i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. 8,4 0,046 2,68 i.d. 2,87 0,852 i.d. i.d. 9,77 * Deteksjonsgrensen er høyere enn verdien for tilstandsklasse 1, det betyr at tilstandsklassen tilsvarer 2 eller bedre. ** For høy deteksjonsgrense til at klassifisering etter Bakke et al. (2007) kan gjennomføres. i.d. ikke detektert *** Det finnes ikke klassifiseringsgrenser for Sum PAH-16 eller sum KPAH (kreftfremkallende PAH forbindelser) i Bakke et al. (2007). 1 markerer KPAH forbindelser. I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

15 For et flertall enkeltforbindelser ble det målt høye konsentrasjoner, tilsvarende tilstandsklasse IV og V. Dette er spesielt tydelig for brønn/runde; 3:2, 4:2, 5:2, 6:1 og 8:2. Også her er trenden at de høyeste verdiene er målt under prøvetakingsrunde 2. For alle forbindelser er laboratoriets deteksjonsgrenser for høye for en korrekt tilstandsklassifisering av de laveste konsentrasjonene. Dette er ulempe for særlig Pyren, Benso(ghi)perylen og Indeno(123cd)pyren med deteksjonsgrenser som overstiger tilstandsklasse V. De samme forbindelsene er 3 av de 8 PAH som er klassifisert som kreftfremkallende (KPAH). Resultatene viser tydelig at PAH forbindelser fra området ved brønn 3, 4, 5, 6 og 8 spres til Storvatn med sigevann. Kilden til PAH forbindelsene i de ulike sigevannsbrønnene er trolig ulik. Årsaken til påviste PAH forbindelser i brønn 3 er trolig vi kjenner ingen andre mulige kilder akkurat i dette området. Sigevann i brønn 4 kan trolig både bli påvirket av avrenning fra bilverkstedet og aktiviteter ved Hammerfest Energi sin kraftstasjon. 5, 6 og 8 drenerer alle sigevann både fra snødumpingsområder og fra den gamle fyllingen som ble brukt i forbindelse med opprydding etter bybrannen i Så snart sigevannet fra nedslagsfeltet kommer ut i resipienten (Storvatn) vil det imidlertid skje en kraftig fortynning av de PAH forbindelsene som lekker ut fra nærliggende område. Det er derimot ikke gjort beregninger som viser hvor store vannvolumer og totale mengder PAH som lekker ut med sigevann til innsjøen. Analyser av sedimentprøver fra Storvatn 2008 påviser forhøyede nivåer av PAH (tilstandsklass II IV), fra overflaten og 5 cm ned i sedimentene (Christensen et al. 2008). 4.3 Oljeforbindelser Sigevannsprøvene inneholdt også andre oljeforbindelser, mest bestående av hydrokarboner med fraksjon C16-35 (alifater), som består av en høy andel av tunge hydrokarboner. Dette indikerer at kilden er en eldre oljeforurensning, da de lette komponentene har fordampet og forvitret over tid. De høyeste konsentrasjonene ble målt i brønn/runde 6:1 og 8: med henholdsvis nivåer på 406 µg/l og 112 µg/l. Begge disse brønnene får sigevann fra det gamle deponiet som ble benyttet etter opprydding av brannen i og det er trolig at de høye nivåene av tunge hydrokarboner i sigevann fra disse brønnene stammer fra dette. For øvrige brønner, se vedlegg. 4.4 PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en miljøgift som vanligvis finnes sterkt bundet til partikler. Det finnes derfor ikke klassifiseringsgrenser for PCB i vann. I foreliggende prosjekt ble ufiltrerte vannprøver analysert, så analyseresultatet omfatter derfor både vannløst og partikkelbundet PCB. PCB 7 består av følgende kongenere; CB 28, 51, 101, 118, 138, 153 og 180. Det ble funnet målbare konsentrasjoner av PCB i vann i 2 av de 14 vannprøvene, brønn/runde; 4:1 og 8:2 (Tabell 7). Den høyeste konsentrasjonen, 1,66 µg/l i brønn 4, er betydelig høyere enn det som ble funnet i sigevannsbrønner i Tromsø havn der den høyeste målte PCB 7 nivået var 0,18 µg/l (Götsch og Evenset 2009). Dette området i Tromsø havn er sterkt forurenset av miljøgifter fra tidligere industrivirksomhet. Området der brønn 4 var etablert ligger nedenfor en eiendom der det i lengre tid har vært et bilverksted samt at det ligger nedenfor Hammerfest energi sin kraftstasjon. Årsaken til de forhøyde nivåene av PCB i brønn 4 kan skyldes tilsig fra forurenset grunn ved Hammerfest energi. Man vet at PCB var vanlig å benytte i store kondensatorer og transformatorer allerede fra 1930-tallet. Kraftverket ble bombet i 1945 og med en påfølgende brann noe som kan ha ført til at PCB-holdig olje kom ut i miljøet. PCB ble forbudt i 1980 og med en frist for Tromsø havn Akvaplan-niva AS Rapport

16 utfasing av PCB holdige transformatorer i Utfasingsfristen for små kondensatorer var 1. januar Selv om det er forbudt å benytte PCB i dag kan man fremdeles finne PCB i isolerglass, fugemasser, lim, maling, kabler, etc. som fremdeles er i bruk. Nyere undersøkelser viser at PCB ble hyppig brukt i maling og betong. En kartlegging av miljøgifter på eiendommen rundt Hammerfest energi ble gjennomført i 2010 ved hjelp av jordprøver fra 9 ulike punkter og med til sammen 12 analyser (Elveos, 2010). Det ble ikke påvist PCB i noen av jordprøvene. Det er lite trolig at PCB som ble påviste i brønn 4 stammer fra aktiviteten ved bilverkstedet da det ikke er vanlig å bruke PCB i den type virksomhet. Det ble også detektert nivåer av PCB i brønn 8:2 som tyder på at det trolig ligger PCB holdig avfall i det gamle deponiet. Analyser av sedimentprøver fra Storvatn 2008 påviste forhøyede nivåer av PCB (tilstandsklass I III), både på overflaten og noen centimeter ned i sedimentet. Dette antyder til sammen med sigevannsprøvene, akkurat som for PAH, at også PCB i dag lekker ut til Storvatn. Så snart sigevannet fra deponiet kommer ut i resipienten (Storvatn) vil det imidlertid skje en kraftig fortynning av de PCB forbindelsene som lekker ut fra nærliggende område. Tabell 7. Sum PCB-7 (µg/l) i vann fra sigevannsbrønner rundet Storvatn, prøvetakingsrunde 1 og 2, nr./ runde Sum PCB-7 1:1 i.d. 1:2 i.d. 2:1 i.d. 2:2 i.d. 3:1 i.d. 3:2 i.d. 4:1 1,66 4:2 i.d. 5:1 i.d. 5:2 i.d. 6:1 i.d. 7:1 i.d. 8:1 i.d. 8:2 0,0057 i.d. ikke detektert 4.5 Øvrige organiske miljøgifter I følgende tekst oppgis noen andre organiske miljøgifter, for resterende analyserte stoffer (samtlige med nivåer under deteksjonsgrensen), se vedlegg BTEX Vannprøvene ble analysert for løsemidlene bensen, toluen, etylbensen og xylen (BTEX). Forbindelser ble ikke detektert i sigevannprøvene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

17 4.5.2 Klorerte bensener og fenoler Både for heksaklorbensen (HCB) og pentaklorfenol har konsentrasjoner under deteksjonsgrensen oppmålts i samtlige brønnprøver. Deteksjonsgrensen er lavere enn terskelverdiene (10 respektive 1 µg/l) i Klif TA-1995/ Pesticider I samtlige sigevannsprøver ligger insektmidlet Lindan (γ -HCH heksaklorsykloheksan) under deteksjonsgrensen (<0.010 µg/l) og tilstandsklasse II i Bakke et al. (2007). Derimot detekteres den mer vannløselige forbindelsen α -HCH i brønn 5, runde 2 med en konsentrasjon på 0,046 µg/l. Ved en sammenligning med tilstandsklassifisering av Lindan i Bakke et al. (2007) er dette en verdi som tilsvarer tilstandsklasse IV (dårlig). Sum DDT (inkludert nedbrytningsstoffene DDD og DDE) ligger under deteksjonsgrensen (<0.010 µg/l) i samtlige brønnprøver. Deteksjonsgrensen er for høy til å kunne klassifiseres etter Bakke et al. (2007) noe som gjør at resultatene blir noe mangelfulle. Utfra resultatene kan man konkludere med at de eventuelle nivåene av DDT ikke er høyere enn tilstandsklasse III, men på grunn av de høye deteksjonsgrensene er det ikke mulig å konkludere med om det er lave nivåer av DDT tilstede i sigevannet. Høye nivåer av DDT har blitt oppdaget i sedimentprøver fra Storvatn, med verdier opptil tilstandsklass III. 4.6 Metaller Konsentrasjonen av forskjellige metaller ble målt i sigevannprøvene (Tabell 8, Tabell 9). Resultater for barium (Ba), kobolt (Co), molybden (Mo), tinn (Sn), og vanadium (V) finnes i vedlegg 2. Resultatene viste høye konsentrasjoner av samtlige analyserte tungmetaller. Resultatene ble klassifisert etter Klifs Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier (TA-1995/2003) og etter Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997, TA-1468/1997). Kvikksølv (Hg): Det ble målt forhøyde kvikksølvkonsentrasjoner i vann fra et flertall brønner. I prøver fra (brønn:runde) 1:2, 4:2, 5:2, 6:1 og 8:2 ble terskelverdien for sigevann fra deponier overskredet (Klif TA-1995/2003). De resterende resultatene er det ikke mulig å vurdere fordi deteksjonsgrensen ligger over terskelverdien for Hg (0,01 µg/l). Alle målinger av kvikksølv som var over deteksjonsgrensen tilsvarte tilstandsklasse V (>0,02 µg/l) i henhold til Andersen et al Arsen (As): De høyeste nivåene av arsen, som overskrider terskelverdien (2 µg/l), ble målt i 6 vannprøver fra brønn/runde 1:2, 3:2, 4:2, 5:2, 6:1 og 8:2. Arsen er ikke med i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, men den er tatt med i veilederen for fjord og kystvann og nivåene i henhold til denne veilederen lå i tilstandsklasse III IV for brønn/runde 1:2, 3:2, 4:2, 5:2, 6:1 og 8:2 (Bakke et al. 2007). For de resterende resultatene lå nivåene imidlertid i tilstandsklasse I. Bly (Pb): I 8 av de 14 vannprøvene ble det påvist bly-konsentrasjoner som overskred terskelverdien (1,9 µg/l) for Pb i sigevann fra deponier. I de samme prøvene tilsvarte nivåene tilstandsklasse III V (Andersen et al. 1997). Høyeste konsentrasjonen ble målt i 8:2 (113 µg/l). Kadmium (Cd): Konsentrasjonene av kadmium overskred terskelverdi (0,2 µg/l) for sigevann fra deponier i 3 vannprøver fra brønn/runde 1:2, 5:2 og 8:2. Flere av resultatene kan Tromsø havn Akvaplan-niva AS Rapport

18 ikke klassifiseres da deteksjonsgrensen ligger over terskelverdien for Cd. Det samme gjelder ved tilstandsklassifisering i henhold til Andersen et al. (1997). Prøvene 1:2, 5:2 og 8:2 tilsvarte tilstandsklass IV eller V. Kobber (Cu): Konsentrasjonene av kobber i sigevannsprøvene betraktes som til dels svært høye. Alle sigevannsprøvene ved begge prøverundene oversteg terskelverdien for kobber (2,3 µg/l). Kobber-konsentrasjonene tilsvarte tilstandsklasse IV V. Spesielt er kobber-nivået i vannprøven fra brønn 6 meget høy, 1710 µg/l noe som er nesten 300 ganger høyere enn tilstandsklasse V (Andersen et al. 1997). Krom (Cr): Det ble registrert konsentrasjoner av krom som overskred terskelverdien (6,3 µg/l) i alle brønnene bortsett fra brønn 7. Det var klart lavere nivåer i prøvene fra juni sammenlignet med det som ble funnet i november. Nivåene av krom i 1:2, 4:2, 6:1 og 8:2 tilsvarer tilstandsklasse V (Andersen et al. 1997). Nikkel (Ni): Terskelverdi (5 µg/l) for nikkel i sigevann fra deponier ble overskredet i 11 av 14 vannprøver. De høyeste konsentrasjonene ble registrert i brønn 5:2 (165 µg/l) og 7:1 (223 µg/l). 9 av 14 prøver tilsvarer nivåer i henhold til tilstandsklasse V (Andersen et al. 1997). Det var bare prøvene fra brønn 2 som lå i tilstandsklasse II. Sink (Zn): Konsentrasjoner av sink overskred terskelverdi (35 µg/l) for sigevann fra deponier i 6 sigevannsprøver(brønner 1, 4, 5, 6, 7 og 8). I brønnene 4, 5, 6,7 og 8 ble det målt konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklass V (Andersen et al. 1997). De høyeste konsentrasjonene ble målt i prøve 7:1 (294 µg/l) og 8:2 (391 µg/l). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

19 Tabell 8. Metaller (µg/l) i vann fra sigevannsbrønner rundt Storvatn, prøvetakingsrunde 1 og 2, 2010, klassifisert etter Klifs TA-1995/2003. Grønn farge: verdi under terskelverdi, rød farge: verdi over terskelverdi. Metaller 1:1 1:2 2:1 2:2 3:1 3:2 Arsen (As) <1.0 6,95 <1.0 < ,59 <1.0 28,4 <1.0 18,6 4,8 <1.0 1,5 17,5 Bly (Pb) <1.0 8,48 <1.0 <0.6 <1.0 2,44 1,3 50 <1.0 25,7 34,6 5, Kadmium (Cd) <0.50* 0,246 <0.50* <0.05 <0.50* <0.1 <0.50* 0,156 <0.50* 0,233 <0.50* <0.50* <0.50* 0,41 Kobber (Cu) 11,7 56,4 3,9 4,52 7,7 7,86 5, ,2 89, ,4 14,5 200 Krom (Cr) 6,9 48,1 <3.0 7,7 <3.0 7,22 4,6 144 <3.0 34,2 72,3 4,3 4,5 74,4 Kvikksølv (Hg) <0.020* 0,0208 <0.020* <0.020* <0.020* <0.020* <0.020* 0,053 <0.020* 0,199 0,102 <0.020* <0.020* 0,0483 Nikkel (Ni) 13 65,9 1,7 1,13 6,6 11,2 2,7 73,9 40, , ,1 57,5 Sink (Zn) 12,2 76,4 6 4,72 10,2 26,1 11, , ,2 391 * Deteksjonsgrensen er høyere enn terskelverdi. 4:1 4:2 5:1 5:2 6:1 7:1 8:1 8:2 Tabell 9. Metaller (µg/l) i vann fra sigevannsbrønner rundet Storvatn, prøvetakingsrunde 1 og 2, 2010, klassifisert etter Andersen et al. 1997, TA-1468/1997. Metaller 1:1 1:2 2:1 2:2 3:1 3:2 Arsen (As) 0,5 6,95 0,5 0,5 1 3,59 0,5 28,4 0,5 18,6 4,8 0,5 1,5 17,5 Bly (Pb) <1.0* 8,48 <1.0* <0.6* <1.0* 2,44 1,3 50 <1.0* 25,7 34,6 5, Kadmium (Cd) <0.50** 0,246 <0.50** <0.50** <0.50** <0.1* <0.50** 0,156 <0.50** 0,233 <0.50** <0.50** <0.50** 0,41 Kobber (Cu) 11,7 56,4 3,9 4,52 7,7 7,86 5, ,2 89, ,4 14,5 200 Krom (Cr) 6,9 48,1 <3.0** 7,7 <3.0** 7,22 4,6 144 <3.0** 34,2 72,3 4,3 4,5 74,4 Kvikksølv (Hg) <0.020** 0,0208 <0.020** <0.020** <0.020** <0.020** <0.020** 0,053 <0.020** 0,199 0,102 <0.020** <0.020** 0,0483 Nikkel (Ni) 13 65,9 1,7 1,13 6,6 11,2 2,7 73,9 40, , ,1 57,5 Sink (Zn) 12,2 76,4 6 4,72 10,2 26,1 11, , ,2 391 * Deteksjonsgrensen er høyere enn verdien for tilstandsklass 1, det betyr at tilstandsklassen tilsvarer 2 eller bedre. ** For høy deteksjonsgrense til at klassifisering etter Andersen et al. (1997) kan gjennomføres. 4:1 4:2 5:1 5:2 6:1 7:1 8:1 8:2 I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Tromsø havn Akvaplan-niva AS Rapport

20 I sigevannsprøvene ble det generelt påvist høye nivåer av de fleste metallene. Terskelverdiene overskrides flerfoldige ganger for alle metaller og mange av metallene ligger i tilstandsklasse IV (dårlig) og V (Svært dårlig). Metallkonsentrasjonene er generelt høyere ved prøvetakingsrunde 2. 2, som er plassert i strandsonen i den nordøstre delen av vannet der Sæterdalselva kommer ned i Storvatn var forskjellig fra de andre brønnene med lavere konsentrasjoner for så å si samtlige metaller. Det ble påvist høye nivåer av en rekke metaller i jordprøver tatt på eiendommen rundt Hammerfest energi (Elveos, 2010). De høye nivåene som ble observert i brønn 4 kan stamme fra aktiviteter tilknyttet kraftverket eller bilverkstedet. Sigevannet vil drenere ut i Storvatn og tilføre vannet tungmetaller. De høye nivåene av metaller i sigevannsprøvene er noe overraskende siden sedimentundersøkelsen i Storvatn 2006 viste at konsentrasjonene av tungmetaller tilsvarte tilstandsklass II (moderat forurenset) i Klifs klassifiseringssystem for innsjøsedimenter (Andersen et al. 1997). Kobber-konsentrasjonen var imidlertid lav og tilsvarte tilstandsklass I (ubetydelig-lite forurenset) (Evenset et al. 2006). Årsaken til forskjellene mellom nivåer påvist i sigevannet og nivåer påvist i sedimentene kan være flere. Om det er svært lite vann som drenerer gjennom disse forurensede områdene vil tilførselen av miljøgifter til Storvatn være lav til tross for at konsentrasjonene er høye i selve sigevannet. For å kvantifisere tilførselen av metaller som renner inn i Storvatn fra de ulike områdene må man vite hvor mye vann som drenerer gjennom de ulike områdene. Slike beregninger kan gjøres ved hjelp av vannstandsmålere som monteres i de ulike brønnene. En annen forklaring til de relativt store forskjellene mellom nivåer i sediment og sigevann kan være at metallene fra sigevannet befinner seg i løst form i vannet og ikke er bundet til partikler i noen større grad. Dette innebærer igjen at metallene trolig transporteres ut av Storvatn og ned til Hammerfest havn isteden for å sedimentere i Storvatn. Klassifiseringssystemet i Andersen et al. (1997) er som tidligere påpekt utviklet for klassifisering av vann i resipienter og ikke for sigevann fra deponier. Så snart sigevannet kommer ut i resipienten (Storvatn) vil det fortynnes og konsentrasjonene av metaller i resipienten vil være lavere enn den som er målt i sigevannet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

21 4.7 Konklusjoner og videre overvåking Resultatet av analyse av sigevannsprøver fra området rundt Storvatn indikerer at det finnes lokale og aktive kilder som tilfører miljøgifter til innsjøen. Det er også sannsynlig at miljøgifter fra området rundt Storvatn og fra Storvatn ender i havnebassenget i Hammerfest. Flere potensielle kilder ble identifisert i Christensen et al. (2008). Dette er for eksempler nye og gamle deponier, dumping av snø samt gartneri og jordbruk (se Tabell 1). Forurensningen i sigevannet domineres av PAH og metaller. Det ble påvist PAH nivåer tilsvarende tilstandsklasse V i 5 av de å brønnene (Figur 8, Tabell 10). Hovedårsaken til dette er snødumping (brønn 5 og 6) samt utlekking fra gammelt deponi (brønn 5, 6 og 8). Det er også registrert høye nivåer av PAH i sedimenter i Storvatn. Det ble målt overraskende høye nivåer av metaller i alle sigevannsbrønnene (Figur 8, Tabell 10). Årsakene til dette er ikke helt klare. Man vet at enkelte metaller kan slippes ut fra biltrafikk, men dette alene kan ikke forklare de gjennomgående høye nivåene av metaller som ble registrert i sigevannsprøvene. Sedimentprøver fra Storvatn viste likevel relativt lave nivåer. Det ble påvist PCB i 2 av de 8 sigevannsbrønnene (Figur 9, Tabell 10). I brønn 4 var nivåene av PCB 7 høye og årsaken til dette kan være utlekking fra aktiviteter tilknyttet kraftverkproduksjonen. Det ble også påvist PCB i brønn 8 noe som trolig skyldes at det ligger PCB begravd i det gamle deponiet. Det er påvist høye nivåer av PCB i sedimentene i Storvatn. Det ble ikke påvist DDT i noen av sigevannsprøvene, men deteksjonsgrensen av DDT var relativt høy noe som kan være årsaken til dette. Generelt ble det målt høyere konsentrasjoner ved prøvetakingsrunde 2 (november 2010) sammenlignet med runde 1 (juli 2010). Årsakene til disse forskjellene kan være at det på høsten er mer nedbør noe som fører til en større utvasking av miljøgifter. Det er viktig å nevne at når sigevannet kommer ut i resipienten (Storvatn) vil det skje en kraftig fortynning av miljøgiftene. Det er ikke gjort beregninger som viser hvor store vannvolumer eller totale mengder miljøgifter som siger ut i vannet fra de ulike områdene. De fleste mulige kilder til miljøgifter som ligger rundt Storvatn er eldre og ikke i bruk, men det betyr likevel ikke at det ikke tilføres miljøgifter fra disse områdene i dag. Dette er deponiområdet på den sørlige delen ved utløpet (Elvetun), flere nedlagte gartnerier, området rundt kraftstasjonen. Fra flere av områdene kan det over tid ha lekket ut miljøgifter til vannet og samtidig kan det være miljøgifter tilstede i områdene som ikke har begynt å lekke ut. Dette kan for eksempel være beholdere med oljer, PCB eller lignende som foreløpig er tette, men som ligger der som en potensiell kilde i fremtiden. Det er også kjente mulige aktive kilder til forurensing rundt vannet. Dette er veien, deponering av snø, bilverksted og kraftstasjonen. Det er tidligere påvist at snøtipper kan inneholde PAH, olje og metaller. Inneværende og tidligere undersøkelser av Storvatn viser tydelig at miljøgifter tilføres fra flere kilder rundt Storvatn. Det er generelt høye nivåer av metaller uten at dette påvirker Storvatn i vesentlig grad. PAH og spesielt PCB ble lokalisert til mer spesifikke områder. Disse miljøgiftene blir også påvist i høye nivåer i sedimentene i vannet. Tromsø havn Akvaplan-niva AS Rapport

22 Tabell 10. Oppsummerende oversikt over hvilke mulige årsaker til forurensninger, mulige miljøgifter relatert til spesifikke områder og hvilke miljøgifter som ble påvist i sigevann fra de ulike brønnene. nr. Mulig årsak til forurensning Mulig miljøgifter relatert til kjent bruk av området Påviste miljøgifter 1 Tidligere gartneri og jordbruk. Pesticider Høye nivåer av metaller (IV V). 2 Tidligere gartneri og jordbruk. Pesticider Generelt lave nivåer av miljøgifter. Høyt nivå av kobber (IV). 3 Tidligere gartneri og jordbruk. Pesticider Høye nivåer av PAH (V) på høsten. Høyt nivå av kobber (V) og nikkel (VI). 4 Kraftstasjonen ved innløpsbekken til Storvatn og bilverksted. PAH, PCB, metaller Høyt nivå av PCB i en prøve (1,66 µg/l). Høye nivåer av PAH (V) på høsten. Høye nivåer av tungmetaller (V). 5 Dumping av snø, gammelt deponi, fangeleir Alle miljøgifter Høye nivåer av PAH (V) på høsten. Svært høye nivåer av metaller (V). 6 Dumping av snø, gammelt deponi, fangeleir Alle miljøgifter Høye nivåer av PAH (V) på sommeren. Svært høye nivåer av metaller (V). 7 Dumping av snø, gammelt deponi, fangeleir Alle miljøgifter Svært høye nivåer av metaller (V). 8 Dumping av snø, gammelt deponi, fangeleir Alle miljøgifter Høye nivåer av PAH (V) på høsten. Påvist PCB i en prøve. Svært høye nivåer av metaller (V). Figur 7. Kart med plasseringen av sigevannsbrønnene rundt Storvatn og en generell (gjennomsnittlig) tilstandsklassifisering av PAHer i henhold til Bakke et al. 2007, TA-2229/2007. Rød farge indikerer at to eller flere metaller tilsvarer tilstandsklasse V, orange farge indikerer en eller flere metaller i tilstandsklasse IV. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

23 Figur 8. Kart med plasseringen av sigevannsbrønnene rundt Storvatn og klassifisering av påvist PCB innhold i sigevann. Grønn indikerer ikke påviste nivåer, gul påviste nivåer og rød indikerer høye nivåer. Figur 9. Kart med plasseringen av sigevannsbrønnene rundt Storvatn og en generell (gjennomsnittlig) tilstandsklassifisering av metaller i henhold til Andersen et al. 1997, TA-1468/1997. Rød farge indikerer at to eller flere metaller tilsvarer tilstandsklasse V, orange farge indikerer en eller flere metaller i tilstandsklasse IV. Tromsø havn Akvaplan-niva AS Rapport

24 Anbefalinger Nye sedimentprøver fra Storvatn. Kjerneprøver som splittes i tynne sjikt for å kunne se på tidstrendene og dermed avgjøre om nivåene av de ulike miljøgiftene er på vei opp eller ned. Sedimentasjonsprøver for å se om det tilføres betydelig med miljøgifter til Storvatn i dag. Det anbefales en mer detaljert kildekartlegging der målet vil være å finjustere brønnnedsetting på de definerte problemområdene. Vi anbefaler konkret å sette ned flere brønner i den østre delen av Storvatn for å bedre kunne avdekke eventuelle tilførsler av miljøgifter fra tidligere aktiviteter ved kraftstasjonen samt i deponiet ved Elvetun. Vi anbefaler ytterligere en prøverunde i brønner plassert i disse områdene. Det bør innføres begrensninger for bygging, graving og anleggsarbeid for i mest mulig grad forhindre ytterligere spredning av miljøgifter. Begrense dumping av snø i nedslagsfeltet til Storvatn.. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

25 5 Referanser Andersen, J.R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B.O. & Aanes, K.J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veiledning 97:04. TA 1468/1997. Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment (TA-2229/2007). Christensen, G. N., Evenset, A., Dahl-Hansen, G., Götsch, A Storvatn i Hammerfest kommune. Undersøkelse av miljøgifter i vann, sediment og fisk, Akvaplan-niva rapport Evenset, A, Götsch, A., Dahl-Hansen, G Miljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatn. Akvaplan-niva rapport Götsch, A. og Evenset, A Utlekking av miljøgifter fra forurenset grunn i området rundt Tromsø havn. Akvaplan-niva rapport SFT TA-1995/2003. Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. Skjegstad, N., Larsen, L.-H. & Skedsmo, M Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftbelastning i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord havneområder oktober november Akvaplan-niva rapport Elveos, M Hammerfest energi miljøteknisk rapport og risikovurdering. 21 sider. Tromsø havn Akvaplan-niva AS Rapport

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Overvåking med passive prøvetakere (SPMD) Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Analyser av lettfraksjon og resultater fra kontrollaksjon.

Analyser av lettfraksjon og resultater fra kontrollaksjon. Nytt fra SFT Analyser av lettfraksjon og resultater fra kontrollaksjon. 2008-04-09 Side 1 Tema for kontrollaksjonen mottak og behandling av innsatsmaterialer farlig avfall drift av anlegg renseinstallasjoner

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdebeskrivelse... 2. 2.1 Miljøtilstand... 2. 2.2 Fisk... 3. 3 Forurensnset grunn... 5. 3.1 Tidligere undersøkelser...

1 Innledning... 2. 2 Områdebeskrivelse... 2. 2.1 Miljøtilstand... 2. 2.2 Fisk... 3. 3 Forurensnset grunn... 5. 3.1 Tidligere undersøkelser... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Hammerfest kommune 533809 Reguleringsplan Storvannet, Hammerfest [Revisjonsdato] [Fra] Ann-Kjersti Johnsen STORVANNET - FORURENSET GRUNN INNHOLD

Detaljer

R.1570 Innherredsveien 96-106

R.1570 Innherredsveien 96-106 Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1570 Innherredsveien 96-106 Dato: 02.09.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Det skal utarbeides reguleringsplan for Innherredsveien 96-106. Det planlegges

Detaljer

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Jensvoll Eiendom AS Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Jensvolldalen B17 2014-07-10 J01 2014-07-18 For bruk hos oppdragsgivere AnFGj BaKil AnFGj Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse

Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse 20120531-01-R 30. januar 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Dokumenttittel: Miljøteknisk undersøkelse

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE GARTNERITOMT LINNÈSTRANDA 39

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE GARTNERITOMT LINNÈSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS Rapporttype Miljøteknisk vurdering 2010-09-06 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE GARTNERITOMT LINNÈSTRANDA 39 GARTNERITOMT LINNÈSTRANDA 392 (14) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE GARTNERITOMT

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Haakon VII's gate 4, Trondheim

Haakon VII's gate 4, Trondheim Haakon VII's gt 4 KS Haakon VII's gate 4, Trondheim Miljøtekniske grunnundersøkelser 2014-10-06 Oppdragsnr.: 5144487 Oppdragsnr.: 5144487 Dokument nr.: 5144736-RIM-01 Miljøtekniske grunnundersøkelser Revisjon:

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

Metode: Skovel Kote terreng: 2,9 Dato: 17.09.2014 PrПй vetaker: Astri SПй iland DYP (m) PRПймVE BESKRIVELSE 0-0,05 Asfalt 0,05-1,2 SK1-A Brun sand, grus, stein, humusholdig 1,2-2,2 SK1-B Brun sand, grus,

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset grunn, vurdering mot grenseverdier.

Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset grunn, vurdering mot grenseverdier. Oppdragsnr.: 5180740 NOTAT Oppdragsgiver: Hamar kommune Dokumentnr.: RIM-03 Versjon: J01 Til: Fra: Hamar kommune v/ Reidar Aas, Marthe-Lise Søvik Dato 2018-03-09 Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker

Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Peab AS Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Gnr: 790 Bnr: 368 og 376 2013-01-21 Oppdragsnr.: 5125019 Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Gnr: 790 Bnr: 368

Detaljer

OBOS NYE HJEM AS. Ladebyhagen BT1 Miljøgeoteknisk rapport og tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn

OBOS NYE HJEM AS. Ladebyhagen BT1 Miljøgeoteknisk rapport og tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn OBOS NYE HJEM AS Ladebyhagen BT1 Miljøgeoteknisk rapport og tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn RAPPORT Ladebyhagen BT1 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 572102-02 572102 25.06.2012, rev 5.9.2012

Detaljer

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har

Detaljer

Rapport N Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer. Endringer i resultater er angitt med skyggelagte rader.

Rapport N Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer. Endringer i resultater er angitt med skyggelagte rader. Side 1 (5) N1616794 25X6P3I3FDL Mottatt dato 2016-10-28 Promitek as Utstedt 2016-11-14 Kirsten Kleveland Bachetomta næringspark Lierstr N-3400 Lier Norge Prosjekt Bestnr Svene Pukkverk Revidert rapport

Detaljer

Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018

Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Notat Vurdering av analyseresultat etter prøvetaking av sediment i havnebasseng i Odda Prøvetaking av sediment: Det

Detaljer

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter Vedlegg 2 Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47

Detaljer

R Skjermvegen friområde Miljøundersøkelser

R Skjermvegen friområde Miljøundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1701-2 Skjermvegen friområde Miljøundersøkelser 27.06.2017 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim kommune skal bygge et aktivitetsanlegg på Byåsen mellom

Detaljer

Miljøkartlegging. Bankgata ungdomsskole, Bodø

Miljøkartlegging. Bankgata ungdomsskole, Bodø Miljøkartlegging Bankgata ungdomsskole, Bodø 12.07.2016 Miljøkartlegging ved Bankgata ungdomsskole, Bodø Miljøkartleggingsrapport med tiltaksplan Prosjektnr.: 006 02 2016 Prosjektnavn: Miljøkartlegging

Detaljer

HAMMERFEST ENERGI. Miljøteknisk rapport og Risikovurdering

HAMMERFEST ENERGI. Miljøteknisk rapport og Risikovurdering HAMMERFEST ENERGI Miljøteknisk rapport og Risikovurdering 1.oktober 2010 Hammerfest Energi TITTEL HAMMERFEST ENERGI MILJØTEKNISK RAPPORT OG RISIKOVURDERING RÅDGIVER OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Jon Eirik

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Larvik kommune, kommunalteknikk

Larvik kommune, kommunalteknikk A-PDF Split DEMO : Purchase from www.a-pdf.com to remove the watermark Larvik kommune, kommunalteknikk Miljøteknisk grunnundersøkelse Bukta, Stavern RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 169160 20/12/2011

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

RAPPORT MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE LØRENSKOG STASJONSBY FELT B2, B3 OG B5

RAPPORT MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE LØRENSKOG STASJONSBY FELT B2, B3 OG B5 RAPPORT MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE LØRENSKOG STASJONSBY FELT B2, B3 OG B5 Kundenavn: Oppdrag: Oppdragsnummer: 24502001 Selvaag Bolig Lørenskog AS Lørenskog Stasjonsby, felt B2, B3, B5 og B14, Lørenskog

Detaljer

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Oivind Holand pb 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: KARI 2007/7139 Dato: 28.08.2007 Uttalelse fra kommunelege I: reguleringsplan Gartneriet, Håkon

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier

Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Avfallskarakterisering - vurdering Fysisk Kjemisk Biologisk Tiltak Overdekning Gassbrønner Bunntetting Bioceller Lukt CH 4 Thomas Hartnik? Vannbudsjett Redox

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

HAFTOR JOHNSENSGATE 36 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Undersøkelse av miljøgifter i jordprøver fra eiendom nr 58/763, tidligere Danielsen Skraphandel, i Harstad Akvaplan-niva rapport Rapport APN-411.2972 NOTEBY NOTEBY 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03

Detaljer

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4 BADELAND EIENDOM AS NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER ADRESSE COWI AS Tordenskjods gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Områdebeskrivelse 2 3 Planlagte tiltak

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS

Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS RAPPORT LNR 5822-2009 Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS Fivelsdal Sløvåg Rambjørgsvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Fürstlia Interesselag 1367 Snarøya Ansvarlig entreprenør:

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport Tordenskioldsgate 9-13 OPPDRAGSGIVER Sjøkanten AS EMNE DATO: 7. MARS 2014 DOKUMENTKODE: 125760-RIGm-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Et restaureringsprosjekt. Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Storvannet midt i byen Hammerfest og Storvannet Litt om Storvatnet:

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Hammerfest lufthavn, Grøtnes Hammerfest lufthavn, Grøtnes Reguleringsplan med KU Orienterende miljøundersøkelse Utarbeidet av Multiconsult AS, Tromsø Utgave: 00 Dato: 2012-10-16 M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne:

Detaljer

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

Vannkanten RAPPORT. Vannkanten AS. Miljøgeologiske undersøkelser, land RIGm-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Vannkanten RAPPORT. Vannkanten AS. Miljøgeologiske undersøkelser, land RIGm-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Vannkanten OPPDRAGSGIVER Vannkanten AS EMNE Miljøgeologiske undersøkelser, land DATO / REVISJON: 08. juni 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 713328-RIGm-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

RAPPORT. Tidligere tømmerlager, Peterson, Moss MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS

RAPPORT. Tidligere tømmerlager, Peterson, Moss MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS 23.8.2013 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Tidligere tømmerlager, Peterson, Moss Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS RAPPORT Rapportnummer 09509130019-4 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE, TIDLIGERE

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

GRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. Sagtomta Mysen MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: Sagtomta Utvikling Mysen AS

GRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. Sagtomta Mysen MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: Sagtomta Utvikling Mysen AS 25.04.2017 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sagtomta Mysen MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: Sagtomta Utvikling Mysen AS Rapportnummer 1776913_1 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE, SAGTOMTA MYSEN SAMMENDRAG

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG FBløtbunnsfauna SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Lars-Kristian Jensen v/bærum kommune

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Hvilken type masser leveres til massetipper? Hvilken type masser leveres til massetipper? Erfaringer fra tilsyn og undersøkelser i Hordaland Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Massetipp enkelt men vanskelig Et sted

Detaljer

E6 Selli-Asphaugen-Trøa

E6 Selli-Asphaugen-Trøa RAPPORT E6 Selli-Asphaugen-Trøa OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE Miljøgeologisk undersøkelse av skytebane DATO / REVISJON: 12. januar 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 416474-RIGm-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1

Detaljer

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord 09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse

Miljøteknisk grunnundersøkelse Trønder Energi AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Vestbyen Transformatorstasjon Gnr/Bnr: 402/5 Trondheim kommune Oppdragsnr.: 5173487 Dokumentnr.: 5173487-RIM-01 Versjon: D01 2018-01-04 Oppdragsnr.: 5173487

Detaljer

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-009 Prosjekt nr: O-07117 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere:

Detaljer